Møtelederen: Da gir jeg ordet til næringsministeren, vær så god.

Statsråd Iselin Nybø: Takk for at jeg får orientere om det som nå er den ferdig forhandlede frihandelsavtalen med Storbritannia. Jeg har siden september i fjor orientert Stortinget jevnlig om pågående forhandlinger, og målet har vært så raskt som mulig å ferdigstille forhandlingene for å sikre norsk næringsliv så gode vilkår i handelen med Storbritannia som mulig.

Det er ikke grunn til å legge skjul på at forhandlingene har vært krevende, og at det tok noe mer tid enn det som opprinnelig var planen. På tross av det har vi fått en avtale som er den mest omfattende frihandelsavtalen vi har forhandlet.

Avtalen ble oversendt Stortinget fredag 4. juni, og vi ser fram til at den blir behandlet innen Stortinget avslutter sesjonen. I så fall vil avtalen kunne tre i kraft i løpet av 2021, og det er viktig for å sikre norsk næringsliv gode konkurransevilkår og for å forhindre at næringslivet mister markedsandeler i ett av våre viktigste markeder.

Vi hadde som mål å få til en frihandelsavtale som var minst like god som avtalen mellom EU og Storbritannia, og det har vi oppnådd. Jeg vil likevel understreke at avtalen ikke vil kunne erstatte den tilknytningen vi hadde til Storbritannia gjennom EØS-avtalen. En frihandelsavtale gir ikke felles spilleregler, dynamisk utvikling av felles regelverk og forutsigbarheten som kjennetegner det europeiske samarbeidet.

Felles regelverk og prinsippet om gjensidig godkjenning i EØS gjør at handelshindre er så godt som fjernet i EØS-området, og fravær av dette samarbeidet på europeisk nivå betyr at det blir flere handelshindre mellom Norge og Storbritannia enn det vi har vært vant til. Det er derfor viktig at vi har fått på plass en frihandelsavtale som reduserer disse og tar vekk noe av uforutsigbarheten for norske eksportører og importører.

Frihandelsavtalen sikrer at norske varer i Storbritannia møter de samme regulatoriske kravene som varer fra EU. Det er viktig for norsk konkurransedyktighet på det britiske markedet og har vært en hovedprioritering i forhandlingene. Avtalen sikrer like gode eller bedre vilkår på det britiske markedet sammenliknet med konkurrenter fra EU. Det gjelder bl.a. for investeringer, handel med tjenester, offentlige anskaffelser, tekniske handelshindre, veterinære bestemmelser og immaterialrettigheter.

Samtidig har vi på noen områder andre interesser enn EU og Storbritannia som vi har tatt hensyn til og jobbet for i forhandlingene. Blant annet har vi ønsket å skjerme norsk landbruk mot import av landbruksprodukter som er viktig for arbeidsplasser i norsk landbruk.

Avtalen sikrer at tollfrihet for industrivarer videreføres, noe som er avgjørende for norsk næringsliv. Videre sikrer avtalen en likebehandling med EU-eksportører for tekniske og veterinære bestemmelser, noe som er svært viktig for at norske eksportører skal kunne være konkurransedyktige på det britiske markedet, både nå og framover. Avtalen medfører at norske bedrifter som eksporterer til Storbritannia, ikke møter mer tungrodde tollprosedyrer enn konkurrenter i EU, og avtalen inneholder også opprinnelsesregler som er tilpasset bedriftenes behov for å bruke innsatsvarer fra EU og andre land.

Storbritannia er et viktig marked for norsk sjømatnæring. Avtalen sikrer videreføring av alle tollettelser for sjømat som Norge har hatt til Storbritannia gjennom EØS-avtalen. Det betyr at fersk og frosset torsk og hyse fremdeles importeres tollfritt til Storbritannia. Videre sikrer avtalen forbedringer for enkelte produkter, deriblant frosne pillete reker og frosset filet av hyse. For frosset filet av torsk har vi fått en betydelig tollfri importkvote. Storbritannia etablerer tollfrie importkvoter der handelen fant sted mens Storbritannia var medlem av EU.

Avtalen innebærer at det legges opp til effektiv veterinær grensekontroll for å sikre at varer ikke forringes på grensen, og at de kommer raskt ut på markedet, noe som selvfølgelig er veldig viktig for sjømatnæringen. Likevel er det sånn at sjømatnæringen må forberede seg på at det kommer nye handelshindringer inn til Storbritannia som følge av at det innføres veterinær grensekontroll og helsesertifikater etter at Storbritannia forlot EU.

På landbruksområdet har Norge i forhandlingene skjermet grasbasert produksjon i melke- og kjøttsektoren. Dette er produksjon som er viktig for å opprettholde landbruk over hele landet. I avtalen er det ikke gitt tollreduksjoner eller etablert nye importkvoter for storfekjøtt, meieriprodukter eller kjøtt av sau og lam. Norge har gitt Storbritannia 26 tollfrie importkvoter for jordbruksvarer. Mange av kvotene er små, og det er et importbehov i det norske markedet.

Storbritannia hadde tilgang til alle EUs 36 tollfrie importkvoter mens de var medlem av EU. Storbritannia har vært opptatt av å videreføre den markedsadgangen, også for at de selv skulle være villig til å videreføre andre fordeler som vi har hatt inn til Storbritannia.

Frihandelsavtalen omfatter mye mer enn kun handel med varer. For norsk økonomi som helhet har det vært viktig å få på plass en frihandelsavtale som dekker hele spekteret av økonomisk samhandling. Studier viser at gode forpliktelser på f.eks. tjenesteområdet bidrar til økt varehandel, og vi har oppnådd et godt resultat for handel med tjenester og investeringer. Avtalen sikrer forutsigbare rammevilkår for norske investorer og tjenesteytere.

Frihandelsavtalen er ikke bare viktig for å sikre at norske bedrifter kan etablere seg i Storbritannia eller selge tjenester under forutsigbare vilkår, men også å legge til rette for at britiske virksomheter skal fortsette sin virksomhet i Norge. Avtalen er også viktig for at Norge fortsatt skal være attraktiv for britiske investeringer. Per dags dato har britiske investorer foretatt direkte investeringer i Norge på rundt 100 mrd. kr. Det er viktig for norsk økonomi, for norske arbeidsplasser, verdiskaping og teknologiutvikling.

For norske skipsfartstjenester er Storbritannia blant de største og viktigste enkeltmarkedene, og i avtalen har vi oppnådd et godt resultat for markedsadgang for internasjonal sjøtransport. Norske rederier og sjøfolk vil fortsatt ha muligheten til å utføre internasjonale maritime transporttjenester i Storbritannia uten restriksjoner og på ikke-diskriminerende vilkår. Frihandelsavtalen gir dermed forutsigbarhet for norsk skipsfartsnæring.

Innenfor telekommunikasjon har avtalen som den første utenfor det indre markedet en bestemmelse som skal legge til rette for roaming, uten veldig store ekstra kostnader for forbrukerne som bruker mobiltelefonen sin under opphold i Storbritannia.

Avtalens bestemmelser om finansielle tjenester sikrer markedsadgang og forutsigbarhet for norske aktører. Finansmarkedene utgjør en stor del av norsk økonomi, og så gode økonomiske forbindelser med Storbritannia som mulig sammenliknet med det vi hadde innenfor rammen av EØS har vært et viktig mål. Det har vi også fått til.

Avtalen sikrer etableringsrett i Storbritannia for alle norske finansielle tjenesteytere. I tillegg sikrer avtalen at norske forsikringsselskaper kan tilby hjemforsikring og sjøforsikringstjenester uten å være etablert i markedet, og at norske verdipapirforetak uten etablering kan forvalte porteføljene til visse verdipapirfond registrert i Storbritannia.

Avtalen gir advokater adgang til å yte sine tjenester hos den andre avtaleparten, altså at norske advokater kan yte tjenester i Storbritannia med sin norske advokattittel.

Avtalen inneholder bestemmelser som medfører at norske og britiske statsborgere som ønsker å etablere lokal virksomhet i våre to land, har rett til tre måneder opphold for å gjennomføre en sånn lokal etablering. Norske statsborgere som driver spesifikke aktiviteter, f.eks. forskere, installatører, artister osv., har rett til tre måneders opphold i Storbritannia.

For norsk legemiddel industris konkurransesituasjon er avtalen viktig ettersom den sikrer at norske legemiddelprodusenter behandles likt som produsenter i EU. Dermed vil Norge være like attraktiv for etablering av britisk legemiddelproduksjon som EU.

For offentlige anskaffelser er avtalen bedre for Norge enn avtalen mellom EU og Storbritannia. Partene har inngått en svært ambisiøs avtale som går mye lenger enn noen frihandelsavtalen Norge har inngått, med unntak av EØS-avtalen. Kapitlet om offentlige anskaffelser gir Norge en konkurransefordel. Det gjelder flere tjenesteområder og tjenestekonsesjonskontrakter.

Frihandelsavtalen med Storbritannia omfatter yrkesgodkjenning på en mer omfattende og forpliktende måte enn frihandelsavtaler utenfor EØS-avtalen gjør. Avtalen legger til rette for handel med tjenester som ytes av regulerte yrker, men også alle situasjoner hvor en yrkesutøver søker yrkesgodkjenning hos den andre avtaleparten. De som utdanner seg i Storbritannia til yrker som er regulert i Norge, kan få sin britiske yrkeskvalifikasjon godkjent når de ønsker tilgang til å utøve det samme yrket i Norge. Dermed legger avtalen til rette for et bredt samarbeid også innenfor sektorer som høyere utdanning. Nordmenn og briter som utdanner seg i Storbritannia til yrker som er regulert i Norge, kan få yrkeskvalifikasjonen godkjent i Norge.

Vi har oppnådd de mest omfattende miljø- og klimaforpliktelsene i en frihandelsavtale noensinne. Storbritannia har forpliktet seg til å ikke redusere beskyttelsesnivået på klima-, miljø- og arbeidstakerrettigheter for å tiltrekke seg handel og investeringer fra en annen part til avtalen.

Sist, men ikke minst inneholder avtalen et eget kapittel som har som mål å ivareta behovet til små og mellomstore bedrifter. Det er første gang Norge har forhandlet et eget kapittel dedikert små og mellomstore bedrifter. Dette innebærer at det skal opprettes egne nettsider med informasjon om frihandelsavtalen som knyttes opp til den tilsvarende nettsiden i Storbritannia. Det er en fordel for denne delen av næringslivet som ikke har like mye ressurser som større bedrifter til å benytte seg av mulighetene frihandelsavtalen byr på.

Vi startet forhandlingene om en frihandelsavtale i fjor sommer. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært intense forhandlinger. Vi kom i mål med et godt resultat av stor betydning for norsk næringsliv. Dette er den mest omfattende frihandelsavtalen Norge noensinne har inngått, med unntak av EØS-avtalen.

Møtelederen: Tusen takk.

Jeg vil si til det rent formelle: Hvis dette møtet hadde funnet sted før avtalen var ferdig, hadde dette vært et konsultasjonsorgan hvor du skulle forankre norske posisjoner. Men i og med at avtalen er til behandling i Stortinget nå, trenger vi ikke at alle partier tilkjennegir sine standpunkter. Debatten foregår nå på andre områder. Hvis det er konkrete spørsmål til avtalen, skal vi ha debatt før sommerferien, så vi behøver ikke gjøre rede for partienes standpunkter her og nå.

Svein Roald Hansen har bedt om ordet.

Svein Roald Hansen (A): Takk for redegjørelsen.

Jeg har to spørsmål. Det ene er knyttet til det som statsråden nevnte på slutten, de standarder og nivåer som man forplikter seg til i avtalen. Hvilke virkemidler har vi hvis Storbritannia over tid gjør endringer i sin lovgivning, som gjør at de fraviker disse standardene? Og vil vi der ha et visst samarbeid med EU, som har det samme i sin avtale?

Det andre spørsmålet gjelder studenter i Storbritannia. Vil de være dekket av noen avtale, eller må de tegne egen helseforsikring? Det er en bekymring ANSA har uttrykt. Det er mulig dette ligger utenfor denne handelsavtalen, men uansett er det et spørsmål jeg tror studentene vil være interessert i å få avklart.

Møtelederen: Da har ikke flere tegnet seg til spørsmål.

Da gir jeg ordet til statsråd Nybø – vær så god.

Statsråd Iselin Nybø: Først til studentene. Det er et godt spørsmål. Det som har vært viktig i avtalen, er å få denne gjensidige godkjenningen, for vi har veldige mange norske studenter i Storbritannia. Det er vel et av de mest populære landene utenfor Norge å studere i for nordmenn. Men akkurat det spørsmålet som du spør om, Hansen, ligger utenfor denne avtalen, selv om det er et relevant og viktig spørsmål. Men akkurat der kan jeg ikke hjelpe deg.

Når det gjelder standarder, vil jeg, hvis det er greit, leder, bare overlate ordet til en av dem som faktisk har sittet i forhandlingene, så vi får et så nøyaktig svar på det som mulig.

Møtelederen: Vi trenger ikke et inngående svar, men et kjapt et er fint.

Karen Elisabeth Udgaard: Veldig kjapt: Det er sånn at vi har flere revisjonsklausuler i avtalen. Dersom det skjer endringer i forholdet mellom EU og Storbritannia, er det lagt opp til at vi også kan endre vår avtale. – Det var veldig kort.

Møtelederen: Da har utenriksministeren bedt om ordet.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Ja, det var bare for å svare på det spørsmålet Svein Roald Hansen hadde om studenter.

Som dere vet, har vi en brevveksling om trygdesamarbeid med tilhørende helseprotokoll som ivaretar behovene inntil vi har en permanent avtale på plass, og den omfatter også studenter.

Møtelederen: Supert – da har vi fått svar på det.

Da er det ikke flere som har spørsmål til statsråd Nybø. – Da sier vi tusen takk til deg.