Møtelederen: Da gir jeg ordet til statsråd Sigrun Aasland – vær så god.

Statsråd Sigrun Aasland: I det forrige møtet i Europautvalget, 23. oktober, redegjorde utenriksministeren overordnet om EUs langtidsbudsjett og forberedelsene knyttet til vår deltakelse i EU-programmer i neste programperiode. Jeg vil gjerne følge opp det i dag med å orientere om Europakommisjonens forslag til EUs neste program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, altså Erasmus+, og EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Jeg tenkte også å si litt om hvordan vi jobber med å påvirke den videre utviklingen av programforslagene og arbeidet med å forberede en eventuell norsk tilslutning til og deltakelse i de to programmene.

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, og Erasmus+ er verdens største utdanningsprogram. De to programmene utgjør en viktig del av Norges samlede forhold til EU. Det internasjonale samarbeidet gjennom Horisont Europa og Erasmus+ er avgjørende for at vi når nasjonale kunnskaps- og ungdomspolitiske mål, og det europeiske samarbeidet bidrar til høyere kvalitet i utdanning og forskning, til flere fremragende og innovative miljøer og interkulturell kompetanse, og det gir oss tilgang til ny kunnskap, nettverk, infrastruktur og markeder.

Det europeiske samarbeidet har også stor betydning for politikkutviklingen i Norge og gir oss mulighet til å påvirke europeisk politikkutvikling. Vi må ta med at norske forskningsmiljøer gjør det svært godt i konkurransen om midler i EUs forskningsprogrammer.

Deltakelsen i Horisont Europa og Erasmus+ har også stor betydning for samfunnet og økonomien. Samarbeidet om utdanning, forskning og innovasjon står sentralt i arbeidet med å fremme konkurranseevne, motstandskraft og sikkerhet, herunder også ren omstilling.

Så er status nå at Kommisjonen la fram sitt forslag til Horisont Europa og Erasmus+ 16. juli i år. Der foreslås det å videreføre både Erasmus+ og Horisont Europa som selvstendige programmer. Horisont Europa er imidlertid i denne omgangen tett koblet til det nye europeiske Konkurranseevnefondet gjennom tematiske prioriteringer og gjennom noe felles regelverk, dels felles styringsstrukturer og muligheter for at prosjektet kan finansieres gjennom begge programmene. Erasmus+ foreslås slått sammen med Det europeiske solidaritetskorpset. Dette er to selvstendige EU-program, men de har ganske stort sammenfall i prioriteringer, målgrupper og implementering.

Begge forslagene må ses i lys av Kommisjonens politiske prioriteringer for perioden 2024–2029. Programsamarbeidet skal i enda større grad enn tidligere bidra til å nå EUs overordnede mål og målsettingene om å styrke konkurranseevne og sikkerhet. Å redusere sårbarheter og avhengigheter står sentralt, og det samme gjør Europas enorme behov for kompetanse. Kommisjonen setter forskning og innovasjon høyt og kaller det selv «i hjertet av økonomien».

Norge har lang historikk for å delta i EUs utdannings- og forskningsprogrammer. Vi har vært fullt assosiert i begge programmene på grunnlag av EØS-avtalen siden 1994. I tillegg deltok Norge i forskningsprogram på prosjektbasis helt fra 1980-tallet. Det gjør at det vil nok være en klar forventning om fortsatt norsk deltakelse, både blant norske interessenter og i Europakommisjonen.

Diskusjonen er godt i gang, både i EUs rådsarbeider for forskning og utdanning og andre steder. Rådsarbeidergruppen for utdanning møtes i dag og vi vil følge nøye med på hva som kommer ut fra dagens diskusjoner. Så forventer vi at Rådets forhandlingsposisjoner vil være klare i løpet av det kypriotiske EU-formannskapet i første halvår av 2026.

Europaparlamentet har nylig utpekt rapportører for begge programmene, og basert på tidligere erfaringer er det grunn til å tro at EUs vedtak om programmene først kommer tett innpå oppstarten av programperioden, eller kanskje til og med noe ut i 2028.

Så har vi gjort våre vurderinger av programforslaget. Vi har også i forkant bidratt med to nasjonale innspill til utformingen av neste Horisont Europa og et innspill til utformingen av neste Erasmus+. De nasjonale innspillene var i sin tur basert på innspill fra en stor bredde av norske interessenter. Jeg er veldig glad for at mange norske aktører drev aktivt medvirkningsarbeid før Kommisjonen la fram sine forslag. Det gir oss størst mulighet til å få innflytelse før Kommisjonen har lagt fram sine forslag.

Selv om Norge ikke deltar i forhandlingene om Horisont Europa og Erasmus+, skal vi fortsatt bidra aktivt i utformingen av de kommende programmene. Det påvirkningsarbeidet jobber vi med nå, og det står sentralt.

Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med å bidra med å vurdere Kommisjonens forslag til både Erasmus+ og Horisont Europa, inkludert koblingene som nå foreslås til Det europeiske konkurranseevnefondet. Det startet vi umiddelbart etter at Kommisjonen hadde lagt fram sine forslag, i tillegg til innspillene i forkant. Vi gjør vurderinger i nær dialog med berørte departementer og underliggende virksomheter, og med våre utsendinger for forskning og utdanning ved EU-delegasjonen i Brussel. Så er jeg opptatt av å lytte til forsknings- og utdanningsinstitusjoner, næringslivsaktører, offentlig sektor og andre interessenter som berøres av forslagene her hjemme. Sammen med næringsministeren inviterte jeg derfor til et innspillsmøte om det neste Horisont Europa og Konkurranseevnefondet. Det hadde vi på mandag. Det ga veldig nyttige innspill og brukes nå som grunnlag for en eventuell norsk posisjon med tanke på disse programmene.

I det store støtter vi Kommisjonens forslag til neste Horisont Europa og Erasmus+. Kommisjonen vil bygge videre på tiltak som vi mener har tjent både norsk og europeisk forskning og utdanning godt. Det er en styrke. Forslagene er veldig godt i tråd med norske prioriteringer og innspill som vi kom med i forkant av framlegget.

Så er det enkelte forhold som er krevende for oss som et ikke-medlemsland, og som vi jobber aktivt med. For det første inneholder forordningene ingen eksplisitt referanse til EØS-/EFTA-landene, og at de skal delta på grunnlag av bestemmelsene i EØS-avtalen. Forslagene viser i stedet til at assosiering til programmene skal skje på grunnlag av allerede relevante internasjonale avtaler. Her vil EØS-avtalen inngå, men vi vurderer at det vil være hensiktsmessig med en spesifikk nevning av EØS i avtalen, slik vi har nå. Så inneholder begge forordninger enkelte bestemmelser som kan åpne for utestengelse av EØS-/EFTA-land, hovedsakelig knyttet til strategiske interesser og autonomi, sikkerhet og økonomiske interesser. For det tredje gjør de tette koblingene mellom Horisont Europa og Det europeiske konkurranseevnefondet at deltakelse, delvis deltakelse eller ikke deltakelse i et av programmene vil få konsekvenser for utbyttet av deltakelse i det andre. Det betyr at det er viktig å ha tydelige budskap i de spørsmålene som er særlig viktige for oss, og sette inn støtet med tanke på de sakene der vi i liten grad kan lene oss på andre aktører.

Dette jobber vi med på flere fronter nå. En viktig forutsetning for å kunne lykkes i påvirkningsarbeidet er at vi er godt informert om vurderingene i Rådet og Parlamentet om forhandlingene, slik at vi kan gi relevante innspill på rett tidspunkt. Her har vi veldig god nytte av våre utsendinger ved EU-delegasjonen og det gode nettverket som er etablert blant norske aktører i Brussel som er involvert i utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeid.

Vi bruker EØS-/EFTA-strukturene aktivt der det er relevant. Vi har allerede hatt flere bilaterale møter og vi gir skriftlige innspill. Det er en konkret kanal for påvirkningsarbeidet. EØS-/EFTA-landene har nylig overlevert en egen kommentar om deltakelsesrettigheter til EU-siden. Her kommer vi bl.a. med et konkret tekstforslag til hvordan vi ønsker at forordningene skal referere til EØS-avtalen, og understreker at EØS-/EFTA-landene skal kunne delta i alle deler av programmet.

Så har vi utarbeidet en egen posisjon på Erasmus+-forslaget, og denne har jeg overlevert til Kommisjonen nå i oktober. Posisjonen framhever også deltakelsesrettighetene til EØS-/EFTA-landene og viktigheten av å beholde programmet forutsigbart. Vi vurderer også en nasjonal posisjon på Horisont Europa, og her jobber vi nå med å gå gjennom alle innspillene som vi fikk fra norske aktører og virksomheter nå på mandag.

Så trenger vi allianser med EUs medlemsland. Jeg har nylig diskutert Kommisjonens forslag, inkludert deltakelsesproblematikk, med min danske kollega. Jeg har også løftet problemstillingene i samtaler med Polens ambassadør og med min tyske kollega. Jeg vil også ta opp de kommende EU-programmene i et møte med EU-landenes ambassadører som Danmark, som nå innehar EU-formannskapet, er vertskap for i morgen. Også i embetsverket jobbes det veldig systematisk nå med å fremme og skape forståelse for norske synspunkter overfor sentrale medlemsland, herunder Tyskland og Frankrike, og blant de nordiske landene. Våre utsendinger i Brussel fremmer tilsvarende budskap overfor kollegaer fra EUs medlemsland.

Vi vil også vurdere påvirkningsarbeid overfor Europaparlamentet nå som rapportøren er utnevnt og Parlamentet starter sitt arbeid. Selv om Kommisjonen har en mindre rolle i denne fasen, er vi også opptatt av arbeidet opp mot dem. Jeg har hatt flere bilaterale møter både med kommissær for oppstartsbedrifter, forskning og innovasjon i EU-kommisjonen, Ekaterina Zaharieva, og med generaldirektoratet for utdanning og kultur.

Vi har god erfaring med å samarbeide og dele informasjon og posisjoner med underliggende virksomheter og aktører, ikke minst de norske kunnskapsaktørene i Brussel. På denne måten får vi tilgang til en rekke både formelle og ikke minst uformelle kanaler for påvirkning. Jeg opplever at veldig mange aktører strekker seg langt for å få sine europeiske paraplyorganisasjoner, partnere og kontakter i EUs institusjoner til å fremme norske synspunkter. Det har stor verdi.

Arbeidet videre nå er å forberede norsk tilslutning til og deltakelse i de to programmene. Påvirkningsarbeidet får stor oppmerksomhet i denne fasen, men vi har også begynt arbeidet med å forberede en eventuell norsk tilslutning og deltakelse i neste Horisont Europa og Erasmus+. Vi forventer at EØS-komitébeslutningene om innlemmelse i Horisont Europa og Erasmus+ i EØS-avtalen vil komme våren 2028. Det er viktig at vi har et godt kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for regjeringens beslutning om deltakelse og Stortingets samtykke. Kunnskapsdepartementet har derfor satt ut to eksterne oppdrag som skal evaluere norsk deltakelse i disse to programmene og gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av utbyttet av norsk deltakelse i de to programmene, potensielt også neste programperiode. Disse rapportene skal foreligge innen 1. juni 2026 og vil være offentlig tilgjengelige.

Både Erasmus+ og Horisont Europa er programmer som favner bredt, ikke minst Horisont Europa som berører ansvarsområder i alle departementer. Det er viktig at vi jobber for å skape en felles forståelse og forankring av forslagene i forvaltningen. Kunnskapsdepartementet kan her bygge på lang erfaring. Nytt denne gangen er at vi også må vurdere forslagene til henholdsvis Horisont Europa og Konkurranseevnefondet på en helhetlig måte. Dette har vi et godt samarbeid om på tvers av departementene.

Så er det viktig å ta med at Norge gjør det godt i Horisont Europa og Erasmus+. Vi har gode, konkurransedyktige miljøer – at vi får tilbake mer enn vi betaler inn, er et hovedbilde. Vi har et godt nasjonalt støtteapparat. Det er særlig Forskningsrådet og Innovasjon Norge for Horisont Europa, og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for Erasmus+ som har roller i å mobilisere norske deltakere og tilby veiledning og økonomiske støtteordninger. Vi vil fram mot oppstarten av den nye programperioden vurdere hvordan vi best bør innrette dette nasjonale støtteapparatet.

Så har jeg lyst til å orientere om et kommende EU-initiativ – Det europeiske forskningsområdet, eller ERA Act. Europakommisjonen har varslet at i tredje kvartal 2026 vil de legge fram forslag om en rettsakt om det europeiske forskningsområdet, eller ERA Act. Rettsakten er pekt ut som et av flaggskipsinitiativene for å lukke innovasjonsgapet til andre økonomiske stormakter. Ambisjonen for ERA har egentlig i 25 år vært å skape et felles europeisk kunnskapsområde uten barrierer for at forskning, forskere og teknologi skal kunne sirkulere fritt. Dette refereres også til som den femte frihet. ERA-samarbeidet har så langt vært frivillig, og juridisk bindende regler eller strukturer er en endring. En offentlig høring pågår fram til slutten av januar. Vi vet foreløpig ikke hva rettsakten vil omfatte, men forpliktende mål for investeringer i FoU, forsterke koordinering av investeringer, strategier og programmer på tvers av EU og landene, og bedre rammevilkår for forskere og forskningsorganisasjoner vil kunne være mulige bestanddeler. Det siste omfatter også forskningssikkerhet, som det er mange felles diskusjoner om på tvers av EU-landene nå.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt når vi vet litt mer om hva som vil inngå i rettsakten og hvordan den berører Norge, inkludert EØS-relevans, men jeg ville gjerne likevel orientere om dette nå.

Så er det flere grunner til at jeg vil komme tilbake til Stortinget. I behandlingen av fagskolemeldingen fattet Stortinget et vedtak om at regjeringen skal sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning kobles på ECTS i 2026. Dette jobber vi med å følge opp og kommer tilbake med en løsning på det.

Avslutningsvis vil jeg bare oppsummere med at Norge må styrke vår kompetansekraft, tette vårt kompetansegap. Dette er utfordringer som vi deler med Europa, og som vi best løser sammen. Gjennom Horisont Europa og Erasmus+ får vi tilgang på verdensledende forskning og innovasjon, kunnskap og utdanning som det norske samfunnet trenger. Norge har blitt en respektert samarbeidspartner i Europa. Vi ligger på tiendeplass blant landene som henter hjem mest midler fra Horisont Europa. At vi lykkes så godt i rammeprogrammet for forskning og innovasjon, er helt avgjørende for å nå norske mål om høy kvalitet i forskning og økt innovasjons- og konkurranseevne og for å bidra til å løse store samfunnsutfordringer.

Gjennom Erasmus+-programmet sender vi hvert år tusenvis av studenter på mobilitetsopphold i Europa, samtidig som vi mottar mange europeiske studenter som ønsker å studere i Norge. Dette bidrar til økt kvalitet til norsk utdanning, styrker internasjonaliseringen av våre institusjoner og gir norske studenter verdifull erfaring og nettverk som de tar med seg tilbake til arbeidslivet. Deltakelsen i disse programmene gir Norge en strategisk posisjon i Europas kunnskapsøkonomi. Vi får tilgang til partnerskap som fremmer grønn omstilling, digitalisering og bærekraftig utvikling, områder som er helt sentrale for framtidens arbeidsliv og verdiskaping – store oppgaver som vi har sterk kompetanse på å løse, men som vi ikke løser alene.

Med det sier jeg tusen takk for oppmerksomheten og ser fram til spørsmål og diskusjon.

Møtelederen: Takk for det. Da er det åpent for spørsmål eller kommentarer for dem som måtte ha det. Guri Melby, vær så god.

Guri Melby (V) Tusen takk for redegjørelsen.

Statsråden sa at det er en utfordring at ikke EØS spesifikt blir nevnt i avtalen, at det potensielt kan bli en utfordring, og at man jobber med å få endret på det. Jeg skulle gjerne hørt statsrådens vurdering av hvor stor faren er for at det blir vanskeligere for oss å delta i Horisont Europa i neste periode. Dette er jo et gigantisk, det er verdens største, forskningsprosjekt og veldig viktig for både bedriftene og offentlig sektor, som får midler her. Hvis statsråden kan utdype litt, hadde det vært fint.

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Det ene spørsmålet mitt gjelder hva som er estimatet på økonomiske forpliktelser for Norge ved implementering. Jeg vet at det usikre tall, men hva slags beløp nevnes?

Det andre gjelder Konkurranseevnefondet og Horisont Europa. Nå har de landet på at det skal være to forskjellige programmer, men det er veldig tett knyttet sammen. Hva har det å si for Norges deltakelse og implementeringen av forordningene?

Kan du bare kort si noe om hva som er bekymringene og innspillene fra våre utdanningsinstitusjoner inn i det arbeidet som nå skjer i EU? Hva mener man Norge bør ha som posisjon? Hva er det man er redd for annet enn selvfølgelig det Guri Melby var inne på, men jeg lurer også på hvilke øvrige innspill de har.

Himanshu Gulati (FrP): Det har vært noen rykter om at beløpene i Erasmus+ og Horisont-programmet nå kommer til å være mye mindre enn tidligere. Er det grunn til å tro det?

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere i denne runden, så da kan statsråden få svare, vær så god.

Statsråd Sigrun Aasland: Først vil jeg si litt om deltakerrettigheter i EU. Jeg opplever en stor forventning til og forståelse for og ønske om at Norge skal være en del av dette. Så er det vår oppgave å minne om at EØS er det fint å ha nevnt spesifikt. Det er ingen intensjon om ikke å inkludere oss. Det får jeg beskjed om både fra kommissæren og i alle bilaterale møter, men vi er opptatt av å ha den sikkerheten i at EØS spesifikt nevnes, slik som det står i avtalen nå. Derfor har vi også spilt inn formuleringer om det. Det er vår oppgave å sørge for at den risikoen vi ser, som ikke har noen intensjon, men som likevel kan være der, blir redusert. Slik er det i programmet i dag, og vi jobber med å få det på samme måte framover.

Til estimatene: Dette er veldig usikre estimater, for budsjettet er nå presentert, men det skal forhandles. Det som er presentert av Kommisjonen er et totalbudsjett på 175 mrd. euro, som for Norges del ville vært – dette er veldig anslagsvise estimater, for dette kan endre seg over tid – et bidrag på 6,9 mrd. i året, eller totalt ca. 48,3 mrd. over perioden. I dag er det opprinnelig 25, det blir omtrent 33 over hele perioden. Det er viktig å si til dere:

For det første, det er usikre tall. Og de er høyere enn de har vært før.

For det andre, de pengene vi bidrar med inn, er også penger vi får tilbake til norsk forskning, men i samarbeid med andre. Så det er ikke en utgift, men det er helt åpenbart at hvis nivået blir så høyt, vil det få betydning for hvordan vi prioriterer framover.

Til spørsmålet om Konkurranseevnefondet. Det er en kobling der som er sterkere enn før. Mange, egentlig alle medlemslandene, har spilt inn, og det tror jeg alle er enige om, at akkurat hvordan den koblingen skal fungere i praksis, er litt uklar. Det som er helt tydelig og som kommissæren er veldig tydelig på, er at dette er et såkalt «ring fund budget», det er et uavhengig program. Horisont Europa skal ha sitt budsjett og sine søknadsprosesser og sine prioriteringer, men det snakkes om en «common rule book» f.eks., og de tematiske vinduene er de samme på tvers av de to programmene. Så det blir en kobling, men det mange var redd for, var at de skulle slås sammen. Det er ikke det de har lagt opp til.

Innspillene fra norske aktører på mandag var ganske unisont, at det var viktig for næringsliv, kommunesektor og utdannings- og forskningssektor at Norge er med på begge to, fordi de henger så tett sammen, og man er bekymret for at å være med på den ene og ikke den andre kan skape problemer.

Møtelederen: Er det da flere som har spørsmål til høyere utdanningsministeren? – Det ser det ikke ut til å være. Da kan du få lov til å bli sittende hvis du vil, men du kan også få lov til å gjøre andre ting hvis du heller vil det.

De av utdannings- og forskningskomiteens medlemmer som har lyst til å bli værende, må gjerne gjøre det, men ellers er det også fritt fram for dere å forlate møtet.