Lisbeth Holand (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

Den 23. august 1993 underskrev Statskog en erklæring som gav Rio Holding Norway A/S en ikke-eksklusiv rett til leting og prøvetaking av ikke mutbare mineraler i Finnmark. Selskapet har også mutet ca. 15.000 dekar i Karasjok kommune, med hensyn på leting og utvinning av gull og kopper. Sametinget var ikke informert i noen av disse sakene.

Mener statsråden at denne framgangsmåten er i tråd med ILO-konvensjonens artikkel 15 punkt 2?

Statsråd Gunhild Øyangen: Statskogs erklæring datert 23. august 1993 om leterett for Rio Holding Norway A/S vedrørende ikke mutbare mineraler ble omtalt i mitt svar på spørsmål fra representanten Reidar Johansen i spørretimen den 3. november.

Rett for samme selskap til leting etter de mutbare mineralene gull og kopper i Karasjok er gitt av Nærings- og energidepartementet ved bergmesteren ved utstedelse av mutingsbrev i samsvar med lov om bergverk av 30. juni 1972 nr. 70. På de vilkår og med de begrensninger som framgår av loven, har alle rett til å få mutingsbrev og å lete etter mutbare mineraler på egen eller andres grunn. Utstedelse av mutingsbrev er ikke underlagt høring verken hos grunneier, rettighetshavere eller administrative myndigheter.

Muteren er underlagt bestemmelser i annet lovverk, som lov om motorferdsel, lov om kulturminner osv. Han skal gå fram med varsomhet og varsle eier og bruker dersom leteinngrepene medfører vesentlig skade blant annet på grunnen. Slik skade skal erstattes ved skjønn.

ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater ble ratifisert av Norge den 20. juni 1990 og trådte i kraft den 5. september 1991. I konvensjonens artikkel 15 punkt 2 heter det at ressurser som eies av staten i urbefolkningens områder, ikke skal utforskes eller utnyttes før urbefolkningen er rådspurt for å fastslå om deres interesser kan bli skadelidende.

I St.meld.nr.52 (1992-1993), som Stortinget ennå ikke har behandlet, er det anført at Regjeringen i det samepolitiske arbeid skal etterleve prinsippene nedfelt i generell internasjonal folkerett og urbefolkningsrett. I det videre arbeid vil Regjeringen vurdere om norske rettsregler og administrativ praksis er godt nok tilpasset ILO-konvensjonens bestemmelser.

Som jeg opplyste i mitt svar på Reidar Johansens spørsmål den 3. november, vil jeg sørge for at forskrifter hjemlet i lov om statens umatrikulerte grunn i Finnmark blir endret slik at saker om ikke mutbare mineraler blir forelagt Sametinget.

Jeg vil også ta opp med Nærings- og energidepartementet at slike spørsmål etter bergverksloven i framtida blir forelagt Sametinget.

Statskog ved jordsalgssjefen i Finnmark opplyser at han i 1990 bad Sametinget bestemme tid og sted for et møte om sakstyper som Sametinget ville ha seg forelagt til uttalelse. Til tross for at Statskog senere flere ganger har purret på saken har et slikt møte ennå ikke kommet i stand.

Lisbeth Holand (SV): Jeg takker for svaret, som var en grei redegjørelse av hva som skal skje i framtida. Men jeg var opptatt av denne konkrete saken.

I ILO-konvensjonen står det:

I tilfeller der staten beholder eiendomsretten til mineraler, ressurser under jorden eller til andre ressurser som finnes i landområdet, skal myndighetene ikke sette igang eller tillate noen tiltak for utforsking eller utnytting av slike ressurser i disse folks landområder, før det er opprettet eller tatt i bruk rådføringsordninger med disse folk, for å fastslå om og i hvilken utstrekning deres interesser kan bli skadelidende.

Det tilsier at staten ikke skal kunne ha adgang til å gi en tillatelse før samiske interesser har vært rådspurt, og det har vært foretatt en konsekvensutredning. Spørsmålet mitt blir da: Bør ikke staten trekke tilbake tillatelsen inntil Sametinget har uttalt seg, og inntil konsekvenser av en slik tillatelse er utredet?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det har ikke vært vurdert å trekke tilbake saken, men vi håper vi skal ha en konstruktiv dialog med Sametinget.

Jeg vil gjenta at det fra jordsalgssjefen i Finnmark ble foretatt en henvendelse allerede i 1990, der man ønsket å forhøre seg om hvilke saker Sametinget ville ha seg forelagt til uttalelse. Jeg håper nå at vi kan få en konstruktiv dialog med Sametinget om disse spørsmålene.

Lisbeth Holand (SV): Jeg må si at jeg oppfatter det som at statsråden tar lett på det som jeg synes er den vesentlige problemstillingen her. Det dreier seg om et datterselskap til verdens største gruveselskap, som har skaffet seg interesser i et urbefolkningsområde.

Norge har internasjonalt vært en pådriver for urfolks rettigheter og var de første som skrev under ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Og så, når det dreier seg om det som skjer på norsk jord, åpner vi, uten å rådspørre de samiske interessene, uten at konsekvenser er utredet, for et kappløp mellom gigantiske konsern om utvinning av ressurser.

Synes ikke statsråden at dette er litt pinlig og vanskelig å forsvare i forhold til Norges rolle internasjonalt?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg er ikke kjent med at det er foretatt noen uopprettelige inngrep som følge av de tillatelsene som er gitt, og jeg vil bare gjenta at i fremtiden må vi ha en dialog med Sametinget om disse spørsmålene.