Odelstinget - Møte tysdag den 19.april 2005 kl. 14.08
Sak nr. 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endringer i utlendingsloven m.m. (styringsforhold på utlendingsfeltet)
Talere
- Hovedinnlegg
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det framsatt fem forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Kari Lise Holmberg på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslagene nr. 3, 4 og 5, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utferdige forskrifter som klargjør sentrale begreper i utlendingsloven: flyktning, sterke menneskelige hensyn, innvandringspolitiske hensyn, sterk tilknytning til riket og vesentlige tvilsspørsmål.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge ned Utlendingsnemnda og overføre ansvaret til departementet.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om at Regjeringen skal få videre generell instruksjonsrett i forhold til behandling av utlendingssaker i UDI.»
Forslagene nr. 2–4 blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringer i utlendingsloven m.m. (styringsforhold på utlendingsfeltet)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:
§ 38 skal lyde:
§ 38. Instruksjonsmyndighet og overprøving av vedtak
Departementet kan ikke instruere om avgjørelsen av enkeltsaker. Departementet kan heller ikke instruere Utlendingsnemnda om lovtolking eller skjønnsutøvelse. Departementet kan instruere om prioritering av saker.
Vedtak truffet av politiet eller utenriksstasjon kan påklages til Utlendingsdirektoratet. Vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet kan påklages til Utlendingsnemnda.
For å ivareta hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn kan departementet instruere uavhengig av begrensningene i første ledd. Kongen i statsråd er klageinstans i saker som omfattes av slike instrukser om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen av enkeltsaker.
Departementet kan beslutte at vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet til gunst for utlendingen, skal overprøves av Utlendingsnemnda. Beslutningen skal treffes senest fire måneder etter at vedtaket ble truffet, være skriftlig og grunngis. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for slik beslutning.
Kommer Utlendingsnemnda i en sak etter fjerde ledd til at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, skal den oppheve vedtaket og sende saken tilbake til direktoratet for hel eller delvis ny behandling. Gyldige vedtak kan ikke oppheves eller endres, men nemnda kan avgi en uttalelse om sakens prinsipielle sider.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om saksforberedelse og Utlendingsnemndas kompetanse i saker etter fjerde ledd.
Presidenten: Presidenten vil først ta opp § 38 tredje ledd.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres så over de øvrige ledd i § 38. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de vil gå imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.49.25)Videre var innstillet:§ 38a skal lyde:
§ 38a. Utlendingsnemnda.
Utlendingsnemnda avgjør som et uavhengig organ de saker som er lagt til den i § 38 annet og fjerde ledd.
Utlendingsnemnda ledes av en direktør som må fylle kravene til dommere. Direktøren beskikkes på åremål av Kongen i statsråd for seks år. Gjenoppnevning kan foretas for én periode.
Nemnda skal videre ha nemndledere som må fylle kravene til dommere. De beskikkes på åremål av Kongen i statsråd for åtte år. Gjenoppnevning kan ikke foretas.
Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet, Norges Juristforbund og humanitære organisasjoner. De oppnevnes for fire år. Gjenoppnevning kan foretas en gang. Vervet er frivillig. Suppleringer i løpet av perioden foretas av departementet etter forslag fra de samme instansene. Departementet kan løse et nemndmedlem fra vervet dersom medlemmet ikke har overholdt sin taushetsplikt, grovt har krenket andre plikter som følger av vervet eller selv ber om det. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
Nemndas møter foregår for lukkede dører. Enhver som deltar ved behandlingen av sak for nemnda, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.
Når Utlendingsnemnda har truffet vedtak etter loven her til gunst for utlendingen, kan departementet ved søksmål få prøvet gyldigheten av vedtaket. Søksmål må være reist innen fire måneder etter at vedtaket ble truffet. Søksmål reises mot utlendingen. Megling i forliksrådet foretas ikke.
Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsnemndas vedtak etter loven her eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsnemnda. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Justisdepartementets vedtak truffet etter loven her før 1. januar 2001, opptrer staten ved Utlendingsnemnda. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsdirektoratets vedtak truffet etter loven her etter 1. januar 2001 eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsdirektoratet.
§ 38b skal lyde:
§ 38b. Behandlingsformer mv. i Utlendingsnemnda
I den enkelte sak deltar en nemndleder og to medlemmer, jfr. likevel annet og tredje ledd. Det ene medlemmet trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund. Det andre medlemmet trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Den enkelte nemnd kan behandle flere saker.
Ved behandling av saker i stornemnd deltar tre nemndledere og fire medlemmer. To av medlemmene trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund. De andre to trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Nemndlederne deltar i, og en av dem leder, stornemnda i henhold til fastsatt ordning. Medlemmene og varamedlemmer oppnevnes av departementet for fire år. Kongen kan gi regler om hvilke saker som skal behandles i stornemnd, og om myndighet til å avgjøre hvorvidt en sak som er brakt inn for behandling i stornemnda, skal antas til behandling.
Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av en leder alene. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet. Saker som kan avgjøres av en leder alene, er bl.a. klager der vilkårene for å omgjøre Utlendingsdirektoratets vedtak åpenbart må anses å foreligge, og klager som må anses grunnløse.
Nemnda bestemmer selv behandlingsformen, med unntak av saker som behandles etter annet ledd. Saker som behandles etter første eller annet ledd, avgjøres ved flertallsvedtak.
Utlendingen kan gis adgang til å møte personlig og uttale seg i sak som behandles etter første eller annet ledd. I asylsaker skal slik adgang som hovedregel gis. Utlendingens advokat eller en annen representant for utlendingen kan møte sammen med utlendingen. Også andre kan gis adgang til å møte og avgi uttalelse.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for beslutninger om behandlingsform og personlig fremmøte.
Kongen kan gi regler om nemndas arbeidsform og om den nærmere behandlingen av sakene.
Presidenten: Det voteres først over § 38 a første og sjette ledd, da Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de vil gå imot disse.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.49.57)Presidenten: Det voteres så over øvrige ledd i § 38 a samt § 38 b første ledd.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres så over § 38 b annet ledd første til fjerde punktum. Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 5, fra Fremskrittspartiet:
«I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endring:
§ 38b annet ledd første til fjerde punktum skal lyde:
Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 58 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.50.38)Ved behandling av saker i stornemnd deltar tre nemndledere og seks medlemmer. To av medlemmene trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund. Ett medlem trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. De øvrige tre medlemmene trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra de tre største opposisjonspartiene som er representert i Stortinget.
Fjerde til sjette punktum blir femte til sjuende punktum.»
Presidenten: Det voteres så over resten av annet ledd i § 38 b samt over de øvrige ledd i § 38 b.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:§ 42 fjerde ledd skal lyde:
I sak som nevnt i § 38 fjerde ledd og § 38b andre ledd har utlendingen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. I sak som nevnt i § 38a sjette ledd har utlending rett til fri sakførsel.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
Presidenten: Til § 42 fjerde ledd første punktum foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
«I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endring:
§ 42 fjerde ledd første punktum skal lyde:
I sak som nevnt i § 38 fjerde ledd har utlendingen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.»
Det voteres først over innstillingen, og deretter over forslaget. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillingen.
Votering:Komiteens innstilling til § 42 fjerde ledd første punktum ble med 39 mot 32 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.51.31)Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet støtter nå forslaget subsidiært.
Votering:Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti til § 42 fjerde ledd første punktum bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres så over resten av § 42 fjerde ledd. Fremskrittspartiet har varslet at de stemmer imot.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.52.14)Videre var innstillet:II
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:
§ 13 første ledd første punktum skal lyde:
I saker etter utlendingsloven har utlending rett til fritt rettsråd uten behovsprøving som bestemt i utlendingsloven § 42 tredje ledd og fjerde ledd første punktum.
§ 19 nr. 4 skal lyde:
4. for utlending i tilfeller som nevnt i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 42 første ledd og fjerde ledd annet punktum.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven trer i kraft til forskjellig tid.
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.