Presidenten: Etter ynske frå kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 45 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:

Arbeidarpartiet 10 minutt og dei øvrige gruppene 5 minutt kvar.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Første talar er komiteens leiar, Berit Brørby, på vegner av ordføraren for saka, som er medlem av Lagtinget.

Berit Brørby (A) (ordfører for saken): Det er helt riktig – saksordføreren er medlem av Lagtinget, derfor skal jeg si noen ord.

Kommunalkomiteen og Stortinget har i denne perioden behandlet husleieloven flere ganger, og alle partiene har klarert sine synspunkter både i forhold til husleieloven og tvisteløsninger.

Komiteen er selvfølgelig klar over at situasjonen på leiemarkedet er svært vanskelig både i antall boliger og rent prismessig. Flertallet, som består av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at forhold knyttet til utleieboliger og boligpolitiske virkemidler, også blir behandlet av det nedsatte Boligutvalget, som ennå ikke har avgitt sin innstilling. Når det har skjedd, vil Stortinget få seg forelagt en egen stortingsmelding om de boligpolitiske utfordringene.

I en særmerknad fra SV blir det hevdet at det er Regjeringens og flertallets politikk at husleien i mange utleieboliger bør økes kraftig. Debatten i Stortinget tidligere i dag om SVs forslag om å sikre varige rimelige husleier i sosiale utleieboliger, viser med all tydelighet at vi er uenige om virkemiddelbruken, ikke om målene. Arbeiderpartiet har et program for sosial boligpolitikk som skal gi resultater hvis kommuner og andre benytter seg av de virkemidlene vi har lagt fram, og som Stortinget har sluttet seg til. Men man kan alltid diskutere dimensjoneringen av de ulike virkemidlene.

SV sier videre at de ikke er imot den dereguleringen som har funnet sted, men at tidspunktet var feil, og at man burde vente til det var tilstrekkelig med boliger til de som må ha tilbud gjennom et skjermet leiemarked. Når vil det bli? Se hva som skjer f.eks. i Oslo. Her selges boliger som kommunen eier, til markedspris. Som sagt er vi imot at kommunen selger sine boliger. Vi mener rett og slett at de bør få en mer anstendig boligpolitikk.

Vår regjering har, som sagt, lagt til rette for virkemidler som kommunene bør benytte seg av. Fordi også Arbeiderpartiet er bekymret over utviklingen på boligmarkedet, har vi økt både rammene til Husbanken, tilskuddet til bygging av utleieboliger og kommunenes tilgang på etableringslån med 50 pst.

Med innstillingen følger et omfattende brev fra statsråd Brustad, der de forskjellige forslagene fra SVs Andersen og Halvorsen får bred omtale. Her er spørsmålet om klargjøring av gjengs leie omtalt. Påstanden fra Andersen og Halvorsen om at utleierens adgang til å kreve gjengs leie etter den nye loven er en utilsiktet uheldig konsekvens av den nye loven, blir tilbakevist. Bestemmelsen er bevisst utformet som den er, for å gi leierne bedre leieprisvern enn etter den gamle loven.

Leierens botrygghet er viktig. Vi tror at i de fleste tilfellene vil leieren få tilbud om fortsatt leie, uten at dette lovfestes. Vi er helt avhengige av det private utleiemarkedet. Men vi vil heller ikke gjøre lovverket slik at folk vegrer seg for å leie ut fordi det er skapt et inntrykk av at de aldri vil klare å få avviklet leieforholdet.

Flertallet går inn for at saken vedlegges protokollen. Vi får så se om det er aktuelt å se på denne delen av husleieloven når Boligutvalget er ferdig med sitt arbeid, og stortingsmeldingen legges fram.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Vi har hatt ein brei debatt om husleige og marknadspris etc. tidlegare i dag. Også i denne saka kan vi seia at intensjonen er god – den er ofte det i SV sine forslag. Naturlegvis har vi eit problem når det å bu vert så dyrt at mange rett og slett ikkje har råd til eige tak over hovudet.

Når Kristeleg Folkeparti saman med eit fleirtal seier at «innføring av bestemmelser om leieregulering» eventuelt kan handsamast i samband med den komande stortingsmeldinga, som vert lagd fram etter at Bustadutvalet har gjeve si innstilling, er det ikkje fordi vi trur at strenge reguleringar av den generelle utleigemarknaden er løysinga på problema. Vi seier det fordi ei stortingsmelding jo kan ta opp dei aller fleste problemstillingane, og det gjev vi moglegheit til. Vi trur tvert om at for kompliserte og detaljerte pris- og detaljreguleringar av utleigeleilegheiter fyrst og fremst vil føra til at det vert færre utleigeleilegheiter, i tilfelle til skade for alle dei unge og nye på husmarknaden og for alle dei som av ein eller annan grunn må leiga og ikkje eiga.

Det einaste som på lang sikt kan gje ein generelt rimelegare utleigepris, er at det er nok utleigebustader. Kommunale utleigebustader er sjølvsagt viktig. Når 73 pst. av slike bustader har ei kostnadsdekkjande husleige, er det neppe dei som er prisdrivande. I så fall vil det innebera at offentlege bygningar vert mykje dyrare enn dei som vert bygde privat.

Vi har eit godt døme i Bodø på korleis ein kan få nok husvære. Der er Studentsamskipnaden nøgd med tilgangen og prisen på hyblane. I fjor fekk alle studentane i Bodø utan problem hybel eller leilegheit til ein rimeleg penge. Forklaringa er at kommunen har stimulert private til å byggja og leiga ut bueiningar. Det vert iallfall påstått.

Ein kommune som ynskjer å minka presset på bustadmarknaden, må i tillegg til kommunal bustadbygging leggja til rette for privat bustadbygging og gjera det gunstig og attraktivt å ha ein utleigedel i bustadhus. Det må sjølvsagt vera mogleg å kjøpa tomt sjølv i pressområde, men store ekstraavgifter for å ha fleire bustadeiningar, slik mange kommunar har, er negativt. Trenden er at vi bur meir åleine på eit større og større areal, samtidig som nokre er huslause.

Eg vil i denne samanhengen understreka at ein aktiv distriktspolitikk som motverkar at alle klumpar seg saman i bystrøk, er eit utmerkt tiltak for ein betre og billegare bustadmarknad.

Eg vil leggja til at krisa i bustadmarknaden, t.d. i Oslo, eigentleg er av gamal dato. Eg budde i Oslo den gongen prisane på leilegheiter var regulerte. Den gongen hindra ikkje det at marknaden verka. Men ein betalte «under bordet», og berre dei med pengar på bok eller dei med rike foreldre kunne få tak i ei leilegheit. Det lærte meg at det er fåfengt å forsøka å regulera vekk marknaden.

Eg anbefaler fleirtalet si tilråding.

Erna Solberg (H): SV foreslår her en strengere leieregulering enn det vi noen gang har hatt i Norge. De foreslår at man skal innføre en generell husleieregulering, eller avvik fra markedsleie, eller dagens definisjon av gjengs leie, for samtlige utleieboliger gjennom disse endringene i loven. Det er altså en sterkere regulering enn vi noen gang tidligere har hatt. Det er også en sterkere regulering enn det selv SV foreslo den gangen vi behandlet den nye loven om utleie av hus.

I tillegg: Hvis man går igjennom dette forslaget, er det altså et utstrakt byråkratisk forslag til fastsettelse av husleie, hvor bl.a. departementet årlig skal gjøre undersøkelser i leiemarkedet for å kunne fastsette en differanse til fradrag for en del av verdien, altså årlige undersøkelser som skal være veiledende for hvordan man kan definere gjengs leie på ett av to definerte områder.

I tillegg har jeg bare lyst til å si som et apropos til den debatten som delvis var i forbindelse med Dokument nr. 8:82 tidligere i dag – hvor Høyre i et tidligere utkast hadde skrevet at leien burde ligger under gjengs leie når huset er subsidiert, og det var da også et større poeng fra andre partier at det selvfølgelig måtte være kostnadsdekkende – at det er altså ingen ting i dette forslaget som faktisk sier at husleien i alle deler av landet skulle være kostnadsdekkende, dekket ved dette forslaget som er lagt inn.

At Høyre er mot dette forslaget fordi vi er mot leieregulering generelt, tror jeg ikke det er noen som er i tvil om. Jeg var egentlig ikke i tvil om at de andre partiene heller ikke ville åpne for denne typen reguleringer. Men jeg ble i tvil om det siden man foreslår å legge forslaget ved protokollen og henviser til at disse spørsmålene skal behandles av det nedsatte boligutvalget. Jeg trodde at det var enkelte ting som burde ligge fast i boligpolitikken. Én av dem er at vi etter en stor lovgjennomgang, som har tatt mange år, har fått en ny husleielov, og at prinsippene for fastsettelse av husleie nå ligger noenlunde fast, og at ikke alle merkesteiner skal snus hele tiden. Jeg er derfor forbauset over at flertallet, inklusiv Fremskrittspartiet, velger å signalisere at man på en måte holder det åpent at man kan se på dette på nytt, ved at man vedlegger det protokollen og henviser til den fremtidige stortingsmeldingen. Hvis ikke det skal tolkes slik, synes jeg vi utøver en litt spesiell praksis for når vi vedlegger ting protokollen, og når vi faktisk avviser forslag. Derfor har Høyre foreslått at vi skal avvise dette forslaget. Substansen og innholdet i det er etter vår mening feil. Vi tror det ville gi helt feil utslag. Ett av problemene ville vært at der hvor man ikke har voldsomt press i markedsleien, ville dette kunne medført reguleringer som gjør at nødvendig vedlikehold ikke blir utført. Jeg har bodd i husleieregulert bolig og har opplevd at vinduet blåste ut om natten. Så jeg vet noe om hvordan dårlig regulering av husleier faktisk medfører dårlig standard i et «non profit» boligselskap. Det er derfor viktig å sikre at husleien faktisk også dekker nødvendig vedlikehold.

Jeg er helt sikker på at intensjonene fra SV er de beste. Men intensjonene her er faktisk at skal vi gjøre noe med utleieproblemene og få flere utleieboliger, så må det altså bygges flere boliger i Norge, også for utleieformål. Det er vi faktisk enige om alle sammen. Men å regulere mer i den massen som er, i forhold til pris, er et inngrep i forhold til eiendomsretten, men det er av erfaring også et system som skaper problemer ved at det verken er målrettet når det gjelder hvem man når med den typen reguleringer, og at vi fort får en situasjon hvor man fryser fast leien på et nivå som gjør at boligene forfaller.

Jeg vil få lov til å ta opp det forslaget som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Erna Solberg har teke opp det forslaget ho refererte til.

Torbjørn Andersen (Frp): Husleieloven er justert noen ganger i den senere tid for å møte uforutsette husleieøkninger. Men SV mener tydeligvis at dette ikke har vært nok. SVs kullsviertro på at politikerne i 2001 fortsatt kan regulere seg bort fra ethvert problem, slår altså ut i full blomst med dette forslaget.

Det å ha en ideologisk overbevisning om at politisk inngripen i form av reguleringer er et gode for utleiemarkedet, er i beste fall en tragisk misforståelse. Problemet er at det er nettopp denne typen reguleringer av utleiemarkedet som vi har hatt tidligere, og som SV nå vil gjeninnføre, som har skapt den ubalansen i leiemarkedet som SV nå bekymrer seg for.

Over lengre tid var det lite lønnsomt å satse på utleie på grunn av husleiereguleringer i deler av landet, inntil dette altså ble endret i 1999. Den strenge husleiereguleringens tid er forbi. Men denne reguleringen førte til at vedlikehold og nybygging til leieformål f.eks. var lite interessant, og vi fikk betydelige mangler innen utleiemarkedet. Når så disse reguleringene i all hovedsak ble opphevet for litt siden, er det naturlig at leienivået vil bli justert opp til markedsnivå eller gjengs leie ganske raskt. Det var vel ingen som hadde trodd noe annet.

Økte leieinntekter vil igjen gjøre det mer attraktivt å satse på å bygge flere utleieboliger, slik at utleietilbudet vil øke og presset på leieprisene vil kunne stabiliseres etter hvert og kanskje også synke. Økt tilbud av utleieboliger må stimuleres av en markedssituasjon med riktige leiepriser, slik at det blir attraktivt å bygge flere utleieboliger, og man vil oppnå bedre markedsbalanse mellom tilbud og etterspørsel, som i seg selv er prisregulerende over tid. En slik naturlig markedsbalanse mellom tilbud og etterspørsel av utleieboliger er det nødvendig å tilstrebe. Men skal man – slik SV vil – igjen gripe inn og regulere seg tilbake til fortiden og forstyrre markedsmekanismene, vil man oppnå å redusere utleietilbudet på sikt.

SV bør ta innover seg at reguleringssamfunnets tid er på hell, og at politikerstyrte reguleringer er markedet underlegent, også når det gjelder tilbud som har med boligutleie å gjøre. Heldigvis er flertallet så fornuftig at de innser at det reguleringsforslaget SV fremmer, er ufornuftig, og man avviser det. Og det kan faktisk de som SV prøver å hjelpe, være glad for, for SVs forslag ville ikke stimulere til utleietilbud i det hele tatt. Således er det et dårlig forslag etter intensjonene.

Når Fremskrittspartiet allikevel går inn for at forslaget vedlegges protokollen, betyr det at vi har et våkent sosialt øye for situasjonen for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet, og vi vil med dette signalisere støtte til intensjonen i selve forslaget, men ikke gjennom de konkrete virkemidlene som SV foreslår.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet oppfattar forslaget som Odelstinget no har til behandling, som ei logisk oppfølging av Dokument nr. 8:82, eit forslag som er debattert tidlegare i dag, og som galdt eit regelverk som sikrar varig rimeleg husleige i sosiale utleigebustader. Vi oppfattar sjølvsagt at dette forslaget går noko vidare.

Her er det eit klart og stort behov for fleire utleigebustader. Her trengst det ein forsterka innsats. Det handlar både om eigna og rimelege tomter, det handlar om ein gjennomgang av kommunane sin økonomiske situasjon og dei moglegheitene dei i dag har til å prioritera utleigebustader i forhold til svært mange andre oppgåver som kommunane har, og som skal løysast med for knappe midlar, og det handlar om ein gjennomgang av låne- og tilskotsordningane i Husbanken.

Vi er med i det fleirtalet som avviser å gjera endringar no. Vi er med i det fleirtalet som anbefaler at dette Dokument nr. 8-forslaget blir lagt ved protokollen.

Her er det vist til dei endringane som skjedde i husleigelova i 1999. Eg vil ikkje vera hundre prosent trygg, som Erna Solberg er, på at alt som der skjedde, var den beste løysinga. Eg synest det er naturleg at dei problemstillingane som det framleis er aktuelt å drøfta, som er knytte til utleigebustader og bustadpolitiske verkemiddel, blir behandla i Bustadutvalet, og at dei òg ser på erfaringane knytte til dei endringane som skjedde i 1999. Det er bakgrunnen for at Senterpartiet ikkje avviser dette forslaget i dag, men er med på å leggja det ved protokollen.

Karin Andersen (SV): Leiemarkedet er altfor tøft for ungdom og for folk med dårlig råd.

Da husleiereguleringsbestemmelsene ble opphevet i Stortinget for et par år siden, var SV det eneste partiet som stemte imot, og det var vi fordi vi så at det ikke var slik som regjeringen da sa i framlegget sitt, at de regnet med at det ikke skulle «få nevneverdige konsekvenser for de private parter», som det står i odelstingsproposisjonen. Det står til og med at for de leierne som etter hvert ikke kan betale de økte leieprisene, vil det for noen være et alternativ å flytte til en mindre og billigere bolig. Ja, hadde det vært så vel at det hadde vært mange billige boliger å flytte til, hadde ikke dette vært noe problem, men det er altfor få billige boliger. Og når flertallet nå igjen gjentar at vi må bygge flere boliger for at prisene skal gå ned, så sier jeg: Kom igjen! SV har fremmet forslag om det mange ganger. Men hver gang vi øker rammene, stemmer de som nå sier at vi skal bygge flere boliger, forslagene ned. Derfor mener SV at det er nødvendig å gjøre endringer i husleieloven, fordi husleieloven slik den er nå, virker prisdrivende. Husleieloven må jo fremme de samme politiske intensjonene som vi har ellers, nemlig at husleiene ikke må bli så høye at de stenger unge og vanskeligstilte ute fra boligmarkedet.

Vi har tatt fatt i noen punkter når det gjelder dette. Blant annet mener vi at det er behov for en annen definisjon av hva som er gjengs leie. Slik det er nå, kan gjengs leie til og med noen ganger bli høyere enn markedsleie, hvis man tenker seg en situasjon der markedsleien går ned. Systemet med gjengs leie skulle jo være slik at den til enhver tid lå litt under og skulle representere et litt mer sosialt leienivå enn markedsleie, jf. debatten i stad.

Det er kommunene som nå eier de fleste sosiale utleieboligene, og veldig mange av dem har valgt å gå fra det gamle systemet med generelle leiesubsidier og over på et nytt system med markedsleie/gjengs leie kombinert med kommunale bostøtteordninger. Det viser seg også i mange tilfeller at det på ingen måte veier opp.

Den bestemmelsen vi ønsker å foreslå når det gjelder gjengs leie, ser jeg at noen betegner som en byråkratisk ordning. Men poenget med den er at det ikke skal være hver enkelt leietaker som skal måtte finne ut hva som er gjengs leie, for det er nemlig veldig vanskelig. Det er det flertallet legger opp til nå, mens vi mener at myndighetene faktisk bør ha et visst ansvar for å være med og definere dette. For det som viser seg nå, er at til og med svært elendige husrom blir utleid til en svært høy pris, fordi man antar at markedet har en høy pris. Så her er den enkelte overlatt helt til seg sjøl og får overhodet ingen hjelp. Vi mener derfor at vi må lage et system der gjengs leie til enhver tid er lavere enn markedsleie, og få et system på det der også myndighetene har et ansvar for å overvåke leienivået og sørge for at det er en uhildet instans som kan fortelle hva markedsleie og gjengs leie er.

Vi ønsker også å få satt et tak på hvor mye husleiene kan øke i ett jafs. Da vi behandlet husleieloven forrige gang, måtte vi jo behandle den to ganger i ettertid fordi det hele tida viste seg at det var store hull i den som flertallet i Stortinget ikke kunne sitte og se på var der. Ett av de hullene som ble tettet igjen, var at man med opphevingen av den milde reguleringen lagde et system der husleien ved første gangs skriving av ny kontrakt ikke kunne øke med mer enn 25 pst. Det var for å gjøre overgangen mildere. Nå ser vi at husleien for mange etter den nye husleieloven øker med både 100, 200 og 300 pst., og for veldig mange er jo dette en bombe under privatøkonomien. Vi mener faktisk at det er et samfunnsansvar å sørge for at ikke enda flere får problemer på leiemarkedet. Og vi mener at det er viktigere å sørge for at folk kan klare boutgiftene sine enn at den som leier ut, til enhver tid skal få lov til å ta ut markedspris. Det er ingen tvil om at bestemmelsene slik de er i dag, virker prisdrivende i markedet.

Så til forslaget om å gi leietakere et vern slik at de kan få skrive en ny kontrakt når boligen fortsatt skal leies ut. Jeg oppfatter at det er det forslaget som Regjeringen signaliserer mest positiv holdning til, og det er gledelig.

Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Sylvia Brustad: Odelstinget har, slik flere har sagt allerede, flere ganger i løpet av de siste par åra behandlet spørsmål om leie og leiefastsetting. For Arbeiderpartiet har botrygghet og vern mot urimelige leier stått sentralt i slike vurderinger. Etter at den nye husleieloven ble vedtatt, har vi derfor vært med på endringer som sikrer leiere mot urimelige leieøkninger i overgangen fra gammel til ny husleielov, og vi har også jobbet aktivt for etablering av alternative tvisteløsningsorganer som kan ta hånd om konflikter i forbindelse med leie og leieøkninger.

Husleietvistutvalget er nå etablert i Oslo, og behandlingstida der er kort. De signalene jeg hittil har fått om ordninga, er udelt positive. Husleietvistutvalget har imidlertid bare mottatt tre saker om leieøkning så langt, og dette gjelder spørsmål om kontraktene gir rett til regulering av gjengs leie nå. Husleienemnda i Oslo kommune har ikke mottatt noen saker om gjengs leie i inneværende år, og siden august 2000 heller ingen saker om leie i forbindelse med overgangen fra gammel til ny husleielov. Husleienemnda i Trondheim har hatt noen muntlige henvendelser om gjengs leie, men ingen saker er så langt brakt inn for nemnda.

I Bergen har en takstnemnd oppnevnt av byretten nylig tatt stilling til gjengs leie i 58 kommunale boliger – i det alt vesentlige spesialboliger for eldre og psykisk utviklingshemmede. 42 leiere fikk redusert leia med fra 150 til 900 kr pr. måned – snittet lå på 400 kr – og noen ganske få fikk redusert leia med 800–900 kr pr. måned. Ni leiere fikk stadfestet at de betalte gjengs leie, mens sju leiere fikk melding om at de betalte en leie som lå under gjengs leie.

Etter min vurdering indikerer disse opplysningene at den nye husleieloven, med etterfølgende justeringer, nå stort sett fungerer etter den intensjonen som et bredt flertall her i huset har hatt med lovrevisjonen. Tallene fra Bergen viser imidlertid at det var grunnlag for leiereduksjon i et ikke ubetydelig antall, og antall saker som er brakt inn for de ulike tvisteorganene, er selvfølgelig heller ingen garanti for at omfanget av problemene ikke er større. Etter at prøveprosjektet med Husleietvistutvalget i Oslo er evaluert, må vi etter min mening vurdere om det er ønskelig å utvide ordninga til også å gjelde andre byer, som f.eks. Bergen eller Trondheim.

Boligutvalget vil drøfte spørsmål om leie og leieøkninger i sin utredning. Etter dette skal Regjeringa legge fram sin boligmelding. På bakgrunn av utvalgets tilrådinger vil vi komme tilbake til Stortinget med en bredere vurdering av disse spørsmålene.

På denne bakgrunn og også under henvisning til mine vurderinger i brev av 11. mai i år til kommunalkomiteen, ser jeg ikke behov for ytterligere lovendringer på dette området nå. Jeg er også glad for å kunne registrere at det er bred politisk enighet om denne vurderinga.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV): Statsråden viser til noen av de sakene som har vært tatt opp, der leietaker har fått medhold og fått redusert leien sin. Det er bra at de ordningene vi har for dette, virker som de skal. Det er positivt. Situasjonen er nok slik at svært mange på leiemarkedet velger å betale en altfor høy pris fordi de ikke er kjent med de tvisteløsningsordningene vi har, eller fordi de ikke tør å ta en slik konflikt som det er, i redsel for å miste husværet og kanskje ende opp med en enda høyere husleie.

Men spørsmålet mitt går på konsekvensen av de lovendringene vi gjorde sist, og de lovendringene som både Regjeringen og flertallet nå motsetter seg. Og konsekvensen av det er at veldig mange leietakere må belage seg på betydelige leieøkninger, fordi etter hvert vil det jo være flere og flere som får tegnet nye kontrakter etter den nye husleieloven, og da er det gjengs leie og markedsleie som gjelder.

Da må jeg spørre om det er Regjeringens politikk. Mener virkelig statsråden at det nå er et politisk ønske om at husleiene i utleieboligene skal øke? For det er jo det som blir konsekvensen av det Regjeringen gjør, og også konsekvensen av at Regjeringen ikke er villig til å støtte noen av de forslag som SV fremmer, som ville gjort at leieøkningene hadde holdt seg på et langt lavere og mer fornuftig nivå. Hva er det som er bra med at husleiene øker så mye som de gjør i dag? Og hvorfor synes ikke Regjeringen at det er viktig å komme med konkrete tiltak som sørger for at dette ikke skjer?

Statsråd Sylvia Brustad: La meg igjen si at jeg tror vi er enige om målsettinga, men vi er også i denne saka litt uenige om virkemidlene. Det er selvfølgelig ikke noe poeng for arbeiderpartiregjeringa at man skal få høyest mulig pris for disse leilighetene. Det er ikke det som er poenget, og det har jeg også sagt ganske klart tidligere i debatten i dag. Men jeg tror vi må erkjenne nødvendigheten av den omfattende debatten vi hadde her i huset om den nye husleiereguleringsloven, med to viktige presiseringer og justeringer i ettertid som jeg mener var helt nødvendige fordi vi oppdaget at det var ganske store hull i den loven vi først ble forelagt, og som vi vedtok. Bakgrunnen var jo at vi så helt klart at der det var sterkest regulering, var det svært dårlig vedlikehold, sånn at noen av boligene åpenbart hadde behov for et betydelig bedre vedlikehold enn det som var tilfellet. Da snakker vi bl.a. om private som leier ut. Det er jo klart at deres interesse for å vedlikeholde en bygning ikke vil være særlig stor hvis de ikke får litt høyere inntekter på den bygningen de eier. Det så vi også hadde skjedd i praksis i en del av de bygårdene som vi her snakker om. Derfor gikk vi inn for prinsippet om gjengs leie. Men her mener jeg også at det er grunn til å skille litt mellom private utleiere og kommunene.

Det er derfor vi sier at det er viktig at man går inn og justerer med bostøtte, både kommunalt og statlig og eventuelt også med hjelp fra sosialkontorene. Men det er altså ikke slik at vi har noe ønske om at prisene skal bli skyhøye – på ingen måte. Men jeg har tro på det husleietvistutvalget som nå er etablert i Oslo, og som har kort saksbehandlingstid. Jeg tror det kan være behov for å informere enda bedre om den ordninga, slik at flere vet at den eksisterer, men så langt har erfaringa med utvalget vært udelt positiv. Jeg tror enda flere saker kan bli løst gjennom å ta dem opp der.

Men jeg tror dessverre også på dette området at man med det forslaget som SV her har, som det er gode intensjoner bak, ikke vil oppnå det som egentlig er tanken bak det.

Karin Andersen (SV): Et av argumentene som ble brukt for å fjerne husleiereguleringsloven, var at det gikk ut over vedlikeholdet i en del utleieboliger. Men også innafor det systemet var det fullt mulig å ta det opp med husleienemndene å få økt husleia hvis husleia skulle gå til vedlikehold og oppussing av leieobjektene. Det var ikke alle som gjorde det, og det kan man jo beklage, men framstillinga om at det ikke var mulig da, er ikke riktig.

Det er heller ikke slik at når husleiene øker mye, øker kvaliteten på husværene tilsvarende. Der er det overhodet ingen nødvendig sammenheng. Nå tror jeg at svært mange av dem som leier ut boliger, har interesse av å holde bygningsmassen sin ved like, og at de nødvendigvis gjør det. Men økt husleie er ofte en god fortjeneste for dem som leier ut, og ikke noe mer enn det. Hvis man tar seg en liten tur og ser på Oslos utleieboligmasse, bør man ikke akkurat la seg imponere av kvaliteten på en del av den. Den står i hvert fall overhodet ikke i forhold til den prisen man må betale for å bebo disse husværene.

Jeg undrer meg litt over hvorfor statsråden legger så stor vekt på akkurat den sammenhengen, og hvordan hun på en måte kan si at det er viktigere at man åpner opp for langt større fortjeneste for dem som leier ut, enn å verge de på boligmarkedet som har størst problemer med å klare de økte husleiene som har kommet, bl.a. som en konsekvens av oppheving av husleiereguleringsloven.

Statsråd Sylvia Brustad: Representanten Karin Andersen er jo godt kjent med den debatten vi hadde i flere runder her i huset da vi behandlet og vedtok den nye husleiereguleringsloven. Representanten er også godt kjent med at de justeringene vi gjorde, førte til at vernet for leietakerne ble betydelig sterkere enn det opprinnelig var lagt opp til, også ved at det er satt noen grenser i forhold til hvor stor økning det er lov å ta pr. år.

Det er klart at det er ingen automatikk her, at det å fortsatt stå på husleiereguleringsloven, slik flertallet nå gjør, automatisk vil føre til at vedlikeholdet på de stedene vi her snakker om, blir forbedret. Det er helt klart. Men jeg tror sjansen for at vedlikeholdet skal bli bedre, at det vil bli bedre opprustning av en del av disse leilighetene, er betydelig større med muligheten for å justere leien litt, samtidig som man hjelper de som trenger det, via andre virkemidler enn ved å regulere leien til et så lavt nivå som SV her ønsker. Da er det i hvert fall ganske sikkert – det har praksis vist oss – at vedlikeholdet vil bli svært dårlig på mange av de stedene vi her snakker om.

For øvrig: Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, går Boligutvalget gjennom dette. Vi følger selvfølgelig med i utviklinga, og så vil Regjeringa komme tilbake med ei melding til Stortinget, og så får vi på det tidspunktet se om det skulle være behov for noen endringer. Men jeg synes ikke at det nå, bare ganske kort tid etter at vi har vedtatt en ny lov, er behov for å gjøre noen endringer.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bede om ordet til sak nr. 4.

Tida for føremiddagsmøtet er omme. Forhandlingane vil no bli avbrotne, og nytt møte blir sett igjen kl. 18.