Møtelederen: Er det noen som har kommentarer og
spørsmål eller annet til det punktet?
– Bjørlo, vær så god.
Alfred Jens Bjørlo (V): President! Nei, leiar … – det var
så mykje snakk om Trump no!
Møtelederen: Uten sammenligning for
øvrig! (Munterhet i rommet)
Alfred Jens Bjørlo (V): Utan samanlikning elles – definitivt!
Det går fram av den oversikta vi har fått at
det tidlegare har vore sagt frå regjeringa si side at det er ei
prioritert oppgåve å få ned etterslepet. Vi ser jo no at frå april til
oktober har etterslepet gått opp. Eg ser at det er meldt inn kolossalt
mange rettsakter til møtet i desember, men mange av dei er på landbruksområdet.
Det er vanskeleg for ein lekmann å sjå politikken i alle dei. Det
som i alle fall er påfallande er at det området som også EU har vore
oppteken av at vi har eit betydeleg etterslep på, er på energiområdet.
Der er det vel berre ei rettsakt som er meldt inn til dette møtet
i desember.
Eg kunne gjerne tenkje meg å høyre utanriksministeren
seie litt meir om det generelle arbeidet med å ta ned etterslepet
og spesielt dei områda EU er oppteken av. Det er sagt i referatet
frå møtet – vi snakka om etterslepet når det gjelder bioteknologi,
som er over 20 år gamalt, energi og finans.
Per Olaf Lundteigen (Sp): Som det framgår av oversikten er
det veldig mange forordninger det refereres til her, som gjelder
tilsetningsstoffer i fôr til dyr. Det er ikke mulig for oss å få
oversikt over alle konsekvensene av dette uten at en har det nærmest
som heltidsoppgave.
Mitt spørsmål er knyttet til to tilsetningsstoffer.
Det er Narasin, som er et tilsetningsstoff i fôret til kylling,
og Monensin, som er et tilsetningsstoff i fôret til kalkun. Begge
disse stoffene er patentsøkt som antibiotika. Dessverre er de to
antibiotiske stoffene godkjent av EFSA, Den europeiske myndighet
for næringsmiddeltrygghet.
I Norge er situasjonen den at næringen har
blitt enige om at en ikke bruker antibiotiske stoffer i produksjonen
av kylling eller kalkun. Men det er ikke ulovlig å bruke det til
tross for at norsk lov sier at en ikke skal ha antibiotika inn i
fôr til dyr, det skal bare brukes som et medisinsk tiltak ved sykdom.
Mitt spørsmål er knyttet til alle disse forordningene som
en nå refererer til – berører de det faktum jeg nå har beskrevet?
Hvis ikke, vil jeg gjerne ha en oversikt over hvordan vi kan fortsette
med lovlig å kunne bruke Narasin og Monensin i norsk produksjon
til tross for at det altså er patentsøkt som et antibiotikum. Dette
er et meget viktig tema sett i forhold til arbeidet mot å hindre antibiotikaresistens,
som er et pågående og økende problem for mennesker. Da er det antibiotikabruk
både for mennesker og i dyreholdet som er sentralt. Regjeringen har
jo lagd planer for å redusere dette. Og næringen har greid å kvitte
seg med det, men det er ikke ulovlig. Derfor er det en usikkerhet
og en uklarhet som må ryddes av veien.
Nikolai Astrup (H): Jeg tenkte å følge opp det Bjørlo tok
opp, mer generelt om etterslepet vi har og hva vi kan gjøre for
å endre på det. Ikke minst i lys av denne arbeidsgruppen, som har
jobbet med de horisontale rettsaktene, som også påpeker at det er
behov for å komme tidligere inn i prosessene og avklare norske standpunkter
på et tidlig tidspunkt og koordinere oss bedre hjemme. Jeg nevnte
også dette da vi var i Brussel tidligere i uken, i møtet med utenriksministeren.
Min bekymring er at hvis vi ikke jobber annerledes i forkant av
at direktivene vedtas i EU, vil etterslepet fortsatt være et problem
i fremtiden. Vi vil alltid ligge etter.
Dette er ikke bare opp til Norge. Det er selvfølgelig også
opp til de andre EØS-landene å jobbe på andre måter for å få dette
til. Et spørsmål er om utenriksministeren vil ta noe initiativ overfor
andre EØS-land for å jobbe annerledes, og i forlengelsen av det,
om vi kan la oss inspirere av måten EU-landene jobber med EU-lovgivning
på. For eksempel i Sverige sender regjeringen en foreløpig posisjon
før beslutningene i EU er et faktum, slik at parlamentet, Riksdagen,
kan komme med sine synspunkter på de posisjonene regjeringen har
valgt.
I Norge synes hovedregelen å være at vi først
tar stilling til, fra regjeringens side, hva vi mener om et direktiv eller
en forordning etter at de er vedtatt. Det betyr at alle muligheter
for å engasjere seg i prosesser sånn sett vil være forgjeves. Det
at vi nå har en diskusjon gående f.eks. om direktiver som er vedtatt
for seks år siden i EU, er jo en god illustrasjon på det. Jeg synes
også CBAM er en god illustrasjon på det. Vi hadde møte i dette organet i
april for snart to år siden da jeg spurte finansministeren om når
regjeringen ville ta stilling til det. Da svarte han at det skulle
gjøres straks EU hadde besluttet det. Det skjedde to dager senere.
Halvannet år etter fikk vi altså regjeringens konklusjon på at jo
da, man skulle ta det inn. I mellomtiden vet vi at det er svakheter
ved det regelverket sett fra norsk perspektiv, og vi skulle gjerne
kommet tidlig inn og påvirket det. Det er en illustrasjon på at
det er behov for å jobbe på andre måter. Ikke minst med disse horisontale
pakkene fra EU vil det være behov for å samordne seg bedre fra regjeringens
side, hvor vi av gode historiske grunner er organisert i siloer, men
det går ikke i den nye virkeligheten vi står overfor. Vi er nødt
til å jobbe på andre måter.
Min utfordring til utenriksministeren er: Hva
har han tenkt å gjøre med dette? Vil regjeringen ta et initiativ
for å involvere Stortinget tidligere og på en annen måte enn i dag?
Mener han at disse briefingene vi har i Europautvalget er måten
å gjøre det på, eller kan det løses på bedre måter i fremtiden,
som også medfører at vi får et mindre etterslep og større innvirkning
på direktiver som er til behandling som er relevante for Norge og som
er viktige for norske interesser. – Det var mitt korte, lille spørsmål
i dag.
Trine Lise Sundnes (A): Jeg har bare lyst til å følge opp
det representanten Astrup sier, og «I will say this only once» –
jeg er helt enig. (Latter i rommet)
I forlengelsen av det må vi legge til grunn
at man ikke kan komme til en forhandling med bundet mandat. Dette
sier jeg som en som har lang erfaring fra tarifforhandlinger, over
20 år, at det representanten Astrup etterlyser, må gjøres på en
slik måte at det fremdeles er rom for å finne løsninger som hegner
om norske interesser.
Møtelederen: Da forstår jeg det slik
at utenriksministeren har tenkt å bake inn svaret på dette i det innlegget
han nå straks skal holde. Da skal han få lov til det. Det gjelder
også alle spørsmålene som har kommet, legger jeg til grunn, også
det fra Lundteigen.
Så kan arbeids- og inkluderingsministeren permitteres
– det var vel kanskje litt drøyt å si – eller få lov til å forlate
åstedet hvis hun ønsker det.
Statsråd Tonje Brenna: Det går bra – jeg er ikke en gang
fast ansatt! (Latter i rommet)
Møtelederen: Nei, nettopp – det var
det jeg tenkte meg.