Inga Kvalbukt (Sp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til helseministeren:

Hva vil statsråden gjøre for å sikre legebemanning ved ambulanseflyet i Nord-Norge?

Statsråd Werner Christie: Fra og med 1. januar 1994 vil det være følgende baser for ambulansefly i Nord-Norge:

I Nordland vil det være to fly, stasjonert i Bodø og Brønnøysund, i Troms ett fly, stasjonert i Tromsø, og i Finnmark tre fly og et bakvaktsfly fordelt på Kirkenes og Alta flystasjoner.

Helsedirektoratet har i brev av 4. august 1993 med svarfrist 15. oktober bedt alle fylkeskommuner med luftambulansetjeneste om å utarbeide en bemanningsplan for sine baser.

Direktoratet har pr. 15. november mottatt slike planer fra 3 av 11 fylkeskommuner. Ingen av de nordnorske fylkeskommunene har sendt inn slike planer. Man har imidlertid mottatt brev fra Nordland vedrørende bemanning av helikopterbasen i Bodø, men luftambulansetjenesten i Brønnøysund er ikke omtalt.

Tidligere i høst har det vært reist spørsmål om krav til legebemanning ved ambulanseflyene generelt. Fra Helsedirektoratet er det presisert at helsepersonellbemanningen ikke skulle svekkes i forhold til inneværende år, og at flyene skal være legebemannet etter behov.

Jeg er også kjent med at Troms fylkeskommune, uten at departementet ennå har mottatt noe brev om det, har ytret krav om en økning i tilskuddet fra staten for å kunne dekke nødvendige utgifter til flyambulansetjenesten uten fylkeskommunalt bidrag.

Bakgrunnen for dette er at statstilskuddet vedrørende drift av flyet i Tromsø etter fylkeskommunens mening er for lavt til å dekke nødvendige utgifter til helsepersonell. Jeg er innforstått med dette standpunktet fra Troms fylkeskommune, og i samarbeid med Helsedirektoratet arbeides det nå med forslag for 1994 til fordeling av tilskudd innen den totale rammen som vedkommende budsjettpost i statsbudsjettet gir. I dette opplegget siktes det mot å sikre helsepersonellbemanning ved alle luftambulansebasene.

Selv om vi tar sikte på å bidra til å løse problemene med flyet i Tromsø, vil jeg likevel avslutningsvis nevne at luftambulansetjenesten har gitt betydelige innsparinger i den fylkeskommunale ambulansetransporten til lands og til vanns, og dessuten en innsparing i gjestepasientutgiftene ved at pasientene med fly kan transporteres tidligere tilbake fra for eksempel Rikshospitalet. Det statlige tilskuddet til medisinsk bemanning av luftfartøyene er et rammetilskudd som tar sikte på å dekke kostnadene dersom fylkeskommunene organiserer tjenesten på en rasjonell måte. I motsatt fall må fylkeskommunene være forberedt på å dekke en viss differanse.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som gav en grei oversikt over de tilbudene Nord-Norge har på dette viktige feltet, men jeg er ikke helt enig i statsrådens syn på at fylkeshelsetjenesten skal dekke underskuddet.

Jeg vil gjerne minne om at da denne tjenesten ble opprettet i 1988, ble det fra Sosialdepartementets side slått fast at luftambulansen skulle være legebemannet, og at tjenesten er statens ansvar. Men nå viser det seg i år å være en underdekning i regnskapet på 1,2 millioner kr. Underskuddet er like stort som det det koster å ha helikopter og fly ved Tromsø-basen legebemannet. For å sikre en bemanning etter forutsetningene og oppnå den trygghet for pasientene som denne tjenesten skal gi, må en lege være i beredskap for å rykke ut. Det oppnås ved å integrere ordninga i Regionsykehuset i Tromsø. Men hvis dette ikke blir sikret, vil alternativet være at lege fra kommunehelsetjenesten/lokalsykehuset eller ordinær lege ved Regionsykehuset i Tromsø må følge med flyet, og akuttberedskapen totalt i landsdelen vil svekkes.

Mitt tilleggsspørsmål til helseministeren er: Vil statsråden sette i verk tiltak for å sikre denne bemanninga, slik at befolkninga i Nord-Norge slipper denne usikkerheten?

Statsråd Werner Christie: I likhet med for helsetjenesten for øvrig er iverksettelsen av ambulansetjenesten i hovedsak delegert til fylkeskommunene, mens den er finansiert av staten. Også innenfor de rammene som knytter seg til luftambulansetjenesten, forutsetter vi at fylkeskommunene bidrar med en fornuftig organisering av den totale tjenesten basert på en integrering og samordning av alle ledd i helsetjenesten, slik at den faglig sett kan fungere mest mulig enhetlig, samordnet og effektivt, og slik at også personellet og ressursene blir utnyttet mest mulig effektivt. Avstandene i Troms gjør at flyet erstatter en god del av de transporter som i mange andre fylkeskommuner gjøres med vanlig bilambulanse, og som betales av fylkeskommunene innenfor egen ramme. Vi finner det derfor rimelig at Troms fylkeskommune ser nettopp på disse problemene og finner den mest mulig hensiktsmessige løsningen på beredskapen i forhold til de transporter det her dreier seg om.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Jeg forstår at han er villig til å prøve å løse problemene, men jeg synes fremdeles det henger igjen en god del usikkerhet, spesielt med tanke på neste år, da stiftelsen Norsk Luftambulanse har sagt at de skal bidra med 700000 kr, men det kan de ikke love hvis vi ikke kan sikre at det helsefaglige nivået beholdes. Dette dreier seg om at Nord-Norge skal sikres en ordning som er like god som den Sør-Norge har. Det er en standard som er fastsatt av staten. Av alle fly som statsråden nevnte i sitt første svar, er det bare det i Tromsø som har fast legebemanning.

Mitt tilleggsspørsmål er igjen: Hva vil statsråden gjøre for å fjerne usikkerheten slik at vi kan være sikre på at vi får fast legebemanning på denne basen?

Statsråd Werner Christie: Jeg må igjen minne om at man i denne sal i lengre tid har vært enige om at det er staten som legger til rette rammebetingelser for helsetjenesten slik at den kan fungere forsvarlig, men at det er fylkeskommunene som har ansvar for å iverksette tiltakene slik at den gjør det. Det er dermed ikke statsrådens hovedansvar å tilrettelegge detaljspørsmål på dette nivå når det gjelder usikkerhet i forhold til legebemanning. Mitt ansvar er å sørge for at det foreligger nødvendige ressurser for at dette kan gjøres, og det er fylkeskommunenes ansvar å sørge for å organisere den konkrete bemanning på dette flyet. Jeg er sikker på at fylkeskommunene er innforstått med dette, og at de vil ta sin del av ansvaret. Jeg vil påse at det også skjer. Jeg vil på min side arbeide videre med å tilrettelegge rammebetingelser som gjør at Troms fylkeskommune i forhold til sin luftambulansetjeneste og det formål den brukes til, kommer likt ut med det de øvrige landsdeler har innenfor sin samlede ambulansetjeneste.