Erling Folkvord (RV): Dette er også eit spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren om tilsettingsvilkår:

Arbeiderbladet for 3. november 1993 tek opp korleis dei store matvarekjedene spekulerer i å tilsette ungdom som ekstrahjelp og i deltidsstillingar - alt for å hindre fagorganisering og tariffavtalar og for å halde lønningane nede.

Vil statsråden foreslå endringar i arbeidsmiljøloven slik at bedrifter ikkje kan nytte slike spekulative og uverdige tilsettingar?

Statsråd Gunnar Berge: Arbeidsavtalen er i utgangspunktet et privatrettslig forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker innenfor rammen av regelverket og eventuell tariffavtale.

Hovedregelen i norsk rett er at ansettelsesforholdet skal være fast, og at de ansatte bare kan sies opp når vilkårene for oppsigelse i arbeidsmiljøloven er oppfylt.

Det er ikke noe forbud mot å ansette arbeidstakere i deltidsstilling eller som ekstrahjelp dersom dette er avtalt og ansettelsen er i tråd med regelverket. Arbeidsmiljøloven gir kun begrenset adgang til midlertidig tilsetting, og loven gir anvisning på i hvilke tilfeller det kan være adgang til å fravike hovedregelen om fast tilsetting.

Ingen av partene kan imidlertid ensidig endre vilkårene i arbeidsavtalen.

Lønnsspørsmålet er tradisjonelt et forhandlingstema mellom arbeidslivets parter, og er ikke regulert i lov.

Arbeidsmiljøloven er for tiden gjenstand for revisjon, og en rekke forslag til endringer har vært ute til høring og er nå til behandling i Kommunaldepartementet. Dette gjelder blant annet også reglene om stillingsvern. Proposisjonen vil ventelig bli oversendt Stortinget til behandling ved årsskiftet, og jeg kan derfor - av naturlige grunner - ikke gå nærmere inn på forslagene her og nå.

Jeg kan for øvrig opplyse at det nedlegges et stort arbeid i Regjeringen og i de forskjellige forvaltningsorganer for å få bukt med en uheldig utvikling og ulovlige forhold i arbeidslivet. Arbeidstilsynet har f.eks gått inn og sjekket forholdene i en rekke bransjer, både med kontroll og ved påvirkning og informasjon til partene i bransjen. Dette arbeidet vil selvfølgelig bli fulgt videre opp.

Erling Folkvord (RV): Det er jo slik at kanskje spesielt i varehandelen, og spesielt i den situasjonen som nå er i arbeidsmarknaden, blir det når det gjeld det privatrettslege mellom arbeidstakar og bedriftseigar/arbeidsgjevar, eit forferdeleg ulikt maktforhold, og det er heilt logisk at mellom anna dei store matvarekjedene som Arbeiderbladet skreiv om, utnyttar den situasjonen for alt den er verd. For veldig mange som har jobb i matvarekjedene som levebrød, er da spørsmålet: Vil Regjeringa bli ein medspelar for arbeidstakarane og fagforeiningane når det gjeld å få forandra lovreglane for å legge hindringar i vegen for desse nye formene for spekulativ utnytting av arbeidstakarar? Vil Regjeringa stille opp på det?

Statsråd Gunnar Berge: Arbeidet med endringer i arbeidsmiljøloven har vært og er en veldig omfattende prosess. Vi har dels hatt et bredt sammensatt lovutvalg som har avgitt sin innstilling. Vi har gjennomført en bred høringsrunde og har selvfølgelig også god kontakt med partene i arbeidslivet i arbeidet med selve proposisjonen. Jeg legger selvfølgelig veldig stor vekt på synspunkter og det å ivareta arbeidstakernes interesser, men det ligger jo i sakens natur at kontakten nå først og fremst må skje til fagbevegelsen. Det er klart forhold av den karakter som representanten Folkvord her tar opp, er ting som jeg vurderer som et ledd i denne prosessen.

Erling Folkvord (RV): Det skal bli veldig kort. Det er klarlagt mange konkrete forhold innafor varehandelen der arbeidstakarsida treng ryggstøtte blant annet frå dei som fremjer forslag til lovendringar. Ser statsråden nokon - eitt, to eller tre - konkrete område der det er behov for at Regjeringa engasjerer seg på arbeidstakarsida for å få forandra lovverket til arbeidstakarsidas fordel og til bedriftseigarsidas ulempe?

Statsråd Gunnar Berge: Ja, det kan jeg svare bekreftende på - ikke bare når det gjelder ett, to og tre områder, men kanskje også langt flere. Men det er helt umulig for meg å gå inn på disse konkrete spørsmålene nå i den fasen vi er med behandlingen av denne saken.

For øvrig vil jeg si at den beste løsningen i de fleste tilfeller er at en prøver å samle flest mulig av de ansatte og får opprettet en tariffavtale. Det er når man får en avtale og ordnede forhold, at vilkårene blir best mulig for de ansatte. Jeg tror også at bedriftseierne i det lange løp vil være best tjent med at man får ordnede forhold på den måten at de regler som gjelder ellers i norsk arbeidsliv, også blir det vanlige i denne del av handelsnæringen.

Presidenten: Då går vi til spørsmål 41.