Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Nå har næringsministeren
orientert grundig om frihandelsavtalen, så den skal jeg ikke si
noe om.
Avtalen er viktig
og regulerer veldig mange områder i forholdet til Storbritannia.
Derfor tenkte jeg bare jeg skulle nevne at det pågår også nå en
lang rekke prosesser med Storbritannia på andre områder enn frihandelsavtalen,
og det inkluderer trygde- og helseområdet, energi og utdanning.
Som jeg nevnte, gjelder den brevvekslingen vi har med Storbritannia
nå for studenter.
Så har, som kjent,
regjeringa bedt Stortinget om å samtykke til deltakelsen i EØS-komiteens
beslutning om innlemmelse av koronasertifikater. Den forordningen
vil, sammen med en Schengen-forordning, etablere et felles juridisk
og teknisk rammeverk for utstedelse, verifikasjon og aksept av koronasertifikater
i Europa. De utstedes på bakgrunn av vaksinasjon, testresultat eller friskmelding
etter gjennomgått koronasykdom.
Dette regelverket
har blitt til på rekordtid i EU. Fra Kommisjonens forslag ble presentert
17. mars gikk det bare to måneder til det var politisk enighet mellom medlemslandene
i Rådet og Europaparlamentet 20. mai. Avstemningen i Europaparlamentet
i går formaliserte enigheten, og prosessen viser en veldig tydelig felles
vilje fra europeiske land til å samarbeide for en trygg gjenåpning
av Europa, også fra Norge. Vi har deltatt fullt ut i tråd med tilknytningsavtalen
til Schengen-samarbeidet og vært en del av Rådets arbeidsgruppe
om sertifikatene.
Vi venter nå på
endelig vedtak av rettsaktene. Det kommer sannsynligvis til å skje
i siste halvdel av juni. Samtidig forbereder vi innlemmelse i EØS-avtalen
ved skriftlig prosedyre som trolig er 30. juni. Da vil regelverket
kunne tre i kraft samtidig i hele EØS-området 1. juli, som er den
datoen man sikter mot. Men jeg tar forbehold om at de tekniske løsningene
kan gjøre at datolinja skyves litt i begge retninger, men det er
i hvert fall det som er planen. Da kommer Stortinget til å bli varslet
i forkant, slik som vi pleier å gjøre ved skriftlig prosedyre.
Jeg vil benytte
anledningen til å rette en stor takk til Stortinget for å sikre
forhåndssamtykke på en god og smidig måte,
EUs løsning, som
da muliggjør verifikasjon av QR-kodene i EUs koronasertifikater,
ble operativ 1. juni. Det er en måned før den planlagte ferdigstillingen
av sertifikatene. Flere land kobler seg nå på. Norge forbereder også
tilkobling til denne EU-løsningen mot slutten av juni i god tid
før ikrafttredelse.
Så noe om WTO
og TRIPS/vaksiner. WTO har siden i fjor vår jobbet med ulike bidrag
til pandemibekjempelse. Vi har fra norsk side, sammen med våre samarbeidspartnere
i Ottawa-gruppa, begynt arbeidet med et helseinitiativ. Det gjorde
vi i mai. Det fokuserer på å sikre flyt av livsviktige varer, bl.a.
ved å begrense eksportrestriksjoner.
Dere er godt kjent
med at India og Sør-Afrika la fram et forslag om unntak fra sentrale
deler av regelverket for immaterielle rettigheter, altså denne TRIPS-avtalen.
Vi mente, i likhet med en lang rekke WTO-medlemmer, at forslaget
var for vidtrekkende og oppfordret derfor forslagsstillerne til
å revidere forslaget. Samtidig har vi bedt de mest skeptiske WTO-medlemmene
om å bevege sine posisjoner i retning av en konsensus.
Så langt har flere
eksperter understreket at patenter ikke har vært det viktigste hinderet
for produksjonsøkning av vaksiner, og at den raskeste måten å øke
produksjonen på er gjennom samarbeid mellom produsenter som sikrer
teknologioverføring, som har vært en akilleshæl i denne diskusjonen.
Så kunne dere
sikkert se i New York Times i går at USA nå har inngått avtaler
med Pfizer og Biontec om å produsere 500 millioner doser vaksiner
det neste året, og det skal skje til kostpris og gis til fattige
land. Det er en veldig god nyhet. Det kommer i tillegg til de 1,3 milliarder
dosene EU annonserte i mai at de i samarbeid med vaksineprodusentene
vil framskaffe til lav- og mellominntektsland.
I WTO har vi hele
tiden påpekt at samarbeid med vaksineprodusentene er nødvendig for
å øke vaksineproduksjonen på kort sikt. Nå skjer akkurat det, og
vi kommer til å fortsette å jobbe i WTO for å forsøke å komme til
en enighet, men patentunntaket i seg selv er ingen mirakelkur. Derfor
er det nødvendig å jobbe sammen med produsentene for å løse problemet
med vaksineknapphet. Disse avtalene er for så vidt et viktig bevis
på at det er mulig.
Så annonserte
USA, gledelig nok, i mai at de kunne støtte et unntak avgrenset
til vaksiner. Det opprinnelige forslaget er mye videre enn vaksiner,
og det omfatter alle land, og det er det som har vært mye av problemet.
Den første diskusjonen
av forslaget i TRIPS-rådet viste at mange av motstanderne mener
at forslagsstillerne har beveget seg relativt lite, og EU la nettopp
fram et forslag om å lette på de reglene som allerede finnes i TRIPS
for tvangslisensiering for å gjøre dem mer anvendelige og enklere
tilgjengelig under en pandemi.
Avstanden mellom
aktørene er fortsatt relativt stor. Fra norsk side har vi vist en
tydelig forståelse for at en lang rekke utviklingsland mener det
er for vanskelig å benytte seg av disse unntaksmulighetene som fins.
Det er grunn til å se på disse unntakene på nytt i lys av erfaringene
fra pandemien, og det må gjøres på en måte som ikke undergraver
innovasjon og videre vaksineutvikling.
Norge leder nå
TRIPS-rådet. Det at vi leder rådet, betyr også at vi må ha en balansegang
mellom våre nasjonale posisjoner og det å lede rådet på vegne av
alle WTOs medlemmer. Men regjeringa gjør nå alt vi kan gjennom den
posisjonen i rådet og utenom for å bidra til å få en konsensus om
et forslag som kan skape nettopp det. Derfor er det veldig bra at
TRIPS-rådet i går ble enige om å starte såkalte tekstbaserte forhandlinger.
For alle utenom den kretsen som sitter her, høres det sikkert ganske
kjedelig ut, men det er en ganske viktig milepæl for å komme fram
til en konsensus.
Utfordringene
med å bli enige kan selvfølgelig ikke undervurderes. Det er interessant
at det nå ser ut til å være noe bevegelse hos enkelte land som kan
innvirke positivt. Det er fortsatt uklart også om forhandlingene som
nå skal i gang, skjer på grunnlag av forslaget fra India og Sør-Afrika,
EUs forslag eller eventuelle andre tekstforslag. Det har så langt
ikke vært noen tegn fra India og Sør-Afrika til at de vil komme
kritikerne i møte ved å snevre inn eller avgrense forslaget sitt,
og det er heller ikke noen tegn på at det vil komme et eget forslag fra
USA i tråd med det de lanserte i mai. Så det blir en relativt intensiv
prosess i ukene framover, og hovedrådet har da møte i midten/slutten
av juli. Det er det som blir en milepæl på veien.
Så vil jeg bare
kort nevne EØS-midlene og Ungarn og ber om at dette unntas offentlighet.
Vi er foreløpig
ikke i mål med Ungarn. Vi har nå en prosess der vi prøver å jobbe
oss fram til en enighet som er i tråd med den rammeavtalen vi inngikk,
nemlig at vi må være enige om en fondsoperatør for midlene til sivilt samfunn
for at noen midler i det hele tatt, av alt av EØS-midler til Ungarn,
skal utbetales.
Utlysningen er
gjennomført. Det ble ikke oppnådd enighet i det første komitémøtet
i midten av mars, og nå er utlysningen relansert. Neste møte vil
skje i slutten av neste uke. Hvis det ikke blir enighet på dette
møtet, eller senest før 19. juli i år, er det altså ingen EØS-midler
som tilfaller Ungarn.
Det er selvfølgelig
vanskelig å spå utfallet – det er helt åpent sånn som jeg vurderer
det foreløpig. Men det kommer nå en evaluering av den nye utlysningen
i løpet av morgendagen sannsynligvis. Da kommer giverne til å studere
det grundig, og selvfølgelig da gå i diskusjoner med Ungarn. Men
det er bare for å understreke at vi jobber videre med det, men holder
det helt åpent om det er mulig i det hele tatt å få til en enighet.
Da er vår posisjon, som også er nedfelt i MoU-en veldig klar.
Så er vi også
nå på vei til å forhandle en ny periode med EØS-midler. Det har
jeg orientert om tidligere. Det er fortsatt behov for bidrag til
sosial og økonomisk utjevning. Og kriteriene for denne samhørighetsstøtten er
at landene som har lavere BNI enn 90 pst. av EU-gjennomsnittet,
kan få denne type støtte. Det vil for den neste perioden være de
samme 15 landene som har det i dag.
I møtet i EØS-komiteen
i morgen kommer EU og EØS/EFTA-statene til formelt å beslutte oppstart
av nye forhandlinger. Det portugisiske formannskapet og kommisjonen
forventes å invitere til et første forhandlingsmøte kort tid etter
det, sånn at forhandlingene kommer i gang under Portugals formannskapsperiode
– dvs. at de må komme i gang før 30. juni. Det vil være en forutsetning
at det vil være parallelle forhandlinger om forbedret markedsadgang
for fisk- og sjømat, og en avtale om nye EØS-midler vil avhenge
av tilfredsstillende resultater.
Så kort om Østersjørådet.
Vi overtar formannskapet i Østersjørådet 1. juli. Det er et råd
som har som formål å bedre forbindelsen og dialogen mellom Russland
og nabostatene, både som forum for politisk dialog og gjennom praktisk
samarbeid. Jeg avslører ingen stor hemmelighet når jeg sier at det
har blitt mer komplisert etter 2014, og vi overtar formannskapet
i en kontekst med ytterligere skjerpet motsetning med Russland.
Situasjonen i Ukraina – som observatør til Østersjørådet – preger
på mange måter de grunnleggende motsetningene mellom Russland og
de øvrige medlemslandene.
Samarbeidet på
det praktiske plan har blitt videreført innenfor rammen av de tre
faste rådene i Østersjørådets arbeid, dvs. regional identitet, trygghet
og sikkerhet for innbyggerne, og bærekraft og velstand i regionen.
De tre overordnede programområdene kommer til å ligge fast i vårt
formannskap, og vi skal støtte opp om det etablerte samarbeidet
som allerede pågår.
Så skal vi ha
30-årsfeiring for Østersjørådet i løpet av neste år, innenfor vår
formannskapsperiode, så da tenker jeg at komiteen blir invitert
til feiring av dette.
Så til arbeidet
med taksonomien. Klassifisering av økonomisk aktivitet som anses
som bærekraftig, er som kjent et viktig tiltak for å dreie privat
kapital i retning av mer bærekraftige investeringer. Dere har til
behandling i Stortinget en proposisjon fremmet av Finansdepartementet
om å gjennomføre taksonomiforordningen. Den definerer seks miljømål
og gir kommisjonen hjemmel til å fastsette utfyllende regler om
tekniske kriterier. Det første settet med kriterier for målene om
reduksjon av klimagassutslipp ble lagt fram 21. april og skal gjelde fra
1. januar.
Så har regjeringa
gitt betydelige innspill til kommisjonens arbeid med kriteriene.
Vi har lagt vekt på at de må være ambisiøse, være basert på vitenskap
og være brukervennlige. De må også være teknologinøytrale, sånn
at aktiviteter som i like stor grad bidrar til å nå miljømålene,
ikke forskjellsbehandles. Vi har også jobbet for å endre kriteriene
for vannkraftproduksjon, sånn at vannkraft behandles på lik linje
med annen fornybar energi. De kriteriene som nå er publisert for
vannkraft, inneholder flere forbedringer sammenliknet med det utkastet
som var på høring før nyttår. Et nytt sett med kriterier for fire
miljømål knyttet til vann, forurensning, sirkulærøkonomi og biologisk
mangfold skal fastsettes innen utløpet av året, og det er forventet
at dette kriteriesettet vil omfatte aktiviteter i fiskerisektoren.
Vi ser veldig tydelig at arbeidet vi har gjennomført overfor EU, har
gitt forbedringer og resultater, og det kommer vi til å fortsette
å følge opp tett fordi dette er viktig for norske interesser.
Så tenkte jeg
å si tre korte ting om grensetilpasningsmekanismen for CO2, for
den har vært diskutert her tidligere. Som dere nå er kjent med,
har det lekket et utkast til forordning som indikerer at forordningen
om CBAM, tett knyttet opp til EUs kvote- og handelssystem, vil omfatte
import til EU av sement, elektrisitet, gjødsel, jern, stål og aluminium.
Dette kan komme til å endres over tid, men det er det som ligger
i det lekkede utkastet. Og viktig: I det lekkede utkastet til forordning
vil ikke varer eksportert fra Norge eller andre EFTA-land bli omfattet
av CBAM. Det har vært veldig viktig for Norge. Imidlertid ser det
ut til at Storbritannia ikke vil omfattes av unntaket. Forordningen
kan være EØS-relevant, men det må vurderes nærmere når forordningen
blir lagt fram som del av den totale klimapakken under EUs grønne
giv, som forventes 14. juli.
Jeg bare nevner
dette – dette er et lekket utkast, og det kan komme endringer. Fra
vår side ser vi veldig positivt på at det arbeidet som er gjort
for å hindre at Norge og andre EFTA-land rammes av dette, ser ut
til å ha ført fram.
Så var det et
møte i EØS-rådet 28. mai. Det var for så vidt ingen store overraskelser
der, men jeg vil bare nevne her at jeg også der tok opp konkret
saken om EU og Storbritannia og den frihandelsavtalen de har inngått, og
kumulasjonsregler for batterier i elbiler som har vært en veldig
viktig sak for oss. Den tok jeg også opp med min tyske kollega da
jeg var i Berlin på mandag. Det er viktig å merke seg her at Tyskland
har vært veldig støttende til vår tanke om at landene i det indre
marked må være inkludert i dette. Svaret fra britene har vært at
da må alle land i verden være inkludert, altså gjøre det helt globalt.
Det har selvfølgelig ikke vært aktuelt for EU.
Så er det egentlig
to spørsmål, som var spørsmål til andre statsråder, som gjelder
både minstelønn og samarbeidet på energiområdet etter britenes uttreden
av EU. Det kan jeg gjerne ta hvis det er interesse for det, det bestemmer
egentlig spørrerne. Det var Sigbjørn Gjelsvik som spurte på forrige
møte i Europautvalget. Og så er det spørsmålet om minstelønn. Der
er det ikke så veldig mye mer å si enn at den foreløpige vurderingen
som nå er gjort, er at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant.
Det må gjøres en endelig vurdering når direktivet er vedtatt, men
det er heller ikke merket som EØS-relevant fra kommisjonen. Det
er sånn sett viktige avklaringer på akkurat det spørsmålet.
Jeg tror jeg stopper
der, og så tar vi spørsmål og kommentarer.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Takk for det.
Jeg begynner med
det spørsmålet som Gjelsvik hadde i forrige runde, og som egentlig
var til olje- og energiministeren. I avtaleverket mellom Storbritannia
og EU er det bl.a. et kapittel om samarbeidet på energiområdet etter
britenes uttreden av EU. Blant annet omhandler avtalen samarbeidet
mellom ACER og regulatoren i Storbritannia. Det er en avtale mellom
EU og Storbritannia. Norge er ikke en del av den. Til høsten skal
den første strømkabelen mellom Norge og Storbritannia settes i drift.
Det er noe vi har interesse av i begge land, at krafthandelen mellom
landene skal være effektiv. Siden Storbritannia ikke lenger er en
del av det indre europeiske kraftmarkedet, utvikles det en egen
handelsløsning som bare skal brukes på denne ene kabelen. I det
framtidige avtaleverket som vi framforhandler med Storbritannia, er
det ikke vurdert som aktuelt å gi ACER noen rolle i reguleringen
av utenlandsforbindelsen mellom Norge og Storbritannia.
Så til andre spørsmål
som var nevnt. Det ene er knyttet til CBAM, som for forkortelsens
skyld brukes. Det er Finansdepartementet som for så vidt har hovedansvaret,
og som har fremmet proposisjonen i Stortinget, men vi har tett kontakt
med Kommisjonen og spiller inn i prosessen. Vi tok opp dette i det
møtet vi hadde 1. mars med Timmermans, og det er stor interesse
på EU-sida for å fortsette dialogen om dette. Det var der vi vel
opplevde at vi virkelig fikk plassert spørsmålene knyttet til vannkraft
og taksonomi, sånn at det ble oppfølgingsmøter på det også. Vi opplever
at den måten å jobbe på for å ivareta det som er viktige norske
vurderinger, fortsatt er viktig.
Når det gjelder
spørsmålet om det med CO2-kompensasjon
osv., er det ikke så veldig mye å tillegge utover det Espen Barth
Eide nevnte, at her blir det viktig å bare erkjenne at dette systemet
kommer, og vi må finne den beste måten å jobbe på for å ivareta
norske interesser innenfor det. Det første, veldig positive skrittet,
hvis det viser seg å holde helt inn, er nettopp at dette ikke vil ramme
Norge. Vi regnes som en del av det indre marked sammen med de andre
EFTA-landene, mens Storbritannia ikke regnes som et indre marked.
Så til spørsmålet
om nye forhandlinger om EØS-midler. Det er fortsatt for tidlig å
si noe om nivå osv. og innretning, men det vi ser, er at mange av
de områdene som gjelder i den inneværende perioden, som f.eks. justissamarbeid,
domstolsamarbeid, klima og energi og innovasjon, er viktige spørsmål
som vi kommer til å vektlegge mye også i neste periode. Mye av dette
har selvfølgelig nær sammenheng med den europeiske grønne given,
men det har også nær sammenheng med at vi fra norsk side har omfavnet
den veldig, så det gir et veldig godt grunnlag for samarbeid med
landene som er mottakere av midler.
Så til spørsmålet
om koronasertifikater, som jeg vil si til Wilkinson er et bevegelig
mål. Det jobbes mye med å utvikle disse sertifikatene. Foreløpig
er det sånn at EU opererer med en tredjelandsliste. Det er den som
i stor grad vil avgjøre mulighetene, f.eks. med tanke på USA. Fra
norsk side har vi vært veldig opptatt av at koronasertifikater må
være verifiserbare. Vi kan ikke åpne for ordninger som grunnleggende
sett kan jukses og trikses med, nettopp fordi konsekvensene er såpass
alvorlige. Nå tror vi at vi har tekniske løsninger på plass, både
vi og EU, som vil gi den sikkerheten og verifikasjonen. Sånn sett
burde det etter hvert være relativt gode muligheter for å åpne opp
den listen over land til å inkludere flere relativt raskt, når systemet
er på plass. Men det at det er verifiserbart, er kanskje det aller
viktigste.
Så til spørsmålet
fra Åsunn Lyngedal, om vannkraft. Det som nok har vært litt av hovedutfordringen
med at EU skulle se våre poenger på vannkraft og den likebehandlingen
vi er opptatt av, er at det i stor grad er mindre bærekraftig vannkraftproduksjon
i EU, da med unntak av Sverige, enn det vi har. Det betyr at EU
nok ikke har sett på det på samme måte som vi har, men nå møter vi
veldig god forståelse for at vannkraft er bærekraftig, og det har
vært et av våre viktigste poenger. Det gjenstår som sagt fortsatt
noe på å sette disse kriteriene fullt ut, men vi opplever at det
er veldig positiv bevegelse i retning av det som har vært våre innspill
til Kommisjonen hele veien, og det kommer vi til å fortsette å jobbe
med.
Så til spørsmålene
fra Lysbakken. Jeg opplever at regjeringa har vært veldig tydelig
på at vi ønsker å finne løsninger som gir praktiske resultater,
altså at vi får økt vaksineproduksjon og distribusjon av vaksiner
internasjonalt til fattige land. Dette er en av de viktigste årsakene
til at vi har investert så mye som vi har gjort i ACT-Accelerator
– ACT-A – og COVAX. Vi har investert over 4,5 mrd. kr. Men situasjonen
i WTO er den at skal man få til noe, er man avhengig av å få konsensus.
Derfor har vi vært veldig opptatt av at vi må forsøke å bringe ytterpunktene
nærmere hverandre. Det gjør vi egentlig på flere måter.
Det ene er at
vi har signalisert veldig tydelig støtte til det initiativet som
den nye generaldirektøren, Okonjo-Iweala, har tatt, om den såkalte
tredje veien. Den dreier seg i stor grad om samarbeid med vaksineprodusentene om
teknologioverføring. Vi har vært veldig positive til det, støttet
det på alle måter, og det mener jeg er en viktig del av en helhetlig
løsning.
Så dreier det
seg om å få oppskalert produksjonen. Det er en av de største utfordringene,
og det handler om alt fra innsatsvarer til eksportbegrensninger.
Der er det verdt å merke seg at India har gjennomført sterke eksportbegrensninger
på vaksiner produsert i India. Det som har vært mye av hovedutfordringen
med det forslaget som India og Sør-Afrika har lagt på bordet, er
nettopp at det er så vidtrekkende. Det omfatter ikke bare vaksiner.
Det omfatter egentlig hele spekteret av legemidler til denne pandemihåndteringen,
og ikke minst omfatter det alle WTO-medlemmene. Det vil si at det ikke
er avgrenset til å gjelde de landene som trenger det mest, og det
betyr i prinsippet at man opphever alle patenter, noe som jeg mener
vil være veldig uheldig for videre utvikling av bl.a. vaksiner.
Innovasjon og vaksineutvikling er vi helt avhengig av. Det at vi
klarte å få framstilt en koronavaksine på under ett år, er et veldig
viktig bilde på at den innovasjonen og utviklingen som har skjedd
over tid, har vært viktig for at vi kunne handle såpass raskt.
Detaljene i EUs
forslag er ikke helt klare ennå, men det som fortsatt er et slags
«sticking point» i det India og Sør-Afrika har presentert, er forslaget
om at dette automatisk skal forlenges dersom ikke et enstemmig WTO-hovedråd
avvikler det. Det er klart at det betyr i prinsippet, nettopp fordi
det er så vanskelig å få konsensus, at det vil kunne bli evigvarende,
med de konsekvensene det vil ha med tanke på immaterielle rettigheter
og utvikling av medisiner.
Vi sa veldig tydelig
at vi mener det USA gjorde 5. mai, var et veldig viktig skritt i
riktig retning. Det er et begrenset patentunntak som på mange måter
vil ta opp i seg en god del av de utfordringene som har blitt pekt
på i WTO. Mitt håp hadde vært at USA ville være villig til å legge
fram et skriftlig forslag om det, sånn at det kunne være noe av
det som ble diskutert, og at EU også kommer til å legge fram skriftlige
forslag til diskusjon, fordi da får man et grunnlag å diskutere
på.
Jeg har et håp
om at den ganske intensive perioden vi skal ha i TRIPS-rådet fram
mot hovedforsamlingen i juli, og ikke minst det at vi nå ser bevegelse
i enkelte lands posisjoner, kanskje kan bidra positivt til å få
en endring. Det ville være veldig bra. Men det betyr også at det
forslaget som ligger fra India og Sør-Afrika, må revideres på en
måte som gjør at det er mulig å skaffe konsensus for det, og jeg
mener det ville være uheldig hvis man går så langt som det forslaget
ligger.
Jeg mener også
det ville være veldig uheldig hvis man ikke kom fram til noen løsninger
som innebar teknologioverføring og produksjonskapasitet som gjør
at man faktisk får vaksiner å distribuere. Nettopp derfor er det
den posisjonen regjeringa har inntatt, fordi vi mener dette er et
helt avgjørende poeng både nå og for eventuelt framtidige pandemier.
Det var derfor jeg sa i innledningen min at vi må se på om unntakene
er for vanskelige å bruke, sånn at man reelt sett opplever at dette
ikke er en hjelp i en akutt situasjon. Vi må planlegge for framtida,
fordi det er på mange måter det som blir den viktigste beredskapen
for de situasjonene og pandemiene som vil komme senere.
Da tror jeg at
jeg har vært gjennom alt.