Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille barne- og familieministeren følgende spørsmål:

Fra flere hold har det blitt tatt til orde for skattesubsidier til skattytere som har ansatt vaskehjelper og hushjelper.

Hva mener statsråden om slike forslag, og planlegger Regjeringa endringer i skattesystemet på dette området?

Statsråd Grete Berget: Jeg ser det ikke som aktuelt å foreslå fradrag for lønn til vaskehjelper og hushjelper. Bruk av slike tjenester er privatforbruk. Skattelette ved ansettelse av hjelp i huset vil først og fremst være en subsidiering av familier med sterkest økonomi. Dette gjelder spesielt for familier som ansetter hushjelper eller praktikanter, altså heldagshjelp. Med eller uten skattelette vil det trolig bare være familier med høye inntekter og romslige boforhold som kan ansette en praktikant eller hushjelp.

Det er langt flere som har vaskehjelp noen få timer i uken. Men også her vil skattelette ha en gal fordelingseffekt. Det vil være en forfordeling av familier med god råd. Ved bruk av for eksempel rengjøringsbyrå har ikke oppdragsgiveren arbeidsgiveransvar, og det forenkler betydelig både for oppdragsgiver og den ansatte.

Et annet spørsmål er om skattesystemet bør forenkles. At systemet oppfattes som komplisert, er sikkert en grunn til svart arbeid på dette området. Det er nødvendig med forenklinger for å få svart arbeid inn i ordnede former.

For lønnsutbetalinger under 30000 kr pr. år gjelder allerede regler om forenklet arbeidsgiveroppgjør. Det skal sendes lønnsoppgave og foretas samlet innbetaling av trekk og avgift en gang i året, og det skal avsettes skattetrekkmidler på en egen konto.

Det vil bli vurdert å forenkle systemet ytterligere, og følgende tiltak vil bli vurdert:

• heving av grensen for skatteplikt
• heving av beløpsgrensen for forenklet arbeidsgiveroppgjør til for eksempel samme nivå som for barnepass. Denne er i dag 60000 kr
• om en også skal frita lønn til renhold for arbeidsgiveravgift, på linje med det som i dag gjelder for barnepass i barnets hjem

Det er også viktig å gjennomgå reglene for inn- og utmelding i arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret, med sikte på forenklinger for denne type ansettelser.

Generelt må vi holde fast ved prinsippet om at lønn er skattepliktig, og at arbeidsgiveren derfor må ha et trekk- og innberetningsansvar. Jeg vil understreke viktigheten av at denne oppgaven tas alvorlig, slik at arbeidstakerne også sikres sosiale rettigheter. Jeg ønsker ikke en utvikling der kvinner utnyttes i andres hjem, og selvsagt heller ikke at kvinner fra den tredje verden utnyttes i norske hjem.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker statsråden for et klart svar og en klar holdning. Jeg er glad for at statsråden er veldig tydelig og vurderer det slik at skattelettelser på dette området vil være en subsidiering av familier som fra før av har god råd.

Statsråden vurderer forenklinger i skattesystemet og trekker paralleller med endringer på dette området til det som er gjennomført når det gjelder hvitvasking av dagmammavirksomhet. Jeg vil be Regjeringa om å være veldig forsiktig og ikke legge opp til et system som peker framover, der stadig flere blir ansatt for å gjøre tradisjonelt husarbeid i andres hjem. Det er også slik at det ikke er opplagt at det skal trekkes paralleller mellom dagmammavirksomhet og det å utføre tjenester som vaskehjelp. Er statsråden enig med meg i dette?

Statsråd Grete Berget: Jeg er enig med representanten i at en skal være forsiktig når en legger opp til et slikt system, og en skal også se på hvilke virkninger det kan ha på ulike områder. Samtidig vet jeg og har forståelse for at mange oppfatter det som veldig komplisert hvis de for eksempel skal ha litt hjelp hjemme til rengjøring - hvis det går på enkeltpersoner. Det må være av interesse for begge parter at en får forenklinger i regelsystemet, slik at en får det hvitvasket, som representanten kalte det, for derigjennom også å kunne sikre den som tar oppdraget, sosiale rettigheter og få dette i ordnede former.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg ser at dette er en avveining som må gjøres. Men hvis man går langt i forenklinger på dette området, legger man opp til et system der det blir enklere for velstående familier i Norge å ansette andre til å utføre tradisjonelle tjenester i sitt hjem. Samme hva man gjør av hvitvasking eller lager av ordninger for sosiale forhold, vil det være preget av et arbeidsforhold der man har en sterk og en svak part. Vi har jo en historie på dette i Norge.

I forbindelse med finansinnstillingen ble det oversendt et forslag til Regjeringen om dette. Jeg oppfatter også at høyresiden i norsk politikk nå er opptatt av at de nye arbeidsplassene i mye større grad skal komme i privat tjenestesektor, at de ser for seg private hjem som et sted der arbeidsplassene skal komme i framtida. Jeg oppfatter imidlertid at Arbeiderpartiet og SV har vært enig om en annen innfallsvinkel når det gjelder kvinnepolitikk, nemlig at karrierekvinnene ikke skal kunne ansette sine fattigere medsøstre for å gjøre viktig husarbeid for seg, men at en heller tenker i retning av kortere arbeidstid for å kunne ta vare på begge sider av livet.

Statsråd Grete Berget: Jeg har forståelse for det representanten sier. Samtidig vil jeg presisere at det enkleste jo er at den som påtar seg den type oppdrag, for eksempel er ansatt i et byrå. Det forenkler det også veldig for den som er oppdragsgiver. En har altså en mulighet der. Men jeg mener at en kan foreta noen forenklinger, samtidig som en har med de betenkeligheter - hvis en skal kalle det det - som representanten her viste til. Når dette med kortere arbeidsdag er nevnt, viser jeg til at tidskontoen er en slik reform, en reform både for barnet og for foreldrene nettopp for å frigjøre noe mer tid til å kunne være sammen, til å kunne ta en del av oppgavene i hjemmet.