Ellen Chr. Christiansen (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Rettslære er det eneste av samfunnsfagene i videregående skole allmennfaglig studieretning som ikke utløser tilleggspoeng for fordypning. Samtidig er det et meget nyttig fag som fremmer både logisk tenkning og kritisk vurdering, i tillegg til å gi elevene kunnskap om mange viktige lovregler.

Vil statsråden sørge for at reglene endres slik at rettslære tas inn som et av fagene som kan utløse tilleggspoeng?

Statråd Gudmund Hernes: For å besvare spørsmålet vil jeg ta utgangspunkt i vitnemålsforskriften i videregående skole og i forskrift om opptak til regionale høgskoler. For å få vitnemål for et treårig løp i videregående skole må elevene lese 20 uketimer studieretningsfag. Et studieretningsfag må normalt ha et omfang på minst åtte uketimer og leses i VK I og VK II, dvs i andre og tredje årskurs. Studieretningsfag må ha en godkjent fagplan utarbeidet for studieretningen. Tendensen tidligere var at de fleste elever valgte mange og korte studieretningsfag i tillegg til de obligatoriske fagene - dette fordi elevene tidlig oppdaget at de ofte fikk en dårligere karakter dersom de valgte videre fordypning på VK II-nivå.

Innføringen av tilleggspoeng for faglig fordypning er ment å være en kompensasjon for elever som velger å fordype seg, og som dermed risikerer å få en dårligere karakter enn de ville ha fått dersom de valgte flere og kortere kurs. For å få tilleggspoeng for faglig fordypning må elevene derfor i tillegg til det obligatoriske studieretningsfaget på åtte timer over andre og tredje året velge studieretningsfag med et omfang på minst åtte uketimer over de to siste årene.

Departementet har i løpet av høsten fått henvendelse fra flere videregående skoler som ber om at ordningen med tilleggspoeng for fordypning utvides til også å omfatte rettslære. Rettslære har nå et omfang på fire uketimer. For at rettslære skal omfattes av ordningen må det derfor utvides og godkjennes som vitnemålsgivende studieretningsfag som kan leses over to år og ha et omfang på minste åtte uketimer. Jeg er enig med representanten Christiansen i at rettslære er et nyttig fag som fremmer viktige egenskaper, og som er studieforberedende og allmenndannende.

Departementet vil derfor vurdere å utarbeide en ny fagplan i rettslære der dette faget får et omfang på minimum åtte uketimer. Faller denne vurderingen positivt ut, vil elevene kunne få fordypningspoeng også ved å velge rettslære.

Ellen Chr. Christiansen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at statsråden erkjenner at rettslære er et viktig fag som gir en god allmenndanning.

Jeg registrerer at man altså kanskje har til hensikt å utarbeide en ny fagplan med en undervisning på inntil åtte timer for rettslære. Nå er det jo slik at rettslære som fag har en ganske lang tradisjon, og at et opplegg med fire timers undervisning på videregående skole har vært et opplegg som faget har hatt lenge. Spørsmålet er om statsråden har vurdert har hatt lenge. Spørsmålet er om statsråden har vurdert om man kan gi tilleggspoeng for nåværende rettslærekurs hvis man har det i sammenheng for eksempel med bedriftsøkonomi og sosialøkonomi, noe som er en meget vanlig kombinasjon for at man kan gi tilleggspoeng for det faget som eksisterer i dag, under den forutsetning at det tas sammen med andre kurs.

Dessuten vil jeg gjerne ha en bekreftelse fra statsråden på om det er riktig oppfattet at det ikke finnes noe annet fag i videregående skole som det gis tilleggspoeng for, som har undervisningstid på under 8 timer i løpet av de to årene?

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Gudmund Hernes: Det er vanskelig i den lovgivende forsamling ikke å understreke at rettslære er et viktig fag.

Når det gjelder spørsmålet om hvor mye en bør kreve av undervisningsomfang for tilleggspoeng, så har vår holdning vært at vi bør ha de samme grunnregler gjeldende for alle fag. Det er derfor jeg antyder muligheten av at vi kan utvide rettslære slik at det til sammen kan gis som et tilbud på 8 timer. Det er også grunnen til at vi er svært nølende til å gå inn på en kombinasjonsløsning; at man ved å ta for eksempel økonomi og rettslære - to ulike typer fag - skulle få tilleggspoeng. Så det er altså for å ha en konsistens i oppbyggingen å lage det samme grunnleggende motivasjonssystem for elevene at vi har vurdert anbefalt en slik ordning som den som jeg antydet i mitt hovedsvar.

Når det gjelder spørsmålet om det kan finnes andre fag, så tror jeg ikke det, men jeg tar altså et lite forbehold. I alle slike faktiske spørsmål liker jeg å sjekke bakover før jeg gir et helt klart svar.

Ellen Chr. Christiansen (Frp): Jeg synes for så vidt det er interessant at man vurderer å utvide rettslære til et tilbud på 8 timer. Men det som fremdeles bekymrer meg, er at hvis man gjør det, så vil man jo også begrense en del elevers muligheter til å velge rettslære i kombinasjon med økonomifag for ikke å komme opp i for mange timer. Det er klart at hvis man kommer i en situasjon hvor man ikke har nok uketimer til å velge for eksempel både bedriftsøkonomi, sosialøkonomi og rettslære - som faktisk har vært den vanlige kombinasjonen tidligere - så kan det etter min forståelse føre til at en del elever mister en mulighet til et viktig fag som de i dag har. Hvis 4-timerskurset beholdes og ikke gir tilleggspoeng, så sier det jo seg selv at dagens vanskelige situasjon når det gjelder høyere utdanning og komme inn på linjer der, at mange elever vil velge bort et nyttig fag nettopp fordi det ikke gir tilleggspoeng, og man er avhengig av tilleggspoengene for å kunne komme videre. Så mitt spørsmål til statsråden blir da: Er ikke statsråden bekymret for at sånn ordningen fungerer i dag, fører den til at mange elever lar være å velge dette viktige faget som de kanskje har lyst på, av frykt for ikke å få nok tilleggspoeng?

Statsråd Gudmund Hernes: Det som gjelder for dette faget, gjelder også ved valg av andre valgfag, nemlig at ved å velge noe inn velger man samtidig noe annet bort. Det vil selvsagt også være situasjonen for dette faget. Hvis noen ønsker en fordypning slik vi har det under vurdering, på til sammen 8 timer valgfag, så er det klart at kostnaden ved dette er at man velger noe annet bort. Men det er selvsagt ikke bare økonomifaget det da vil berøre, det kan også være andre fag. Men som jeg sa i mitt hovedsvar, så er begrunnelsen for å åpne for tilleggspoeng nettopp å inspirere elevene til å ta en fordypning, og vi vil gjerne ha et likeartet opplegg for alle fag, for ellers er vi veldig fort igjen tilbake til den situasjonen som vi ønsket å komme ut av, nemlig at elevene har en tendens til å velge korte løp, fordi det gir høyere karakter, men da mindre fordypning.