Statsråd
Monica Mæland: Takk for invitasjonen til å komme hit og orientere
om regjeringens foreløpige interesseanalyse og Norges handelspolitiske
forhold til Storbritannia. Analysen er et samarbeid mellom Utenriksdepartementet
og Nærings- og fiskeridepartementet, og vi mottok også bidrag fra
Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og
energidepartementet.
Formålet med denne analysen var å
kartlegge hvilke deler av dagens tette handelsmessige relasjoner
som det er ønskelig å videreføre med Storbritannia i framtiden.
For Norge er det på det nåværende tidspunkt for tidlig å ta stilling
til framtidige avtalemodeller, inkludert et eventuelt EFTA-samarbeid.
Spørsmålet kan vanskelig analyseres før en har nærmere kjennskap
til og kunnskap om reguleringen av forholdet mellom EU og Storbritannia,
og Storbritannias tilgang til det indre marked i framtiden.
Først noen ord om det økonomiske
forholdet mellom Norge og Storbritannia. Storbritannia er en av
Norges viktigste handelspartnere. Handelen med varer forløp seg
til 208 mrd. kr i 2015. Storbritannia er det klart viktigste enkeltmarkedet
for norsk tjenesteeksport og det viktigste utenlandske enkeltmarkedet
for norsk skipsfartsnæring. Tjenestehandel utgjorde 94 mrd. kr i
2015, hvorav norsk eksport var på 46 mrd. kr. Storbritannia er det
syvende viktigste landet for norske direkteinvesteringer i utlandet og
er den nest største utenlandske investoren i Norge. Statens pensjonsfond
utland, SPU, har betydelige investeringer i Storbritannia – 772 mrd. kr
ved utgangen av 2015 – og Norges Bank har sitt største forvaltningskontor
utenfor Norden i London. Om lag en fjerdedel av SPUs eiendomsportefølje
er investert i Storbritannia.
Fram til Storbritannia er utmeldt
av EU gjelder EØS-avtalen mellom Norge og Storbritannia. Når Storbritannia går
ut av EU, vil EØS-avtalen i utgangspunktet ikke lenger være grunnlaget
for handel mellom Norge og Storbritannia. I fravær av nye avtaler
vil de fire friheter – fri bevegelse av varer, tjenester, kapital
og personer – opphøre. Norsk næringsliv kan risikere å møte nye
toll- og andre handelshindre, tilsvarende EUs nåværende ytre handelspolitikk. Nye
krav til dokumentasjon, kontroll av varer og begrensninger for personbevegelser
kan bli innført. Dette må vi unngå, og derfor blir det viktig å
få nye avtaler på plass.
Som jeg sa innledningsvis, er det
for tidlig å ta stilling til hvilke typer avtaler vi må arbeide
for å få på plass med Storbritannia i framtiden. Det som er klart,
er imidlertid følgende: Omfanget av vår handel, men også mer dyptgripende
økonomisk integrasjon med Storbritannia tilsier at en framtidig
avtale må være langt mer omfattende enn det som følger av WTO eller
en tradisjonell handelsavtale. Norsk næringsliv er best tjent med
at det opprettholdes et like tett handelspolitisk samarbeid med
Storbritannia og like god adgang til det britiske markedet som i
dag. Samtidig – og det er viktig – må EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge
har med EU, ivaretas.
I vår analyse har vi kommet fram
til hva vi ønsker i vårt framtidige handelspolitiske samarbeid med
Storbritannia. Noen eksempler på det er: Det er i Norges interesse
å videreføre tollfrihet for industrivarer. Vi ønsker i tillegg å
få bedre markedsadgang for sjømat som ikke har tollfrihet i dag.
Vi ønsker å videreføre dagens adgang for tjenesteyting på det britiske
markedet, sammen med etableringsrett og fri personbevegelse. Det
er helt klart at vi ikke er tjent med at det etableres nye handelshindre
som økt kontroll av varer og nye dokumentasjonskrav. Derfor ønsker
vi at eksisterende ordninger som sikrer fri bevegelse av varer gjennom
gjensidig godkjenning og harmoniserte produktkrav, opprettholdes.
Det samme gjelder handel med matvarer. Det blir viktig å sikre en
videreføring av de eksisterende rettighetene i EØS-avtalen, slik
at tilgangen til Storbritannias marked videreføres uten nye krav
og grensekontroll. Det felles markedet for offentlige innkjøp som sikrer
at norske leverandører har like rettigheter som britiske leverandører,
bør også videreføres. Dagens felles regelverk for konkurranse og
statsstøtte gir næringslivet forutsigbarhet, og det er i norsk interesse
at dette videreføres.
Med andre ord har vi konkludert med
at vi ønsker å ha et like tett handelspolitisk samarbeid med Storbritannia
i framtiden som det vi har i dag.
Dette synes å være et felles mål
og i møter jeg har hatt med kolleger i det britiske handelsdepartementet,
fremmes dette synet. Jeg må imidlertid være tydelig på at forhandlinger
mellom Storbritannia og EU om overgangsordninger og framtidige avtaleforhold
vil legge føringer for hva som kan oppnås i det framtidige bilaterale
forholdet mellom Norge og Storbritannia. Vi vet f.eks. ikke om og
i hvilken grad Storbritannia vil være knyttet til EUs indre marked
i framtiden. Trekker Storbritannia seg ut av det indre marked, blir
det vanskelig å oppnå like gode vilkår som vi har i dag gjennom
EØS-avtalen. Det er således i Norges interesse at Storbritannia
forblir så nært som mulig knyttet til det indre marked etter brexit.
På bakgrunn av konklusjonene fra
interesseanalysen vil regjeringen derfor legge følgende hovedbudskap
til grunn for vår kontakt med Europakommisjonen og Storbritannia: Norges
interesse er å opprettholde et like tett handelspolitisk samarbeid
med Storbritannia og like god adgang til det britiske markedet som
i dag, samtidig som EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med
EU, ivaretas. Norge ønsker muligheten til å bli inkludert i felles
løsninger, både permanente og overgangsordninger mellom EU og Storbritannia
på områder som berører det indre marked. Norge er på grunn av sin
tette integrasjon i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen ikke en
regulær tredjepart og har en berettiget forventning om å involveres
i de forhandlinger som berører det indre marked. Norge er forberedt
på å innlede en dialog med både EU og Storbritannia om framtidige
avtaler og eventuelle overgangsordninger når tiden for det er inne.
La meg avslutningsvis si et par ord
om EFTA-samarbeidet. Brexit var et relativt hett tema under EFTAs
ministermøte forrige uke. Det framtidige forholdet til Storbritannia
er åpenbart viktig for EFTA-landene, selv om EFTA-landene har ulik
tilknytning til EU, hvor tre av dem har det gjennom EØS-avtalen,
mens Sveits har det gjennom over 100 handelsavtaler.
Vi er i EFTA-familien enige om å
holde hverandre orientert om utviklingen, og vi er også enige om
å konsultere hverandre i EFTAs råd om bilateral kontakt med britene. Dersom
et EØS- eller EFTA-medlemskap viser seg å være aktuelt for britene,
vil vi fra norsk side innta en åpen holdning til det.
Det var det jeg hadde å redegjøre
for.
Svein
Roald Hansen (A): Takk for orienteringen.
Jeg tror vi kan dele ambisjonene
om så å si å videreføre innholdet i EØS-avtalen med Storbritannia
gjennom en ny avtale. Jeg vil jo tro at den avtalen som vi kan oppnå,
vil være ganske identisk med den som de forhandler mellom EU og
Storbritannia, slik at hele det indre marked har en lik avtale med
Storbritannia. Jeg oppfatter signalene om vårt ønske om å være tett
på og delta i forhandlingene med EU-siden som veldig positivt. Det
har jeg tatt til orde for lenge, og jeg føler at nå er vi snart
i rommet. Det er bra!
Jeg har to spørsmål. Det ene er at
ifølge mediene har statsministeren i Storbritannia vært i Tyskland
og forsøkt å få en forhåndsenighet om at briter i europeiske land
skal beholde rettighetene som EU-borgere, og omvendt at polakker
og andre i Storbritannia skal ha det samme. Har dette blitt reist
i samtalene som har vært mellom dere og britiske statsråder?
Det andre er spekulasjoner i britisk
presse om at Storbritannia kan gå ut av EU, men kan forbli i EØS.
Hva er regjeringens syn på en sånn teoretisk mulighet, at man ikke
utløser artikkel 127 og melder seg ut av EØS, men henger igjen,
så å si? Eller er regjeringens syn at man ikke kan være i EØS-pilaren
uten å være medlem av EFTA?
Liv
Signe Navarsete (Sp): Takk for orienteringa. Det er vel litt
ulikt syn på om me skal vere inne i det rommet som Svein Roald Hansen
har drøymt om i mange år at me skal vere, men at me skal ha tett
dialog er viktig.
På det førre ministermøtet kom det
opp forslag om at Noreg i samarbeid med dei andre EFTA-landa skulle
vere meir framoverlent og sende brev til Storbritannia. Kom det opp
nokre forslag på det siste ministermøtet frå enkeltland knytt til
korleis ein bør tilnærme seg utover det som ministeren nemnde i
sin korte orientering frå det siste ministermøtet?
Heikki
Eidsvoll Holmås (SV): Jeg har to spørsmål. Det ene er om
en refleksjon rundt det Svein Roald Hansen sier. Jeg vil gjerne
be om deres vurdering, men det er vel lite trolig at Storbritannia
vil ønske en avtale som gir permanent fri flyt av arbeidskraft inn
og ut av Storbritannia og øvrige EU-land og det å ha som utgangspunkt
for Norge at vi skal ha akkurat den samme avtalen med Storbritannia
som det EU får med Storbritannia. Akkurat det punktet høres litt
rart ut. Jeg oppfatter næringsministeren dit hen at man har et ønske
om å opprettholde fri bevegelse av arbeidskraft mellom Storbritannia
og Norge. Nå nikker næringsministeren, men det hadde vært all right om
hun reflekterte litt rundt det.
Det andre gjelder fisk: Fisk er på
en måte en offensiv interesse fra vår side. Vi vil jo gjerne eksportere
fisk til Storbritannia, det er ikke noe rart. En del av den fisken
vi konkurrerer med, kommer fra Storbritannia, så det er vel ikke
åpenbart at de er mest interessert i den. Men for å komme med et
spørsmål: Hvilke andre forventede problematiske offensive interesser
ser vi fra britisk side som vi fra vår side vil være skeptisk til
å åpne for import av? Hva er signalisert så langt, og hva forventer
dere?
Lederen: Da
gir jeg ordet til statsråden. Vær så god!
Statsråd
Monica Mæland: Takk for det, leder.
Når det gjelder den britiske statsministerens
besøk i Tyskland og forsøket på å forhåndsavtale noe, har ikke det stått
på dagsordenen i mine møter med britiske myndigheter. Jeg har møtt
handelsminister Liam Fox og Lord Price, som var i Norge, som har
ansvar for internasjonal handel. I de samtalene har dette ikke stått
på dagsordenen. Det som har stått på dagsordenen, er vårt ønske
om en tett dialog, og vi har nå blitt enige om å opprette en dialog
på embetsnivå for å klargjøre hva som er avtalegrunnlaget vårt,
og hvilke samarbeid vi har i dag – mer enn, i og for seg, framtiden.
Så det har ikke stått på dagsordenen.
Når det gjelder britenes eventuelle
ønske om å bli i EØS, var Fox veldig tydelig på at de ikke så for
seg noen EØS-løsning eller noen EFTA-løsning. Han var veldig avvisende
til det da jeg møtte ham i september. Han var veldig tydelig på
at det de så for seg, var en britisk løsning, altså noe vi ikke
har sett før. Så det var det de ga uttrykk for at de ville jobbe
for. Lord Price, som var her for to uker siden, var litt mer uklar
kanskje særlig på det midlertidige avtaleverket mellom Norge og
Storbritannia. Men det tror jeg var mer slik at de nå er i tenkeboksen.
Vi spekulerer ikke i dette. Vi har ikke tatt stilling til det, vi
har ikke diskutert det, vi spekulerer ikke i hva de ønsker. Vi forholder oss
til det de bringer oss av informasjon, og tar stilling til det når
det er nødvendig. Men, som sagt, vår holdning til dette er at vi
ønsker en like tett samhandel og et like tett forhold til Storbritannia
som vi har, og så vet vi ikke om det er mulig å få det til. Det
vil tiden vise.
Når det gjelder Navarsetes spørsmål
om EFTA-landene, er det riktig at det på møtet to dager etter brexit-avstemningen
i Storbritannia var ett land som ivret for å sende et brev. Det
ivret ikke vi øvrige for, rett og slett fordi vi på det tidspunktet
ikke visste noe om hvordan Storbritannia eller EU ville gå videre
i prosessen. Det vet vi fortsatt ikke. Så vår holdning er at vi
fortsatt ikke spekulerer i hvordan partene har tenkt å manøvrere
seg gjennom prosessen. Det vi er opptatt av, er å holde hverandre
informert, og også konsultere hverandre hvis det er behov for det.
Jeg redegjorde f.eks. for de møtene,
og innholdet i de møtene, vi hadde hatt med britene. Det var nok
en debatt om hvordan EFTA skulle jobbe videre, rent praktisk, men vi
endte med å informere og konsultere hverandre. Dette kommer også
til å være på dagsordenen i møtene i EFTA. På de faste administrative
møtene i EFTA kommer brexit til å stå på dagsordenen. Vi er enige
om å ha en veldig stor aktivitet med hensyn til dette spørsmålet
fordi det er viktig for alle EFTA-landene.
Når det gjelder Eidsvoll Holmås’
spørsmål om mulighetene for fortsatt fri flyt av arbeidskraft, var
Fox veldig tydelig på at en EØS-avtale for britene ikke var aktuell, nettopp
fordi fri flyt av arbeidskraft var en del av det. Han var også tydelig
på å tolke brexit-avstemningen dit hen at det var fri flyt av arbeidskraft
som var et av motivene for brexit. Så det ønsket han å levere på.
Både han og Lord Price ga samtidig uttrykk for et ønske om et veldig
godt samarbeid med de nordiske landene. Men det blir ren spekulasjon
om de vil ha et annet forhold til de nordiske landene i dette spørsmålet
enn til andre land. Det tror jeg blir ganske komplisert. Så igjen:
Vi spekulerer ikke i dette. Representanten ba om min refleksjon,
og det må eventuelt være at Europa er forskjellig. Men det har jeg
ikke noe grunnlag for å mene noe om.
Når det gjelder fisk: Ja, vi ønsker
selvfølgelig å få tilgang til det britiske markedet. «Fish and chips»
er selvfølgelig aller best med norsk fisk. Når det gjelder offensive og
defensive interesser, er det tradisjonelt slik at vi har offensive
og vi har defensive interesser. Det har ikke endret seg. Storbritannia
er et stort jordbruksland, og det er klart at det vil være vanskelig
hvis de interessene skulle fremmes i eventuelle forhandlinger fra
vår side.
Lederen: Da
sier jeg tusen takk til Mæland for en god redegjørelse.
Vi går videre til neste sak, som
er rettsaktene.