Lederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: Mitt innlegg i dag blir primært om brexit. Det er nok kanskje ikke så overraskende. Jeg vil særlig komme inn på to forhold. Det ene er vår avtale med Storbritannia og gjennomføringen av den. Det andre er beredskapen for et eventuelt «no deal»-utfall, som vi fortsatt ikke kan utelukke.

Jeg tilbrakte dagen i London i går og møtte bl.a. utenriksministeren og den nye brexit-ministeren som har vært i stolen i bare noen få dager. Det var substansielle og gode møter, og det bekrefter at vi har kommet så langt som vi på norsk side kan komme i våre forberedelser, uansett hvilket utfall som kommer etter voteringen i parlamentet 11. desember og også EU-parlamentets eventuelle tilslutning.

Det som var en tydelig beskjed, og som ble gjentatt fra begge ministrene, var det at ingen av dem så noen annen mulig løsning enn den som nå ligger på bordet. De var også tydelig på at en EØS-løsning ikke er aktuelt for den britiske regjeringa, fordi EØS-avtalen innebærer de fire frihetene, inkludert fri bevegelighet av personer som er det britene har ønsket å gå bort fra, selvfølgelig i tillegg til mye av det felles regelverket og regulatoriske bestemmelsene. Det britene sier, er at det ikke anses å være i tråd med det britiske folks ønske om å tre ut av EU.

Når det gjelder den videre prosessen på britisk side, er situasjonen i Underhuset, som dere vet, uavklart fortsatt. Det er ca. to uker igjen til avstemning, og vurderingen fra flere er at de to ukene kan gi begge utfall. Avtalen kan gå gjennom i Underhuset, det skal man ikke utelukke, men siden det fortsatt er så mye uklarhet, er forberedelsene våre for et «no deal»-scenario fortsatt helt nødvendige.

Når det gjelder avtalen med Storbritannia og gjennomføringen av den, har vi sammen med Island og Liechtenstein forhandlet en avtale med Storbritannia som speiler relevante deler av avtalen mellom EU og Storbritannia. Den er nå snart ferdigstilt og paraferes etter planen veldig snarlig. Avtalen sikrer som et hovedpoeng at norske borgere som er i Storbritannia ved overgangsordningens utløp, altså etter planen 31. desember 2020 – når jeg sier etter planen, er det fordi overgangsperioden kan bli forlenget dersom det er enighet om det mellom partene – og briter som er i Norge på dette tidspunktet, i all hovedsak beholder de rettighetene de har etter EØS-avtalen i dag. En gjennomføring av avtalen krever lovendringer, og Justis- og beredskapsdepartementet vil derfor fremme en proposisjon til Stortinget med foreslått lovgivning og med anmodning om samtykke til ratifikasjon av avtalen. Bestemmelsene i loven skal ikke anvendes før overgangsperioden er over. Det tas likevel sikte på å fremme proposisjonen før 29. mars 2019. Overgangsperioden er ikke en del av vår avtale med Storbritannia og vil kreve et eget folkerettslig instrument. Det er også nødvendig med egen lovgivning for å sikre at Storbritannia også i Norge behandles som om de var medlem av EU i overgangsperioden. Vi tar sikte på å fremme en egen proposisjon om overgangsperioden. Det er avgjørende at proposisjonen kan behandles i tide til at lovverket kan tre i kraft senest 29. mars 2019.

Dette kan komme til å kreve en hastebehandling, og det er derfor et varsel til Stortinget om at det kan komme. Vi ser fram til å samarbeide med Stortinget om det, men jeg vil også understreke at dette ikke er unikt for Norge. Det gjelder planleggingen som gjøres i alle land, og ikke minst forbereder fortsatt EU hastelovgivning. Dette er vi nødt til å gjøre på den måten, rett og slett fordi ting er uavklart.

Jeg vil nå komme inn på hva vi gjør for å forberede det vi har behov for videre av lovgivning i tilfelle «no deal».

Mye kan gjøres ved rene nasjonale tiltak, men i mange tilfeller vil vi også være avhengige av EUs tiltak. For eksempel kan EU treffe enkelte tiltak som er EØS-relevante, og som må innlemmes raskt i EØS-avtalen. Vi har kontakt med EU for å sikre at slike vedtak kan innlemmes i EØS-avtalen så raskt som mulig. Samtidig fortsetter vi «no deal»-dialogen, hvis vi kan kalle det det, med britene om spesielt borgernes rettigheter, handelsspørsmål og samferdsel. Dette har vi vært inne på i noen sammenhenger tidligere, så Europautvalget kjenner godt til hvilke temaer det er. Britene ønsker å videreføre dagens ordninger i så stor grad som mulig, og det vil også være i norsk interesse.

En del skadebegrensende tiltak som må settes i verk, krever lov- eller forskriftsendringer. De fleste vil være kortvarige og regulere et forhold som har begynt før 29. mars neste år, og som avsluttes etter. Det vil da være ting som ligger akkurat i grenselandet tidsmessig. I stor grad vil dette være regler som vanligvis reguleres på forskriftsnivå, men hvor gjeldende lovgivning ikke alltid gir nødvendig hjemmel. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det også kan oppstå situasjoner hvor det vil være nødvendig å treffe tiltak som normalt vil kreve lovendringer, men hvor det blir klart hva innholdet skal være nært opp til eller til og med 29. mars 2019. Et eksempel på det kan være borgernes rettigheter etter at det treffes EØS-relevant vedtak i EU. Regjeringa legger derfor opp til å fremme en lovproposisjon til Stortinget hvor det foreslås en forskriftshjemmel som gir regjeringa mulighet til å fastsette regler i tilfelle et «no deal»-utfall. Her vil det være nødvendig å ha relativt vid adgang til å gi regler i forskrift for å sikre en ryddig utfasing på områder som påvirkes av Storbritannias uttreden av EU og EØS, samt å sikre borgernes rettigheter. Hjemmelen vil måtte utformes slik at den dekker alle departementers ansvarsområder, og også gir adgang til å fravike gjeldende lovgivning. Hvis det fastsettes forskrifter som fraviker gjeldende lovgivning, og som har mer langvarig virkning, vil imidlertid lovendringer fremmes for Stortinget senere. Dette er da et varsel om at en slik type forskriftshjemmel kan bli fremmet for Stortinget.

Så veldig kort om møtet i EØS-rådet som ble avholdt i Brussel i forrige uke. Både fra EU og fra EØS/EFTA-siden ble viktigheten av EØS-avtalen understreket. EU-siden uttalte bl.a. at Norges og de øvrige EØS/EFTA-statenes unntak fra EUs beskyttelsestiltak i stålsaken begrunnes i det tette og nære EØS-samarbeidet. Avtalen oppleves å være en velfungerende samarbeidsmodell for begge parter, og det ble eksplisitt også sagt at den er betydelig dypere enn frihandelsavtaler, og det er nettopp derfor den økonomiske integrasjonen er stor.

Jeg kan gjerne svare på flere spørsmål om EØS-rådet hvis det er ønske om det.

Avslutningsvis: Som oppfølging av en anmodning fra representanten Svein Roald Hansen vil jeg si litt om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027. Europakommisjonen presenterte 2. mai i år sitt forslag til nytt langtidsbudsjett for perioden 2021–2027, og Kommisjonen foreslår da økte bevilgninger til flere av programmene det kan være aktuelt for Norge å delta i. Når det gjelder EØS’ og EFTA-statenes deltakelse, legger Kommisjonen til grunn at vi får delta på samme vilkår som i dag. Det ble bekreftet under EØS-rådsmøtet 20. november. Det vil si at vi som tredjeland, men som EØS-medlem får delta som vi har gjort tidligere. Før vi kan ta en beslutning om deltakelse, må vi vurdere programforslagene opp mot norske interesser. Vi må gi en foreløpig tilbakemelding til EU i februar 2020 og en endelig tilbakemelding, med forbehold om Stortingets samtykke, i februar 2021.

Når jeg sier at vi må vurdere programforslagene, er det fordi de er fortsatt ikke klare. De kommer sannsynligvis ikke til å bli helt klare før våren neste år, og det er først da vi kan ta endelig stilling til hvilke programmer vi mener det er relevant for Norge å delta i. Ikke minst ser vi at i EUs langtidsbudsjett er det diskusjoner som gjør at det kan bli vanskelig å få vedtatt det i tide, noe som gjør at det kan bli forskyvninger i når programmene er klare, Men dette følger vi løpende opp, og vi kommer til å gjøre de vurderingene når vi har et noe bedre bilde av hvordan programmene kommer til å se ut.

Lederen: Sigbjørn Gjelsvik har bedt om ordet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Først til brexit. Vi har hatt noen runder oppigjennom om det temaet, men også om Norges posisjon. Senterpartiet har hatt en tydelig linje på at vi ønsker å invitere britene til EFTA. Vi ønsker jo ikke å anbefale EØS for noen andre, vi synes at britene har hatt en klok tilnærming så langt der. Samtidig mener vi heller ikke at en fra norsk side skal lukke døren til EØS, dersom britene selv ønsker det.

Så har vi gang etter gang etterlyst hva som er norsk posisjon, uten å ha fått noen klar avklaring på det, bare beskrivelse av prosess. Og så opplever en til stadighet at det kommer ulike signaler gjennom ulike intervjuer i dels norske og dels internasjonale medier om hva som er norsk posisjon, både når det gjelder EØS og når det gjelder EFTA – senest denne uken gjennom uttalelser til Reuters, og også forrige uke.

Bare så det er helt avklart: Hva er norsk posisjon? Er det sånn at det er en felles EFTA-posisjon på at EFTA-landene er positive til britene inn? Jeg har registrert at den islandske utenriksministeren har vært veldig offensiv på det i det siste.

Og så er det et spørsmål som jeg stilte til utenriksministeren i Brussel i forrige uke, som jeg ikke fikk svar på da, og som jeg gjentar nå – denne gangen på norsk. Hvis det er noen land som melder seg til å ville bli medlem av EFTA, er et av vilkårene i dag at de må gå inn i alle tredjelandsavtalene. Det er jo ikke nødvendigvis positivt hvis nye land skal inn, at alle tredjelandsavtaler skal utløse reforhandling automatisk gjennom det. Er det noen prosess på gang for å vurdere at eksempelvis nye land inn kan gå inn i tredjelandsavtalene når de skal reforhandles, og ikke at en automatisk iverksetter reforhandlinger av alle avtaler som følge av at enten britene eller andre land ønsker seg inn?

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen. Jeg går ut fra at den avtalen som nå snart er ferdigstilt, og som dekker bl.a. borgernes friheter osv., også vil slå fast som avtalen mellom EU og Storbritannia gjør, at EØS-avtalen vil gjelde i overgangsperioden, slik at det er helt sikkert – uomtvistelig. Det er det ene.

Så ble det redegjort for tiltak som man måtte treffe i tilfelle hard brexit. Det minner litt om det vi leser om at man holder på med i Storbritannia, bl.a. å mobilisere hæren og ansette krisehåndteringspersonell og sånt rundt omkring. Er det ting her som burde klargjøres overfor bedrifter og befolkningen når vi nærmer oss, slik at man vet hva vi snakker om? Nå snakket utenriksministeren generelt, men bør man la være å reise på fotballkamp i England den helgen, f.eks., fordi det ikke er sikkert flyene går tilbake? Hva er det vi snakker om? Det kunne kanskje være ren folkeopplysning.

Så har jeg også en reaksjon på det som Gjelsvik tok opp, med intervjuet med statsministeren. Fordi nå har vi i flere møter med EFTA-ministrene spurt hva som er regjeringenes holdning hvis Storbritannia – uansett hva man tror er mulig eller sannsynlig eller ikke sannsynlig – skulle be om å bli medlem i EFTA. Da sier man at det bryr man seg ikke om å tenke på før det kommer, for det er ingenting som tyder på at de kommer. Så opplever vi altså at statsministeren i et intervju med Reuters så sent som i går sier at hvis de mot formodning virkelig vil det, skal vi finne en løsning. Hva er regjeringens holdning? Det synes jeg vi snart må få avklart.

Da jeg ba om å få orientering om programmene, var det nettopp på bakgrunn av at det ser ut til at budsjettene øker kraftig, hvilket betyr at vår andel også øker. Jeg håper at regjeringen holder kontakt med Stortinget når man nærmer seg en vurdering, slik at vi blir involvert i de vurderingene om hva vi skal delta i fortsatt og eventuelt ikke.

Lederen: Da er det ikke Eide med skjegg, men derimot Barth Eide – vær så god.

Espen Barth Eide (A): Da ble det klart.

Bare kort og i forlengelsen av Svein Roald Hansens spørsmål: Vi deltok i forrige uke i møter i parlamentarikerkomiteen både med EØS-ministrene og deretter i Genève med EFTA-ministrene. Jeg opplevde at det utenriksministeren ga uttrykk for i EØS-sammenhengen, var veldig i tråd med det jeg mener er riktig, nemlig at våre løsninger med tanke på brexit bør søkes multilateralt gjennom EØS/EFTA avhengig av hva som er mest relevant.

Da vi derimot var i EFTA-komiteen, var det noe mindre entydig fra ministrene der. Det er jo stort sett de samme landene, men med litt andre statsråder. Kan vi få en avklaring av hva regjeringens syn er også på det, og om det er en mer prinsipiell preferanse for å prøve å møte brexit multilateralt og ikke bilateralt?

Lederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: Da kan jeg ta spørsmålet til Svein Roald Hansen først, spørsmålet om EØS-avtalen skal gjelde i overgangsperioden. Ja, det kommer selvfølgelig til å være en vesentlig del, men vi kommer til å trenge et eget instrument for å få den inn i EØS-avtalen – et juridisk instrument – sånn at det ikke er noen tvil om at den gjelder. Intensjonen er jo helt klar fra begge parter, og tanken er jo at paradoksalt nok blir Storbritannia på en måte som et EØS-medlem i den perioden – de blir EU-medlemmer, men de sitter ikke med beslutningsmyndighet. De får også noe mindre tilgang til bl.a. byråer og komiteer enn det vi har i dag som EØS-medlem.

Så til spørsmålet om flyene går tilbake fra fotballkamp. Det er klart at spør man dem som har vært på kampen, er det ikke helt sikkert at de ønsker seg tilbake. Det kan jo godt hende at de har lyst til å bli litt til, så det er et spørsmål om hvordan man skal opplyse om det på en fornuftig måte. Det er særlig to områder som vi har pekt på, som er utfordrende. De er ikke utfordrende bare for Norge, de gjelder generelt. Og det er at flytrafikken på bakgrunn av manglende avtaler ikke opphører den dagen. Det andre er tilgangen på nødvendige medisiner og medisinsk utstyr som har noe av den samme utfordringen. Det jobbes det veldig intenst med nå fra EU-siden, fra vår side og fra Island og Liechtenstein også. Der er det selvsagt betydelige interesse hos alle parter for å komme til en enighet som gjør at ting flyter. Det er egentlig akkurat det samme som også fiskeriministeren var inne på, og som kom i spørsmålene i forrige runde – så uavbrutte handelsstrømmer som mulig er det vi jobber med. Det jobber vi med også i et «no deal»-scenario. Der har vi nådd langt i diskusjonene. Jeg føler meg nokså trygg på at vi skal klare å komme i havn der. Akkurat nå er – i tillegg til at vi skal ferdigstille vår avtale de nærmeste dagene – også utfordringen på britisk side de kommende ukene og månedene sannsynligvis diskusjonen om å få avtalen igjennom i Underhuset. Det må man på en måte ha respekt for at det er.

Så til spørsmålet fra Gjelsvik, og som for så vidt også Svein Roald Hansen er inne på. Det som har vært sagt hele veien både fra statsministeren, fra meg og fra andre regjeringsmedlemmer, er at for det første er det ikke en aktuell problemstilling at britene skal inn i EFTA og dermed EØS. De har selv klart tatt avstand fra det – statsministeren da hun var her for tre uker siden, utenriksministeren i går ga meget tydelig beskjed til både britisk og norsk presse. Da har vår holdning vært, som også har vært formidlet tydelig, at vi ønsker ikke å spekulere i hva som vil skje dersom britene skulle endre sin oppfatning. Men vi har samtidig sagt at skulle det skje, må vi selvsagt diskutere det, men det er jo ikke utelukkende en norsk beslutning, det er flere som må ta den beslutningen. Vi må da veie opp mot hverandre hvilke interesser som i så fall er viktige for oss å ivareta. For eksempel har vi tydelig sagt at for oss er å bevare integriteten til det indre marked helt avgjørende. Britene har et helt annet utgangspunkt. De ønsker å ta deler av det indre marked, de ønsker å ta ut fri personbevegelse. Det er ikke aktuelt for oss. Altså må i så fall britene, dersom det skulle bli aktuelt for britene å endre sin posisjon, endre sin posisjon på det området. Dette er også et klart krav fra EU. Barnier var overtydelig på det i forbindelse med EØS-rådsmøtet 20. november, at det er ikke aktuelt for EU å se på en oppsplitting av det indre marked og de fire friheter. Altså er vår holdning at dersom det skulle bli aktuelt for britene å gå den veien, må de akseptere det indre markeds integritet. Det er det de aktivt ønsker å gå bort fra.

Igjen i dialogen vi har med britiske politikere i alle leire, er vi også veldig opptatt av at vi som EFTA- og EØS-land, og for så vidt andre tredjeland, ikke gjør eller sier ting som bidrar til å øke konflikt- og spekulasjonsnivået. Det forsøker vi og andre å gjøre etter beste evne, rett og slett fordi vi mener at den prosessen som nå går i Storbritannia, må få gå. Og så må de få beslutte utfallet av hva de ønsker. De ønsker i alle fall ikke nå spekulasjoner om eventuelle andre løsninger som de helt tydelig har sagt at de ikke ønsker.

Så er spørsmålet også interessant med tanke på hvilke forutsetninger man i så fall går inn med som EFTA/EØS-medlem. Vi har en forutsetning at vi går inn i det fordi vi ønsker et tettere samarbeid med EU. Fra britisk side vil inngangsporten være motsatt. De ønsker det fordi de skal ut av et tett samarbeid med EU. Igjen vil det kunne gjøre at vi må vurdere hvilke interesser som ivaretas, og hvordan de best ivaretas.

Som jeg har redegjort for flere ganger før: Vi har også veldig ulike økonomier. Vi har en britisk økonomi som i nær 80 pst. er tjenestebasert, vi har en helt annen økonomi. Vi ser at størrelsen på økonomiene også er betydelig forskjellige – Storbritannia har verdens femte største økonomi. Så vet vi at vi på mange områder har helt sammenfallende interesser, som selvfølgelig er bra og viktig. Men på sentrale områder vil vi også ha ulike interesser, som f.eks. på landbruk hvor vi har henholdsvis offensive og defensive interesser. Vi kan også komme til å ha ulike interesser på fiskeriområdet.

Jeg tror vurderingen av dette ikke er et svart-hvitt ja/nei-spørsmål. Det er en reell interessevurdering som vi og andre land må gjøre dersom den situasjonen skulle bli aktuell. Vi ønsker altså ikke å bidra til spekulasjoner rundt det. Det har vi ikke noe grunnlag for. Vi forholder oss til det britene klart og utvetydig sier og gjentar gang på gang. Skulle den posisjonen likevel endre seg, må vi komme tilbake til det. Og det gjelder ikke bare oss, det gjelder også alle de andre som er med på den beslutningen.

Så til det siste spørsmålet til Gjelsvik. Det gjelder EFTA. Det er ikke noen prosess i EFTA nå for å gjøre endringer på det. Det er vel egentlig den informasjonen vi har rundt det.

Lederen: Da må jeg bare beklage, men da er både utenriksministeren og fiskeriministeren nødt til å gå, for de skal i statsråd. Vi må nesten utsette saken under Eventuelt. Den har vi rett og slett ikke tid til. Vi kan eventuelt be om at det blir satt opp på et senere møte, eller at man stiller et skriftlig spørsmål på annen måte.

Da kan vi heve møtet.