Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

Meieribruket er nå i ferd med å endre prinsippene for utjamning av melkeprisen. Konsekvensene av dette vil være å påskynde sentralisering, tap av arbeidsplasser og svekking av bygdesamfunn.

Vil statsråden ta initiativ til at denne saken drøftes mellom avtalepartene slik at marginsystemet utformes slik at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til miljø, bygdesamfunn og arbeidsplasser?

Statsråd Gunhild Øyangen: Styret i Norske Melkeprodusenters Landsforbund vedtok høsten 1990 at en mer lik melkepris var en overordnet målsetting for organisasjonen. Norske Melkeprodusenters Landsforbund har siden vedtaket arbeidet med et nytt utjevningssystem for melkeprisene. Forslag til nye prinsipp for utjevning av melkeprisene ble behandlet og vedtatt på styremøte i Norske Melkeprodusenters Landsforbund 23. september i år. På styremøtet ble det også besluttet at forslaget skulle sendes til meieriselskapene på høring med 1. november som uttalefrist. På grunnlag av høringsuttalelsene vil styret i Norske Melkeprodusenters Landsforbund fatte endelig vedtak som Norske Melkeprodusenters Landsforbund vil sende til Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret til godkjenning.

Etter det jeg erfarer, har Norske Melkeprodusenters Landsforbund i denne prosessen holdt Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret løpende informert om arbeidet, og saken har allerede vært behandlet i tre møter i Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret. På sitt siste møte vedtok Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret å realitetsbehandle saken når endelig vedtak fra Norske Melkeprodusenters Landsforbund foreligger.

Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret er et kollegialt organ bestående av representanter oppnevnt av staten ved Landbruksdepartementet, Norske Melkeprodusenters Landsforbund, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Med unntak av representanten fra Norske Melkeprodusenters Landsforbund er dette identisk med avtalepartene i jordbruket.

Med den sammensetning Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret har, vil saken således bli vurdert av avtalepartene, slik at jeg ikke ser behovet for noen særskilt drøfting av denne saken utenfor de etablerte beslutningskanaler for slike saker. Etter retningslinjene for Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret er det dette organ som skal godkjenne prinsippene for prisutjevningen.

I den sammenheng vil jeg understreke at jeg har tillit til at Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret i sin behandling tar tilstrekkelig hensyn til miljø, bygdesamfunn og arbeidsplasser, som representanten Johansen i likhet med meg er opptatt av.

Reidar Johansen (SV): Jeg beklager at statsråden i sitt svar ikke åpnet for at man skal ta en egen vurdering av denne saken blant partene i landbruksforhandlingene.

Det systemet vi snakker om, nemlig strukturmarginsystemet, er innført etter behandling av alle partene, og konsekvensene av de endringene NML legger opp til, er av stor samfunnsmessig og distriktspolitisk betydning. Sjøl om en del av partene sitter som medlemmer i Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret, ville det være riktig også å trekke inn partene i behandlingen av det NML nå er i ferd med å gjøre. Strukturmarginene er foreslått endret. Samtidig har man ikke sett på transportmarginene, som er et miljøpolitisk spørsmål, og heller ikke vurdert hvordan man for eksempel kan bruke rasjonaliseringsfondet til miljøinvesteringer i det enkelte bruk.

I den valgkampen vi har tilbakelagt, har vi registrert at flere sentrale politikere fra regjeringspartiet har uttrykt stor støtte til og stor bekymring for enkelte små distriktsmeierier. Jeg nevner for eksempel meieriene på Sortland, på Finnsnes og også i Kirkenes. De endringer man legger opp til her, vil kunne få ytterligere sterke konsekvenser for disse meieriene.

Til tross for at statsråden ikke vil dra inn partene direkte i vurderingen, vil jeg spørre om statsråden vil instruere statens representanter i SFR om å ta hensyn både til transportmarginene og til det rasjonaliseringsfondet som meierisystemet rår over til eventuelt bruk når det gjelder miljøinvesteringer i meieriene.

Statsråd Gunhild Øyangen: Som det gikk fram av mitt første svar, er det klart at her er avtalepartene inne i vurderingen, og det er det organ som også skal påse at de samfunnsmessige hensyn blir ivaretatt. Fra statens side er lederen i Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret, Asbjørn Sjøthun, tidligere mangeårig leder av Stortingets landbrukskomite, med, og jeg har full tillit til at han vil ivareta statens interesser og de samfunnsmessige hensyn på en god måte for landbruket og distriktspolitikken.

Reidar Johansen (SV): For å få utbetalt den eventuelle kompensasjonen, strukturmargin, transportmargin osv., må man ifølge det nye systemet legge opp en godkjent anleggsplan. Det er NML som skal godkjenne denne anleggsplanen, og det er i realiteten også NML som styrer hvordan utbetalingen skal skje. Hvis man ikke får godkjent en slik anleggsplan, vil man heller ikke få tilskott.

Dette er i realiteten et system som kan karakteriseres som « bukken og havresekken ». Her sitter samme part og både godkjenner et anlegg og styrer hvem som eventuelt skal få støtte. Vil statsråden bidra til at dette ikke blir gjeldende politikk hva angår meieribruket, gjennom instruksjonsmyndighet overfor statens representanter i SFR? Jeg registrerte hvem statsråden henviste til.

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg vil bare gjenta hva jeg tidligere har sagt, at her har jeg tillit til de representanter som staten ved statsråden selv har oppnevnt i dette organet. Jeg finner det naturlig at de som arbeider med dette og har arbeidet med det over lang tid, har gode kvalifikasjoner for å bedømme også denne saken riktig.