Presidenten: Under debatten er det satt fram 8 forslag. Det er:

• forslagene nr.1–5, fra Erna Solberg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

• forslagene nr. 6–8, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Presidenten tar først for seg forslagene nr. 1 og 5, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Forslag nr. 1, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen bruke unntaksmuligheten i § 26 siste ledd til å lage et forenklet regelverk med lavere garantikrav for formidling av tjenester som praktikant, barnevakt, dagmamma og for særlige distriktsbaserte virksomheter med lav omsetning.»

Forslag nr. 5, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem alternative modeller til å etablere et vikarbyrå i offentlig regi for å etablere ordninger hvor arbeidsmarkedsetaten kan inngå partnerskap med private vikarbyråer eller arbeidsformidlere, og offentlige eller private brukere for å videreutvikle områdene som er skissert lagt inn under et vikarbyrå eller finansiert gjennom betaling fra brukeren.»

Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v., i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. og i lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting

I

I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:

Nytt kapittel XI B med nye §§ 55 K og 55 L skal lyde:

Kapittel XI B. Innleie av arbeidstakere

55 K. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som har til formål å drive utleie

• 1. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig tilsetting etter 58 A nr. 1 første ledd.

• 2. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, slutte skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i nr. 1.

• 3. Ved tvist om det har foreligget lovlig innleie hvor den innleide har fratrådt innleieforholdet, får 61 nr. 1 anvendelse så langt den passer. En innleid som vil gjøre gjeldende at det har foreligget innleie i strid med 55 K nr. 1, kan kreve forhandlinger med innleier etter reglene i 61 nr. 2. Fristen etter 61 nr. 2 første ledd regnes fra det faktiske fratredelsestidspunktet.

  Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger eller er forhandlinger ikke holdt, kan den innleide reise søksmål mot innleier etter reglene i 61 nr. 3, likevel slik at 57 nr. 2 tredje ledd ikke får anvendelse. Fristen regnes fra forhandlingenes avslutning eller fra det faktiske fratredelsestidspunktet.

• Finner retten at innleien var i strid med 55 K nr. 1, skal retten etter krav fra den innleide avsi dom for at den innleide skal tilsettes hos innleier. Retten kan likevel, etter påstand fra innleier, bestemme at den innleide ikke skal tilsettes dersom den etter en avveining av partenes interesser finner at dette vil være åpenbart urimelig. Har det foreligget innleie i strid med 55 K nr. 1, kan den innleide kreve erstatning fra innleier. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten under hensyn til det økonomiske tap, innleierens og den innleides forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig. Reises søksmål senere enn ett år etter forhandlingenes avslutning eller det faktiske fratredelsestidspunktet, kan det bare gis dom for erstatning.

• 58 A nr. 4 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

• 4. Ved tvist om det foreligger lovlig innleie i et bestående innleieforhold, får 61 nr. 1 anvendelse så langt den passer.

• En innleid som vil gjøre gjeldende at det foreligger innleie i strid med 55 K nr. 1, kan kreve forhandlinger med innleier. Innleier skal sørge for at forhandlinger blir holdt snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet er mottatt. For øvrig får 61 nr. 2 annet, tredje og fjerde ledd tilsvarende anvendelse.

• Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger, kan den innleide reise søksmål mot innleier. Har det vært ført forhandlinger skal det med stevningen sendes bekreftet avskrift av protokollen.

• Finner retten at det foreligger innleie i strid med 55 K nr. 1, skal retten etter krav fra den innleide avsi dom for at den innleide skal tilsettes hos innleier. Retten kan likevel, etter påstand fra innleier, bestemme at den innleide ikke skal tilsettes dersom den etter en avveining av partenes interesser finner at dette vil være åpenbart urimelig. Foreligger innleie i strid med 55 K nr. 1, kan den innleide kreve erstatning fra innleier. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten under hensyn til det økonomiske tap, innleierens og den innleides forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig.

• Har den innleide fratrådt etter at forhandlinger er krevd eller søksmål er reist, kommer reglene i nr. 3 i paragrafen her til anvendelse i den videre behandlingen av saken.

• 5. Kongen kan i forskrift forby innleie for visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det.

• 6. Paragrafen her gjelder ikke innleie til embete eller stilling eller annet arbeidsforhold som omfattes av lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.

Presidenten: Her foreligger to avvikende forslag. Det er forslag nr. 3, fra Erna Solberg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre, og det er forslag nr. 7, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Det blir først votert alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti når det gjelder Ny § 55 K nr. 1, nr. 3 annet og tredje ledd og nr. 4 annet og tredje ledd.

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder:

«I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:

Ny § 55 K nr. 1 skal lyde:

Innleie av arbeidstakere fra virksomheter som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig tilsetting etter § 58 A nr. 1 første ledd bokstav b.

Ny § 55 K nr. 3 annet ledd skal lyde:

En innleid som vil gjøre gjeldende at det har foreligget innleie i strid med § 55 K nr. 1, kan kreve forhandlinger med innleier etter reglene i § 61 nr. 2. Fagforening i innleievirksomheten har tilsvarende selvstendig forhandlingsrett. Fristen etter § 61 nr. 2 første ledd regnes fra det faktiske fratredelsestidspunkt.

Ny § 55 K nr. 3 tredje ledd skal lyde:

Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger eller er forhandlinger ikke holdt kan den innleide og/eller fagforening i innleievirksomheten reise søksmål mot innleier etter reglene i § 61 nr. 3, likevel slik at § 57 nr. 2 tredje ledd ikke får anvendelse. Fristen regnes fra forhandlingenes avslutning eller fra det faktiske fratredelsestidspunktet.

Ny § 55 K nr. 4 annet ledd skal lyde:

En innleid som vil gjøre gjeldende at det foreligger innleie i strid med § 55 K nr. 1, kan kreve forhandlinger med innleier. Fagforening i innleievirksomheten har tilsvarende forhandlingsrett. Innleier skal sørge for at forhandlinger blir holdt snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet er mottatt. For øvrig får § 61 nr. 2 annet, tredje og fjerde ledd tilsvarende anvendelse.

Ny § 55 K nr. 4 tredje ledd skal lyde:

Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger kan den innleide og/eller fagforening i innleievirksomheten reise søksmål mot innleier. Har det vært ført forhandlinger skal det med stevningen sendes bekreftet avskrift av protokollen.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 55 K nr. 1, nr. 3 annet og tredje ledd og nr. 4 annet og tredje ledd og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen mot 4 stemmer.

Presidenten: Det blir så votert alternativt mellom komiteens innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre når det gjelder § 55 K nr. 2. Forslaget lyder:

«I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:

Ny § 55 K nr. 2. skal lyde:

I en virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte slutte avtale om tidsbegrenset innleie, uten hinder av det som er bestemt i nr. 1.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 55 K nr. 2 og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 51 mot 21 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.33.20)

Presidenten: De øvrige nummer og ledd under § 55 K tas opp til votering.

Videre var innstillet:

55 L. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie

• 1. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie, er tillatt når den innleide arbeidstakeren er fast tilsatt hos utleier. For at virksomheten skal sies ikke å ha til formål å drive utleie, er det et vilkår at utleie skjer innenfor de samme fagområder som utgjør utleierens hovedbeskjeftigelse og at utleieaktiviteten ikke omfatter mer enn 50 prosent av de fast tilsatte hos utleier. Innleier skal foreta drøftelser med tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, før beslutning om innleie foretas.

• 2. For innleie som overstiger 10 prosent av de tilsatte hos innleier, likevel ikke færre enn tre personer, og som har en varighet ut over ett år, skal det inngås avtale med tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder. Bestemmelsen her gjelder ikke for innleie innenfor samme konsern.

• 3. Kongen kan i forskrift forby innleie for visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det.

• 4. Paragrafen her gjelder ikke innleie til embete eller stilling eller annet arbeidsforhold som omfattes av lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, til hele paragrafen.

Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går mot nr. 2 og 3. Det blir derfor først votert over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Ny § 55 L skal lyde:

• 1. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie, er tillatt når den innleide arbeidstakeren er fast tilsatt hos utleier, og har ordnede lønns- og arbeidsvilkår og innleier har inngått skriftlig avtale om innleie med tillitsvalgte som representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder. Dette gjelder ikke ved innleie av tre eller færre arbeidstakere. Avtale om innleie som nevnt i første punktum, kan bare inngås for inntil ett år av gangen. For at virksomheten skal sies ikke å ha til formål å drive utleie, er et vilkår at utleie skjer innenfor de samme fagområder som utgjør utleierens hovedbeskjeftigelse og at utleieaktiviteten ikke omfatter mer enn 50 pst. av de fast tilsatte hos utleier.

• 2. Kongen kan i forskrift forby innleie for visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det.

• 3. Paragrafen gjelder ikke innleie til embete eller stilling eller annet arbeidsforhold som omfattes av lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Det blir så votert over innstillingens § 55 L nr. 2 og 3. Her har Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de vil stemme imot.

Videre var innstillet:

II

I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

§ 1 nr. 1 nytt fjerde punktum skal lyde:

Loven gjelder også innleie av arbeidstakere i statlig virksomhet, der hvor dette uttrykkelig er sagt.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Ny § 3A skal lyde:

3A. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som har til formål å drive utleie

• 1. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som har til formål å drive utleie er tillatt i samme utstrekning som tjenestemann kan tilsettes for et bestemt tidsrom eller som vikar.

• 2. Arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjoner i virksomheten som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister, kan slutte skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i nr. 1.

• 3. Dersom en innleid arbeidstaker reiser søksmål mot innleier og retten finner at innleien var i strid med nr. 1, kan retten, etter krav fra den innleide, avsi dom for at den innleide er fast ansatt hos innleier. Retten kan likevel, etter påstand fra innleier, bestemme at vedkommende ikke er fast ansatt, dersom den etter en avveining av partenes interesser, herunder også utleierens forhold, finner at det vil være åpenbart urimelig å gi fast tilsetting. Har det foreligget innleie i strid med nr. 1, kan den innleide kreve erstatning fra innleier. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten under hensyn til det økonomiske tap, innleierens og den innleides forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig. Reises søksmål senere enn ett år etter fratredelsestidspunktet, kan det bare gis dom for erstatning. En innleiet arbeidstaker har ikke rett til å stå i stillingen under sakens behandling, med mindre retten, etter krav fra den innleide, bestemmer noe annet.

• 4. Dersom retten finner at det foreligger innleie i strid med nr. 1, skal retten, etter krav fra den innleide, avsi dom i samsvar med dette. Innleid som gis medhold, kan kreve erstatning. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten under hensyn til det økonomiske tap, innleierens og den innleides forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig.

• 5. Kongen kan i forskrift forby innleie for visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti til nr. 3 første punktum. Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til § 3A nr. 3 første punktum og forslaget fra SV. Forslaget lyder:

«I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

Ny § 3 A nr. 3 første punktum skal lyde:

Dersom en innleid arbeidstaker og/eller fagforening i innleievirksomheten reiser søksmål mot innleier og retten finner at innleien var i strid med nr. 1, kan retten, etter krav fra den innleide, avsi dom for at den innleide er fast ansatt. Dette gjelder ikke ved innleie av tre eller færre arbeidstakere.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 3A nr. 3 første punktum og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen mot 4 stemmer.

Presidenten: Det voteres så over paragrafens øvrige nummer og punktum.

Videre var innstillet:

Ny § 3B skal lyde:

3B. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie

• 1. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie, er tillatt når den innleide arbeidstakeren er fast tilsatt hos utleieren. For at virksomheten ikke skal sies å ha til formål å drive utleie er det et vilkår at utleie skjer innenfor de samme fagområder som utgjør utleierens hovedbeskjeftigelse og at utleieaktiviteten ikke omfatter mer enn 50 prosent av de fast tilsatte hos utleier. Arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjoner i virksomheten som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister skal gjennomføre drøftinger før beslutning om innleie foretas.

• 2. For innleie som overstiger 10 prosent av de tilsatte, likevel ikke færre enn tre personer, og som har en varighet ut over ett år, skal det inngås avtale med tjenestemannsorganisasjonene i virksomheten.

• 3. Kongen kan i forskrift forby innleie for visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det.

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr.8, fra Sosialistisk Venstreparti til hele paragrafen.

Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går mot nr. 2 og 3.

Det voteres derfor først over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og deretter over innstillingen. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder:

«Ny § 3 B skal lyde:

• 1. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie, er tillatt når den innleide arbeidstakeren er fast tilsatt hos utleier, og innleier har inngått skriftlig avtale om innleie med tillitsvalgte som representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder. Dette gjelder ikke ved innleie av tre eller færre arbeidstakere. Avtale om innleie som nevnt i første punktum, kan bare inngås for inntil ett år av gangen. For at virksomheten skal sies ikke å ha til formål å drive utleie, er et vilkår at utleie skjer innenfor de samme fagområder som utgjør utleierens hovedbeskjeftigelse og at utleieaktiviteten ikke omfatter mer enn 50 pst. av de fast tilsatte hos utleier.

• 2. Kongen kan i forskrift forby innleie for visse arbeidtakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det.

• 3. Paragrafen gjelder ikke innleie til embete eller stilling eller annet arbeidsforhold som omfattes av lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.»

Votering:

• 1. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stemmer ikke bifalt.

• 2. Komiteens innstilling til § 3B nr. 1 bifaltes enstemmig.

• 3. Komiteens innstilling til § 3B nr. 2 og 3 ble med 52 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.36.29)Videre var innstillet:

III

I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

2. Arbeidsdirektøren har den daglige ledelsen av arbeidsmarkedsetaten.

Departementet oppnevner et råd for arbeidsmarkedsetaten i forbindelse med gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Departementet bestemmer hvilke særskilte gjøremål som skal tillegges rådet.

Rådet settes sammen av representanter med vararepresentanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, samt nøytrale personer med varamenn med kjennskap til arbeidsmarkedspolitiske spørsmål. Antall medlemmer i rådet til enhver tid fastsettes av departementet. Medlemmenes funksjonstid er 4 år.

Rådsmedlemmene har krav på et møtevederlag samt skyss og kostvederlag etter statens regulativ.

Departementet oppnevner leder og nestleder blant de nøytrale medlemmer i rådet. Arbeidsdirektoratet er rådets sekretariat.

§ 11 skal lyde:

Arbeidsmarkedsetaten skal være nøytral og upartisk. Den arbeider vederlagsfritt. Arbeidsmarkedsetaten skal likevel kunne ta betalt for særlige tjenester som ytes arbeidsgivere utover ren arbeidsformidling.

Departementet kan i forskrift fastsette hvilke tjenester det kan tas betalt for.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet:

§ 26 skal lyde:

Virksomhet som vil drive formidling av arbeidskraft, må enten være registrert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, eller stille garanti fra bank eller forsikringsselskap tilsvarende de egenkapitalkrav som gjelder for aksjeselskap.

Statlige og kommunale institusjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner samt ideelle organisasjoner som er organisert på en annen måte, er unntatt fra kravene i første ledd.

Virksomhet som driver arbeidsformidling, kan ikke kreve betaling av arbeidssøkeren for formidlingstjenesten.

Departementet kan fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av formidlingsvirksomheten, og i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd.

Presidenten: Til siste ledd foreligger det to avvikende forslag.

Det er forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, og det er forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Fremskrittspartiet har dessuten varslet at de går mot tredje ledd.

Presidenten vil først la votere over første og andre ledd.

Votering:Komiteens innstilling til § 26 første og andre ledd bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres så over § 26 tredje ledd.

Presidenten: Når det gjelder siste ledd, vil presidenten først la votere over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, og deretter alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder:

«I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting skal § 26 siste ledd skal lyde:

Virksomheter som vil drive arbeidsformidling skal godkjennes av departementet eller av den departementet bestemmer. Departementet kan stille krav for godkjenning av virksomheten samt fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av formidlingsvirksomheten, og i særlige tilfelle gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komiteens innstilling til § 26 siste ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, som lyder:

«I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting skal § 26 siste ledd lyde:

Departementet kan fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av formidlingsvirksomheten, og i særlige tilfeller gjøre unntak fra garantikravet i første ledd eller forbudet i annet ledd.»

Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 26 siste ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 52 mot 21 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.38.06)Videre var innstillet:

§ 27 skal lyde:

Virksomhet som har til formål å drive utleie av arbeidstakere, må enten være registrert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, eller stille garanti fra bank eller forsikringsselskap tilsvarende de egenkapitalkrav som gjelder for aksjeselskap.

Alle virksomheter som leier ut arbeidstakere må dessuten oppfylle følgende betingelser:

• 1. En virksomhet som har leiet ut en arbeidstaker, kan ikke begrense arbeidstakerens rett til å ta fast arbeid hos innleier når leieforholdet er avsluttet.

• 2. En virksomhet kan ikke leie ut en arbeidstaker til en av arbeidstakerens tidligere arbeidsgivere før det har gått seks måneder siden arbeidstakeren sluttet hos denne.

• 3. Det er forbudt å ta betalt av arbeidstakeren for utleietjenester.

Departementet kan fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av utleievirksomheten.

Presidenten: Presidenten har forstått at Fremskrittspartiet og Høyre vil stemme mot § 27 andre ledd nr. 2, og det voteres først over nr. 2.

Votering: Komiteens innstilling til § 27 andre ledd nr. 2 bifaltes med 52 mot 21 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.38.38)

Presidenten: Paragrafens øvrige ledd og nummer tas opp til votering.

Videre var innstillet:

IV

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«IV skal lyde:

Loven trer i kraft fra 1. januar 2000.»

Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 52 mot 21 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.39.08)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering: Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.