Rita Tveiten (A): Eg har følgjande spørsmål til helseministeren:

Kor langt har departementet kome med saka om lovfesta jordmorteneste i kommunane, og kva tankar har statsråden om organiseringa av denne tenesta?

Statsråd Werner Christie: Sosialdepartementet sendte den 4. mai i år ut et høringsnotat vedrørende flere endringer i kommunehelsetjenesteloven, herunder blant annet innføring av obligatorisk jordmortjeneste i kommunehelsetjenesten.

Departementet har nå mottatt instansenes høringsuttalelser og arbeider med odelstingsproposisjonen ut fra dette. Odelstingsproposisjonen om endringer i kommunehelsetjenesteloven forventer vi fremlagt ved årsskiftet 1993-94.

Når det gjelder forslaget om obligatorisk jordmortjeneste, vil jeg si at det etter kommunehelsetjenesteloven, slik den lyder i dag, ikke er slik at kommunene er forpliktet til å organisere en jordmortjeneste. Jordmortjenesten er derimot en kan-tjeneste. Det betyr at det kan organiseres, men at det ikke må organiseres.

I 1989 bad Helsedirektoratet fylkeslegene om å gi en skjønnsmessig vurdering av jordmortjenesten slik den fungerte fem år etter at kommunehelsetjenesteloven var innført. Fylkeslegene pekte den gang på en sterk nedgang i tilbudet i de fleste fylker og gikk inn for at dette burde bli en obligatorisk tjeneste. Forslaget om å lovfeste jordmortjenesten er videre basert på helsemyndighetenes ønske om å styrke svangerskapsomsorgen og gi kvinnene en helhetlig omsorg i svangerskapet og tiden etter fødselen. Svangerskapsomsorgen bør være lagt til kommunehelsetjenesten som en naturlig del av førstelinjetjenesten og i tråd med kommunehelsetjenestens grunnleggende ansvar for helhetlig forebyggende arbeid.

Helsestasjonene er i dag en viktig del av den kommunale helsetjenesten. Der lege og jordmor samarbeider om veiledning i familieplanlegging og om svangerskapskontroller, kan helsestasjonen sende regning til folketrygden. Dersom jordmor knyttes til helsestasjonen og foretar svangerskapskontroller, gjelder samme rett til refusjon. Den del av jordmortjenesten som ikke dekkes av refusjonene, forutsettes dekket over kommunenes ordinære budsjetter innenfor rammen av forebyggende tiltak.

Utdanningskapasiteten er økt for å avhjelpe rekrutteringskapasiteten blant jordmødre. Sosialdepartementet har i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet økt kapasiteten med hele 30 plasser, og ytterligere 20 nye plasser er på trappene. I tillegg holdes det desentraliserte reaktiveringskurs for jordmødre som har vært borte fra yrket en tid, men praktisert noe i løpet av de siste ti årene. Jordmortjenesten vil således inngå i allerede eksisterende planer og dermed ikke føre til administrativt merarbeid i form av planlegging og budsjettering av betydning.

Rita Tveiten (A): Eg takkar statsråden for svaret.

Det er nemleg slik at ute i distrikta ventar kvinnene på at det skal verta orden på denne saka. Det er rett at frå 1984 datt ei godt utbygd jordmorteneste i distrikta saman på ganske kort tid, og det til ganske stor sorg for dei som var vane med å ha lett tilgang til jordmorhjelp når det var om å gjera. Dette galdt både i svangerskapet og ved fødsel eller ved transport til næraste fødeklinikk. Resultatet i dag er at mange fødande ute i distrikta må nøya seg med ferjemannskap, drosjesjåførar eller ambulansepersonell som fødselshjelparar. Ikkje noko ilt sagt om desse yrkesgruppene, men dei har trass i alt sin kompetanse på andre felt enn det reint jordmorfaglege.

Eg har eit lite oppfølgingsspørsmål, som går på om statsråden vil ta initiativ til ei ny offentleg utgreiing om svangerskaps- og nyføddomsorga i Noreg.

Statsråd Werner Christie: Jeg vil gjerne bekrefte at jordmødrene der de fantes, gjorde en aldeles utmerket jobb gjennom oppfølging av kvinner i svangerskapet og ikke minst i følgetjeneste på vei til sykehuset i desentraliserte strøk. Nå var det nok ikke bare innføring av kommunehelsetjenesten som førte til sammenbrudd, i den grad det skjedde, i denne tjenesten, men like mye et generasjonsskifte hvor de gamle distriktsjordmødrene gradvis falt fra uten i stor grad å bli erstattet av nye. Men også etter 1984 har vi sett at det i mange kommuner har vært en del utbygging av distriktsjordmortjenesten, særlig de senere år, fordi man har sett verdien av dette.

Representanten Tveiten spør om vi vurderer en ny offentlig utredning om svangerskapsomsorgen. Dette har vært fulgt svært tett i de senere år, og vi har allerede nå en melding om forebyggende tiltak liggende fremme, så jeg ser ikke noe umiddelbart behov for å legge fram en egen utredning om dette på kort sikt.

Rita Tveiten (A): Eg synest det er gledeleg at statsråden har ei aktiv holdning til dette, og at dette er ei sak som høyrest ut til å vera vel ivareteken. Det er likevel litt viktig å peika på at ved at ein byggjer ut distriktsjordmortenestene, får ein òg dei biverknadene at anna helsepersonell kan frigjerast til å driva behandlande arbeid. Både legar og helsesøstre kan skjøtta jobben sin betre ved at ein aktivt brukar jordmødrene blant annet til både familieplanlegging og prevensjonsrettleiing.

Eg ser fram til den saka som statsråden har varsla.

Reidar Sandal: hadde her teke over presidentplassen.