Statsråd Monica Mæland: Takk for invitasjonen til å komme hit og orientere om regjeringens foreløpige interesseanalyse og Norges handelspolitiske forhold til Storbritannia. Analysen er et samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, og vi mottok også bidrag fra Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet.

Formålet med denne analysen var å kartlegge hvilke deler av dagens tette handelsmessige relasjoner som det er ønskelig å videreføre med Storbritannia i framtiden. For Norge er det på det nåværende tidspunkt for tidlig å ta stilling til framtidige avtalemodeller, inkludert et eventuelt EFTA-samarbeid. Spørsmålet kan vanskelig analyseres før en har nærmere kjennskap til og kunnskap om reguleringen av forholdet mellom EU og Storbritannia, og Storbritannias tilgang til det indre marked i framtiden.

Først noen ord om det økonomiske forholdet mellom Norge og Storbritannia. Storbritannia er en av Norges viktigste handelspartnere. Handelen med varer forløp seg til 208 mrd. kr i 2015. Storbritannia er det klart viktigste enkeltmarkedet for norsk tjenesteeksport og det viktigste utenlandske enkeltmarkedet for norsk skipsfartsnæring. Tjenestehandel utgjorde 94 mrd. kr i 2015, hvorav norsk eksport var på 46 mrd. kr. Storbritannia er det syvende viktigste landet for norske direkteinvesteringer i utlandet og er den nest største utenlandske investoren i Norge. Statens pensjonsfond utland, SPU, har betydelige investeringer i Storbritannia – 772 mrd. kr ved utgangen av 2015 – og Norges Bank har sitt største forvaltningskontor utenfor Norden i London. Om lag en fjerdedel av SPUs eiendomsportefølje er investert i Storbritannia.

Fram til Storbritannia er utmeldt av EU gjelder EØS-avtalen mellom Norge og Storbritannia. Når Storbritannia går ut av EU, vil EØS-avtalen i utgangspunktet ikke lenger være grunnlaget for handel mellom Norge og Storbritannia. I fravær av nye avtaler vil de fire friheter – fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer – opphøre. Norsk næringsliv kan risikere å møte nye toll- og andre handelshindre, tilsvarende EUs nåværende ytre handelspolitikk. Nye krav til dokumentasjon, kontroll av varer og begrensninger for personbevegelser kan bli innført. Dette må vi unngå, og derfor blir det viktig å få nye avtaler på plass.

Som jeg sa innledningsvis, er det for tidlig å ta stilling til hvilke typer avtaler vi må arbeide for å få på plass med Storbritannia i framtiden. Det som er klart, er imidlertid følgende: Omfanget av vår handel, men også mer dyptgripende økonomisk integrasjon med Storbritannia tilsier at en framtidig avtale må være langt mer omfattende enn det som følger av WTO eller en tradisjonell handelsavtale. Norsk næringsliv er best tjent med at det opprettholdes et like tett handelspolitisk samarbeid med Storbritannia og like god adgang til det britiske markedet som i dag. Samtidig – og det er viktig – må EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas.

I vår analyse har vi kommet fram til hva vi ønsker i vårt framtidige handelspolitiske samarbeid med Storbritannia. Noen eksempler på det er: Det er i Norges interesse å videreføre tollfrihet for industrivarer. Vi ønsker i tillegg å få bedre markedsadgang for sjømat som ikke har tollfrihet i dag. Vi ønsker å videreføre dagens adgang for tjenesteyting på det britiske markedet, sammen med etableringsrett og fri personbevegelse. Det er helt klart at vi ikke er tjent med at det etableres nye handelshindre som økt kontroll av varer og nye dokumentasjonskrav. Derfor ønsker vi at eksisterende ordninger som sikrer fri bevegelse av varer gjennom gjensidig godkjenning og harmoniserte produktkrav, opprettholdes. Det samme gjelder handel med matvarer. Det blir viktig å sikre en videreføring av de eksisterende rettighetene i EØS-avtalen, slik at tilgangen til Storbritannias marked videreføres uten nye krav og grensekontroll. Det felles markedet for offentlige innkjøp som sikrer at norske leverandører har like rettigheter som britiske leverandører, bør også videreføres. Dagens felles regelverk for konkurranse og statsstøtte gir næringslivet forutsigbarhet, og det er i norsk interesse at dette videreføres.

Med andre ord har vi konkludert med at vi ønsker å ha et like tett handelspolitisk samarbeid med Storbritannia i framtiden som det vi har i dag.

Dette synes å være et felles mål og i møter jeg har hatt med kolleger i det britiske handelsdepartementet, fremmes dette synet. Jeg må imidlertid være tydelig på at forhandlinger mellom Storbritannia og EU om overgangsordninger og framtidige avtaleforhold vil legge føringer for hva som kan oppnås i det framtidige bilaterale forholdet mellom Norge og Storbritannia. Vi vet f.eks. ikke om og i hvilken grad Storbritannia vil være knyttet til EUs indre marked i framtiden. Trekker Storbritannia seg ut av det indre marked, blir det vanskelig å oppnå like gode vilkår som vi har i dag gjennom EØS-avtalen. Det er således i Norges interesse at Storbritannia forblir så nært som mulig knyttet til det indre marked etter brexit.

På bakgrunn av konklusjonene fra interesseanalysen vil regjeringen derfor legge følgende hovedbudskap til grunn for vår kontakt med Europakommisjonen og Storbritannia: Norges interesse er å opprettholde et like tett handelspolitisk samarbeid med Storbritannia og like god adgang til det britiske markedet som i dag, samtidig som EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas. Norge ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger, både permanente og overgangsordninger mellom EU og Storbritannia på områder som berører det indre marked. Norge er på grunn av sin tette integrasjon i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen ikke en regulær tredjepart og har en berettiget forventning om å involveres i de forhandlinger som berører det indre marked. Norge er forberedt på å innlede en dialog med både EU og Storbritannia om framtidige avtaler og eventuelle overgangsordninger når tiden for det er inne.

La meg avslutningsvis si et par ord om EFTA-samarbeidet. Brexit var et relativt hett tema under EFTAs ministermøte forrige uke. Det framtidige forholdet til Storbritannia er åpenbart viktig for EFTA-landene, selv om EFTA-landene har ulik tilknytning til EU, hvor tre av dem har det gjennom EØS-avtalen, mens Sveits har det gjennom over 100 handelsavtaler.

Vi er i EFTA-familien enige om å holde hverandre orientert om utviklingen, og vi er også enige om å konsultere hverandre i EFTAs råd om bilateral kontakt med britene. Dersom et EØS- eller EFTA-medlemskap viser seg å være aktuelt for britene, vil vi fra norsk side innta en åpen holdning til det.

Det var det jeg hadde å redegjøre for.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen.

Jeg tror vi kan dele ambisjonene om så å si å videreføre innholdet i EØS-avtalen med Storbritannia gjennom en ny avtale. Jeg vil jo tro at den avtalen som vi kan oppnå, vil være ganske identisk med den som de forhandler mellom EU og Storbritannia, slik at hele det indre marked har en lik avtale med Storbritannia. Jeg oppfatter signalene om vårt ønske om å være tett på og delta i forhandlingene med EU-siden som veldig positivt. Det har jeg tatt til orde for lenge, og jeg føler at nå er vi snart i rommet. Det er bra!

Jeg har to spørsmål. Det ene er at ifølge mediene har statsministeren i Storbritannia vært i Tyskland og forsøkt å få en forhåndsenighet om at briter i europeiske land skal beholde rettighetene som EU-borgere, og omvendt at polakker og andre i Storbritannia skal ha det samme. Har dette blitt reist i samtalene som har vært mellom dere og britiske statsråder?

Det andre er spekulasjoner i britisk presse om at Storbritannia kan gå ut av EU, men kan forbli i EØS. Hva er regjeringens syn på en sånn teoretisk mulighet, at man ikke utløser artikkel 127 og melder seg ut av EØS, men henger igjen, så å si? Eller er regjeringens syn at man ikke kan være i EØS-pilaren uten å være medlem av EFTA?

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for orienteringa. Det er vel litt ulikt syn på om me skal vere inne i det rommet som Svein Roald Hansen har drøymt om i mange år at me skal vere, men at me skal ha tett dialog er viktig.

På det førre ministermøtet kom det opp forslag om at Noreg i samarbeid med dei andre EFTA-landa skulle vere meir framoverlent og sende brev til Storbritannia. Kom det opp nokre forslag på det siste ministermøtet frå enkeltland knytt til korleis ein bør tilnærme seg utover det som ministeren nemnde i sin korte orientering frå det siste ministermøtet?

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Jeg har to spørsmål. Det ene er om en refleksjon rundt det Svein Roald Hansen sier. Jeg vil gjerne be om deres vurdering, men det er vel lite trolig at Storbritannia vil ønske en avtale som gir permanent fri flyt av arbeidskraft inn og ut av Storbritannia og øvrige EU-land og det å ha som utgangspunkt for Norge at vi skal ha akkurat den samme avtalen med Storbritannia som det EU får med Storbritannia. Akkurat det punktet høres litt rart ut. Jeg oppfatter næringsministeren dit hen at man har et ønske om å opprettholde fri bevegelse av arbeidskraft mellom Storbritannia og Norge. Nå nikker næringsministeren, men det hadde vært all right om hun reflekterte litt rundt det.

Det andre gjelder fisk: Fisk er på en måte en offensiv interesse fra vår side. Vi vil jo gjerne eksportere fisk til Storbritannia, det er ikke noe rart. En del av den fisken vi konkurrerer med, kommer fra Storbritannia, så det er vel ikke åpenbart at de er mest interessert i den. Men for å komme med et spørsmål: Hvilke andre forventede problematiske offensive interesser ser vi fra britisk side som vi fra vår side vil være skeptisk til å åpne for import av? Hva er signalisert så langt, og hva forventer dere?

Statsråd Monica Mæland: Takk for det, leder.

Når det gjelder den britiske statsministerens besøk i Tyskland og forsøket på å forhåndsavtale noe, har ikke det stått på dagsordenen i mine møter med britiske myndigheter. Jeg har møtt handelsminister Liam Fox og Lord Price, som var i Norge, som har ansvar for internasjonal handel. I de samtalene har dette ikke stått på dagsordenen. Det som har stått på dagsordenen, er vårt ønske om en tett dialog, og vi har nå blitt enige om å opprette en dialog på embetsnivå for å klargjøre hva som er avtalegrunnlaget vårt, og hvilke samarbeid vi har i dag – mer enn, i og for seg, framtiden. Så det har ikke stått på dagsordenen.

Når det gjelder britenes eventuelle ønske om å bli i EØS, var Fox veldig tydelig på at de ikke så for seg noen EØS-løsning eller noen EFTA-løsning. Han var veldig avvisende til det da jeg møtte ham i september. Han var veldig tydelig på at det de så for seg, var en britisk løsning, altså noe vi ikke har sett før. Så det var det de ga uttrykk for at de ville jobbe for. Lord Price, som var her for to uker siden, var litt mer uklar kanskje særlig på det midlertidige avtaleverket mellom Norge og Storbritannia. Men det tror jeg var mer slik at de nå er i tenkeboksen. Vi spekulerer ikke i dette. Vi har ikke tatt stilling til det, vi har ikke diskutert det, vi spekulerer ikke i hva de ønsker. Vi forholder oss til det de bringer oss av informasjon, og tar stilling til det når det er nødvendig. Men, som sagt, vår holdning til dette er at vi ønsker en like tett samhandel og et like tett forhold til Storbritannia som vi har, og så vet vi ikke om det er mulig å få det til. Det vil tiden vise.

Når det gjelder Navarsetes spørsmål om EFTA-landene, er det riktig at det på møtet to dager etter brexit-avstemningen i Storbritannia var ett land som ivret for å sende et brev. Det ivret ikke vi øvrige for, rett og slett fordi vi på det tidspunktet ikke visste noe om hvordan Storbritannia eller EU ville gå videre i prosessen. Det vet vi fortsatt ikke. Så vår holdning er at vi fortsatt ikke spekulerer i hvordan partene har tenkt å manøvrere seg gjennom prosessen. Det vi er opptatt av, er å holde hverandre informert, og også konsultere hverandre hvis det er behov for det.

Jeg redegjorde f.eks. for de møtene, og innholdet i de møtene, vi hadde hatt med britene. Det var nok en debatt om hvordan EFTA skulle jobbe videre, rent praktisk, men vi endte med å informere og konsultere hverandre. Dette kommer også til å være på dagsordenen i møtene i EFTA. På de faste administrative møtene i EFTA kommer brexit til å stå på dagsordenen. Vi er enige om å ha en veldig stor aktivitet med hensyn til dette spørsmålet fordi det er viktig for alle EFTA-landene.

Når det gjelder Eidsvoll Holmås’ spørsmål om mulighetene for fortsatt fri flyt av arbeidskraft, var Fox veldig tydelig på at en EØS-avtale for britene ikke var aktuell, nettopp fordi fri flyt av arbeidskraft var en del av det. Han var også tydelig på å tolke brexit-avstemningen dit hen at det var fri flyt av arbeidskraft som var et av motivene for brexit. Så det ønsket han å levere på. Både han og Lord Price ga samtidig uttrykk for et ønske om et veldig godt samarbeid med de nordiske landene. Men det blir ren spekulasjon om de vil ha et annet forhold til de nordiske landene i dette spørsmålet enn til andre land. Det tror jeg blir ganske komplisert. Så igjen: Vi spekulerer ikke i dette. Representanten ba om min refleksjon, og det må eventuelt være at Europa er forskjellig. Men det har jeg ikke noe grunnlag for å mene noe om.

Når det gjelder fisk: Ja, vi ønsker selvfølgelig å få tilgang til det britiske markedet. «Fish and chips» er selvfølgelig aller best med norsk fisk. Når det gjelder offensive og defensive interesser, er det tradisjonelt slik at vi har offensive og vi har defensive interesser. Det har ikke endret seg. Storbritannia er et stort jordbruksland, og det er klart at det vil være vanskelig hvis de interessene skulle fremmes i eventuelle forhandlinger fra vår side.

Svein Roald Hansen (A): Jeg må nesten beklage, men det gjelder eurovignettordningen. Det står under sakkyndige instansers merknader:

«I mai i år meldte EEAS at EU-siden var uenig i vår erklæring og foreslo svært omfattende strykninger.»

Hva er grunnen til at man ikke legger fram denne erklæringen, innvier oss i erklæringen? Det er det ene spørsmålet. Det andre er: Hva betyr det reelt sett at man har måttet stryke deler av en omfattende erklæring? Jeg går ut fra at det er innvendinger mot ordningen.

Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Takk for spørsmålet.

Eurovignettdirektivet regulerer betaling for bruk av tunge lastebiler på visse typer infrastruktur, og er en videreføring av et direktiv som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Så er det sånn at det nye direktivet har enkelte bestemmelser som etter vårt syn faller innenfor skattepolitikken, og derfor utenfor EØS-avtalen. Dette gjelder bestemmelser om miljøkomponenter i brukerbetalingen og bruken av det avgiftsprovenyet som det skaper. Ved innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil vi fra norsk side gjøre det klart at slike bestemmelser ikke kan gjøres bindende for vår del.

Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Som jeg sa i Europautvalget sist, arbeider regjeringen systematisk for å synliggjøre EØS-dimensjonen ved brexit og fremme våre interesser i den sammenheng. Dette gjøres i fellesskap med våre EFTA-partnere i EØS og direkte overfor EUs institusjoner og medlemsland.

Jeg møtte nylig Michel Barnier, som er EU-kommisjonens sjefsforhandler. Han var klar på at det også er i EUs interesse å ha tett dialog med EØS-/EFTA-landene under forhandlingene for å få til løsninger som også passer inn i en EØS-ramme.

Etter invitasjon fra meg har Barnier takket ja til å komme til Norge over jul, og han skal møte bl.a. statsministeren. Vi vil da få rikelig anledning til å diskutere brexit videre.

Den fjerde forhandlingsrunden om artikkel 19 fant sted her i Oslo 22. november. Partene gjennomgikk i møtet den seneste utviklingen i handelen med landbruksprodukter mellom partene. Denne viser en fortsatt jevn økning i vår import fra EU til og med oktober i år. Også norsk eksport av landbruksprodukter til EU øker, men fra et betydelig lavere utgangspunkt. Osteimporten fra EU økte med 7 pst. fram til oktober i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

Partene gjennomgikk på møtet sine respektive posisjoner. Det er fortsatt avstand mellom partene, og jeg kan ikke gå ytterligere inn i substansen av dette av hensyn til forhandlingene. Partene er enige om å møtes til nye forhandlinger tidlig neste år. Dato for dette er imidlertid ikke fastsatt.

Det er fortsatt for tidlig å si når vi vil kunne sluttføre avtalen. En ferdig avtale vil, som jeg har sagt tidligere, blir forelagt Stortinget, og jeg vil holde Stortinget informert om framdriften i forhandlingene.

Høstens EØS-rådsmøte ble avholdt 15. november, og under møtet understreket jeg betydningen av et velfungerende EØS-samarbeid, også etter at Storbritannia har trådt ut av EU, og at det derfor er viktig med en tett dialog med EØS- og EFTA-landene i de kommende forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

Både EU-siden og EØS-/EFTA-siden framhever betydningen av å opprettholde framdriften i arbeidet med å få ned etterslepet. Til tross for at de rettsaktene som oppretter EUs finanstilsyn nå er innlemmet i EØS-avtalen, er det fortsatt økning i etterslepet. Per november 2016 er etterslepet på hele 522 rettsakter. Noe av forklaringen på økningen i etterslepet er den politiske situasjonen på Island, som gjør det vanskelig å få de nødvendige avklaringer der. Samtidig er det også en betydelig jobb å gjøre her hjemme. Derfor gjennomgår og skjerper vi kontinuerlig våre retningslinjer for EØS-arbeidet. Vi utvider også samarbeidet med våre EØS-/EFTA-partnere på politisk og administrativt nivå. Et viktig tiltak har vært etableringen av en såkalt EFTA-hurtigprosedyre for raskere behandling av kurante rettsakter. Slik kan vi få bedre tid til å gå dypere inn i de mer omfattende rettsaktene.

Tema under EØS-rådsmøtets orienteringsdebatt var kommisjonens strategi for det digitale indre marked. Jeg viste her til at Norge vil være vertskap for en nordisk-baltisk konferanse om digitalisering våren 2017.

EØS-rådsmøtet ble avsluttet med en politisk dialog om sentrale utenrikspolitiske spørsmål. Temaet denne gangen var Vest-Balkan, migrasjon og forholdet til Russland og Ukraina.

Jeg vil så kort redegjøre for en sak som var gjenstand for spørsmål i forrige møte i Europautvalget den 26. oktober, nemlig den såkalte verftssaken. Denne saken gjelder allmenngjøringsordningen og rammene i EØS-retten for å stille krav om at en arbeidsgiver dekker utgiftene til reise, kost og losji når arbeidstakere sendes ut på oppdrag.

Som kjent besluttet ESA den 25. oktober å åpne formell sak mot Norge fordi de mener at de norske allmenngjøringsforskriftene er i strid med utsendingsdirektivet. Dette er en viktig sak som regjeringen tar på alvor. Saken gjelder fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår, som i utgangspunktet er partenes ansvar gjennom kollektive forhandlinger og tariffavtaler. Gjennom allmenngjøringsordningen kan Tariffnemnda fastsette at tariffavtalenes lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle i en bestemt bransje. En allmenngjøringsforskrift bygger således på tariffavtalene.

Denne saken startet ved at ni verft med støtte fra NHO og Norsk Industri reiste sak mot staten ved Tariffnemnda i 2009. Påstanden var at allmenngjøringsforskriften for skips- og verftsindustrien stred mot EØS-avtalen.

Høyesterett kom i mars 2013 enstemmig til at forskriften oppfyller de EØS-rettslige kravene til allmenngjøring, herunder krav om dekning av utgifter til reise, kost og losji.

Etter tapet i Høyesterett klaget NHO til ESA med påstand om at norsk rett er i strid med EØS-avtalens regler om tjenestefrihet og utsendingsdirektivet.

ESA har nå kommet med et formelt åpningsbrev hvor konklusjonen er at allmenngjøring av dekning av utgifter til reise, kost og losji er i strid med utsendingsdirektivet.

Vi skal nå gjøre en grundig vurdering av åpningsbrevet før vi svarer ESA. Partene i arbeidslivet er av arbeids- og sosialministeren nå involvert i dette arbeidet. Vi har tro på at det er mulig å finne en løsning som ligger innenfor det handlingsrommet EØS-retten gir, og de rammene Høyesterett oppstiller i sin avgjørelse.

Og la meg være klar: Dette innebærer ikke at ESA overprøver Høyesterett, eller at regjeringen har endret syn på forholdet mellom Høyesterett og EFTA-domstolen.

Forslaget om endring av utsendingsdirektivet er for tiden til behandling i rådet og Europaparlamentet. Et viktig element i forslaget er å nedfelle et prinsipp om «lik lønn for likt arbeid på samme sted», i stedet for dagens prinsipp som regulerer minstelønn.

Regjeringen er i utgangspunktet positiv til forslaget så lenge det ikke begrenser vår mulighet til å bestemme hvordan lønnsbegrepet skal defineres i nasjonal rett – et syn vi deler med de øvrige nordiske landene.

Det er imidlertid stor motstand mot forslaget, ikke minst i de sentral- og østeuropeiske medlemslandene. Regjeringen følger prosessen i EU nøye og bruker våre påvirkningsmuligheter aktivt.

Arbeidet med plattform mot svart arbeid i EU er et viktig bidrag til å styrke samarbeidet mellom arbeidstilsyn og andre håndhevingsmyndigheter i europeiske land. Arbeidstilsynet deltar på vegne av Norge og har organisert et samarbeid med andre etater.

Oppfølging av den europeiske plattformen er en del av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det er også satt i gang tiltak for å styrke det praktiske og operative samarbeidet med arbeidstilsynene i Litauen, Polen og Bulgaria.

EUs nye personvernforordning vil tre i kraft i mai 2018. Det norske Datatilsynet har hatt en helt sentral rolle i ekspertgruppen som har bistått kommisjonen med utformingen av det nye regelverket og har fått stort gjennomslag for sine synspunkter.

Resultatet er at forordningen i betydelig grad viderefører de prinsippene vi finner i norsk personopplysningsrett i dag.

Regjeringen arbeider for tiden med å forberede innlemmelse av personvernforordningen i EØS-avtalen. Sentralt i disse forberedelsene er norsk deltakelse i det nye europeiske datatilsynet og de felles samarbeidsmekanismene som nå etableres. Det vil bli fremmet en proposisjon til Stortinget om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning når den foreligger.

Når det gjelder arbeidet med å gjennomføre forordningen i norsk rett, har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer. Den ledes av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

EU besluttet den 11. november at fem land, herunder Norge, kan forlenge den midlertidige kontrollen på bestemte deler av sine indre grenser i ytterligere tre måneder. På denne bakgrunn har regjeringen besluttet å videreføre den indre grensekontroll til den 11. februar 2017. Tilsvarende beslutninger er truffet i de fire øvrige landene: Sverige, Danmark, Østerrike og Tyskland. For Norges del utøves kontrollen i havner med fergeankomster fra Tyskland, Sverige og Danmark. Kontrollen gjennomføres ressurseffektivt og med minst mulig ulempe for de reisende samtidig som formålet med kontrollene ivaretas.

Grensekontrollen ble gjeninnført som et tiltak for å gjenopprette og ivareta offentlig ro og indre sikkerhet som følge av det økte antallet asylsøkere høsten 2015. Selv om antallet asylsøkere til Norge har gått kraftig ned, er situasjonen svært uforutsigbar, og det er et betydelig migrasjonspress mot Schengen-områdets felles yttergrenser. Situasjonen i Middelhavet mellom Libya og Italia er et eksempel på det. Målet på sikt er å komme tilbake til normalsituasjon med fri bevegelse over alle indre grenser.

Kommisjonen foreslo den 14. september i år nytt regelverk for elektronisk kommunikasjon. Forslaget innebærer også endringer av BEREC, som er sammenslutningen av nasjonale ekommyndigheter.

Manglende gjennomslag for tilfredsstillende deltakerrettigheter i BEREC for EØS/EFTA-landene er bakgrunnen for at det eksisterende regelverket, altså ekompakken fra 2009, fortsatt ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Norge har arbeidet aktivt med å fremme våre interesser i forbindelse med revisjonen i EU, og det nye forslaget, slik det nå foreligger, ivaretar i stor grad vårt ønske om full deltakelse i BEREC uten stemmerett, slik praksis er for ikke-medlemsland. Gitt at forslaget blir endelig vedtatt med den foreslåtte ordlyden, vil dette være i tråd med etablert praksis når det gjelder norsk deltakelse i EUs byråer.

Kommisjonen la den 9. desember 2015 fram to forslag til direktiver om forbrukerkontrakter. Det ene direktivforslaget regulerer kontrakter om levering av digitale ytelser. Det andre direktivforslaget regulerer fjernsalg, bl.a. internettsalg av fysiske varer. De to forslagene går på flere punkter lenger i å beskytte forbrukeren enn norsk rett, mens det også er punkter som medfører en svakere forbrukerbeskyttelse.

Direktivforslagene ble sendt på nasjonal høring i april 2016. Høringsinstanser fra næringslivet og forbrukersiden stiller seg positive til enkelte sider og negative til andre sider ved forslagene.

Regjeringens utgangspunkt er at forbrukerrettighetene ikke skal svekkes samlet sett. Vi arbeider med et utkast til felles EØS/EFTA-uttalelse for å påvirke den videre behandlingen i EU, og vi vil også fremme våre synspunkter direkte.

For tiden er det, som kanskje alle er klar over, ingen politisk avklaring på Island. Det betyr bl.a. at EØS-arbeidet der i stor grad er stoppet opp. Det er derfor viktig at vi har tett dialog med Island. Så snart en ny regjering er på plass, vil jeg ta kontakt med sikte på et snarlig møte. Etterslep vil da være et sentralt tema.

Dag Terje Andersen (A): Takk for redegjørelsen.

Først til verftssaken, som jeg har diskutert med arbeidsministeren i Stortinget, og hun sa det samme som statsråden sier nå, at en skal søke å finne løsninger i nært samarbeid med partene. Jeg vil bare understreke at det må være både nært og reelt, og jeg er fullt innforstått med at de beste løsningene i den type saker finnes nettopp i samarbeid med partene. Men jeg vil understreke det.

Så til utstasjoneringsdirektivet: Der sa statsråden – en posisjon vi er enige om – at lik lønn for likt arbeid på samme sted er vårt prinsipp, men så sa statsråden «i utgangspunktet». Jeg lurer på hva hun mente med det, om det var et signal om at det er en glidning på gang, eller om det var en uheldig formulering.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Jeg har tre spørsmål. To av dem gjelder utstasjoneringsdirektivet, og det siste er knyttet til stengte grenser, grensekontroll.

Det første spørsmålet handler om utstasjoneringsdirektivet. Når ESA åpner sak i en sak som Høyesterett har avgjort, hvordan kan statsråden argumentere for at det ikke er slik at ESA overprøver norsk Høyesterett? Jeg vil gjerne ha noen argumenter eller en tankerekke rundt det.

Det andre handler om reisedekning. Det høres jo tilforlatelig ut at man ikke skal få dekket reise i utlandet. Men poenget er at hvis det er en del av den norske tariffavtalen å få dekket reisekostnader fra f.eks. Finnmark til Mongstad, mens en ikke skal få dekket reise for arbeidstakere fra Polen til Mongstad, vil det innebære en betydelig svekkelse av konkurransekraften til norske arbeidstakere som har reisevei. Er det regjeringens politikk, og synes man det er greit at norske arbeidstakeres konkurransekraft svekkes, eller mener man at dette er et argument, og at man bør gå aktivt inn og fjerne reisedekning som en del av ytelsen til norske arbeidstakere?

Det tredje gjelder stengte grenser. Litt av grunnen til at vi har stengte grenser, er at EU er ute av stand til å finne en god ansvarsfordelingsmekanisme for flyktninger og har isteden akseptert en avtale med Tyrkia, et stadig mer autoritært Tyrkia, om å sende folk tilbake og frata dem muligheten til å søke om asyl. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Har regjeringen tatt noe initiativ overfor EU for at Norge i større grad skal bidra i en slik ansvarsfordelingsmekanisme for å ta imot flyktninger, slik at flyktninger eller asylsøkere som kommer til Europa, kan få sine saker behandlet, som er en del av Norges internasjonale forpliktelse å bidra til?

Liv Signe Navarsete (Sp): Først til artikkel 19-forhandlingane: Ifølgje eit notat som me har fått frå vår eminente faggruppe, står det at Danmark i eit notat til Folketinget har vore tydeleg på kva som er danske interesser, og korleis regjeringa vil vareta dei, bl.a. gjennom at ein vil få bort prosenttoll på ost, kjøt og hortensia.

I dei orienteringane som me får, får me aldri vite noko om kva som er norske interesser, og kva som er den norske regjeringa sine mål med desse forhandlingane. Når skal me få vite kva som er den norske regjeringa sine mål med forhandlingane, og kvifor kan ikkje den norske regjeringa overfor Stortinget også ha openheit kring desse forhandlingane, som gjer at ein kan få informasjon til å vurdere kva ein forhandlar om, før ein har ein ferdigforhandla avtale som vanlegvis er «take it or leave it»?

Det andre spørsmålet er knytt til ein handelsavtale, og eg skulle kanskje ha stilt det spørsmålet til Mæland. Det gjeld den avtalen som heiter BIT, og som me ikkje har høyrt så mykje meir om etter at regjeringa hadde ei høyring om denne typen investeringsavtalar. Sjølv om det ikkje direkte er denne statsråden sitt ansvarsområde, er det definitivt knytt opp mot EU, i og med at det i EU er eit sterkt press for å ha ei nasjonal godkjenning av alle handelsavtalar, inkludert CETA. Vietnam, Singapore og Noreg har også avtalar med dei same landa, og difor er det ein parallell i dette. Korleis jobbar ein no etter høyringane om BIT, og når kjem det ei sak til Stortinget om det?

Statsråd Elisabeth Vik Aspaker: Det er viktig for meg å understreke, som jeg gjorde i min innledning, at partene nå er involvert for å finne en løsning når det gjelder verftssaken. ESA har sitt syn på tolkningen av EØS-avtalen, mens Høyesterett har avgjort den konkrete saken. Det ligger til grunn for det arbeidet som nå gjøres for å prøve å finne en løsning innenfor de rammene som EØS-avtalen hjemler.

Vi har grunn til å tro at det skal være mulig å jobbe seg fram til en løsning på dette. Vi har en svarfrist til ESA som vi skal gjøre alt for å overholde, og trenger vi mer tid, vil vi også be om mer tid for å kunne svare på dette. Jeg kan ikke si noe mer, for denne dialogen er etablert ganske nylig, men man er i gang med arbeidet, og det gis prioritet å prøve å finne en løsning på det.

Så til Dag Terje Andersen: Når det gjelder utsendingsdirektivet, står vi bak det prinsippet som ligger der – lik lønn for likt arbeid på samme sted. Jeg vet ikke om det snek seg inn et «i utgangspunktet», men det var ikke meningen å så tvil om at det prinsippet stiller vi oss bak. Det er også et syn vi deler med de nordiske landene, og det er et arbeid som vi vil prioritere og følge opp.

Heikki Holmås var inne på det med konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Det er viktig. EØS-avtalen i sin form og hele begrunnelsen for den er å skape et likest mulig konkurransegrunnlag i det indre markedet, og det er viktig for oss at vi røkter EØS-avtalen på en slik måte at vi bidrar nettopp til det, at norsk næringsliv skal ha så like og gode konkurransemuligheter som overhodet mulig.

Når det gjelder grensekontroll, har vi vedtatt å forlenge den fordi vi ser at situasjonen fortsatt er usikker og uoversiktlig. Selv om det er gjort en stor innsats etter fjoråret, er man fortsatt ikke ferdig med å behandle alle saker. Alle land sliter, i hvert fall de landene som har tatt imot storparten av dem som kom. Norge bidrar gjennom EØS-midler, vi bidrar gjennom Frontex, og det er gjort en stor innsats særlig i Hellas, men vi må bare erkjenne at det ligger mye arbeid foran oss. Det sier også EU selv, at en av deres største utfordringer for tida er å få på plass et Frontex som kan være i stand til å skjøtte den ytre grensekontrollen slik som forutsetningen har vært, og det må på plass før man kan lempe på de indre grensekontrollene som er innført i ganske mange land.

Det pågår også et arbeid for å få til en mer rettferdig byrdefordeling med tanke på å kunne håndtere den strømmen av migranter som kom i fjor, og også for å sørge for at de sakene blir behandlet, og at de som ikke har rett til opphold i Europa, kan transporteres ut. Vi må være i stand til å håndtere den strømmen som fortsatt er, for vi ser at fra Libya til Italia kommer det fortsatt veldig mange. Så må vi bare erkjenne at avtalen med Tyrkia er skjør, og vi må gjøre det vi kan for å bidra til at den står seg. Det er mitt inntrykk at det har prioritet fra EUs side å holde dialogen med Tyrkia, men samtidig være tydelig på at den utviklingen vi har sett i Tyrkia etter forsøket på statskupp, ikke er tilfredsstillende, og vi må være tydelig på hvilke verdier som det europeiske fellesskapet bygger på, og som også vi bekjenner oss til.

Når det gjelder artikkel 19 og hva EU har sagt om sine medlemslands interesser, vil jeg si at det er jo ingen hemmelighet. Vi vet nøyaktig hvor Sverige står, med sine krav på ostesiden. Vi vet nøyaktig hvor Danmark står med tanke på hortensia og ost, men poenget er – og det må jeg bli trodd på av Stortingets europautvalg – at regjeringens fremste interesse er å ivareta norsk landbruks interesser i den situasjonen vi står i.

Samtidig har vi en forpliktelse på at vi skal forhandle om en gradvis liberalisering av handel med landbruksprodukter. Det er en forpliktelse som vi gjennomfører gjennom de forhandlingene som pågår nå. Men vi er veldig klar over hvilke utfordringer norsk landbruk har, og det ligger til grunn for de forhandlingene som vi gjennomfører.

Når det gjelder handelsavtaler, spørsmålet om BIT og den høringen som har vært, må jeg få lov til å si at vi er ennå ikke ferdig med gjennomgangen etter den høringen som har vært. Så må vi heller få lov til å komme tilbake med det vi da finner, men ellers må vi beskrive det som skjer totalt på handelsområdet, som skikkelig kladdeføre. Veldig mange berammete forhandlingsmøter utsettes, noen på til dels ubestemt tid. Ikke minst er det et resultat av presidentvalget i USA, og vi vet ennå ikke hva slags politikk den nye administrasjonen vil ha på handelsområdet. Det preger også handelsdialogen og det som skjer av politikkutvikling på handelsområdet i Europa.

Da tror jeg at jeg har svart på de spørsmålene jeg fikk.