Eilef A. Meland (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Ifølge Norges Naturvernforbund står returprosjektet for ozonnedbrytende gasser KFK i fare.

Hva vil miljøvernministeren gjøre for å forhindre at prosjektets virksomhet blir redusert?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: I den såkalte KFK-forskriften som trådte i kraft 1. juli 1991, er det bestemmelse om leveringsplikt for det viktigste ozonnedbrytende stoffet KFK. Miljøverndepartementet krever således at man på området ozonreduserende stoffer har innsamlingsordninger som sikrer at disse stoffene blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte.

Returprosjektet ble opprettet som en frivillig ordning i 1990 med bransjen selv som initiativtaker. Siden etableringen har returprosjektet mottatt 20-30 tonn brukt KFK. Dette tilsvarer 1-2 pst. av den antatt totale mengden KFK i eksisterende kuldeanlegg her i landet. Prosjektet har gjennom en tillatelse fra Prisdirektoratet til å legge gebyr på alt salg av ny KFK, opparbeidet et fond på ca. 25 millioner kr. Fondet skal brukes til å kjøpe tilbake regenererte kuldemedier som i dag benyttes i norske kuldeanlegg.

Miljøverndepartementet vil sørge for å få nærmere utredet hvordan man på beste måte kan sikre en tilfredsstillende håndtering av ozonreduserende stoffer. Returprosjektets rolle og eventuelle andre ordninger vil i denne forbindelse bli nærmere vurdert.

Som et element i en helhetsvurdering av innsamlingssystemet for ozonreduserende stoffer har departementet videre vært i kontakt med returprosjektet og bransjen angående mulige samarbeidsavtaler som kan sikre en forsvarlig håndtering av slike stoffer. Dette vil i så fall være i samsvar med departementets ønske om å komme fram til frivillige avtaler med de ulike bransjene der disse påtar seg ansvaret for å løse avfallsproblemer fra egne produkter, slik det blant annet er uttrykt i Ot.prp.nr.66 (1992-1993), som ble behandlet av Odelstinget den 25. mai i år.

Dersom slike frivillige ordninger ikke fører fram til et tilfredsstillende opplegg, vil departementet selvsagt for eget vedkommende sette i verk de tiltak som vi anser for å være nødvendige i denne forbindelsen.

Eilef A. Meland (SV): Jeg takker statsråden for svaret, som var positivt i forhold til de forpliktelser som påhviler bransjen om leveringsplikt. Den grunnleggende forutsetning for at dette frivillige returprosjektet skal være effektivt som et retur- og pantesystem for brukte KFK-gasser, er at alle bedrifter i bransjen er tilsluttet. I motsatt fall blir det lønnsomt å stå utenfor som gratispassasjer, og derved oppstår også på markeder for kuldemøbler en konkurransevridning.

Jeg viser til statsrådens svar om en frivillig ordning, og vil spørre: Er det en bransjeavtale etter mønster fra andre sektorer som er aktuelt fra departementets side å få på plass? Og i hvilken utstrekning vil departementet få en slik avtale på plass snarest mulig?

Statråd Thorbjørn Berntsen: Når det gjelder spørsmålet om hva slags frivillige avtaler det her er snakk om, er det i første omgang snakk om å bruke den modellen som vi har brukt i forhold til andre avfallsproduserende bransjer - for å bruke det uttrykket. Men vi har nå i forbindelse med statsbudsjettet invitert Stortinget til å si ja til et forslag fra Regjeringen og Miljøverndepartementet om å få en hjemmel i forurensningsloven til å innføre miljøgebyrer, miljøavgifter, på avfallssektoren. Dette er næringslivet og de bransjene som er avfallsproduserende, særlig når det gjelder spesialavfall, enig i - det har vi hatt en lang dialog på. Dersom Stortinget gir grønt lys for å gi en slik hjemmel i forurensningsloven, vil vi her få et helt nytt og mye mer effektivt virkemiddel for å sikre disse gjenvinningssystemene og hindre det som representanten Meland var inne på: gratispassasjerer innenfor disse systemene.