Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til handelsministeren:

Hva har Regjeringen gjort for å fremme offentlighetsprinsippet i forhandlingene om medlemskap i EF, og hvordan vil man i de videre forhandlingene fremme prinsippet om offentlighet?

Statsråd Bjørn Tore Godal: I åpningsinnlegget til forhandlingene om medlemskap i EF den 5. april i år, understreket jeg at offentlighetsprinsippet vil være en del av den forvaltningstradisjon Norge bringer med seg inn i EF ved et medlemskap. Den svenske europaminister Dinkelspiel fremholdt også i sitt åpningsinnlegg offentlighetsprinsippet som et sentralt prinsipp i svensk rett. Fra norsk side har vi derfor tatt initiativ til et samarbeid med Sverige om en ensidig erklæring i tilknytning til tiltredelsestraktaten, hvor betydningen av allmennhetens innsynsadgang både på nasjonalt plan og på EF-plan understrekes.

Allmennhetens adgang til dokumentinnsyn hos medlemslandenes forvaltningsorganer reguleres ikke på fellesskapsplan, med andre ord; EF har ikke regler som er altomfattende og dekkende her. Det er viktig å være klar over at det derfor ikke vil være behov for noe unntak fra EFs regelverk. Også enkelte medlemsland som Danmark, Frankrike og Nederland, har regler om allmennhetens innsynsadgang som ikke er så forskjellig fra våre.

Dersom dokumenter som befinner seg hos norske myndigheter skriver seg fra et EF-land eller EFs organer, er det også i disse tilfeller vår egen offentlighetslovgivning som vil gjelde. Dersom forholdet til et EF-land eller et EF-organ vil kunne bli skadelidende, vil dokumenter på vanlig måte kunne unntas etter offentlighetsloven § 6 nr. 1.

Selv om EFs organer og de fleste EF-landene ikke har de samme tradisjoner for allmennhetens innsynsadgang som her i Norge, går utviklingen i EF i retning av økt åpenhet. Både Kommisjonen og EFs ministerråd arbeider med å følge opp erklæringen fra Maastricht-traktaten, og vedtakene på toppmøtet i Edinburgh i desember i fjor, om økt åpenhet i EF. EFs råd vedtok på møtet tidligere denne uken et forslag til felles retningslinjer for Rådet og Kommisjonen, som fastslår at allmennheten skal ha størst mulig adgang til dokumenter som befinner seg hos Rådet eller Kommisjonen. Det foreslås adgang til unntak av hensyn til blant annet personvern, forretningshemmeligheter og forholdet til andre stater og internasjonale organisasjoner. Dette samsvarer i store trekk med prinsippene i den norske offentlighetsloven.

Regjeringen vil - både i forhandlingene og ved et eventuelt norsk medlemskap - arbeide for at denne utviklingen fører til at et offentlighetsprinsipp tilsvarende det nordiske innføres for EFs institusjoner, og at det praktiseres med sikte på mest mulig åpenhet.

Marit Arnstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg tror det er ganske nødvendig at Norge når det gjelder spørsmålet om offentlighetsprinsippet, følger dette opp i EF-forhandlingene. Litt av bakgrunnen for mitt spørsmål var jo også at statsråden tidligere ikke har kommet så særlig mye inn på hva han konkret vil gjøre, mens han blant annet i et brev til Norsk Presseforbund, datert den 24. mai, sier at Regjeringen vil

arbeide for at et offentlighetsprinsipp tilsvarende det nordiske innføres også for EFs institusjoner og at det praktiseres med sikte på mest mulig åpenhet

Han gjentok det i dag, og jeg synes dette er viktig. Nå har det for så vidt foreligget forslag fra det belgiske formannskapet som på en måte i sterk grad er en prinsipperklæring om mest mulig åpenhet, men det har samtidig blitt kritisert, blant annet av norske presseorganisasjoner. Fordi man ikke har noe felles EF-prinsipp, men i stor grad overlater dette til det enkelte medlemsland, vil det i realiteten være en uthuling når det gjelder dokumenter fra EF-systemet. Hvis et dokument av offentlig interesse kan holdes tilbake fordi man skal ta utgangspunkt i avsenders ønske, vil det si at det som oftest vil være de enkelte EF-land som avgjør. Jeg vil gjerne høre litt mer fra statsråden om hva som skjer akkurat når det gjelder det.

Presidenten: Presidenten vil understreke at representantene må holde seg innenfor den avsatte tid for tilleggsspørsmål.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Det gjelder vel også statsråden. Er det ett minutt?

Presidenten: Ja.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg skjønner utgangspunktet for spørsmålet. Jeg tror vi deler det samme prinsipielle grunnsyn. Men situasjonen hadde jo vært verre, og det vil jeg si som en påminnelse til Presseforbundet, om det hadde vært slik at EF hadde en lovgivning som gjaldt medlemslandene. Da hadde vi vært ute i problemer. Men de har altså ikke det. Det er den norske offentlighetsloven som vil bli lagt til grunn. Og så kan selvfølgelig vi ønske at den burde også alle andre i resten av Europa annamme. Men vel er det viktig, og vel er vi store, men vi kan ikke uten videre ta for gitt at det skjer fra den ene dagen til den andre.

Og så er det ikke noe nytt at vi selvsagt kan komme opp i situasjoner, både i forhandlingssammenheng og i forhold til internasjonale økonomiske og regionale organisasjoner, hvor også våre interesser tilsier at vi på enkelte punkter ikke offentliggjør alt med det samme, fordi vi ofte vil være i en forhandlingssituasjon hvor det å spille med totalt åpne kort svekker våre interesser - som jeg har vært inne på i Stortinget ved flere anledninger.

Marit Arnstad (Sp): Jeg håper statsråden ser at i de forslagene som foreligger i EF, er det på en måte ikke retten til offentlighet som vil være det avgjørende, men det enkelte lands eventuelle velvilje når det gjelder spørsmålet om offentlighet. Det harmonerer ikke så godt med det nordiske offentlighetsprinsippet. Det harmonerer for så vidt heller ikke så godt med det statsråden selv sier om at han vil arbeide for at et offentlighetsprinsipp tilsvarende det nordiske innføres for EFs institusjoner. Hvis det er avsender som avgjør hvilke av EF-institusjonenes dokumenter som kan offentliggjøres, vil det i stor grad bety at det er de enkelte medlemsland som avgjør, og da vil vi være like kort.

Statsråd Bjørn Tore Godal: For ordens skyld: Jeg håper det gikk fram av mitt innlegg at vi ikke er fornøyd med tingenes tilstand i EF. Det er heller ikke slik at de forslag som ligger på bordet, er fullt ut samsvarende med den nordiske offentlighetstradisjonen.

Men det jeg forsøkte å få fram i mitt innlegg, er at det går i riktig retning. Det er kanskje også grunn til å gjenta at spørsmålet omkring offentliggjøring av korrespondanse, brev og dokumentasjon som kommer oss i hende, vil bli avgjort med utgangspunkt i norsk offentlighetslovgivning og ikke i avsenders offentlighetslovgivning.