Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2000 – Lovendringer
Presidenten: Under debatten er det sett fram 15 forslag. Det er:
forslaga nr. 1 og 2, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen
forslaga nr. 3 og 4, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet og Høgre
forslaga nr. 5 og 6, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet
forslag nr. 7, frå Børge Brende på vegner av Høgre
forslaga nr. 8-15, frå Øystein Djupedal på vegner av Sosialistisk Venstreparti
Presidenten tek fyrst for seg forslaga nr. 1, 2, 6, og 15.
Forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag om særskilt fradrag for ekstraordinære vedlikeholdsutgifter som skyldes fredning.»
Forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for pendlere der det ikke eksisterer alternativt kollektivtilbud, med sikte på en mer rettferdig ordning.»
Forslag nr. 6, frå Framstegspartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir gitt regler for å redusere ligningstakstene for boliger, fritidshus og forretningseiendommer m.v. med 25 pst.»
Forslag nr. 15, frå Sosialistisk Venstreparti lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskilte rederiskatteordningen med virkning fra og med inntektsåret 1999.»
Desse forslaga vert i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slike vedtak tilom endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Kongen kan gi forskrifter om at enkelte grupper av skattepliktige uavhengig av bestemmelsene i regnskapsloven ved beregningen av utbyttet skal ta hensyn til endringer i varebeholdning, utestående fordringer og gjeld.
Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uavhengig av den tidsmessige plassering av inntekter og fradrag på en slik tilvirkningskontrakt i den skattepliktiges årsregnskap.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:Gevinst og tap på finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven 1-2 annet ledd inntektsføres eller fradragsføres etter 41 syvende ledd annet punktum.
Presidenten: Høgre har varsla at dei vil røyste imot.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.09.28)Vidare var tilrådd:Utgifter til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel. Andre utgifter til egen forskning og utvikling skal fradragsføres etter 41 tiende ledd første punktum.
Renter og andre utgifter til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan fradragsføres etter 41 tiende ledd første punktum.
Bestemmelsene i denne paragraf, med unntak av 50 annet ledd innledningen og femte ledd, kommer også til anvendelse for foretak som er regnskapspliktig etter regnskapsloven 1-2 annet ledd.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 9, frå Sosialistisk Venstreparti, til § 59 nr. 1. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røyster ikkje vedteke.Vidare var tilrådd:«a.
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 59 nr. 1 skal lyde:
1. Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer og samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.»
Skattyteren kan i stedet kreve verdsetting etter eiendelens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven. Er verdsetting etter annet eller tredje punktum lagt til grunn første år for eiendelen, er dette bindende for senere år.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt gjøres følgende endringer:
Restskatten forfaller til betaling 3 uker etter at utleggingen av skattelisten er kunngjort, likevel tidligst 20. august i ligningsåret. Er restskatten minst kr 1 000, forfaller den til betaling i to like store terminer. Første termin forfaller som i første punktum, mens annen termin forfaller 5 uker senere.
Likningssjefen i den kommune hvor den skattepliktige skal iliknes skatt etter reglene i skatteloven § 3- 1 eller 3-4, avgjør hvorledes forskottstrekket skal foretas.
Forskottsskatt utskrives av likningssjefen i den kommune hvor den skattepliktige anses bosatt etter skatteloven § 3-1 eller hvor den skattepliktige etter reglene for øvrig i skatteloven 3-4 skal iliknes skatt, jfr. § 8 nr. 1.
Selskaper og innretninger hjemmehørende i riket som yter godtgjørelse, tantieme, gratiale eller lignende til personer bosatt i utlandet og selskap og innretninger hjemmehørende i utlandet (skatteloven § 2-3 første ledd a-g, annet ledd og 3-4 første til tredje ledd), er ansvarlig for skatt som iliknes av ytelsen.
Hver av terminene settes som hovedregel lik en tredjedel av den utliknede skatt ved siste likning, eventuelt forhøyet eller redusert med en prosentsats som fastsettes for det enkelte år av vedkommende departement.
Likningssjefen kan etter krav fra den skattepliktige frafalle eller redusere forhåndsskatten når det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utliknet skatt for vedkommende inntektsår eller den utskrevne forhåndsskatt vil overstige to tredjedeler av utliknet skatt med mer enn 20 pst. og kr. 2 000.
Forhåndsskatt kan innen 30. april innbetales med et høyere beløp enn det som er utskrevet når dette anses utilstrekkelig til å dekke to tredjedeler av den skatt som vil bli utliknet.
Resterende skatt forfaller til betaling 3 uker etter at utleggingen av skattelisten er kunngjort. Beløp under kr 100 pliktes ikke innbetalt.
Dersom resterende skatt overstiger en tredjedel av utlignet skatt skal skattyter svare rente av differansen etter nærmere regler som fastsettes av departementet. Rentebeløpet forfaller til betaling sammen med resterende skatt.
Er den innbetalte forhåndsskatt større enn to tredjedeler av utliknet skatt, har den skattepliktige krav på rentegodtgjørelse etter regler som fastsettes av departementet.
Hvis første termin av forhåndsskatt ikke blir betalt ved forfall, anses også annen termin forfalt til betaling.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med skatteavregningen for inntektsåret 1999. Endringene under II trer i kraft 1. januar 2000. Endringene under III trer i kraft 1. januar 2001 med virkning for betaling av skatt for inntektsåret 2000 og senere.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:I lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:
Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon som tilkommer en arving på grunn av avdødes tjenestestilling eller individuell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene i skatteloven 6-47 første ledd bokstav c og ytelsen ikke er garantert å komme til utbetaling.
Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret 2000.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres det følgende endringer:
Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, av prospektkort, brosjyrer, kalendere og andre gjenstander av ubetydelig verdi, forutsatt at det skjer leilighetsvis og er ledd i vedkommende institusjons eller organisasjons virksomhet. Unntatt er også veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, når disse omsetter varer til betydelig overpris.
til bruk for utenlandsk skip.
til bruk for skip på minst 15 meter største lengde når det i utenriks fart frakter last eller mot vederlag befordrer passasjerer,
Varer og tjenester til bruk for luftfartøy som nevnt i 17 første ledd nr. 1 bokstav c, når det går i utenriks fart.
Det skal ikke betales avgift ved innførsel av varer som nevnt i § 5 første ledd nr. 6 a og b, § 16 første ledd nr. 7 og 8 og § 17 første ledd nr. 1.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 1999. Endringene under II trer i kraft straks.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:
Skattyter som driver virksomhet eller utleie av fast eiendom skal som vedlegg til selvangivelsen levere næringsoppgave og utskrift av konti som har betydning for vurderingen av årsoppgjøret.
Et annet regnskapsår enn kalenderåret kan legges til grunn for ligningen dersom det er gitt unntak i medhold av regnskapsloven 1-7 første ledd annet punktum. Næringsoppgaven skal likevel ikke omfatte mer enn 12 måneder.
Skattyter som går over til å nytte et annet regnskapsår enn tidligere, skal levere særskilt næringsoppgave for tiden mellom avslutningen av det forrige og begynnelsen av det nye regnskapsåret.
Departementet fastsetter skjema for næringsoppgave og andre vedlegg og gir forskrifter for bruken av skjemaene. Departementet kan herunder gi bestemmelser om verdsettelse av driftsmidler for særskilte grupper mv.
Ligningsloven §§ 5-1 og 5-3 oppheves.
Grunnlaget for ligningen skal fastsettes ved skjønn hvis skattyteren ikke har levert pliktig selvangivelse, næringsoppgave eller utenlandsoppgave.
Skattyteren kan ikke kreve å få sin klage behandlet hvis han har unnlatt
a. å levere selvangivelse, næringsoppgave eller utenlandsoppgave
b. å gi opplysning som ligningsmyndighetene spesielt har bedt om eller
c. å medvirke til spesiell undersøkelse etter pålegg han har fått etter § 4-10.
Skattyter som leverer selvangivelse eller næringsoppgave etter fristen til den kommune hvor han er skattepliktig etter § 24 eller § 20 første ledd i skatteloven, skal svare en forsinkelsesavgift.
Finner ligningsmyndighetene at skattyter i selvangivelse, næringsoppgave, klage eller annen skriftlig eller muntlig oppgave eller forklaring gir en ligningsmyndighet uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført til eller kunne ha ført til fastsetting av for lav skatt, skal skattyteren ilegges en tilleggsskatt som fastsettes i prosent av den skatt som er eller kunne ha vært unndratt.
Har en skattyter unnlatt å levere pliktig selvangivelse eller næringsoppgave, skal tilleggsskatten beregnes av den samlede skatt som fastsettes ved ligningen.
Skattytere som etter skatteloven bare er skattepliktig til staten, skal levere selvangivelse til kontorkommunen, jf. 8-6 nr. 1.
fritak for å levere selvangivelse i andre kommuner enn den hvor vedkommende skattyter er skattepliktig etter 3-1 i skatteloven.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:Om livsforsikringspremie, spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv., betaling for pass og stell av barn mv. og gaver til selskaper, stiftelser og sammenslutninger som nevnt i skatteloven 6-50.
g. selskaper, stiftelser og sammenslutninger som nevnt i skatteloven 6-50 gi oppgave til ligningsmyndighetene over gaver som gir giveren rett til fradrag etter nevnte bestemmelse, med opplysning om giverens navn, fødselsnummer/organisasjonsnummer.
c. i forskrift bestemme at de i denne paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver mv. etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr. 5, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen etter § 6-5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie og innskudd i individuell pensjonsavtale (IPA) mv., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv. og betaling for pass og stell av barn mv. og gaver til selskaper, stiftelser eller sammenslutninger etter § 6-6, utbetalinger mv. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, oppgaver fra Trygdeetatens Innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter, utgifter og formue i boligselskap etter skatteloven 7-12 første til fjerde ledd og i boligsameier etter forskrift gitt i medhold av skatteloven § 7- 2, skal overleveres i maskinlesbar form.
Presidenten: Presidenten har forstått at Sosialistisk Venstreparti vil røyste imot.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster.Vidare var tilrådd:Formue og inntekt fastsettes av ligningsmyndighetene i den kommune som etter skattelovens regler om skattestedet, skal ha skatten. Underskudd fastsettes i den kommunen hvor det er oppstått.
For selskap og innretning som nevnt i skatteloven 3-2, fastsettes skattepliktig formue og inntekt i kontorkommunen. Har selskapet eller innretningen flere kontorer, foretas fastsettingen i den kommunen hvor hovedkontoret ligger. Har selskapet eller innretningen ikke noe kontor, foretas fastsettingen i den kommunen hvor styret har sitt sete.
For skattyter som lignes etter § 2-4 nr. 1, foretas fastsettingen av de særskilte sentrale ligningsmyndigheter. For disse skattytere kommer bestemmelsene i nr. 2, 3 og 4 ikke til anvendelse.
For formue og inntekt som nevnt i nr. 5 og 6 foretas utskrivingen for upersonlig skattyter i kontorkommunen, jf. nr. 1.
Personlig skattyter og slik skattyters bo skal likevel tas med i listen bare i den kommune hvor vedkommende er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3- 4.
Skattyter som leverer selvangivelse eller næringsoppgave etter fristen til den kommune hvor han er skattepliktig etter 3-1 eller 3-4 i skatteloven, eller til den kommune hvor skattepliktig inntekt og formue skal fastsettes etter 8-6 nr. 1 i denne lov, skal svare en forsinkelsesavgift.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. Endringene under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
Den del av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for fordi det overstiger den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, er ikke skattepliktig for mottakeren.
Dersom aksjekapitalen i året forut for ligningsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges verdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn ved ligningen.
Er selskapet stiftet året forut for ligningsåret, blir verdien å sette til 65 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
Har selskapet ytet konsernbidrag i løpet av inntektsåret, skal det gjøres fradrag for den del av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for etter 1-3 nr. 1 første punktum. Tilsvarende skal det gjøres tillegg for konsernbidrag i det mottakende selskap for den del av konsernbidraget som ikke beskattes etter 1-4 nr. 1 annet punktum.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 1999.
I forhold til arveavgift skal endringen i § 2-2 nr. 4 første punktum likevel ikke gjelde for rådighetserverv i 1999.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:I lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjøres følgende endringer:
Skatt skal ikke svares av formue i eller inntekt av fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger utenfor Svalbard.
I skatteloven unntas fra anvendelse bestemmelsene om vilkår for skatteplikt til riket, om fordeling av beskatningsretten mellom kommuner, om sambeskatning av ektefeller, om minstefradrag og særfradrag, om skipsaksjeselskaperog skipsallmennaksjeselskaper samt om beregning av gevinst og tap ved realisasjon av aksjer mv.
Ligningsmyndighetene kan foreta en nærmere granskning av en skattyters regnskaper. Skattyteren skal gi ligningsmyndighetene adgang til å foreta de nødvendige undersøkelser, og gi de opplysninger og den bistand som kreves for å utføre oppdraget.
Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000. Endringen under II trer i kraft 1. januar 2000.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
Stortinget fastsetter størrelsen på arbeidsgiveravgiften. Det kan fastsettes ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser. Arbeidsgiveravgiften kan være geografisk differensiert. Det kan fastsettes særbestemmelser for foretak med virksomhet innen nærmere angitte næringer.
Siv Jensen (Frp) (fra salen): Fremskrittspartiet vil her stemme imot.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 12 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.13.31)Vidare var tilrådd:Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 21 400 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 21 400 kroner.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 12, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken mot 4 røyster.Vidare var tilrådd:«I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
I.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 26 400 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 26 400 kroner.
II.
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.»
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:I lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:
Ligningskontoret, fylkesskattekontoret eller sentralskattekontoret kan i enkelttilfelle pålegge den som antas å drive næringsvirksomhet regnskapsplikt etter kapittel 2 for den virksomhet som drives. Slikt pålegg kan begrenses til å gjelde enkelte bestemmelser i nevnte kapittel. Pålegget kan bare gis for to år av gangen.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2000.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.14.47)Vidare var tilrådd:I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
lønn fra den norske stat begrenset etter § 2-36 tredje ledd,
Skatteplikten omfatter inntekt vunnet ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver virksomhet på norsk registrert fartøy, begrenset etter § 2-36 fjerde ledd.
Fylkeskommune og kommune
inntekt og gevinst som nevnt i første ledd a og b,
staten – herunder statlig institusjon, innretning eller fond
SND Invest AS
finansieringsforetak og forening av låntakere som driver virksomhet som har konsesjon etter lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
Foregående punktum gjelder likevel ikke ved anvendelsen av 10-13.
Nåværende tredje punktum blir fjerde punktum.
Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune er norske og utenlandske selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter, jf. 2-2 første ledd. Dette gjelder likevel ikke dødsbo.
Tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
Skatteplikt etter denne lov kan begrenses ved bestemmelse i avtale inngått i medhold av lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning mv.
Selskaper og innretninger svarer kun skatt til staten, jf. 2-36 annet ledd. Skattepliktig formue og inntekt fastsettes i kontorkommunen, med de unntak og presiseringer som følger av ligningsloven 8-6.
Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd e og f, skattlegges for mottatt godtgjørelse mv. til den kommunen eller de kommunene hvor vedkommende selskaps produksjonsvirksomhet foregår eller hvis selskapet ikke driver produksjonsvirksomhet, til den kommunen hvor kontoret er eller bestyrelsen foregår.
Person som ikke er bosatt i riket og som regelmessig driver berging med sammenhengende virksomhet på norsk territorium, skattlegges for formue i og inntekt av den virksomheten som drives her, til den kommunen hvor vedkommende skip lengst har vært stasjonert i inntektsåret. For selskap eller innretning som ikke er hjemmehørende i riket og som driver slik virksomhet, fastsettes skattepliktig formue i og inntekt fra virksomheten i den kommunen som er nevnt i forrige punktum.
Verdien av andel i boligselskap som omfattes av § 7-12, settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue. Departementet gir nærmere regler om fordeling av boligselskapets formue mellom andelshaverne. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregning av boligselskapets formue.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 13, frå Sosialistisk Venstreparti, til § 4-12 andre og tredje ledd. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røyster ikkje vedteke.Vidare var tilrådd:«I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 4-12 annet ledd skal lyde:
Aksje notert på SMB-listen ved Oslo børs verdsettes til kursverdien 1. januar i likningsåret.
§ 4-12 tredje ledd skal lyde:
Ikke børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før likningsåret fordelt etter pålydende.
II.
Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.»
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 65 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i året før ligningsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn ved ligningen.
(1) Stat, fylkeskommune og kommune gis fradrag for gjeld med et beløp som svarer til halvparten av den skattepliktige bruttoformuen.
(2) Når det i tilknytning til kommunal eiendom som nevnt i § 2-5 annet ledd b nr. 2 drives skattepliktig virksomhet, gis det ikke fradrag for gjeld.
Skatteplikten gjelder ikke ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet når gavemottakeren plikter å svare arveavgift etter lov om avgift på arv og visse gaver og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet og Høgre, til § 5-14 tredje ledd. Forslaget lyder:
«I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Fordel som nevnt i a fastsettes slik:
1. Ved innløsning av retten settes fordelen til differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen etter avtalen fratrukket den skattepliktiges kostpris for retten.
2. Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående renes som innløsning eller salg fra skattyteren.
3. I forskrift kan departementet gi regler til gjennomføring av beskatning etter dette ledd, herunder overgangsordninger.
§ 5-14 (3) c oppheves
Voteringstavlene viste at 42 representantar røysta mot forslaget frå Framstegspartiet og Høgre, og 33 representantar røysta for forslaget.(Voteringsutskrift kl. 20.16.11)Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.»
Presidenten: Var det nokon som røysta feil?
Jørgen Holte (Sp) (frå salen): Eg vil føreslå at presidenten refererer voteringstema, og så tar vi voteringa om igjen.
Presidenten: Dersom det er nokon som er klar over at dei har røysta feil, kan vi ta voteringa om igjen, men dersom ingen meiner at dei har røysta feil, står voteringa ved lag.
Modulf Aukan (KrF) (frå salen): Eg røysta feil.
Presidenten: Presidenten ser det er mange som er usikre på om dei har røysta rett. Dersom ikkje Odelstinget har noko imot det, tek vi den røystinga om igjen.
Presidenten vil då la votere over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet og Høgre, til § 5-14 tredje ledd.
Votering:Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 54 mot 22 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 20.17.39)Vidare var tilrådd:I forskrift kan departementet fastsette bindende regler om verdsettelse av retten ved utstedelsen, om fritak for skattlegging ved ervervet for fordel under et gitt beløp og vilkår for et slikt fritak, samt øvrige regler til gjennomføring av skattlegging etter denne bokstav.
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 1 500 kroner pr. inntektsår.
følgende ytelser etter lov om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel III:
tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid
tilskudd i forbindelse med yrkesrettet attføring,
lønn eller annen inntekt som er fritatt for skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått med hjemmel i lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv.,
dagpenger, underhold, forsørgertillegg mv. for sivile tjenestepliktige etter lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner 18,
ettergivelse av utdanningslån i Statens lånekasse for utdanning i medhold av lov om utdanningsstøtte til elever og studenter § 8 tredje ledd tredje punktum for låntaker som er bosatt og utøver et yrke i Finnmark eller visse deler av Troms, og for låntaker som utøver legeyrket i utvalgt kommune. Departementet gir forskrift om gjennomføringen, herunder hvilke studier som skal omfattes av ordningen,
menerstatning etter lov om skadeserstatning § 3-2 og erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art etter samme lov §§ 3-5 og 3-6
fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført etter skriftlig avtale inngått ved megling i konfliktråd, jf. lov om megling i konfliktråd § 13.
Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er skattefri etter nærmere regler gitt av departementet.
Skattefrie pensjoner, understøttelser og trygdeytelser mv.
(1) Som inntekt regnes ikke
a. barnetrygd etter lov om barnetrygd,
b. kontantstøtte etter kontantstøtteloven,
c. bidrag til livsopphold etter lov om sosiale tjenester mv.,
d. følgende ytelser etter folketrygdloven:
1. stønad ved helsetjenester etter kapittel 5
2. grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6
3. gravferdsstønad etter 7-2
4. stønad etter 10-5, jf. 10-7
5. attføringsstønad etter 11-7
6. engangsstønad ved fødsel etter 14-12
7. engangsstønad ved adopsjon etter 14-20
8. stønad til barnetilsyn etter 15-11, 17-9 og 17-10
9. utdanningsstønad mv. etter 15-12, 15-13, 16-9, 17-9 og 17-10,
e. tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag etter henholdsvis
1. 6 og 7 i lov om krigspensjonering for militærpersoner
2. 12 og 13 i lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner,
f. husleiestøtte etter 23 i lov om Den Norske Stats Husbank og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold,
g. følgende ytelser ved ikke-økonomisk skade:
1. invaliderenter etter lov om ulykkestrygding for fiskarar, lov om ulykkestrygd for industriarbeidere mv. og lov om ulykkestrygd for sjømenn, jf. 53 og 54 i lov om yrkesskadetrygd
2. invaliderenter etter lov om ulykkestrygd for militærpersoner, jf. lov av 9. juni 1961 om endring i lov om yrkesskadetrygd del II
3. invalidepensjon etter lov om krigspensjonering for militærpersoner og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, når ytelsen ikke ble omregnet ved den ervervsmessige omvurdering pr. 1. juli 1962, jf. lov av 18. desember 1964 nr. 13 del B
4. invalidepensjon for øvrig med inntil 20 prosent av full invalidepensjon etter samme lover som nevnt i nr. 3 og tilleggslov til disse av 22. mars 1968 nr. 2
5. 25 prosent årlig uførepensjon etter lov om yrkesskadetrygd.
(2) Samordning av helt eller delvis skattefri inntekt etter første ledd d eller g med ytelse som nevnt i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, skal ikke medføre reduksjon av den skattefrie delen.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om unntak fra skatteplikt for premiefritak i tilknytning til pensjonsforsikring og om skattlegging av premie som tilbakeføres til forsikringstaker.
c. totalisatorspill som omfattes av lov om veddemål ved totalisator,
d. utlodning som omfattes av lov om lotterier mv.,
Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder gi regler om fradrag for merutgifter for personer med hjem i EØS-området.
(1) Det gis fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening. Fradraget kan ikke settes høyere enn til to promille av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtykke i helt eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforening eller landssammenslutning som er tilsluttet en arbeidsgiverforening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale med en ansatt som er organisert og som fremsetter krav om tariffavtale, bortfaller arbeidsgiverens fradragsrett. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgiverforening.
(2) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon når foreningen har som hovedformål å ivareta de økonomiske interessene for den ervervsgruppen skattyteren tilhører. Den delen av kontingenten som går til forsikringspremie eller andre formål utenfor foreningsvirksomheten, er ikke fradragsberettiget. Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver eller næringsdrivende og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil 900 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag for fagforeningskontingent etter § 6-20. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes som yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet bestemme at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om organisasjonen ikke er landsomfattende.
(3) Samlet fradrag etter første og annet ledd kan ikke overstige to promille av samlet utbetalt lønn.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:Fradrag kan samlet gis med inntil 900 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går imot.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster.Vidare var tilrådd:Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 22 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6-31.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 8, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken mot 4 røyster.Vidare var tilrådd:«I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 6-32 skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 25 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6- 31.
II.
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.»
Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt som omfattes av 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd. Skattyter som både har inntekt som nevnt i foregående punktum og inntekt som omfattes av 6- 31 første ledd b, gis det høyeste av
a) minstefradrag beregnet med særskilt nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes av inntekt omfattet av 6-31 første ledd b, eller
b) minstefradrag beregnet av samlet inntekt, men uten at særskilt nedre grense kommer til anvendelse.
renter som sparebank og gjensidige forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak har utbetalt på grunnfondsbevis, jf. lov om sparebanker § 2 annet ledd, lov om forsikringsvirksomhet § 4-2 annet ledd og lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner,
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:Det gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 8 500 kroner.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 5, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 63 mot 13 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.19.30)Vidare var tilrådd:«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-44 første ledd skal lyde:
Det gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 7 000 kroner.»
premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 40 000 kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale,
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:(1) Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse eller sammenslutning som har sete her i landet og som ikke har erverv til formål og som driver
a. omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper,
b. barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.,
c. religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet,
d. virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp,
e. katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader, eller
f. miljøvern, naturvern eller dyrevern.
(2) Selskapet eller sammenslutningen må ha minst 3000 medlemmer 1. januar i det året gaven gis. Selskapet eller sammenslutningen plikter å melde fra til ligningsmyndighetene når medlemstallet synker under 3000. Stiftelser må 1. januar i det år gaven gis oppfylle vilkårene i lov om stiftelser m.m. 14 og motta offentlig støtte.
(3) Ved grove brudd på vilkårene kan fylkesskattekontoret for en periode på inntil tre år frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett etter denne paragraf.
(4) Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf og fagforeningskontingent med til sammen 900 kroner årlig.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om krav til medlemskap, vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret og maskinell innberetning.
Presidenten: Til bokstav f ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-50 første ledd bokstav f skal lyde:
f. miljøvern, naturvern, kulturvern eller dyrevern.»
Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går mot heile paragrafen.
Det vert difor røysta fyrst over forslaget frå Framstegspartiet og Høgre, og deretter over innstillinga.
Votering:1. Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre – til bokstav f – vart med 53 mot 23 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 20.20.26)
2. Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster
Vidare var tilrådd:
Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Statsloser anses ikke som sjøfolk etter denne paragraf. Fradraget gis ikke for inntekt ved arbeid om bord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløp er under 300 nautiske mil.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 5, frå Framstegspartiet og Høgre. Feil opplysning. Forslaget var sett fram av Framstegspartiet åleine. Forslaget lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 54 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.21.21)Vidare var tilrådd:«§ 6-61 annet ledd skal lyde:
Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip i fart i hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Fradraget gis ikke for inntekt ved arbeid om bord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløp er under 300 nautiske mil.»
Særfradrag for alder gis etter følgende regler:
a. Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 470 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.
b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen.
c. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver.
Presidenten: Til bokstav a ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til bokstav a og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken med 53 mot 23 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.21.59)«§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet m.v. første ledd bokstav a skal lyde:
Fra og med den måned skatteyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 518 kroner pr. påbegynte måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.»
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre, når det gjeld § 6-81 andre ledd. Forslaget lyder:
Votering: Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 53 mot 23 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 20.22.34)Vidare var tilrådd:«§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet m.v. annet ledd skal lyde:
Fra og med den måned skatteyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 518 kroner pr. påbegynte måned.»
Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter første ledd a første punktum.
Særfradraget skal ikke overstige seks ganger månedsfradraget etter § 6-81 første ledd a.
Særfradraget skal i alminnelighet ikke overstige seks ganger månedsfradraget etter § 6-81 første ledd a.
(2) Gis redusert særfradrag for alder etter § 6-81 første ledd b, skal de samlede fradragene etter § 6-81 første ledd b, annet og tredje ledd og § 6-82, ikke overstige særfradraget etter § 6-81 første ledd a for et helt år.
(3) Hvis skattyter og ektefelle tidligere samlet har hatt større særfradrag for uførhet mv. etter § 6-81 annet og tredje ledd og for lettere nedsatt ervervsevne etter § 6-82, skal fradragene likevel ikke settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon.
Når det foreligger samtykke fra departementet som omhandlet i § 2-37 fjerde ledd, medtas ved fradragsberegningen rente av den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig fordeling faller på verdien av selskapets eiendeler eller anlegg mv., i den utstrekning skattyteren anses som eier av disse, jf. § 4-31 annet ledd.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd:Er eiendommen fredet etter lov om kulturminner eller regulert til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven 25 nr. 6, kan eieren kreve at reglene om prosentligning ikke anvendes, og at eiendommen undergis direkte ligning (regnskapsligning).
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 62 mot 13 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.23.45)Vidare var tilrådd:Departementet gir nærmere regler om hvordan den enkelte andelshavers andel av selskapets inntekter og kostnader fastsettes.
Det gis fradrag for beløp som forretningsbanker og sparebanker betaler inn til bankenes sikringsfond etter lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner.
aksjer eller andeler i poolsamarbeid, når poolsamarbeidet kun eier eiendeler som nevnt under c, og tilfredsstiller vilkårene i 8-12 og 8-13. Som pool- samarbeid anses samarbeidsformer hvor to eller flere selskaper inngår avtale om felles drift av fartøy som nevnt i a eller b, og hvor samarbeidet utgjør et selskap etter selskapsloven, aksjeloven eller allmennaksjeloven.
andel i deltakerlignet selskap mv. som nevnt i § 10-40, som kun eier eiendeler som nevnt under a-d, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15,
aksjer i selskap som nevnt i § 10-60, som kun eier eiendeler som nevnt under a-d, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15,
aksjer i selskap som nevnt i § 8-10, som kun eier eiendeler som nevnt under a-f, og aksjer i selskap som nevnt i denne bokstav.
Eierandel i selskap som nevnt i første ledd e-g må være minst tre prosent gjennom hele inntektsåret.
Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og selskap som nevnt i første ledd g, må eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-g. Selskap som nevnt i første ledd e-f må eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b.
Realiserer aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet eller selskapet som nevnt i første ledd g eiendel slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i første ledd a eller b, eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-g, anskaffes senest ett år etter realisasjonen.
Realiserer selskap som nevnt i første ledd e-f eiendel slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i første ledd a eller b anskaffes, eller bindende kontrakt om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter realisasjonen.
Etter anskaffelse som nevnt i fjerde ledd må selskapet eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-g i minst to år.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende kostnader er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-11 første ledd d-g. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter fjerde ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i 14-6.
Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende 50 prosent av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente.
Departementet kan gi overgangsbestemmelser til bestemmelsene i 8-15 annet ledd om skatteplikt for valutagevinst og om fradragsrett for valutatap, herunder gi bestemmelser om at kurssvingninger på valuta før 1. januar 2000 ikke får innvirkning på beregningen av gevinst eller tap ved skattleggingen.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.24.52)Vidare var tilrådd:Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt til staten for skip og flyttbar innretning selskapet eier, beregnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Departementet kan gi bestemmelser om reduksjon i satsene for skip og flyttbare innretninger som tilfredsstiller miljøkrav fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Skatt etter første og annet punktum skal også svares for innleid skip og flyttbar innretning når eieren ikke er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av skipet eller innretningen. Bestemmelsene i §§ 10-41 og 10-65 gjelder tilsvarende.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går mot andre punktum, og det vert votert over dette punktumet.
Votering:1. Tilrådinga frå komiteen til § 8 16 fyrste ledd, andre punktum vart med 54 mot 22 røyster vedteken.
(Voteringsutskrift kl. 20.25.27)
2. Tilrådinga frå komiteen til dei andre punktuma under § 8 16 fyrste ledd vart samrøystes vedteken.
Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at gevinst skal være unntatt fra skattlegging i Norge, gis det ikke fradrag for tilsvarende tap her i landet.
Bestemmelsene i §§ 10-2 til 10-6 gjelder for aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning. Som likestilt med aksjeselskap regnes selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd b til e. For selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd f og g, gjelder bestemmelsene så langt de passer.
Den del av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for fordi det overstiger den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, er ikke skattepliktig for mottakeren.
Selskaper som er skattepliktige etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., omfattes ikke av første til sjette ledd. Når slike selskaper anvender den del av overkursfondet som kommer fra oppskrivningsfond til fondsemisjon, skal selskapet inntektsføre beløpet i det året da omdisponeringen foretas.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 11, frå Sosialistisk Venstreparti, til § 10 12 fyrste ledd. Forslaget lyder:
Votering: Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røyster ikkje vedteke.Vidare var tilrådd:«I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 10-12 første ledd skal lyde:
Med godtgjørelse menes mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt. For utbytte på aksje som ikke eies i selskap skal det multipliseres med 2 prosent.
II.
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.»
Har selskapet ytet konsernbidrag i løpet av inntektsåret, skal det gjøres fradrag for den del av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for etter 10-2 første ledd første punktum. Tilsvarende skal det gjøres tillegg for konsernbidrag i det mottakende selskap for den del av konsernbidraget som ikke skattlegges etter 10-3 første ledd annet punktum.
Er selskapet registrert i Verdipapirsentralen, jf. lov om Verdipapirsentral §§ 1-2 og 1-3, kan melding sendes av Verdipapirsentralen.
Aksjer og grunnfondsbevis ervervet før 1. januar 1992 anses for å være ervervet 1. januar 1992.
Bestemmelsene gjelder også for sameiere, jf. lov om sameige, når en felles utnyttelse av sameietingen er rettet mot andre enn sameierne og denne bruken ikke er uvesentlig i forhold til sameiernes egen bruk. Bestemmelsene gjelder likevel for sameiere hvor vilkårene etter første punktum ikke lenger er oppfylt, og hvor ingen av sameierne krever annen ligningsmåte. Bestemmelsene gjelder ikke for sameiere etter lov om eierseksjoner. Departementet kan i forskrift bestemme at bestemmelsene ikke skal gjelde særlige grupper sameiere.
Gevinst og tap ved realisasjon av andel m.v.
Departementet kan gi forskrift om hvordan inntekt skal fastsettes for deltakere som har endret ligningsmåte fra brutto- til nettoligning, og som pr. 31. desember 1991 hadde rett til
1. oppregulering av inngangsverdien på eiendeler som tilhørte selskapet, eller
2. skattefritak etter dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 43 annet ledd c-f for gevinst knyttet til selskapets eiendom.
Foreninger og lag som utelukkende eller hovedsakelig
1. kjøper inn råemner eller driftsmidler til bruk i jordbruk, skogbruk eller fiske,
2. forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks-, skogbruks- eller fiskerivirksomhet, eller
3. foredler produkter fra medlemmenes jordbruks- eller fiskerivirksomhet.
Boligbyggelag som omfattes av lov om boligbyggelag, ilignes skatt av den inntekten som vinnes av lagets formue, men skattlegges ikke for virksomheten som drives.
Fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap til et annet, forutsatt at selskapene tilhører samme konsern og forutsatt at morselskapet på transaksjonstidspunktet eier mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Dette gjelder også når morselskapet ikke er hjemmehørende i riket, og når selskap eller sammenslutning som nevnt i 10-1 første ledd er morselskap.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:Aksje eller andel eid av den aktives nærstående er likestilt med aksje eller andel eid av den aktive skattyteren selv ved beregning av personinntekt etter § 12- 10 første ledd b og c. Som nærstående regnes skattyterens ektefelle, samboer og mindreårige barn. Som nærstående til skattyter som er aktiv i foretak som nevnt i 12-17 annet ledd, regnes likevel skattyters slektninger i rett nedstigende eller rett oppstigende linje, ektefelle, samboer, søsken og ektefelles eller samboers foreldre og barn. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes likt med skattyterens aksje eller andel.
Presidenten: Til første ledd andre punktum ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 9, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«b.
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 12-11 første ledd annet punktum skal lyde:
Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer og samboers foreldre.
II.
Endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2000.»
Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går mot innstillinga. Det vert difor fyrst votert over forslaget og deretter over innstillinga.
Votering:1. Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røyster ikkje vedteke.
2. Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 22 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 20.27.16)
Vidare var tilrådd:Skattyteren kan i stedet kreve verdsettelse etter eiendelens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven. Skattyteren kan frafalle fortsatt verdsettelse etter dette nummer, til fordel for verdsettelse til skattemessig verdi eller etter nr. 1.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 10, frå Sosialistisk Venstreparti til §§ 12 16 og 12 17. Forslaget lyder:
Votering: Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røyster ikkje vedteke.«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 12-16 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 12-17 oppheves.
II.
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2000.»
Vidare var tilrådd:
For næringsdrivende regnskapspliktig skattyter, som etter regnskapsloven 1-7 første ledd annet punktum benytter et annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regnskapsår), fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar i det året ligningen utføres.
Første ledd gjelder tilsvarende for inntekt ved salg av egenproduserte kunstverk som nevnt i lov om merverdiavgift § 5 nr. 1 a.
Bokstav a og b gjelder tilsvarende for inntekt som omfattes av § 2-3 første ledd d og annet ledd og på arbeidsinntekt som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. så langt bestemmelsene passer.
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder likevel ikke for skattyter som er begrenset regnskapspliktig, jf. regnskapsloven 1-2 annet ledd.
Skattyterens årsregnskap legges til grunn for tidfesting av inntekt og fradrag for så vidt regnskapet er oppgjort i overensstemmelse med de regler som følger av regnskapslovgivningen, og ikke annet er særskilt bestemt i skattelovgivningen.
Ved fastsettelsen av inntekten skal det ikke tas hensyn til fradrag for avsetninger etter god regnskapsskikk.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd:(5) Gevinst og tap på finansielle instrumenter som nevnt i lov om verdipapirhandel 1-2 annet ledd inntektsføres eller fradragsføres etter 14-2 første ledd annet punktum.
(6) Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel. Andre kostnader til egen forskning og utvikling skal fradragsføres etter 14-2 annet ledd.
(7) Renter og andre kostnader til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan fradragsføres etter 14-2 annet ledd.
Presidenten: Høgre har varsla at dei går mot femte ledd, og det vert fyrst votert over dette leddet. Det vert deretter votert over det sjette og det sjuande leddet.
Votering:1. Tilrådinga frå komiteen til § 14 4 nytt femte ledd vart vedteken med 66 mot 10 røyster.
1. Tilrådinga til komiteen til § 14 4 nytt sjette og sjuande ledd vart samrøystes vedteken.
Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uavhengig av den tidsmessige plassering av inntekter og fradrag på slik tilvirkningskontrakt i skattyterens årsregnskap.
Tap på utestående kundefordringer kan nedskrives med virkning for inntektsfastsettelsen. Nedskrivningen beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes lik forholdet mellom
1. endelig konstatert tap på kundefordringer fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret nedskrivningen gjelder og i det foregående året, og
2. de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift, multiplisert med et faktortall som fastsettes av departementet.
finansieringsforetak og foreninger av låntakere som driver virksomhet med konsesjon etter lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
g. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. samt elektroteknisk utrustning i kraftanlegg – 4 prosent
h. forretningsbygg – 1 prosent.
Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 2 prosent,
Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 prosent.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.29.22)Vidare var tilrådd:(1) Gevinst ved realisasjon av formuesobjekt kan på de vilkårene som er nevnt i annet ledd, kreves fritatt for inntektsskatt når objektet
a. er gått tapt ved brann eller annen ulykke,
b. er ekspropriert eller solgt til erverver som kunne krevd det ekspropriert. Likestilt med ekspropriasjon er odelsløsning og makeskifte i tilfelle hvor erververen kunne krevd objektet avstått ved ekspropriasjon, eller
c. innløses etter lovverket for festet tomt.
(2) Gevinst ved realisasjon som nevnt i første ledd kan kreves fritatt for inntektsskatt så langt skattyteren bruker vederlaget til å erverve nytt objekt av samme art. Ved innløsning av festet tomt kan det reinvesteres i annen tomt som bortfestes, eller i areal til bruk i den næringen som den innløste tomten har vært knyttet til. Likeledes kan det reinvesteres i areal til bruk i binæring til den næringen som den innløste tomten har vært knyttet til. Departementet kan i forskrift bestemme hva som skal anses som binæring etter forrige punktum.
Nåværende annet til syvende ledd blir nye tredje til åttende ledd.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 7, frå Høgre, til § 15 5. Forslaget lyder:
Voteringstavlene viste at 64 representantar røysta mot forslaget frå Høgre, og 11 representantar røysta for forslaget.(Voteringsutskrift kl. 20.29.58)«I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 15-5 (2) skal lyde:
Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 500 kroner i klasse 1 og 31 000 kroner i klasse 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.
II.
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.»
Steinar Bastesen (TF) fra salen: Jeg stemte feil. Jeg stemte for, men skulle ha stemt imot.
Presidenten: Representanten Bastesen røysta for, men skulle ha røysta imot.
Då vert resultatet at 10 røysta for og 65 imot forslaget frå Høgre. Forslaget er dermed ikkje vedteke.
Vidare var tilrådd:(1) Personlig skattyter som er bosatt i riket, jf. § 2- 1, og har barn som er bosatt i riket og som ved utløpet av inntektsåret ikke er fylt 19 år, gis forsørgerfradrag i skatt og trygdeavgift.
(2) Forsørgerfradraget skal være 1 820 kroner for hvert barn.
(3) Overstiger forsørgerfradraget utlignet skatt og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet utbetales ved avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige hensyn tilsier det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer som har krav på forsørgerfradrag.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
«§ 16-1 Forsørgerfradrag skal lyde:
1. Personlig skattyter som er bosatt i riket, jf. § 2-1, og har barn som er bosatt i riket og som ved utløpet av inntektsåret ikke er fylt 19 år, gis forsørgerfradrag i skatt og trygdeavgift.
2. Forsørgerfradraget skal være 1 880 kroner for hvert barn til og med det året barnet fyller 15 år.
3. Forsørgerfradraget skal være 2 620 kroner fra og med det året barnet fyller 16 år, til og med det året barnet fyller 18 år. Er mindre enn halvparten av barnets ordinære levekostnader i inntektsåret dekket av forsørgeren, reduseres forsørgerfradraget for dette barnet til det halve eller faller bort.
4. Er forsørgeren enslig og bare forsørger barn som nevnt i tredje ledd første punktum, skal forsørgerfradrag gis for ett barn mer enn det antallet som det er fradragsrett for etter tredje ledd.
5. Overstiger forsørgerfradraget utlignet skatt og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet utbetales ved avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven.
Votering: Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga frå komiteen vedteken med 54 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.30.47)Vidare var tilrådd:Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige hensyn tilsier det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer som har krav på forsørgerfradrag.»
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 51 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.31.16)Vidare var tilrådd:Kapitalinnskudd som inngår i ordning med aksjesparing i verdipapirfond, skal holdes plassert i norske aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innenfor rammen av lov om verdipapirfond § 4-4 første ledd. Ti prosent av fondets midler kan likevel plasseres i utenlandske aksjer som faller innenfor rammen av lov om verdipapirfond § 4-4 første ledd. Annet ledd i samme bestemmelse får tilsvarende anvendelse.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler når det i skatteavtale med annen stat er bestemt at inntekt skal inngå i skattegrunnlaget i Norge, men at norsk skatt skal nedsettes med den skatten som forholdsmessig faller på inntekten som er unntatt fra skattlegging i Norge etter den alternative fordelingsmetoden.
Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig inntekt tillegges to prosent av skattyters og ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover 200 000 kroner. Tillegget avrundes til nærmeste 100 kroner.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 14, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Votering: Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røyster ikkje vedteke.Vidare var tilrådd:«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 17-10 oppheves.»
skattetillegg etter 16-1 og 16-2
Skattyter som eier kraftverk, eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til de kommunene og fylkeskommunene som er tilordnet kraftanleggsformuen i henhold til 3-3, jf. 18-7.
Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,1 øre pr. kilowattime. Naturressursskatt til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre pr. kilowatttime.
Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i annet ledd, fratrukket driftskostnader som nevnt i § 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2 og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket i inntektsåret. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidige utgifter til utskifting av driftsmidler.
Formue i kraftanlegg som ble prosentlignet før 1. januar 1997, eller som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om stedbundet skattlegging, skal fordeles til skattlegging mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner i samme forhold som formuen ble fordelt ved ligningen for inntektsåret 1996 etter reglene i første til fjerde ledd.
I kraftanlegg som ble prosentlignet før 1. januar 1997 eller som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold til reglene om stedbunden skattlegging, fordeles naturressursskatt etter 18-2 mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i kraftanlegget, jf. femte ledd. I kraftanlegg som ble regnskapslignet før 1. januar 1997, men som ikke ble tilordnet skattegrunnlag i 1996, fordeles naturressursskatt etter 18-2 mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formue i kraftanlegget etter reglene i første til fjerde ledd. Mellom berettigede fylkeskommuner fordeles naturressursskatten i forhold til skattemessige formuesverdier i hver fylkeskommune.
Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
(1)Til bestemmelsene i kapittel 9 Særregler om gevinst og tap ved realisasjon mv., gjelder følgende overgangsbestemmelser:
a. For grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak som kunne vært avhendet skattefritt etter lov av 23. desember 1988 nr. 98 3 fram til 1. januar 1992, kan skattyter kreve at inngangsverdien pr. 1. januar 1992 fastsettes på følgende måte:
1. Inngangsverdien for grunnfondsbevis notert på norsk børs settes til et gjennomsnitt av kursnotert verdi i tidsrommet 1. november 1991 til 31. desember 1991.
2. For andre grunnfondsbevis settes inngangsverdien til den antatte salgsverdien.
b. Gevinst realisert ved avhendelse av fast eiendom eller varig bruksrett til fast eiendom innen 1. januar 1992 fritas for skattlegging i den utstrekning skattyteren har mottatt Statens grunnkjøpsobligasjoner for et beløp tilsvarende gevinsten og blir sittende med obligasjonene til forfallstid. Skal det etter lånevilkårene betales avdrag på obligasjonene og skattyteren krever innløsning før alle avdrag er betalt, innrømmes skattefrihet for den del av gevinsten som svarer til de betalte avdragene. For øvrig blir ved innløsning den del av gevinsten som svarer til de innløste obligasjoner å medregne ved inntektsligningen for det år innløsningen skjer. Foretas innløsning etter eierens død av dødsbo, arving eller ektefelle, skal gevinsten på tilsvarende måte regnes som inntekt for innløseren.
(2) Til bestemmelsene i kapittel 10 Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak, gjelder følgende overgangsbestemmelser:
a. Realisasjon av aksje hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 10-2 nr. 4 annet og tredje ledd, behandles på følgende måte:
1. Ved realisasjon kommer tap som er realisert innen ti år etter selskapsskattelovens ikrafttredelse, bare til fradrag i den utstrekning realisasjonsverdien er lavere enn den høyeste av:
– aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar 1992, eller
– aksjens historiske kostpris.
2. Er aksjens inngangsverdi regulert i henhold til reglene i 10-34 og 10-35, skal verdiene under strekpunktene ovenfor reguleres tilsvarende.
3. Ligningsmyndighetene er bundet av den oversikt over aksjer som kan oppreguleres som skattyter retttidig har gitt melding om, dersom skattyter ikke har fått annen beskjed innen 1. januar 2001.
b. Ved beregning av endring i selskapets skattlagte kapital etter 10-34 annet ledd ses bort fra inntektsføring av negativ saldo og betinget avsatt gevinst fra før 1992, og skatt av slik inntektsføring.
c. For deltaker som fikk en høyere eller lavere skattemessig verdi på sin andel som følge av skifte av ligningsmåte ved overgang fra brutto- til nettoligning, skal differansen inntekts- og utgiftsføres i samsvar med forskrift gitt av departementet.
d. Selskapet kan beslutte at inntekts- og utgiftsføring av differansene mellom deltakerne skal skje uten hensyn til bokstav c, men likevel slik at alle differanser skal være oppgjort eller overført til deltakernes gevinst- og tapskonto etter reglene i 14-45 senest 31. desember 2001.
e. Departementet kan gi overgangsregler for deltakere i norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland.
(3) Til bestemmelsene i kapittel 14 Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt, gjelder følgende overgangsbestemmelser:
a. Inntekt utenfor virksomhet og gevinst som nevnt i 14-52 som er innvunnet, men ikke periodisert pr. 1. januar 1992, skal inntektsføres når beløpet virkelig erlegges eller i tilfelle ved det tidligere tidspunkt, da det oppstår adgang for vedkommende til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt. Likestilt med erleggelse av beløpet regnes at skattyter flytter ut av norsk beskatningsområde. Viser det seg senere at skattyter ikke mottar fullt vederlag, kan skattyter i inntil ti år etter beskatningsåret kreve at ligningen blir endret. Det kan gis utsettelse med betalingen av utlignet skatt mot at skattyter stiller sikkerhet for beløpet. Annet punktum får ikke anvendelse hvis skattyter kan godtgjøre at han på forfallstidspunktet igjen vil være skattepliktig til Norge og stiller sikkerhet for den latente skatten på inntekten eller gevinsten.
b. Kostnader utenfor virksomhet som kommer til fradrag ved inntektsansettelsen og som er påløpt, men ikke periodisert pr. 1. januar 1992, skal fradragsføres når beløpet utredes. Kostnader som nevnt i foregående punktum kommer likevel til fradrag på det tidspunkt den skattepliktige trer ut av norsk beskatningsområde.
c. Avskrivning på forretningsverdi etter reglene i 14-40 til 14-48 kan bare kreves for forretningsverdi ervervet fra og med 1. januar 1992.
d. Kontraktsavskrivninger foretatt i 1991 eller i tidligere inntektsår, kommer ved levering til fradrag i driftsmiddelets kostpris når denne skal føres inn på saldo. Gjennomførte kontraktsavskrivninger kommer for øvrig til fradrag i kontraktens inngangsverdi ved beregning av gevinst eller tap på kontrakten ved avhendelse, kansellering mv.
e. Skattyter som hadde gjenværende negativ saldo etablert i inntektsåret 1991 eller et tidligere inntektsår i medhold av dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 44 A-6 første og annet ledd, kunne anvende deler av saldomassen til blant annet erverv av aksjer og grunnfondsbevis i banker mv. og aksjer i børsnoterte selskaper som driver norsk landbasert virksomhet, jf. regler i tidligere overgangslov av 20. juli 1991 nr. 54 44 A.
Ved realisasjon av aksje, andel eller grunnfondsbevis som er ervervet etter de nevnte reglene, kommer 70 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv. Ble aksjene mv. tegnet i selskap som i 1992 var skattepliktig til en kommune i Nord- Norge eller til Namdalen, jf. tidligere lov av 19. juni 1969 nr. 72 om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging 10 første ledd annet punktum, kommer 50 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv.
(4) Til bestemmelsene i kapittel 18 Særregler ved skattlegging av kraftverk, gjelder følgende overgangsbestemmelser:
a. Ved fastsettelse av formue etter 18-5 første og annet ledd i kraftverk som har vært prosentlignet før 1. januar 1997, settes brutto salgsinntekt i inntektsåret 2000 til gjennomsnittet av årlige brutto salgsinntekter for 1997, 1998, 1999 og 2000 fastsatt i henhold til bestemmelsene i 18-3 annet ledd. Verdien av produksjonen for tidligere år enn inntektsåret justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av overgangsbestemmelsene.
fordel ved helt eller delvis fri bolig for ansatte i Forsvaret for inntektsåret 2000.
Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:(1) Rentebeløp som ligger i at et mengdegjeldsbrev skal innfris til en høyere eller lavere kurs enn kursen på ervervstidspunktet, inntekts- eller kostnadsføres i det år rentebeløpet er påløpt eller pådratt.
(2) Departementet kan gi forskrift om hvordan det årlige rentebeløpet skal beregnes, og om opp- og nedregulering av inngangsverdien på mengdegjeldsbrev. Departementet kan også gi bestemmelser om fastsettelse av separate inngangsverdier for elementene i sammensatte mengdegjeldsbrev, og unnta enkelte mengdegjeldsbrev fra bestemmelsen i første ledd.
Presidenten: Høgre har varsla at dei går imot, og presidenten har forstått det slik at også Framstegspartiet vil røyste imot.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.32.39)Vidare var tilrådd:Endringene under I trer i kraft fra og med inntektsåret 2000. Endringen under II gjelder for inntektsåret 2000. Endringen under III trer i kraft 1. januar 2001. Endringen under IV trer i kraft fra og med inntektsåret 2004.
Votering: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.Presidenten: Det vert votert over overskriftene til lovene og lovene i det heile.
Votering: Overskriftene til lovene og lovene i det heile vart samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaka vil verte sende Lagtinget.