Møtelederen: Jeg gir ordet til arbeids- og inkluderingsministeren.

Statsråd Tonje Brenna: Jeg vet ikke om det er tilfeldig at vi kommer sammen og markerer 30 år siden EU-avstemningen på denne måten, men det er veldig hyggelig å starte i Stortingets europautvalg.

Jeg tenkte å gå litt nærmere inn på hva EØS-avtalen betyr for norsk arbeidsliv, bl.a. med utgangspunkt i Eldring-utvalgets anbefalinger og vurderinger. Så tenkte jeg å si litt om hvordan regjeringen vurderer de pågående prosessene i EU for å sikre et konkurransedyktig indre marked i kombinasjon med å videreutvikle den sosiale dimensjonen i samarbeidet. Så vil jeg si litt om status for arbeidet om norsk deltakelse i ELA, den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten, hvor regjeringen nylig har lagt fram en lov- og samtykkeproposisjon. Så tenkte jeg å si litt om saken om innleiereglene, hvor EFTA-domstolen nylig kom med en rådgivende uttalelse. Og så vil jeg selvfølgelig gjerne svare på spørsmål og diskutere hvis det blir anledning til det.

Først om EØS-avtalen og norsk arbeidsliv. Arbeids- og tjenesteinnvandringen fra andre EØS-land har vært viktig for bedriftene og for det norske samfunnet og gitt oss økte muligheter der tilgangen på arbeidskraft ellers ville vært en begrensende faktor. Vi kommer i tiden framover til å trenge mer arbeidskraft og har derfor behov for de mulighetene som EØS-markedet gir oss.

Samtidig har det også skapt noen nye utfordringer. Vi har sett altfor mange eksempler på arbeidsinnvandrere som har blitt utsatt for lave lønninger og dårlige arbeidsvilkår. Utvikling av arbeidslivskriminalitet har påvirket konkurranseforholdene mellom virksomhetene på en negativ måte og undergraver samfunnets inntektsside. Dette er skyggesidene ved et felles europeisk arbeidsmarked som det også rapporteres om fra andre land. Disse utfordringene sammen med bekymring for at EØS-avtalens regulering skulle gripe inn i forhold som tradisjonelt avtales mellom arbeidslivets parter, har ført til diskusjoner – spesielt på arbeidstakersiden – om verdien av EØS-avtalen. Det er bekymringer det er verdt å ta på alvor, og regjeringen har lyttet til dette.

Det var en viktig del av bakgrunnen for å gi Eldring-utvalget mandat og gjennomføre en bred vurdering av Norges erfaring med EØS-samarbeidet. Utvalget har lagt fram en grundig rapport som bidrar til å opplyse debatten. Utvalget peker på at EØS-avtalen er nødvendig og nyttig for Norge. Den gir også muligheter for å utvikle samarbeidet med våre europeiske naboer, inkludert områder som ikke formelt dekkes av avtalen.

Eldring-utvalget understreker betydningen av å ivareta den norske arbeidslivsmodellen innenfor det indre markedet med fri bevegelighet av arbeidstakere og tjenesteytere, og av å ha sterke tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er syn regjeringen deler. Utvalget anbefaler å styrke samarbeidet mellom myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet for å fremme felles norske interesser på arbeidslivsområdet. Partene i arbeidslivet har en viktig rolle gjennom deltakelse i egne europeiske samarbeidsorganisasjoner.

Det er allerede god dialog mellom myndighetene og partene om mange saker. Likevel er det ønskelig at vi kan gjøre enda mer for å hente ut potensialet i et bedre samspill, og helst i en tidlig fase mens forslag fortsatt er på forberedelsesstadiet i EUs organer.

Videre anbefalte utvalget å videreføre og styrke innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det følger regjeringen opp, bl.a. gjennom egne handlingsplaner. Det viktigste vernet mot svekkelse av standardene i arbeidslivet er å legge til rette for at vi fortsatt har et godt organisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad og høy utbredelse av tariffavtaler. Dette står høyt på regjeringens dagsorden, og vi ønsker å jobbe sammen med partene for å gjøre det attraktivt for arbeidstakere og arbeidsgivere å være organisert.

Vår arbeidslivsmodell med et sterkt partssamarbeid gjør at vi kan velge andre løsninger og tilnærminger enn f.eks. landene på kontinentet. Det er en viktig og felles utfordring å skape forståelse for nettopp dette. Her har myndighetene, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden mulighet til å kunne gjøre mer sammen overfor EU og aktørene i medlemslandene.

Regjeringen har høy bevissthet rundt hvilke rammer EØS-avtalen setter på arbeidslivsområdet, både når det gjelder gjennomføring av nye rettsakter i norsk rett og når regjeringen utvikler nasjonale ordninger som er viktige for at arbeidslivet vårt skal fungere godt. I saker hvor det er nødvendig, vil regjeringen utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å gjennomføre politikk som bygger opp under den norske modellen i arbeidslivet.

Som Eldring-utvalget peker på, handler dette også om å utvikle god kunnskap om EØS og regelverket, bred involvering av partene og andre samfunnsaktører, åpen dialog med EU og medlemslandene og om å gjøre politiske avklaringer av norske interesser så tidlig som mulig.

Så litt om nyere initiativer i EU. Det siste tiåret har EU i større grad lagt vekt på den sosiale dimensjonen i arbeidslivspolitikken. Dette er synliggjort i den sosiale søylen fra 2017, The European Pillar of Social Rights. De politiske ambisjonene i søylen er fulgt opp gjennom en rekke nye initiativer og direktiver som f.eks. ELA fra 2019, arbeidsvilkårsdirektivet også fra 2019 og det nye plattformdirektivet.

Det er også naturlig å framheve EUs anbefalinger om styrket trepartssamarbeid som skal følges opp på både europeisk og nasjonalt nivå. Disse initiativene stemmer godt overens med norske interesser.

Dette året har oppmerksomheten blitt rettet mot behovet for å sikre et konkurransedyktig indre marked. Rapporter som er lagt fram i år av Italias tidligere statsminister Enrico Letta og Mario Draghi, peker på behovet for å styrke de europeiske landenes evne til vekst og innovasjon. Samtidig understrekes det at vekstfremmende politikk må virke sammen med tiltak som styrker den sosiale dimensjonen i det europeiske samarbeidet. Dette er et tema som er viktig for Norge, og som har betydning for hvordan EØS-avtalen vil kunne utvikles framover.

For regjeringen er det av helt avgjørende betydning at tiltak for å fremme og ivareta arbeidstakernes rettigheter utgjør en integrert del av politikken for å styrke Europas konkurransekraft. Letta peker nettopp på at det er av avgjørende betydning å unngå at utviklingen av det indre marked og økt konkurranse svekker sosial likhet og arbeidslivsstandarder. For å unngå et «race to the bottom» anbefaler han bl.a. å fortsette arbeidet med å styrke rettighetene for dem som utfører arbeid på tvers av landegrensene og styrke håndhevingen av arbeidstakerrettighetene.

I oppdragsbrevet fra kommisjonspresident Ursula von der Leyen til kommissæren med ansvar for bl.a. arbeidslivsområdet legges det vekt på at det skal jobbes for et indre marked som skal levere kvalitetsjobber og mer likhet. Målet om og arbeidet med å løfte folk ut av fattigdom må fortsette. Samtidig trekkes mangelen på kompetanse og arbeidskraft fram som kritiske for produktivitet og konkurransekraft.

Sentralt i arbeidet til den kommende kommisjonen vil være å presentere en ny handlingsplan for gjennomføringen av den sosiale søylen i 2025. Norge er ikke omfattet av prinsippene i EUs sosiale søyle, og mange av de virkemidlene EU har til disposisjon for å nå sine politiske målsettinger på arbeids- og sosialområdet, er ikke del av EØS. Men som i den forrige handlingsplanen forventer vi at også EUs nye handlingsplan vil inneholde rettslige initiativer som vil være EØS-relevante. Regjeringen følger derfor tett med på hva som kommer av signaler fra kommisjonspresidenten og de nominerte kommissærene for hva de vil prioritere i den kommende perioden.

Så litt om ELA. Etableringen av den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten, European Labour Authority, i 2019 var et tiltak for å følge opp EUs sosiale søyle med virkemidler for å formidle mer informasjon og bistå de enkelte landene i håndheving av rettighetene for de arbeidstakerne som jobber på tvers av landegrenser. ELA er ikke et europeisk arbeidstilsyn, men et samarbeidsorgan for å styrke landenes egne myndigheters evne og mulighet til å håndheve felles regelverk for utsendte arbeidstakere og ved koordinering av trygdeytelser. Formålet er å fremme mer rettferdig arbeidsmobilitet. Dette gjøres bl.a. gjennom informasjon til arbeidstakere og arbeidsgivere, og ved utvikling av kompetanse og deling av informasjon mellom nasjonale tilsynsmyndigheter. ELA har overtatt ansvaret for Den europeiske plattformen mot svart arbeid, hvor norske myndigheter har deltatt aktivt siden den startet i 2016. ELA har også fått i oppgave å koordinere det europeiske arbeidsformidlingsarbeidet, EURES, som Norge har hatt gode erfaringer med å delta i siden 1994.

Regjeringens vurdering er at norsk deltakelse i ELA er viktig for å oppnå våre målsettinger om effektivt internasjonalt samarbeid mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Deltakelse i ELA innebærer ikke at vi gir fra oss myndighet. Det betyr først og fremst at vi utvider våre muligheter for samarbeid med andre, ikke minst med tilsynsmyndighetene i de landene som sender mange arbeidstakere og tjenesteytere til Norge.

Arbeidstilsynet har gode erfaringer med denne typen samarbeid som er finansiert gjennom EØS-midlene. Arbeidstilsynet oppfatter ELA som et virkemiddel for bedre og styrket samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter.

Med forbehold om Stortingets tilslutning ble forordningen om ELA tatt inn i EØS-avtalen for et år siden. Departementet har gjennomført en høring om saken som viste bred støtte til norsk deltakelse i ELA. 8. november la vi fram en proposisjon med forslag om lov om ELA og samtykke til at ELA-forordningen tas inn i EØS-avtalen. I og med at ELA-samarbeidet alt har kommet langt siden starten for vel fem år siden, er det mye å vinne på at Norge så raskt som mulig kan tiltre dette samarbeidet som fullverdig deltaker.

Jeg vil også nevne at ELA er under evaluering i 2024. Det er ikke kjent når den er ferdig og når resultatene kommer. Dersom det skulle resultere i forslag om revisjon av mandatet til ELA, må saken gjennom ordinær lovgivningsprosess i EU, og EØS-relevansen må på nytt vurderes.

Så til innleiereglene. EFTA-domstolen har nylig avgitt sin rådgivende uttalelse om reglene for innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak som svar på spørsmål fra Oslo tingrett. Jeg oppfatter deres vurdering slik at Norge kan ha regler som innebærer restriksjoner etter EØS-retten så lenge disse er godt begrunnet. Når det kommer til vurderingen i den konkrete saken som er bragt inn for domstolen, er det opp til Oslo tingrett å gjøre egne vurderinger. Jeg skal derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner. Men med det sagt, oppfatter jeg at uttalelsen fra EFTA-domstolen er klargjørende og viktig fordi den sier at EØS-avtalen i seg selv ikke er til hinder for slike regler som vi har innført, og at de hensynene som regjeringen og stortingsflertallet har lagt vekt på, er legitime.

Begrensningene i innleieregelverket er en viktig del av politikken for å sikre et arbeidsliv der hovedregelen er faste og direkte ansettelser. Vi ser hvor viktig dette er for de arbeidstakerne som nå har oppnådd økt trygghet og forutsigbarhet ved å gå over til faste jobber i bedrifter i næringene hvor de tidligere var innleid.

Norge er en del av det indre markedet og et felles europeisk arbeidsmarked. Vi deler mange av de samme utfordringene, som å sikre tilstrekkelig arbeidskraft med den rette kompetansen. Vi deler mange av de samme målsettingene som EU-landene har, om å sikre en inkluderende, rettferdig omstilling, kvalitetsjobber og sosial rettferdighet. Så deler regjeringen også Eldring-utvalgets vektlegging av å ivareta den norske arbeidslivsmodellen innenfor det indre markedet. Dette står høyt på vår dagsorden og vil ikke minst være viktig å jobbe med opp mot den nye EU-kommisjonen og våre kollegaer i EUs medlemsland.

Møtelederen: Da er det åpent for spørsmål og kommentarer – først Per Olaf Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen (Sp): I den dagsordenen som er sendt ut, heter det at dette punktet skal behandle «status for arbeidet med Det europeiske arbeidsmarkedsbyrå – ELA». Det er feil, det er ikke lenger noe arbeidsmarkedsbyrå, det er en arbeidsmarkedsmyndighet, slik som statsråden refererte til. Det framgår av Prop. 8 LS for 2024–2025. Det er dessverre en omfattende misforståelse av hva ELA fortsatt er, og det er mange som tror at det er et arbeidsmarkedsbyrå – altså «European Labour Agency» og ikke European Labour Authority, som det nå er.

Mitt spørsmål til statsråden går på det som statsråden refererte til, at European Labour Authority nå skal styrke landenes egne myndigheters evne til å følge opp, og da skulle det være et virkemiddel. Da er mitt spørsmål: Hva betyr det at ELA nå går fra å være et byrå til å bli en myndighet? Det som framgår av en myndighet, er at en får myndighet til å følge opp, i motsetning til at en tidligere ikke hadde det. Hva er forskjellen mellom «agency» og «authority», for det ser ut til fortsatt å være et viktig spørsmål?

Christian Tybring-Gjedde (uavh.): Jeg vil spørre litt i de baner som Lundteigen spør om. Det var presisert at vi ikke gir fra oss myndighet. Men hvis vi ikke gir fra oss myndighet, er det det regelverket vi har, som ikke kan gjelde. For det er ingen vits i å ha dobbelt opp, eller at vi har et sterkere regelverk enn resten av EU. Hvis vi har et sterkere regelverk, trenger vi jo ikke å slutte oss til dette – altså mer beskyttelse for arbeidstakerne. Uten å forholde meg til selve saken, virker det selvmotsigende at vi har begge deler. Hvis vi kunne strøket noe av det norske regelverket og forholdt oss til EU, er det én ting – ikke ha dobbelt opp med regelverk som beskytter arbeidstakere i Norge, og så har vi i tillegg en myndighet i EU. Selv om statsråden sier at vi ikke gir fra oss myndighet, kan vi ikke bryte dette, antar jeg, hvis vi slutter oss til. Da gir vi åpenbart fra oss myndighet.

Det aller viktigste spørsmålet, som ikke ble berørt, er hva som skjer nå med Donald Trump – altså ikke med ham personlig, men med politikken han skal føre overfor Norge og EU. Det blir det store spørsmålet. Da er det viktig at EU og for så vidt Norge taler med én tunge. Jeg har inntrykk av allerede nå at Trump gjør forsøk på å splitte Europa ved å ha egne samtaler her og der. Det svekker både Norges posisjon og ikke minst EUs og Europas posisjon overfor USA. Dette er vel kanskje noe utenriksministeren kan svare på. Det er et veldig viktig spørsmål som jeg synes man skal diskutere før Trump kommer til makten 20. januar neste år.

Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for ei god og brei utgreiing om EUs arbeidsmarknadspolitikk. Det er vel nesten ikkje på noko område at EU-samarbeidet har vore viktigare for å løfte folk sine rettar samla sett i Europa dei siste 30 åra, enn på dette området. Ein kan tenkje seg ein overgang i kvart enkelt austeuropeisk land utan å ha ei felles overbygning på arbeidsmarknadspolitikk, frå sosialisme til marknadsøkonomi. Og så trur eg ein kan tenkje seg resultatet for arbeidsfolk med tanke på at vi har hatt EU som ei overbygning og rame for det som stadig har utvikla seg. Det er eg glad for.

Mitt spørsmål går på det statsråden nemnde i orienteringa, om at Noreg ikkje er del av den sosiale søyla i EUs samarbeid no på eit overordna nivå, men at det likevel vil kome EØS-relevante initiativ og direktiv under søyla. Ei av dei tydelegaste anbefalingane frå Eldring-utvalet er at vi må greie å kome meir i forkant av desse prosessane, ikkje berre for å påverke, men òg med å bli orientert og få det inn i den norske offentlege debatten. Det gjeld ikkje berre kvart enkelt direktiv, men heilheita i det EU arbeidar med, f.eks. den sosiale søyla, og få vite korleis desse direktiva er relevante for oss – ei moglegheit til å kome inn tidleg og påverke for andre enn dei som sit tett på prosessane, men òg for samfunnet elles.

Kan statsråden eller utanriksministeren gjere litt meir greie for korleis vi konkret kan følgje opp Eldring-utvalet på det punktet og sørgje for at vi i Noreg får ein offentleg debatt tidlegare om det som vil vere relevant for oss under den sosiale søyla?

Trine Lise Sundnes (A): Takk for en god utgreiing. Jeg har egentlig to spørsmål.

Det ene er litt i forlengelsen av Bjørlo når han spør om hvordan vi kan være i forkant med tanke på de norske posisjonene. Dette er et ønske om at statsråden neste gang vi møtes, kan si noe om Kommisjonens mandat på dette området, som ble vedtatt i går, slik at vi kan være litt i forkant.

Det andre handler om det som også er en norsk prioritet, nemlig å øke organisasjonsgraden og flere tariffavtaler som vi deler med EU-parlamentet, hvor de i 2021 ba Kommisjonen om å komme tilbake til parlamentet med tiltak for å øke organisasjonsgraden og få flere tariffavtaler i det enkelte medlemsland. De har svart noe på dette i diskusjonene om minstelønn, men kunne man sagt noe mer om hva som ligger i kjømda fra EUs side på området, utover det som er nevnt der.

Ellers har vi hatt diskusjonen om at navnet skjemmer ingen, som Lundteigen var inne på. Jeg tror at sist vi hadde dette oppe, kunne jeg glede Lundteigen med at noe av dette handler om distriktspolitikk innenfor euroområdet. Det handler om hva man kaller byrået ut fra om det er et medlemsland som skal ha det, eller om det rett og slett skal ligge sentralt. Det bør glede representanten Lundteigen at det er slik.

Møtelederen: Da har jeg foreløpig ikke registrert flere spørsmål, så da gir jeg ordet til arbeids- og inkluderingsministeren.

Statsråd Tonje Brenna: Takk for alle spørsmål og ytringer.

Til dette navnet som ikke skjemmer noen, har det alltid hett myndighet, altså «Authority». Jeg vet ikke helt hvordan det har blitt myteomspunnet hva det har blitt kalt, men det er altså «myndighet» som er den korrekte betegnelsen. For å gå tilbake til kjernen i spørsmålet, hva betyr det at det er det det er og ikke noe annet? Det betyr at det ikke kan fatte beslutninger som overprøver landenes egne beslutninger, men tvert imot er det tydeliggjort at det er et samarbeidsorgan. Jeg tror det er veldig nyttig for Norge.

Én ting er å fortsette å holde fast ved at vår arbeidslivsmodell gjelder i Norge, og vi jobber på den måten vi historisk og tradisjonelt har gjort, men noe annet er å ha samarbeidsorganer som kan dele f.eks. når trender i arbeidslivet dukker opp et annet sted, og at vi vil vite om det via en slik type myndighet, tenker jeg er nyttig for både norske myndigheter og ikke minst for arbeidslivets parter også. Det forsterker det europeiske samarbeidet. Veldig mange utfordringer som dukker opp i vårt arbeidsmarked, har også dukket opp i en annen ende av det europeiske arbeidsmarkedet tidligere. Så jeg tror rett og slett vi som land er bedre forberedt på de endringene som kan komme, og som vi vet kommer jevnlig, også i negativ forstand, når vi samarbeider på den måten.

Til Bjørlo og spørsmålet om hvordan vi kan komme enda mer i forkant av prosessene. Vi har en rekke møter på politisk nivå fra regjeringens side og selvfølgelig også på embetsverksnivå. Vi har utsendte diplomater og nasjonale eksperter, og partene samarbeider også tett med sine europeiske søsterorganisasjoner og paraplyorganisasjoner. Og så tror jo jeg at den jobben som Stortinget gjør, som parlamentarikere i dialog både med EU-parlamentarikere og andre, er veldig viktig. Det gjør at dere også får med dere nyttig informasjon og viktige diskusjoner hjem til Norge, som i stort er en del av det å være tidlig inne i prosessene.

Jeg tror overordnet sett at Europa er ganske godt kjent med Norges holdninger i en rekke saker. Det er alltid litt slik for oss at om noe er formelt og om noe er uformelt, er det nyttig for oss å vite om det. Til sammen tror jeg vi gjør en viktig innsats for å komme i inngripen i en del av prosessene, selv om man selvfølgelig alltid, tror jeg, skulle ønske at man kom enda tidligere inn. Det kan jo av og til være til Norges fordel – det tar ganske lang tid å både å beslutte, bli enige og implementere en del av de sakene som kommer fra EU. Det gjør også at vi får en inngripen med dem.

Til Sundnes og det å si mer om ferskere beslutninger i Kommisjonen. Det kommer jeg selvfølgelig gjerne tilbake og gjør hvis det er ønskelig.

Når det kommer til å øke organisasjonsgraden, er det egentlig et eksempel på et område hvor Norge er litt annerledes stilt enn mange andre land, fordi vi også bruker virkemidler fra myndighetenes side for å bidra til å øke organisasjonsgraden. Et eksempel er fagforeningsfradraget, hvor det år for år blir billigere å være organisert og dermed er færre hindre for det for folk under denne regjeringen.

Det andre er også å bruke partssamarbeidet på en måte som gjør at både den enkelte, men også organisasjonene i stort opplever det som nyttig å ha den tilgangen partssamarbeidet gir gjennom å ha høy organisasjonsgrad innenfor de ulike bransjene – det er i kjernen av det vi må klare å ta vare på og bli enda flinkere til framover. Arbeidsmarkedet endres raskt og veldig mange flere, ikke bare arbeidstakere flytter på seg, men også arbeidsgivere flytter på seg. For store utenlandske eiere i bedrifter i Norge er det å ta vare på den måten å samarbeide på og løse konflikter og utfordringer som oppstår på en arbeidsplass på, enormt viktig. Dette er noe av det som er en utfordring i et arbeidsmarked som nå endrer seg ved at man får f.eks. store multinasjonale selskaper inn som deleiere i norske bedrifter, og hele organiseringen av samarbeidsformen endrer seg. Da er det enda viktigere å holde fast på at arbeidstakerne skal ha representasjon i styrene f.eks. og å fortsette å bruke partssamarbeidet også lokalt til å holde fast på at man f.eks. i Norge er opptatt av medvirkning.

– Jeg tror det var det.

Møtelederen: Da regner jeg med at utenriksministeren sier litt om spørsmålet til Tybring-Gjedde underveis.

Statsråd Tonje Brenna: Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne avklare hva som skjer med Donald Trump – det hadde vært drømmen! (Munterhet i rommet)

Møtelederen: Er det da andre spørsmål eller noe som er ubesvart? – Det er det ikke.

Da kan jeg bare legge til for ordens skyld i diskusjonen om at navnet skjemmer ingen, at det er jo departementene som leverer inn sine forslag til dagsordenen og hva som skal stå i dagsordenen, og den diskusjonen kommer helt sikkert til å pågå en stund til, om hva barnet skal hete eller kalles.

Da går vi til neste sak.