Tore A. Liltved (H): Jeg stiller følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Hvor langt er arbeidet med å lovfeste retten til døves eget tegnspråk kommet?

Statsråd Gudmund Hernes: Regjeringen har pr i dag ikke arbeid i gang med en generell lov om tegnspråk som minoritetsspråk.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har imidlertid igangsatt et arbeid for å sikre tegnspråkopplæringen for hørselshemmede i skoleverket. Det er utarbeidet forslag til egne fagplaner for tospråklig opplæring for døve i grunnskolen. Tegnspråk er foreslått som eget fag og blir elevenes førstespråk og undervisningsspråk, og norsk blir annetspråk. Fagplanene erstatter til dels eksisterende fagplaner og er tilpasset elevenes behov.

Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede for neste fireårsperiode har gjort tegnspråk til satsingsområde. Det blir blant annet laget en opplæringspakke i tegnspråk og tegnspråkopplæring for familier blir styrket.

Jeg har videre igangsatt et arbeid for å utrede forskriftsfesting av rett til opplæring i og på tegnspråk med hjemmel i grunnskoleloven.

Regjeringen nedsatte 12. november 1993 et offentlig utvalg som fikk i mandat å gjennomgå og gi forslag til nye opplæringslover. Vurderinger av bestemmelser om rettigheter og standardkrav vil stå sentralt i utvalgets arbeid. Utvalget skal legge fram sin første innstilling om prinsippspørsmål 1. november 1994 og en innstilling med konkrete lovforslag senest 1. juli 1995.

Behovet for eventuelle lovbestemmelser som gjelder opplæring i og på tegnspråk, bør vurderes blant annet i lys av de generelle reglene om tilpasset opplæring. Jeg mener derfor det vil være hensiktsmessig at denne vurderingen tas inn i lovutvalgets arbeid.

Inntil en eventuell lovfesting er utredet, vil forskriftsbestemmelsene bidra til å sikre barn i grunnskolealder rett til opplæring i og på tegnspråk.

Tore A. Liltved (H): Det var positivt, det statsråden svarte. Det viser at han mente det han sa da han i Stortinget den 3. juni 1991, i forbindelse med opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov, sa at

Dette synes jeg er en veldig god idé.

Det ble fremmet forslag fra Arbeiderpartiet om og også uttalt av Høyres og Kristelig Folkepartis representanter at tegnspråket burde ses på som de døves eget språk. Men jeg vil også understreke at før valget gav alle partier, unntagen Arbeiderpartiet, sin støtte til og sa ja til døves rett til eget språk, lovfestet i en lov for tegnspråk som minoritetsspråk.

Jeg vil bare minne om dette, fordi det viser at partiene som nå er representert i Stortinget, med unntagelse av Arbeiderpartiet, mener at det bør være en lov - og går inn for det. Så hvis det blir slik at statsråden finner at han vil fremme en egen lov, har han i vert fall Stortingets uttalte støtte. Det skulle derfor ikke by på noe problem. Jeg håper da også statsråden vil gjøre det.

Statsråd Gudmund Hernes: Det er riktig som representanten påpeker, at mye er gjort for å følge opp de uttalelser som falt i 1991: Vi har egne fagplaner for tospråklige, forskriftsfesting av rett til opplæring på og i tegnspråk, bedret tegnspråkopplæring for foreldre til hørselshemmede, høyere utdanning er også blitt tilrettelagt for tegnspråkbrukere, ved høyskolen i Trondheim, vi har et program for etter- og videreutdanning for personale, vi har en plan for styrket tolkeutdanning, og vi har også, som jeg nevnte, Handlingsplanen for funksjonshemmede. Så her er det faktisk mye positivt arbeid, og det skjer selvsagt i nært samarbeid med de hørselshemmede og deres organisasjoner.

Vi har også, som nevnt, et arbeid underveis for å vurdere hvorvidt en rettighetsfesting skal skje, og eventuelt på hvilken måte, i forbindelse med den omfattende gjennomgangen av alle våre skolelover. Og dette vil da komme til Stortinget for behandling.

Tore A. Liltved (H): Jeg forstår jo at intensjonene hos statsråden er gode. Det tror jeg virkelig. At han nå ikke vil si at han vil fremme en lov for tegnspråk som delspråk, kan jeg også forstå, siden det er et utvalgsarbeid på gang. Men jeg ville ønske at statsråden innerst inne mener at dette kan gjøres på et senere tidspunkt - og vil gå inn for det.