Statsråd Siv Jensen: Takk for anledningen til å orientere om arbeidet med å innlemme rettsakter på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen.

EØS-avtalen er viktig for oss. Jeg viser bl.a. til det som er sagt i regjeringens strategi for samarbeidet med EU, som ble lagt frem 9. mai, og til utenriksministerens redegjørelse i Stortinget for en uke siden og debatten sist torsdag.

Kravene til nasjonalt regelverk for finansielle tjenester utgjør en viktig del av EØS-avtalen. Etter finanskrisen i 2008 var det bred enighet om at finansreguleringene måtte forbedres, og det internasjonale samarbeidet om reguleringene ble styrket. Vi er fra norsk side enig i at det er viktig med et godt regelverk for finanssektoren. EU har fulgt opp det internasjonale samarbeidet i bl.a. G20, Financial Stability Board, IMF og Basel-komiteen for banktilsyn med omfattende utvikling av sitt finansmarkedsregelverk.

EØS-avtalen er som kjent basert på at relevante rettsakter innlemmes etter at de er vedtatt i EU. Siden innlemmelsesprosessen nødvendigvis tar noe tid, vil det alltid være et visst etterslep av vedtatte rettsakter som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Etterslepet på finansmarkedsområdet går imidlertid nå utover dette. En årsak er at det tok tid å forhandle frem en EØS-tilpasning til EUs finanstilsynssystem. En annen årsak er det økte omfanget av og kompleksiteten i EUs nyere finansmarkedsregelverk.

Da EØS-avtalen ble undertegnet i 1992, inneholdt den 45 rettsakter for finansielle tjenester. I perioden fra ikrafttreden i januar 1994 til og med august 2016 ble det tatt inn ca. 135 nye rettsakter for finansielle tjenester. Etter at tilsynsbyråsaken ble løst sommeren 2016, har innlemmelsestakten økt. Fra september 2016 til og med mars 2018 er det tatt inn om lag 80 rettsakter. Etterslepet av rettsakter på finansområdet som er vedtatt av EU, men ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, har samtidig økt kraftig fra 2013, da det var om lag 30 utestående rettsakter, til om lag 300 utestående rettsakter nå. Dette viser hvor omfattende EØS-regelverket for finansielle tjenester har blitt. Som nevnt er dette i stor grad en konsekvens av en erkjennelse etter finanskrisen i 2008 av at finansmarkedene må reguleres bedre.

På møtet i EØS-komiteen i slutten av denne uken ligger det, som dere ser av materialet, an til at vi tar inn ca. 20 rettsakter som vil redusere etterslepet tilsvarende. Samtidig har Rådet og Parlamentet til behandling flere forslag fra Kommisjonen til nye rettsakter som det også vil være aktuelt å innlemme når de er vedtatt. Sen innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen skaper bl.a. unødvendig usikkerhet og merarbeid for næringslivet. Det kan i verste fall føre til utestengelse fra markedet selv om tilsvarende regelverk er gjennomført nasjonalt. Etter tett kontakt med kommisjonen på finansområdet fra sommeren 2014 til våren 2016 om innlemmelsesarbeidet særlig knyttet til finanstilsynsbyråsaken ble det vinteren og våren 2017 dessverre vanskeligere for EFTA-siden å få møter og tilsvarende svakere fremdrift i arbeidet med utkast til EØS-komitébeslutninger.

For å få bedre fremdrift i innlemmelsesarbeidet tok jeg derfor, sammen med mine kolleger fra Island og Liechtenstein, i september og november opp med visepresident i Kommisjonen Valdis Dombrovskis at innlemmelse forutsetter tett samarbeid mellom EU og EFTA-siden, og at begge sider må prioritere dette arbeidet høyt. Dette har resultert i jevnlige møter mellom EFTA og EU for å diskutere utkast til EØS-komitébeslutninger og bedre utvikling i innlemmelsesarbeidet. Derfor kommer det nå flere beslutninger fra EØS-komiteen om innlemmelse av finansrettsakter.

Etterslepet er imidlertid som nevnt fremdeles for høyt. For både bank- og verdipapirområdet er det i hovedsak ett viktig spørsmål som gjenstår å avklare, før vi kan få innlemmet et stort antall rettsakter. Dette gjelder et ønske fra et EFTA-land om større fleksibilitet enn det EUs regelverk gir til EUs medlemsland på et avgrenset område.

Spørsmålet er parallelt for to råds- og parlamentsdirektiver. Når vi får løst dette, forventer vi å kunne innlemme om lag 150 rettsakter som henger nært sammen med de to nevnte direktivene. Dette vil i så fall halvere etterslepet. Jeg har tett kontakt både med mine EFTA-kollegaer og med Kommisjonen for å bidra til en løsning så raskt som mulig.

I møter med Kommisjonen legger vi også vekt på å formidle at vi på viktige områder, som f.eks. kapitalkrav for banker, allerede har nasjonalt regelverk som i det vesentlige er i tråd med kravene i EUs regelverk, selv om EU-rettsaktene som regulerer dette, ennå ikke er innlemmet. Det samme gjelder for EUs omfattende nye regelverk på verdipapirområdet. Da det i desember i fjor viste seg at vi ikke ville få tatt beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av MiFIF II/MiFIR-regelverket før dette trådte i kraft i EU 3. januar 2018, fastsatte Finanstilsynet med hjemmel i gjeldende verdipapirhandellov og børslov forskrifter som speiler EUs nye regelverk i norsk rett. Vi la i dette forskriftsarbeidet stor vekt på hensynet til at det norske verdipapirmarkedet fortsatt skulle kunne fungere godt i en mellomfase frem til innlemming, slik at norsk næringslivs tilgang til kapital ikke skulle bli vanskeliggjort.

EUs nye regelverk bygger videre på forrige generasjons EU-regelverk fra 2004, som ble gjennomført bl.a. ved gjeldende verdipapirhandellov fra juni 2007. Dette er nærmere beskrevet i Prop. 77 L for 2017–2018 om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv, som ble fremmet 10. april. Lovforslaget og finanskomiteens innstilling skal behandles i Stortinget senere denne uken.

Stortinget vedtok i mars i år lov om bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv., altså innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker, basert på forslag i Prop. 159 L for 2016–2017. Loven trer i kraft 1. januar 2019. Lovreglene gjennomfører EUs innskuddsgarantidirektiv med unntak for nivået på bankinnskuddsgarantien. Innskuddsgarantidirektivet er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Både mine forgjengere, Kristin Halvorsen og Sigbjørn Johnsen, og jeg har siden før EU i 2009 vedtok totalharmonisering av nivået på bankinnskuddsgaranti, hatt grundige diskusjoner med vedkommende kommissær i EU-kommisjonen, med medlemmer i Rådet og med medlemmer av Parlamentet om muligheten for å få et permanent unntak. EU-kommisjonen har i det siste signalisert mulig enighet om en overgangsordning utover 2018. Island har foreløpig ikke avklart hvordan de vil stille seg til innlemmelse av innskuddsgarantidirektivet. Det er derfor for tidlig å si noe nærmere om mulige EØS-løsninger. Men jeg har og vil fortsatt ha nær kontakt med EU-kommisjonen og EFTA-kollegaene med sikte på å finne en best mulig løsning.

Til EØS-komiteens forestående møte ligger det for det første an til at vi får tatt beslutning om innlemmelse av 22 kommisjonsrettsakter som utfyller råds- og parlamentsforordningen om europeisk markedsinfrastruktur, kalt EMIR. EMIR ble innlemmet ved beslutning i EØS-komiteen 30. september 2016. Stortinget vedtok i desember 2016 en lovregel om gjennomføring av EMIR i norsk rett ved henvisning. Vi utsatte ikrafttredelsen av lovregelen i håp om også å få innlemmet og gjennomført de utfyllende kommisjonsrettsaktene, slik at regelverket kunne tre i kraft samlet våren 2017. Det viste seg imidlertid at prosessen særlig på EU-siden tok lengre tid. Vi satte derfor EØS-komitébeslutningen om innlemmelse av selve EMIR-forordningen og lovregelen om norsk gjennomføring i kraft 1. juli 2017. Vi forbereder nå forskrift om gjennomføring av de 22 kommisjonsrettsaktene med hjemmel i verdipapirhandelloven § 13-1 med sikte på ikrafttredelse 1. juli 2018.

Det ligger videre an til å innlemme en kommisjonsforordning som utfyller solvensdirektivet. EU-kommisjonen fastsetter hvert kvartal en forordning om tekniske forutsetninger for beregning av forsikringsselskapers avsetninger det aktuelle kvartalet. Forordningen det ligger an til å innlemme nå, gjelder forrige kvartal. Finanstilsynet og forsikringsselskapene håndterer dette selv om forordningen ikke blir innlemmet i det aktuelle kvartalet, men vi samarbeider med EFTA-kollegene for å få raskere innlemmelse av denne typen saker.

EØS-komiteen skal også treffe vedtak om budsjettlinje 12 02 01 for 2018. De tre EØS/EFTA-landene har siden 2004 bidratt med midler til EU-kommisjonens indre marked-arbeid. Bidraget beregnes etter en fastsatt fordelingsnøkkel. På området finansielle tjenester er beløpet Norge skal bidra med for 2018, fastsatt til 73 336 euro. Bidraget er hensyntatt i statsbudsjettet for 2018 og dekkes over Finansdepartementets budsjett på kap. 1602.

Jeg har fått opplyst at representanten Svein Roald Hansen på møtet den 19. mars stilte spørsmål om hvorfor fire rettsakter som kort kan kalles EuVECA og EuSEF nivå 1 og nivå 2, altså EU-regler om henholdsvis venturekapitalfond og fond som skal bidra med kapital til Social Entrepreneurship, ikke ble tatt inn i EØS-avtalen før 23. mars i år. EFTA-siden var klar til å innlemme de nevnte rettsaktene tidligere. Kommisjonen har imidlertid lagt vekt på at vi skulle prioritere innlemmelse av sentrale rettsakter på bankområdet og forsikringsområdet før vi tok inn rettsakter på verdipapirområdet, også der vi hadde ferdig utarbeidet utkast til EØS-komitébeslutning.

Så må jeg også legge til at gjennomføringen av disse rettsaktene i norsk rett krever lovendring. Etter vanlig praksis må vi derfor i etterkant av EØS-komitébeslutningene fremme en proposisjon med forslag om samtykke og nødvendige lovregler, og det vil jeg komme tilbake til.

Lederen: Sigbjørn Gjelsvik har bedt om ordet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Her var det ganske mye, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

Når det gjelder Prop. 77 L, kommer vi, som finansministeren sier, tilbake til den i salen senere i uken.

Jeg har et spørsmål til det som ble sagt om innskuddsgarantidirektivet. Det ble vist til at Kommisjonen er åpen for en mulig overgangsordning. Hva er statusen når det gjelder permanente løsninger for den norske innskuddsgarantien og nivået på den?

Så viser finansministeren til at det har vært en lang prosess når det gjelder implementering av regelverk på finansområdet, bl.a. fordi det er en omfattende mengde. Men så oppfattet jeg også at finansministeren sa at det var utfordringer knyttet til tilpasningen til EUs finanstilsyn. Da har jeg et spørsmål: Er det noe i det som en jobber med, som utfordrer de vedtak som allerede er gjort på det området?

Så har jeg et siste spørsmål når det gjelder videreutvikling på finanstilsynsområdet. Det har jeg stilt finansministeren spørsmål om før også. Bare helt kort: Jeg vet ikke om det er finansministeren eller utenriksministeren som er rette vedkommende når det gjelder det møtet som var i EØS-rådet i forrige uke, men der ble det vist til synspunkt som er gitt fra EØS/EFTA-siden. Er det kun det som går på utviklingen for at en skal få en beslutning inn i Executive Board, der Norge og EFTA-landene ikke sitter, som det er uttrykt et synspunkt på, eller er det også andre sider ved det materielle innholdet som en fra norsk side har markert motstand mot eller har kommentarer til?

Michael Tetzschner (H): Takk for redegjørelsen.

Av papirene kan man lese seg til det meste, men jeg synes allikevel det kunne vært nyttig å få en klargjøring av om man har forlatt eller stadig står inne for den ordningen som er mellom EØS/EFTA på den ene siden, at man har et eget overvåkingsregime i formen i hvert fall, eller om det her er snakk om å koble seg direkte opp til beslutningsmyndigheten, Executive Board. Beholder man den balanserte løsningen mellom EØS/EFTA-landene med ESA som det sentrale overvåkingsorgan, eller er det en ny konstruksjon når man nå skal reformere EUs finanstilsyn?

Lederen: Da gir jeg ordet til finansministeren.

Statsråd Siv Jensen: Først til spørsmålet om innskuddsgarantiordningen. Som jeg sa, er det fortsatt en del ting som ikke er avklart. Vi jobber videre mot EU-siden for å få en endelig avklaring av dette, og i tillegg venter vi på en avklaring fra islendingene om hvilken posisjon de tar til dette. Jeg kan egentlig ikke si noe mer enn det jeg sa i innlegget mitt, men vil komme tilbake til Stortinget så fort det er noe mer å meddele utover det jeg nettopp har sagt.

Når det gjelder de øvrige spørsmålene, oppfattet jeg at de alle sammen egentlig gjaldt det videre arbeidet i tilknytning til finanstilsynsordningen. Til det er å si at det pågår nå mye diskusjon om dette også på EU-siden, og det er på ingen måte enighet om dette. Vi har fra norsk side vært veldig tydelig på at vi ønsker å videreføre den balanserte modellen som ble etablert da vi fattet disse vedtakene. Det gjelder fra vår side fortsatt. Det har vi vært veldig tydelig på, men det er på ingen måte klart hvordan utfallet av dette blir, all den tid det ikke er enighet på EU-siden heller i det videre arbeidet med dette. Men igjen: Også i dette spørsmålet vil jeg selvfølgelig løpende orientere Stortinget når det er en ny utvikling.

Lederen: Da sier vi tusen takk til finansministeren.

Finanskomiteen kan selvfølgelig være her hvis en vil. Det finnes ikke noe mer spennende ting som skjer på huset enn arbeidsministerens innledning nå. Det er det opp til dere å bestemme.