Lederen: Da
gir jeg ordet til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Statsråd
Torbjørn Røe Isaksen: Takk for invitasjonen og anledningen
til å komme. Handelspolitikken blir stadig viktigere, og det har
vært bred enighet i Norge om at handelspolitikken er blant de aller
viktigste virkemidlene for å oppnå verdiskaping og sikre arbeidsplasser,
og dessuten sikre norske konsumenter og bedrifter tilgang til varer
og tjenester som vi ikke selv produserer.
I en tid med økende
handelskonflikt og bruk av tiltak for å straffe handelspartnere
er vårt arbeid med frihandelsavtaler blitt stadig viktigere. Norsk
næringsliv har behov for forutsigbarhet og gode rammevilkår. Vi forhandler
frem moderne avtaler som i størst mulig grad skal ivareta behovene
til et næringsliv som i økende grad er utadrettet, og i de globale
verdikjedene henger handel med varer, tjenester og investeringer
sammen. Våre avtaler omfatter derfor en rekke områder som sammen
bidrar til at handelen flyter lettere.
Jeg skal først
si noe om regjeringens arbeid sett i lys av det økte fokuset på
og viktigheten av bærekraftig handel og EFTAs nye modelltekst for
kapittelet om handel og bærekraftig utvikling i frihandelsavtalene.
Deretter skal jeg gå litt konkret inn på nylig fremforhandlet frihandelsavtale
med handelsblokken Mercosur, og til slutt om geoblokkeringsforordningen
og bare to ord om EØS/EFTAs kommentar til den nye Europakommisjonen
om prioriteringer for det indre marked etter 2019.
Først til ny EFTA-modelltekst
for handel og bærekraftig utvikling. Det overordnede målet for oss
i forhandlingene om frihandelsavtaler er å bidra til økt handel
og sikre best mulig konkurransevilkår og forutsigbarhet for norske
bedrifter. Samtidig skal avtalen understøtte regjeringens, og dermed
også Stortingets, politikk for en bærekraftig utvikling, og bl.a.
bidra til å sikre arbeidstagerrettigheter, naturmangfold og bærekraftig forvaltning
av naturressurser, implementering av Parisavtalen, bedrifters samfunnsansvar
og likestilling. Norge har derfor vært en pådriver i EFTA for å
utvikle ny modelltekst for handel og bærekraftig utvikling som ivaretar
våre posisjoner på disse områdene. Det arbeidet startet i 2018,
og vi ble enige om det reviderte kapittelet i juni i år. Teksten
vil legges frem for alle våre nye partnere og vil også foreslås
i oppdateringer av eldre avtaler.
Under utviklingen
av det nye kapittelet har Norge fått gjennomslag for viktige posisjoner
knyttet til bl.a. miljø, klima, arbeidstagerrettigheter og likestilling. Sammenlignet
med den tidligere modellteksten inneholder nå kapittelet nye og
mer ambisiøse bestemmelser på disse områdene. Modellteksten vil
legge til rette for økt dialog mellom frihandelsavtalepartene og
økt samarbeid om disse temaene. På denne måten har vi en mulighet
til å påvirke utviklingen før det eventuelt oppstår en tvist. I
tillegg har vi etter modell fra EUs avtaler, styrket implementeringen
av kapittelet ved å åpne for bruk av ekspertpaneler ved eventuelle
tvister. Dette viser at Norge og EFTA tar den internasjonale utviklingen alvorlig
ved at vi har styrket denne delen av frihandelsavtalene. Vi har
lykkes med å enes om et kapittel som støtter opp under våre internasjonale
forpliktelser, samtidig som man sørger for at bestemmelsene er handelsrelevante,
og det er viktig.
Jeg vil understreke
at det er viktig av flere grunner. For det første har det en egenverdi
i seg selv at Norge overholder sine internasjonale forpliktelser
og er en pådriver for klima, miljø, arbeidstagerrettigheter og likestilling.
I tillegg er det sånn at det kan være bra for forretningene og for
næringslivet også å vektlegge disse områdene. Det er en stor og
viktig makrotrend innenfor internasjonal handel at konsumenter og
bedrifter i økende grad etterspør produkter som er bærekraftig produsert.
Norsk næringsliv
må gjennom hele verdikjeden vise til høy standard for bærekraft
når det gjelder både miljø og arbeidstagerrettigheter og vil på
den måten ha et konkurransefortrinn. Denne effekten vil øke fremover. Derfor
er en av våre hovedprioriteringer i frihandelsforhandlingene å få
størst mulig gjennomslag for den nye modellteksten vår.
23. august i år
ble Norge sammen med de andre EFTA-landene enig med handelsblokken
Mercosur, bestående av landene Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay,
om et utkast til en frihandelsavtale. Avtalen omhandler handel med
varer og tjenester samt rammebetingelser for investeringer, immaterielle
rettigheter, offentlige anskaffelser og handel og bærekraftig utvikling.
Avtalen sikrer betydelig forbedret markedsadgang for en rekke av
våre viktigste interesser til en allerede viktig handelspartner.
99,3 pst. av nåværende eksport kan med bakgrunn i avtalen eksporteres
tollfritt til Mercosur, et marked bestående av mer enn 250 millioner mennesker.
59 pst. av eksporten vil være unntatt toll allerede fra avtalens
ikrafttredelse. For andre varer vil det være en gradvis nedtrapping
av tollen over en periode på mellom 4 og 15 år. Avtalens bestemmelser
om ikke-tariffære handelssyndere gir samlet sett økt forutsigbarhet
for norske eksportører og vil bidra til bedre flyt i eksporten.
For norske tjenesteytere og investorer vil avtalen gi forutsigbare
rammevilkår med like god behandling som for nasjonale tjenesteytere
og investorer i en rekke sektorer. Avtalen gir f.eks. markedsadgang
og likebehandling for en rekke maritime tjenester samt forpliktelser
om at Mercosur skal trappe ned enkelte handelshindringer overfor
norske tilbydere.
Forhandlingene
var utfordrende og Mercosur-landene har sterke eksportinteresser
innenfor bl.a. jordbruk. Begge parter måtte gi og ta, men prisen
vi måtte betale i form av markedsadgang inn til Norge for landbruksprodukter,
var lav. Det har vært viktig for Norge å gi konsesjoner innenfor
eksisterende landbrukspolitikk. Sensitive jordbruksprodukter har
vi derfor skjermet, og vi har i hovedsak gitt Mercosur bilaterale
kvoter og tollettelser på jordbruksvarer der vi allerede har import
i dag, og der importen ikke går på bekostning av norsk produksjon.
Verken for storfekjøtt,
soya eller andre fôrprodukter måtte vi strekke oss vesentlig lenger
enn den markedsadgang Norge allerede gir i dag. 500 tonn storfekjøtt trekkes
fra GSP-systemet og gis til Mercosur som bilateral kvote. Den totale
kvotemengden vil altså ikke øke. Det opprettes også en bilateral
kvote for soyamel på 5 000 tonn. I tillegg gis det bl.a. kvoter
for hester, kylling – 300 tonn – honning og bearbeidede poteter.
Som nevnt inneholder
også avtalen et kapittel om handel og bærekraftig utvikling. Forhandlingene
med Mercosur har pågått siden 2017 og startet således før vi initierte
arbeidet med EFTAs nye modellkapittel. Derfor er det ikke direkte
basert på den teksten, men den er i tråd med våre nyeste avtaler,
og vi lyktes også med å få inn flere elementer fra den nye modellteksten.
Kapittelet støtter på en god måte opp under Norges politikk når det
gjelder klima, miljø og arbeidstagerrettigheter. Avtalen sier at
partene skal søke å sikre at deres lovgivning bidrar til et høyt
beskyttelsesnivå for arbeidstagerrettigheter og miljø. For første
gang har vi inntatt en bestemmelse om handel og bærekraftig landbruk.
Avtalen inneholder også en egen bestemmelse om klimaendringer med
gjensidige forpliktelser om å gjennomføre Parisavtalens klimamål.
Bestemmelse om handel og bærekraftig forvaltning av skog, hvor partene
bl.a. påtar seg forpliktelser om å bekjempe ulovlig hogst, har vært
spesielt viktig for Norge. Kapittelet understøtter det norske ønsket
og norsk politikk om en bærekraftig forvaltning av Amazonas.
Avtalen gir et
ytterligere forum for dialog om handel og bærekraftig utvikling
med Mercosur-landene, et forum vi ikke ville hatt uten en slik avtale.
Fokuset på dialog og samarbeid er tilsvarende tilnærmingen EU har
i alle sine frihandelsavtaler, inkludert deres nye avtale med Mercosur,
og det er en tilnærming jeg mener er riktig. Som en liten nasjon
avhengig av velfungerende multilaterale systemer må Norge bygge
opp under samarbeidsrettede mekanismer. Gjensidige sanksjonsmuligheter undergraver
internasjonalt samarbeid og fører ikke frem innenfor rammene av
en slik frihandelsavtaleforhandling.
Nå arbeides det
med teknisk og juridisk gjennomgang av hele avtaleteksten. Vanlig
tradisjon i EFTA er å ikke offentliggjøre avtaleteksten før en frihandelsavtale har
vært gjennomgått og signert. Avtalen vil trolig signeres en gang
til neste år. Så vil vi legge frem en proposisjon for Stortinget,
hvor vi ber om samtykke til at Norge ratifiserer avtalen. Først
når Stortinget har gitt sin tilslutning, vil avtalen bli ratifisert
av Norge og tre i kraft.
Så noen ord til
slutt om geoblokkeringsforordningen og EU-innspill. Geoblokkeringsforordningen
er en viktig del av Europakommisjonens digitale indre markedsstrategi
fra 2015 og et element i den såkalte-handelspakken, som ble fremmet
av Europakommisjonen 25. mai 2016. Pakken omfatter tiltak for å
styrke samarbeid om forbrukervern, bedre grensekryssende forsendelser
av pakker og tiltak mot ulovlig geoblokkering. Geoblokkering innebærer
å blokkere eller begrense kunders tilgang til en næringsdrivendes
nettside basert på kundens nasjonalitet eller geografisk tilhørighet.
De fleste har nok opplevd det.
Forordningen har
bestemmelser om salg av varer og tjenester samt krav om ikke-diskriminerende
i tilbud av betalingsmåte. Formålet med geoblokkeringsordningen
er å bidra til vekst og økt valgfrihet for forbrukere i det indre
marked. Forordningen omfatter levering til både forbrukere og næringsdrivende.
I tillegg til næringsdrivende som er etablert i EØS, vil regelen
også gjelde for virksomheten i tredjeland som leverer varer eller tjenester
til EØS. Det vil med den nye forordningen bli enklere å forholde
seg til diskrimineringsforbudet i tjenesteloven. Det er fordi reglene
i forordningen innebærer en spesifisering av det mer generelle diskrimineringsforbudet
i tjenesteloven. Det legges opp til at saken behandles i EØS-komiteen
6. desember 2019. En stortingsproposisjon med nødvendige lovendringer
og innhenting av Stortingets samtykke vil deretter bli lagt frem.
Så har Norge sammen
med andre EØS/EFTA-land oversendt en kommentar som et innspill til
den nye Europakommisjonen som skal tiltre i løpet av våren. I kommentaren
redegjøres det for EØS-avtalen og hvordan den har fungert både i
EØS/EFTA-landene og i EU-landene de siste 25 årene den har eksistert.
Den tar også for seg prioriterte områder som videreutvikling og
styrking av det indre marked samt viktigheten av digitalisering,
bærekraft og den sosiale dimensjonen. I tillegg går kommentaren
inn på noen utvalgte sektorer der vi har særlige interesser – varer,
tjenester, konkurransepolitikk, energi og miljø, for å nevne noen.
Regjeringen har
lenge sagt at vi skal ivareta den norske interessen ved å medvirke
tidlig i prosesser og politikkutforming i EU. Ved å oversende en
slik kommentar på det tidspunktet vi gjør, bidrar vi til nettopp
det.
Lederen: Da
åpner jeg for spørsmål.
Svein
Roald Hansen (A): Takk for orienteringen. Dette nye bærekraftskapittelet
tror jeg de fleste vil synes er veldig bra. Det ble presentert under
ministermøtet i Malbun. Da fikk man det på bordet, og man rakk så vidt
å lese det. Innholdet tror jeg ikke det var mange negative reaksjoner
på, men det ble reagert på prosessen. Her hadde det blitt jobbet
med det et par år, men man benyttet ikke de to konsultative komiteene,
altså arbeidslivets parter og parlamentarikerkomiteen. Jeg vil sterkt
oppfordre til at man ved nye revideringer også konsulterer de konsultative
partene. Det ble det reagert sterkt på.
Det vil komme innspill
både fra parlamentarikerkomiteen og fra arbeidslivets parter til
noen endringer i kapittelet. Fra vår side vil det gå på implementering
og konsultasjon og å gjøre den litt mer åpen og involvere litt flere
med i de jevnlige vurderingene av hvordan avtalen fungerer. Jeg
håper at ministrene tar imot de innspillene og vurderer dem, slik
at vi i hvert fall i etterkant får en prosess.
Så vil jeg peke
litt på det med offentliggjøring. Det ligger ute vel syv sider om
avtalen på EFTAs hjemmesider. Hvis man går på EUs hjemmesider på
handelspolitikk, ser man en langt mer offensiv presentasjon av slike avtaler.
Så det vil jeg også be statsråden ta med seg til kollegene sine,
og vurdere om han ikke skal prøve ytterligere å forbedre det, ta
de forbeholdene om den juridiske gjennomgangen osv. Det uheldige
i denne situasjonen er at vi får en debatt om en avtale ingen har
sett godt nok, basert på det som skjer i Amazonas.
Til slutt et spørsmål
litt utenom denne avtalen: Er det noen vurderinger i EFTA nå om
å starte opp igjen forhandlingene med Thailand, etter det som har
skjedd der? Det er vel sånn at EU vurderer det. Nå skal vi møte formannskapet
i Brussel i november, og da kan vi jo kanskje få en tilbakemelding
på det.
Audun
Lysbakken (SV): Takk for orienteringen. Jeg har tre spørsmål
til næringsministeren. Grunnen til at det har blitt så mye oppmerksomhet
rundt denne EFTA-avtalen, er at inngåelsen av den – på det tidspunktet
det ble offentliggjort at man var enig – ble en betydelig diplomatisk
og politisk seier for Brasils president, akkurat på det tidspunktet
regjeringen var under betydelig press, både innenlandsk og internasjonalt,
for å stoppe avskoging og branner i Amazonas. Da lurer jeg på tre
ting:
For det første:
Når det sies at avtalen innebærer forpliktelser til å bekjempe ulovlig
hogst av skog, hvordan kan regjeringen vurdere at det vil ha avgjørende
innflytelse på omfanget av sånn hogst, når vi ser at det nå under
sittende president har vært en kraftig økning i den hogsten? Det
er derfor en har spurt om det finnes noen form for mekanisme her
som sikrer etterlevelse av fine ord og løfter om stopp i avskogingen.
Det er det første.
Det andre er om
det er aktuelt fra EFTA-siden fram til signeringstidspunktet som
det her skissers er en gang neste år, å vurdere etterlevelse på
det punktet som gjelder hogst. Er det mulig for regjeringen å signere
hvis en ser at avskogingen fortsetter utover i 2020?
Det tredje spørsmålet
er knyttet til det som skjer i EU, der både Frankrike og Østerrike
har signalisert at de vil fryse prosessen. Vil det som skjer på
EU-siden, ha noe å si for EFTAs håndtering av avtalen videre?
Sigbjørn
Gjelsvik (Sp): For det første hadde jeg noen av de samme
spørsmålene som Lysbakken hadde når det gjelder det som går på situasjonen
i Brasil og når det gjelder avskoging, så de skal jeg ikke gjenta.
Men jeg har et
annet spørsmål, og det gjelder konsekvenser for norske interesser.
Du var så vidt inne på det som går på landbruk. I din beskrivelse
framstår det som om dette vil ha liten eller ingen konsekvenser
for import av kjøtt til Norge. Det er en ganske annen beskrivelse enn
det som blir gitt fra næringen selv. Da har jeg to spørsmål til
det.
Det første er hva
slags dialog som har vært med næringen om dette, og hva slags signal
som har blitt gitt. Og dernest om det ikke er riktig at en går fra
en situasjon der det har vært redusert tollsats og ikke fullt utnyttet
GSP-kvote, til en situasjon nå med tollfrihet og forventning om
at en GSP-kvote blir utnyttet fullt ut i årene som kommer, og hva
slags konsekvenser det vil kunne få for norske interesser.
Lederen: Da
er det ikke flere som har tegnet seg, og jeg gir ordet til næringsministeren,
vær så god.
Statsråd
Torbjørn Røe Isaksen: Takk for gode spørsmål og kommentarer.
Først til Svein
Roald Hansen. Vi møtes jo også i EFTA-sammenhengene. Jeg tror min
erfaring fra den perioden jeg har vært der, er at det alltid er
rom for å forbedre prosessene. Det er selvfølgelig en balansegang. Når
det gjelder EFTA, er det regjeringen som sitter der på vegne av
Norge, men så har man også de konsultative organene. Jeg tror jeg
skal nøye meg med å si at jeg tror det er rom for forbedringer i
kommunikasjonen der. Når det kommer innspill fra parlamentarikersiden
eller fra NGO-ene, er det selvfølgelig innspill som må diskuteres og
vil bli tatt imot.
Så til det andre
spørsmålet, om offentliggjøring. Hvis man skal være litt uærbødig,
kan man si at dette tidligere kanskje ikke har vært en problemstilling
fordi handelsavtaler har blitt fremforhandlet, og så har det kommet
en notis i en avis, og så har noen utvalgte næringer blitt fornøyde
eller litt misfornøyde. Nå er nok situasjonen en helt annen. Norge
har i EFTA-sammenheng alltid vært pådriver for større åpenhet, generelt vært
tilhenger av større åpenhet. Jeg tror også at diskusjonen om når
avtaleteksten skal legges frem, på hvilket stadium, rett og slett
presser seg frem. Det er ikke bare det at man ikke har tradisjon
for å legge den frem før etter at den har hatt den juridiske vasken
– det er nå én ting – men man har heller ikke tradisjon for å offentliggjøre
før etter signering. Som jeg svarte Stortinget etter et spørsmål
fra nettopp Svein Roald Hansen, har vi i denne sammenhengen fått
aksept for at vi må gjøre det annerledes, dvs. at vi må legge det
frem etter den juridiske vaskingen, ikke vente til etter signering.
Så var det et
spørsmål om Thailand. Det har vært suspendert på grunn av den politiske
situasjonen i Thailand. På møtet i juni – dette tar jeg fra hukommelsen,
for jeg var ikke forberedt på det – snakket vi om at hvis den politiske
situasjonen bedrer seg, og det var det kanskje antydninger til,
ville man ta opp igjen tråden med Thailand. Så har vi ikke møttes,
i hvert fall har ikke jeg møttes med mine ministerkollegaer i EFTA-sammenheng
etter det, så noen ytterligere nyheter om det har jeg ikke p.t. Det
er mulig embetsverket har det. Lederen får velge om man skal slippe
til dem for å si noe om det, hvis det er interessant.
Ok, da er det
ikke noe mer å si om det, men vi kommer tilbake til det når vi møtes.
Til Lysbakkens
spørsmål har jeg en overordnet kommentar. Som jeg sa i min innledning,
kan ikke handelsavtalene våre alene bidra til å løse alle disse
utfordringene – som avtaler – men det handelsavtalene skal gjøre,
er å bygge opp under det som er norsk politikk på andre områder
gjennom at det også inkluderes i handelsavtalene. Og hva betyr det?
Ta Parisavtalen – den er et godt eksempel. Parisavtalen – med sine
styrker og svakheter – står alene som et avtaleverk, men vi vil
at Parisavtalen også skal omtales i handelsavtaler, særlig fordi
det kan være handelspolitisk relevant. Det betyr ikke at det er
handelsavtalen som løser klimautfordringene – det er det Parisavtalen
og rammeverket som gjør – men handelspolitikken må også bygge opp
under Norges målsettinger på f.eks. klima eller avskoging.
Så til det konkrete
spørsmålet, altså forpliktelser på ulovlig hogst. Det ligger ikke
inne i selve handelsavtalen en mekanisme som f.eks. sier at man
skal sette ned en komité som eksplisitt skal se på hogst mellom
Mercosur og EFTA-landene. Den type mekanisme ligger ikke inne. Det
betyr at det er ikke sånn at Norge, gjennom denne handelsavtalen
alene, vil få et nytt verktøy, men ulovlig hogst-forpliktelsene
er der fordi de bygger opp under resten av Norges politikk for å
motvirke ulovlig hogst. Så kan det komme situasjoner – det blir
litt vanskelig å spekulere i hva de skulle være – der Norge sier
at vi mener politikken og praksisen i Amazonas har ført til økt
ulovlig hogst, noe som er på tvers av det vi ble enige om, og dermed
løfter det som et spørsmål, f.eks. med hele Mercosur-blokken eller
kanskje til og med enkeltland.
Når det gjelder
det andre spørsmålet, om å vurdere etterlevelse på hogst – jeg skal
forsøke å trekke trådene sammen i svaret på spørsmål nummer tre
– er det ikke noen mekanisme der hvor regjeringen frem til avtalen, som
jo inneholder denne forpliktelsen, skal vurdere situasjonen. Det
ligger ikke noe av det i avtalen, og det er litt vanskelig å vurdere
situasjonen i lys av en avtale som ikke er ratifisert.
Så er det spørsmål
nummer tre, og det handler mer om det overordnede politiske bildet,
om EU vil få noen påvirkning.
Grunnen til at
denne diskusjonen kom så raskt, var ikke at Norge valgte å offentliggjøre,
men at også Brasil har en president som er på Twitter. Det er flere
av dem for tiden. Det gjorde at vi veldig raskt – og det mener jeg var
et riktig valg – måtte gå ut og kommentere avtalen, selv om vi ideelt
sett skulle hatt lengre tid, bl.a. for å kunne forberede godt informasjonsmateriale
til offentligheten. Vi mener – som jeg har argumentert for, og kommer
til å argumentere for – at denne avtalen støtter opp under Norges
politikk på andre områder, bl.a. regnskog, så det er ingen ting
p.t. som fra regjeringens side tilsier at vi ikke kommer til å anbefale
en ratifisering. Men det er også sånn at det er ganske lang tid
til denne saken kommer til Stortinget, og som prosessen i EU viser,
kan det bli stor diskusjon om dette. Det er allerede diskusjon om det
i det norske stortinget, og det er klart at den diskusjonen har
ikke regjeringen noen intensjon eller ønske om å styre eller begrense.
Den er helt naturlig. Det betyr at det som skjer i EU f.eks., klart
får konsekvenser for den norske diskusjonen.
Vi skal nå gjøre
ferdig vårt arbeid med avtalen, men vil legge den frem og mener
fortsatt at den burde ratifiseres. Per dags dato er det ikke noe
som tyder på at vi kommer til å endre konklusjon på det. Men det
er som sagt naturlig at det er en politisk debatt, og den debatten vet
vi at også politikere, myndigheter og NGO-er i Brasil f.eks. følger
med på.
Så til Sigbjørn
Gjelsvik, som spør hvordan dette er forankret med organisasjonene.
Svaret på det er at det er gjennom EFTA-komiteene, gjennom konsultativ,
rådgivende komité, hvor også landbruksorganisasjonene sitter – for
øvrig også sjømatorganisasjonene, norsk industri, arbeidstakerorganisasjonene
etc. Men det er jo ikke sånn at vi forelegger konkrete forhandlingsresultater
for dem og ber dem gi tommelen opp eller ned. Det er det forhandlerne
og regjeringen som avgjør.
Så kan man selvfølgelig
diskutere opp og ned hvorvidt det er et godt resultat. Jeg ser at
det er forskjellige meninger om dette, men jeg tror at hvis man
ser på diskusjonen som var på forhånd – hva man fryktet at vi måtte
gi, særlig på landbrukssiden og særlig kjøtt – er det å veksle inn
en GSP-kvote og gjøre det om til en bilateral kvote et godt resultat
for Norge. Vi har fått mye på våre offensive interesser – maritim
og sjømat og en rekke andre ting – samtidig som vi har et mer enn
akseptabelt resultat på landbrukssiden, vil jeg si.
Lederen: Da
er det ikke flere spørsmål til næringsministeren, men han får kort
ordet for å komme med en presisering.
Statsråd
Torbjørn Røe Isaksen: Det skulle ikke være «konsultativ»
komité, dialogmøter er riktigere å si.
Lederen: Jeg
la merke til at næringsministeren snakket om dette med Twitter og
to twitterpresidenter. Både næringsministeren og jeg har vært enige
om at utenriksministeren i grunnen bør komme seg på Twitter. Jeg
vil understreke til utenriksministeren at det å ha manglende impulskontroll
er ikke noe som forsvinner med Twitter, så det er ikke mediet som
er problemet her. Det er fullt mulig å ha den saklige stilen som
utenriksministeren har, også hvis hun på et tidspunkt velger å komme
seg på Twitter.
Utenriksminister
Ine M. Eriksen Søreide: Jeg er veldig glad for at Europautvalget
ikke har vedtakskompetanse akkurat nå.