Syver Berge (Sp): Eg stiller fylgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Meiner statsråden at dei rikspolitiske retningslinene for verna vassdrag, som er sende ut til høyring, er i samsvar med den fleirtalshaldninga som kom fram i Stortinget då stortingsmeldinga om « Den regionale planleggingen og arealpolitikken », St.meld.nr.31 (1992-1993), vart behandla?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Grunnlaget for arbeidet med rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag er Stortingets behandling av verneplanene for vassdrag. I den forbindelse har Stortinget flere ganger understreket betydningen av at de vassdrag som er vernet mot kraftutbygging, ikke må få sin verneverdi redusert på grunn av andre inngrep. Allerede Stortingets vedtak om Verneplan I hvilte på følgende forutsetning:

Andre inngrep i de sikrede områder som kan redusere deres verdi for naturvern, friluftsformål og vitenskap må søkes unngått

Dette er videreført i seinere verneplaner, seinest i Verneplan IV og Samlet plan for vassdrag.

Til tross for gjentatte signaler har det vist seg vanskelig å beskytte verneverdiene mot ødeleggende inngrep. En av årsakene kan være at Stortingets henstillinger ikke har vært konkrete nok. Dette er bakgrunnen for at det er satt i gang et arbeid med rikspolitiske retningslinjer med hjemmel i plan- og bygningsloven som kan konkretisere Stortingets henstilling. Gjennom rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag tar en altså sikte på å presisere den vernepolitikk Stortinget tidligere har gitt uttrykk for i forbindelse med vassdragsvernet i en form som gjør at den kan brukes mer direkte som grunnlag for den kommunale planleggingen.

Stortingsmeldingen om « Den regionale planleggingen og arealpolitikken » inneholder en bred omtale av betydningen av en god forvaltning av vassdrag generelt. Her blir det også varslet at Regjeringen arbeider med rikspolitiske retningslinjer for områder med vernede vassdrag.

I Innst.S.nr.237 (1992-1993) til denne meldingen sier flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Flertallet har merket seg at det vurderes rikspolitiske retningslinjer for den kommunale- og fylkeskommunale planlegging når det gjelder store naturinngrep i tilknytning til vernede vassdrag. Flertallet mener det er behov for dette.

Jeg kan ikke se at det er noe ved det forslaget som har vært til høring, som bryter med den holdningen flertallet i stortingskomiteen har gitt uttrykk for ved behandlingen av St.meld.nr.31 (1992-1993).

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret, som var slik eg venta det.

Mi meining er at Miljøverndepartementet med dei rikspolitiske retningslinene for verna vassdrag av 4. juni 1993, som er ute til høyring, legg opp til å omgå stortingsfleirtalet når det gjeld bandlegging av skogareal langs verna vassdrag. Ved behandling av St.meld.nr.31 (1992-1993) og St.prp.nr.8 (1992-1993) har fleirtalet i Stortinget gått mot meir offentleg detaljplanlegging i skogområde. Det vart sagt så klart i Innst.S.nr.237 (1992-1993):

Flertallet mener videre at sektorlovgivningen fungerer tilfredsstillende i dag, og flertallet kan ikke se at det er behov for å legge en næring som for eksempel skogbruksnæringen inn under plan- og bygningsloven når det gjelder detaljplanlegging.

Meiner statsråden at dette er i tråd med det som retningslinene seier?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg må igjen presisere at hensikten med de rikspolitiske retningslinjene er å hindre en rekke fysiske inngrep, som dessverre har forekommet i tilknytning til og ved vernede vassdrag. Og det er i samsvar med synspunkter som Stortinget har gitt uttrykk for mange ganger. Jeg er helt overbevist om at det er et behov for disse retningslinjene. De har nå vært ute på høring. Det har kommet inn en rekke uttalelser som går i litt forskjellige retninger. I all hovedsak er de fleste enig i disse retningslinjene, men vi vil selvfølgelig også ta hensyn til innvendingene ved fastsettelsen av de endelige retningslinjene.

De såkalte LNF-områdene - som er landbruks-, naturvern- og friluftsområder - er områder som i og for seg ikke skal omfattes direkte av disse retningslinjene. Dette er områder som er regulert av annen sektorlovgivning, som her har forrang i forhold til disse retningslinjene, som er forankret i plan- og bygningsloven.

Syver Berge (Sp): Eg takkar statsråden for det siste svaret eg fekk. Eg vil seie at det var oppklarande.

Eg håpar at han fylgjer opp det som no vart sagt, at NLF-områda ikkje skal omhandlast av dette. Slik eg forstår statsråden, er det framleis skogbrukslova som må leggjast til grunn når det gjeld behandling av skog langs vassdrag, også verna vassdrag. Vi skal vere klar over at Noreg har ei av dei strengaste skoglovgjevingane som finst i dag. Derfor håpar eg at Miljøverndepartementet finn det tilfredsstillande at skogbruket blir regulert etter denne lova.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er jo slik, som jeg sa, at for å få gjennomført tiltak i tråd med målsettingene for LNF-områdene, vil man alltid være avhengig av sektorlovgivningen, herunder skogloven.

Men jeg må si som et lite hjertesukk til representanten Syver Berge at en god miljøpolitikk er også noe som primærnæringene må innordne seg. Jeg har lagt merke til at hr. Berge stadig vekk er frampå med spørsmål i spørretimen når det er viktige miljøhensyn som også primærnæringene er nødt til å underordne seg. Så hvis Senterpartiet fortsatt ønsker å seile under det grønne flagget sitt, må de også ta med primærnæringene når de skal vurdere den totale miljøpolitikken, og ikke la den bli unntatt så å si i ett og alt, som det tyder på kan være et ønske fra enkelte hold.