Grethe Fossli (A): Jeg ber om presidentens tillatelse til å stille statsråden følgende spørsmål:

Gjennom media er jeg gjort kjent med at Barne- og familiedepartementet vurderer å oppheve forskriftene for merking av lærvarer, tekstilvarer og klær av 26. mars 1984.

Hvordan ser statsråden på dette?

Statsråd Grete Berget: Barne- og familiedepartementet forvalter to forskrifter som i hovedsak regulerer opprinnelsesmerking. Disse går ut på at det er forbudt å selge, fremby for salg eller importere slike varer som ikke er merket med opprinnelsesland. For skotøy er det i tillegg bestemmelser om materialmerking.

Reglene er i det vesentlige begrunnet ut fra nærings- og konkurransehensyn. Fra forbrukersiden har det aldri vært noe krav om opprinnelsesmerking av varer.

Høsten 1988 foreslo Kontaktutvalget for forbrukerinformasjon at forskriftene skulle oppheves, og forslaget ble sendt ut på høring.

En rekke forhold taler for opphevelse av forskriftene om opprinnelsesmerking.

Nasjonale regler om merking av opprinnelsesland kan berøre den frie bevegelse av varer over landegrensene og dermed også våre forpliktelser i forhold til EØS- og GATT-avtalene. I Ot.prp.nr.80 (1991-1992) om lov om endringer i angrefristloven redegjorde Regjeringen for andre lover og forskrifter under Barne- og familiedepartementets ansvarsområde som blir berørt av EØS-avtalen. Det ble her slått fast at de to forskriftene om opprinnelsesmerking ville måtte oppheves. En enstemmig komite sluttet seg til denne konklusjonen i Innst.O.nr.19 (1992-1993). Jeg er kjent med at EFs ministerråd så sent som i forrige uke vedtok regler for merking av skotøy. Dette direktivet har relevans for våre merkeforskrifter, og departementet er nå i ferd med å gå gjennom vedtaket i EF.

Relevant forbrukerinformasjon bør gi grunnlag for valg ut fra opplysninger om kvalitet, pris, eventuelt bruksegenskaper o.l. Varers opprinnelsesland gir stadig mindre holdepunkter for en slik vurdering ved at varene ofte bearbeides i forskjellige land, slik at det kan være vanskelig å peke ut opprinnelseslandet. Et vesentlig moment er at forskriftene medfører merarbeid for omsetningsleddene, og at de er vanskelige og tidkrevende å håndheve.

Jeg vil understreke at en eventuell opphevelse av reglene om opprinnelsesmerking ikke er til hinder for at norske produsenter frivillig merker sine varer med « Made in Norway ». Uriktig opprinnelsesmerking rammes dessuten av merkeloven § 4 første ledd og markedsføringslovens regler om villedende forretningsmetoder.

Det er fem år siden de berørte parter sist ble invitert til å uttale seg, og våre internasjonale forpliktelser er endret siden den gang. Jeg har derfor kommet til at saken nå bør sendes ut på ny høring.

Departementet vil derfor utarbeide et høringsnotat som i løpet av kort tid vil bli sendt ut. Når resultatet foreligger, vil Regjeringen ta endelig stilling til saken.

Grethe Fossli (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Bakgrunnen for mitt spørsmål var et oppslag i media om gensere designet i Norge, men produsert i Kina som vakte sterke reaksjoner, selv om genserne var lovlig merket. Etter de positive reaksjonene jeg har fått etter at jeg reiste spørsmål om dette i spørretimen, er jeg tilfreds med at saken sendes ut på høring igjen.

Jeg håper departementet samtidig vurderer mulighetene for gjennom den kontakt som for tiden finner sted med EF, å ta opp igjen denne problemstillingen og om mulig påvirke EF-landene til også å innføre opprinnelseslandsmerking.

Statsråd Grete Berget: Jeg vil bare understreke det jeg også sa i mitt svar: Hvis en nå opphever opprinnelsesmerkingen, vil en fortsatt kunne merke norske varer med « Made in Norway ». En vil kunne gjennomføre kjøp norsk-kampanjer, og hvis det er uriktig opprinnelsesmerking, rammes det av merkeloven og også av markedsføringslovens regler.

Ellers merket jeg meg representantens tilleggsspørsmål.