Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Folkemusikklinja på Fagernes videregående skole som er den eneste i sitt slag her i landet, ble etablert i 1988. Den ivaretar og viderefører viktige deler av vår kulturarv helt i tråd med ny generell læreplan.

Hva vil statsråden gjøre for at dette spesielle fagområdet kan bestå etter at Reform 94 er innført?

Statsråd Gudmund Hernes: Ved behandling av St.meld.nr.33 (1991-1992) uttalte flertallet i komiteen i Innst.S.nr.200 (1991-1992) at det bør « opprettes et eget grunnkurs for musikk/drama/dans ».

Departementet har fulgt opp dette og utarbeidet forslag til læreplaner for dette grunnkurset og for de videregående kursene for musikk, drama og dans. Jeg har forstått Stortingets ønske slik at det dreier seg om et felles grunnkurs for elever som ønsker å spesialisere seg i de tre retningene, altså i henholdsvis musikk, drama og dans.

Flertallet sluttet seg også til at det ikke lenger var behov for de toårige grunnkursene.

Folkemusikklinja på Fagernes er bygget opp av et toårig grunnkurs med allmennfag og folkemusikk og et ettårig påbyggingskurs med allmenne fag for å få studiekompetanse. Denne strukturen skal ikke videreføres i reformen. Det betyr at Fagernes ikke kan videreføre opplæringen i folkemusikk slik den er i dag.

Det er heller ikke aktuelt å etablere særløp for folkemusikkopplæringen. Dette er i strid med Stortingets forutsetninger om få og brede grunnkurs. En særløpsordning på dette området vil også kunne åpne for et skred av søknader om å få etablere særløp for helt spesielle opplæringstilbud, altså nisjer, som finnes i dag. En slik utvikling vil undergrave en av hovedforutsetningene i reformen.

Løsningen ligger i de nye læreplanene. Slik de er utformet, vil det være mulig, til en viss grad, å vinkle opplæringen lokalt i ulike retninger ved å bruke ulike eksempler for å belyse de mål og hovedmomenter som ligger i læreplanene. Dette vil også gjelde for opplæring innenfor musikk, drama og dans.

Gjennom den treårige opplæringen med utgangspunkt i grunnkurs musikk, drama og dans vil elevene få både studiekompetanse og musikkfaglig kompetanse. Musikkfagene har atskillig flere timer i den nye strukturen enn folkemusikklinja har i dag. Innenfor timetallsrammen mener jeg at det må være rom for både den generelle musikkfaglige utdanningen og samtidig en viss lokal tilpassing, for eksempel i folkemusikk, ved også å bruke innslag fra denne musikkformen.

Forslagene til nye læreplaner innenfor musikk, drama og dans har vært på høring og er nå til bearbeiding i departementet. Læreplanene vil bli fastsatt i nær framtid. Det er disse planene jeg vil legge til grunn for opplæringen, og som også vil kunne gi rom for innslag av folkemusikk.

Bjørg Hope Galtung: hadde her teke over presidentplassen.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det fyldige svaret, og merker meg at løsningen ligger i den nye ordningen. Musikkdelen i utkast til læreplaner er skrevet på kunstmusikkens premisser. Dette gjør at læreplanene er dårlig egnet som grunnlag for opplæring i folkemusikk, etter det jeg har fått opplyst av fagfolk. Vil statsråden vurdere å endre på dette ved den endelige utformingen av læreplanene? Ordet « folkemusikk » er forresten ikke nevnt i mål og hovedmomenter i dette grunnkurset og videregående kurset.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg går ut fra at de innvendinger som representanten her målbærer, også er innvendinger som er kommet til uttrykk i høringsrunden. Det er klart at vi skal også se på dem i departementet, for eksempel hvis det er slik at man ikke i mål og hovedmomenter har nevnt folkemusikk. Så i den endelige runden skal jeg ta med meg det tilbake for sluttvurdering.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker igjen for svaret. Av opplysninger jeg sitter inne med, er Norge i en særstilling i den vestlige verden når det gjelder å bevare en levende, variert og særpreget tradisjonsmusikkultur. Etter det statsråden har svart på tidligere, mener statsråden fortsatt at de nye læreplanene for musikk, dans og drama kan ivareta denne tradisjonen?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg har en far som har viet store deler av sitt liv til studie av norsk folkemusikk, så det er ikke en tradisjon jeg er ukjent med og heller ikke uinteressert i skal bæres videre til de kommende slektledd. Jeg tror at det er mulig her å få laget en plan som gjør at også hensynet til denne viktige tradisjon skal kunne ivaretas. Og som sagt: Jeg skal ta med meg også de premisser som er gitt i dette spørsmål, tilbake for sluttvurdering i departementet.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 12.