Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

Kommunalminister Gunnar Berge har i en debatt om Husbankens framtidige rolle uttalt at han mener rentemarginen i de private bankene nå er for liten. Han forventer derfor økte lånerenter.

Er finansministeren enig i en slik uttalelse?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Dette er vel av de spørsmål en kan svare ja eller nei på, men jeg har tenkt å bruke noen flere ord.

Jeg antar at det representanten Sortåsløkken refererer til, er et innlegg som kommunalministeren hadde på NBBLs rentekonferanse den 15. oktober i år, som av enkelte er blitt tatt til inntekt for at rentemarginen i private banker er for liten og dermed bør økes. Jeg har lest innlegget som kommunalministeren har holdt, og mener at det ikke er rom for en slik generell tolkning av kommunalministerens uttalelser.

Det kommunalministeren uttalte seg om, var den skarpe konkurransen vi nå ser mellom de private kredittinstitusjonene, hvor det annonseres med til dels veldig gunstige lånetilbud for å lokke til seg de mest solide boliglånskundene, herunder Husbankens kunder. Renten det annonseres med, er i enkelte tilfeller så lav at det kan være grunn til å spørre om ikke kredittinstitusjonenes prising av slike utlån med god sikkerhet er for lav til å dekke kostnadene knyttet til lånene. Det betyr i så fall at rentenedgangen for disse kundene delvis finner sted på bekostning av andre låntakere. Konkurransen om låntakere med best sikkerhet må ikke gå så langt at dette medfører kryssubsidiering fra øvrige låntakere. Dette er en problemstilling som jeg for øvrig tok opp med bankforeningene i et møte jeg hadde med dem den 7. september i år.

Dersom banker opererer med så lave utlånsrenter for visse typer lån at rentemarginen er lavere enn kravet til normal inntjening skulle tilsi, vil bankene på lengre sikt måtte sørge for at rentemarginen for slike lån kommer opp på et normalnivå. Det vil isolert sett kunne bety høyere utlånsrente på slike lån. Hvis ikke, vil kunder med dårligere sikkerhet måtte betale en høyere pris enn ellers for sine lån. Det er mitt syn at det rentefallet vi nå ser, må komme alle bankenes kunder til del, og at det er uheldig med kryssubsidiering av gunstige lånetilbud.

Men i tillegg: Her spiller også utviklingen i det generelle rentenivået inn, og en kan derfor ikke på bakgrunn av et slikt resonnement som jeg hadde i stad, slutte at rentenivået vil øke, verken generelt eller for enkelte typer lån.

Med den utviklingen vi nå ser i pengemarkedsrentene og rentenivået for øvrig, er det tvert om grunn til å vente at utlånsrentene i bankene gjennomgående vil falle ytterligere. Også utviklingen i de lange rentene - 10-årsrenten og 5-års statsobligasjonsrente - peker i den retningen. 5-års statsobligasjonsrente er nå den laveste vi har hatt siden 1969. Avgjørende for utviklingen i rentene framover er at vi gjennom den økonomiske politikken kan bevare tilliten til norsk økonomi. Det er et ansvar for oss alle.

I lys av den aktuelle debatten om renten på studielån har jeg lyst til å si noen ord om det emnet. Det som er viktig for de som i dag studerer, er hvilken rente de må betale den dagen de er ferdige med sin utdanning. Siden studentene har rentefritak i studietiden, vil dagens rentenivå bare ha betydning for de som er ferdige med sine studier. Dersom vi gjennom den økonomiske politikken kan bidra til at dagens lave rentenivå holder seg, vil det kunne bli rom for ytterligere reduksjoner av renten i Lånekassen i tiden framover, etter hvert som innlånskostnadene til staten reduseres!

Med andre ord - og på bakgrunn av dette - kan dagens og framtidens studenter få en betydelig forbedring i sin studiefinansiering i årene framover. I 1994 vil også stipendandelen øke, slik at lånebeløpet kan reduseres.

Jeg er klar over at dette var litt på siden av det spørsmålet representanten Sortåsløkken stilte, men det er en del av en aktuell debatt om rentenivået.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

I Hamar Arbeiderblad den 20. oktober hadde de følgende overskrift:

Fullt virvar om rentene

Videre sies det at kommunalministeren forventer økte utlånsrenter.

Dette hadde utgangspunkt nettopp i den debatten man hadde om Husbankens framtidige rolle, og jeg har vondt for å tro at det er mange som har mistolket det Gunnar Berge sa.

I nasjonalbudsjettet forutsetter Regjeringa fortsatt lav utlånsrente i de private bankene - ja faktisk en fortsatt rentenedgang i 1994. Det statsråden nå sier, tolker jeg som at han holder seg til det som står i nasjonalbudsjettet, og på en måte avviser det som Gunnar Berge har uttalt. Men det var overraskende at kommunalministeren i en debatt om Husbanken uttalte at han forventer en motsatt utvikling enn det Regjeringa selv har skrevet i nasjonalbudsjettet. Renteutviklingen er viktig både for kommuneøkonomien og den private økonomien, og senest i dagens utgave av Dagens Næringsliv står det at det forventes at rentenivået vil gå nedover. Derfor må jeg stille finansministeren et tilleggsspørsmål: Er finansministeren enig i at den beste måten i møte denne konkurransen på, er å senke rentene ytterligere i statsbankene?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Når denne type misforståelser oppstår, er det jo alltid greiest å gå til kilden - det vil si foredraget til kommunalminister Gunnar Berge. Det har jeg altså gjort. Etter mitt syn ligger det ikke noe i det foredraget som gir grunn til å misforstå hva Gunnar Berge mener om renten Han er helt på linje med finansministeren og det som står i nasjonalbudsjettet om dette spørsmålet. Og for å si det slik: Selv om det står i Hamar Arbeiderblad - eller partiorganet i Hedmark - er det ikke bestandig en skal stole på det som står som overskrifter i aviser. Det lønner seg å gå til kilden. Når det gjelder det siste, foreslår vi faktisk ytterligere rentereduksjoner i statsbankene fra 1. januar neste år. Når det gjelder Husbanken, foreslår en jo rentenedgang allerede fra 1. november i år. Her ble det blant annet også vist til at dersom det rentenivået vi nå har sett på statsobligasjoner, holder seg framover, vil en fra 1. november kunne få en startrente på nye husbanklån på 5 1/2 pst. Og en ser vel for seg at en kan få en ytterligere rentenedgang på nye husbanklån i tida framover dersom obligasjonsrenten holder seg på det lave nivået vi har i dag.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Jeg tolker svaret slik at med den utviklingen vi har på rentemarkedet, og de signalene som nå kommer, blant annet fra Norges Bank, om at vi må forvente en ytterligere nedgang i utlånsrentene, spesielt på boliglån, vil finansministeren vurdere å senke rentene i statsbankene ytterligere, og at det kan komme ganske raskt.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg er tilhenger av en linje som går ut på å love lite, men gjøre mye. Det er det beste. Men som jeg sa i mitt tidligere svar, er det klart at det rentenivået vi nå ser, og at vi også de siste dagene har sett et ytterligere fall i de lange obligasjonsrentene, også vil bety et lavere utlånsrentenivå i statsbankene i tiden framover. Hvor langt en kan gå, vil avhenge hvor mye en er villig til å bruke på rentestøtte i budsjettet i forhold til andre viktige prioriterte formål, for dette må ses i en helhet.

Jeg vil også vise til at det i nasjonalbudsjettet er foreslått en viss teknisk omlegging av innlånssystemet i statsbankene, herunder Husbanken, som gjør at rentenivået i markedet raskere kan slå ut på rentenivået i statsbankene. Det er klart at i en periode hvor rentene går ned, vil alle sikkert applaudere det. Men en må også ha det klart for seg at dersom en velger et slikt utlåns-/innlånssystem, kan det i tider når rentene går opp, også hende at renteoppgang vil slå raskere inn i statsbankene. Så en får ta både de gode og de dårlige nyhetene hvis en velger å legge om innlånssystemet. Dagens innlånssystem har jo vært lagd for å sikre en viss forutsigbarhet og stabilitet i rentenivået i statsbankene.