Statsråd
Frank Bakke-Jensen: Jeg har tenkt å si lite grann om brexit,
litt om økologiregelverket, litt om felles oppfyllelse av klimamålene
med EU, og så har jeg tenkt å ta litt om Europaparlamentets resolusjon
om Arktis.
Først til brexit. Når Storbritannia
forlater EU, vil landet også forlate EØS-samarbeidet, og det vil
måtte etableres et nytt avtalegrunnlag for samarbeidet mellom Norge
og Storbritannia.
Vi er i nær kontakt med Storbritannia,
EU-institusjonene og sentrale EU-land om prosessene forbundet med Storbritannias
uttreden av EU – både for å lytte til deres vurderinger og for å
understreke Norges spesielle posisjon og behov. Statsministeren
og en rekke av regjeringens øvrige medlemmer har allerede hatt viktige
møter med sine respektive kolleger, og ytterligere møter er berammet
i nær framtid. Et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid etter britisk
uttreden vurderes som viktig også for EU-sida.
Vi er derfor enige om å ha en tett
dialog under forhandlingene, noe som ble understreket av EUs forhandlingsleder
Michel Barnier da han på regjeringens invitasjon var i Oslo 25. januar,
og som jeg redegjorde for i vårt forrige møte i utvalget. Det vil
i løpet av de nærmeste ukene være møter med EU-sida der vi vil kunne
diskutere nærmere de kommende utmeldingsforhandlingene.
Vi har foretatt en omfattende kartlegging
og identifisert norske interesser på alle sektorer som vil kunne
bli berørt. Kartleggingsarbeidet utgjør et viktig grunnlag for utforming
av norske posisjoner etter hvert som forhandlingene kommer i gang,
og vi ser hvilke mulige løsninger som avtegner seg.
Hovedpunktene er publisert på regjeringens
nettsider og er dermed tilgjengelige for alle. Jeg vil her redegjøre
for noen sentrale punkter. Denne kartleggingen supplerer den handelspolitiske
analysen som vi gjennomførte i høst, og som komiteen ble orientert
om av næringsministeren og min forgjenger.
Storbritannia er en av Norges viktigste
samarbeidspartnere, herunder i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Landet vil fortsatt være en sentral militær aktør, også etter utmeldingen
fra EU. Bærebjelken i britisk sikkerhetspolitikk er NATO og det
nasjonale forsvaret. Men Storbritannia har også brukt EU aktivt
for sikkerhetspolitiske formål.
Norge er tjent med at Europa samlet
tar større ansvar for felles sikkerhet, som også kan styrke det
transatlantiske båndet, og det er viktig for Norge at Storbritannia
viderefører et tett samarbeid med europeiske partnere for å håndtere
de utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringene kontinentet står
overfor.
Storbritannia er en av Norges største
handelspartnere for både varer, tjenester og investeringer. Eksporten
til Storbritannia utgjør litt under en femtedel av Norges samlede
eksport av varer og tjenester. Storbritannia er Norges største handelspartner
for varer, tredje størst om olje og gass holdes utenom. Totalt var
verdien av varehandelen 208 mrd. kr i 2015, der eksport fra Norge
utgjorde 168 mrd. kr.
Storbritannia er det viktigste enkeltmarkedet
for norsk tjenesteeksport og det viktigste utenlandske enkeltmarkedet
for norsk skipsfartsnæring. Tjenestehandelen utgjorde 94 mrd. kr
i 2015, der 46 mrd. kr var eksport av norske tjenester.
Gitt at Storbritannia ønsker å gå
ut av det indre marked, og dermed også ut av EØS, vil det bli krevende
for Norge å opprettholde et like tett forhold og tilgang til det
britiske markedet som i dag. På område etter område ser vi at EØS-avtalen
gir norske borgere og bedrifter en unik tilgang til EU-markedet,
inkludert det britiske markedet.
Men for Norge må målet uansett være
å framforhandle en dyptgripende og omfattende form for bilateral
handelsavtale med britene, innenfor EØS/EFTA-fellesskapet eller alene,
for å sikre et best mulig handelspolitisk samarbeid. Samtidig er
det svært viktig at EØS-avtalen og de øvrige avtalene Norge har
med EU, ivaretas. Storbritannia er en stor handelspartner, og mange
nordmenn har et nært forhold til landet. Men det er også viktig
å minne om at EU-27 er et enda større marked for Norge. Norge er
tjent med at forholdet til begge parter er best mulig.
For Norge er borgernes rettigheter
av særskilt viktighet i den første fasen vi nå går inn i. Det bor
20 000 norske borgere i Storbritannia og om lag 14 500 briter i
Norge. Når Storbritannia går ut av EU og EØS, vil EØS-reglene for
trygdekoordinering, retten til helsebehandling, retten til å ta
utdanning og retten til etablering i EØS-området ikke lenger gjelde
for Storbritannia. Det vil være viktig for Norge å sikre at norske
arbeidstakere, studenter og andre skal kunne bo, arbeide, studere
og oppholde seg i Storbritannia, og omvendt, etter den britiske
utmeldingen fra EU og EØS.
Vi er kjent med at det britiske
Underhusets internasjonale handelskomité har tatt til orde for at
regjeringen vurderer en gjennomgang av et mulig EFTA-medlemskap. Storbritannia
var i sin tid blant initiativtakerne til EFTA og var medlem av frihandelsforbundet
fra 1960 til 1973, da landet gikk inn i EU. Siden den tid har EFTA-samarbeidet endret
seg sterkt. De økonomiske forbindelsene mellom tre av EFTA-statene
bygger på EØS-avtalen og de fire friheter.
Skulle Storbritannia komme til at
landet er tjent med medlemskap i et EFTA som er vesensforskjellig
fra det EFTA de forlot, vil vi fra norsk side ha en åpen innstilling til
en søknad om britisk medlemskap.
Storbritannia har store havområder
som grenser til Norge, og vil bli en sentral part i Nordøst-Atlanteren
på fiskeriforvaltning når landet trer ut av EU, og ikke lenger er bundet
av EUs felles fiskeripolitikk. Det gjelder særlig fellesforvaltningen
i Nordsjøen og kyststatsforhandlingene om forvaltning av de pelagiske
bestandene norsk vårgytende sild, makrell og kolmule.
De mest sentrale utfordringene er
å etablere en ny fordeling av fiskekvotene mellom partene EU, Norge
og Storbritannia, regulere adgangen til å fiske i hverandres soner for
fellesbestander og etablere en ny løsning for avtalen om bytte av
torsk i nord, som er hjemlet i fiskeriavtalen med EU.
Det er viktig å få på plass et avtaleverk
for fiskeriforvaltningen som inkluderer Storbritannia. Det er behov
for at landet inkluderes i rammeavtaler som fastlegger prinsippene
for det enkelte samarbeidet, og for årlige avtaler om forvaltning
av fellesbestandene i Nordsjøen og for de store pelagiske bestandene.
Framtidig fordeling av kvoter i
Nordsjøen vil måtte forhandles fram. Det vil bli krevende forhandlinger
framover, men regjeringen vil være rede til å møte disse.
EUs økologiregelverk, som skapte
utfordringer for eksport av norsk sjømat fra sommeren 2016, vil
nå bli innlemmet i EØS-avtalen. Men det er oppstått en del forsinkelser.
På Island gikk ikke ting så fort som man i utgangspunket hadde tenkt,
og man er litt avventende til det. Det vi vet, er at det er en ivrig
utenriksminister på Island som jobber veldig for det, så vi får
forutsette at de får satt seg ordentlig i stolene, og så vil det
kunne gi et nødvendig trykk på saken.
Reform av EUs klimakvotesystem,
ETS, har vært høyt på dagsordenen de siste ukene. Både Europaparlamentet og
Rådet ble i februar enige om sine posisjoner.
Det er dermed klart for såkalte
trilogforhandlinger som siste etappe før endelig vedtak om utforming
av nytt klimakvotesystem for perioden 2021–2030. Norge har støttet tiltak
for en høyere kvotepris, samtidig som vi må unngå utilsiktede virkninger
for ren industri som konkurrerer globalt. Jeg er glad for at de
beslutninger som til nå er gjort, ser ut til å ivareta dette, de
norske interessene.
EU har de siste årene økt sin oppmerksomhet
om nordområdene. Fjorårets Arktis-melding fra kommisjonen og høyrerepresentant
Mogherini, samt Rådets konklusjoner, danner et godt utgangspunkt
for videre samarbeid.
Fra norsk side danner to budskap
kjernen i vår arktisdialog med alle EU-institusjonene. Punkt nr.
1: Havretten gjelder i Arktis. Punkt nr. 2: Vi må ha en balanse
mellom bruk og vern.
Europaparlamentets Arktis-rapport
vil bli behandlet i plenum denne uka. Den resolusjonen som parlamentet vedtar,
er ikke et uttrykk for EUs arktispolitikk. Den er heller ikke bindende
– verken for EUs medlemsland eller EUs institusjoner. Det er det
viktig å understreke. Likevel vil den kunne brukes politisk av aktører
som vil påvirke EUs og medlemsstatenes arktispolitikk. Derfor har
det vært viktig for oss å følge prosessen tett og få forståelse
for det norske synet i saken.
I høst og vinter har vi arbeidet
målrettet gjennom politiske og diplomatiske kanaler for at rapporten
også skal ivareta norske interesser. Utenriksminister Brende holdt 30. januar
et innlegg i Europaparlamentets utenrikskomité hvor han presenterte
norsk nordområdepolitikk, herunder at bærekraftig bruk av ressursene
er forenlig med klima- og miljøhensyn. I komitéavstemningen dagen
etter, 31. januar, ble det vedtatt et knippe tilleggsforslag. Rapporten
er, slik den foreligger i dag, vesentlig forbedret på en rekke punkter,
sammenlignet med tidligere versjoner.
Samtidig ble det på tampen stemt
inn tre artikler, 13, 14 og 41, med problematiske formuleringer
om begrensninger på petroleumsaktivitet i Arktis. Det oppfordres
her til at EU går inn for forbud mot utvinning av olje og gass i arktiske
farvann. Disse punktene er imidlertid, som nevnt, ikke representative
for EUs arktispolitikk og dermed heller ikke forenlig med EUs energipolitikk,
slik vi ser det.
Regjeringen har siden komitéavstemningen
arbeidet for å formidle norsk syn på disse artiklene til sentrale
aktører. Statsministeren, utenriksministeren og jeg, samt EU-delegasjonen,
har alle formidlet samme budskap til relevante medlemmer av Europaparlamentet
og våre samtalepartnere i kommisjonen og EUs utenrikstjeneste. Det
er i slike saker også viktig at stortingsrepresentantene engasjerer seg
overfor sine europeiske kolleger, og jeg vil berømme Arbeiderpartiets
engasjement i denne saken.
På norsk side har vi framhevet at
Norge siden 1979 har vist at vi kan drive forsvarlig petroleumsaktivitet
i Arktis, uten å skade det marine miljøet. Vi har også understreket kyststatenes
suverene rettigheter etter folkeretten.
Budskapet er blitt godt mottatt
hos våre samtalepartnere. Det er nå lagt på bordet forslag om å
stryke formuleringene i resolusjonen som går inn for forbud mot
oljeutvinning i Arktis. Det arbeidet for at disse skal oppnå nødvendig
flertall i plenumsmøtet. Vi fortsetter innsatsen for å oppnå gjennomslag
for norske interesser i tida framover mot avstemningen.
Jeg vil igjen understreke at det
er EUs Arktis-rapport og Rådets tilsvar fra i fjor som utgjør EUs
gjeldende arktispolitikk. Dette ivaretar norske interesser på en
god måte.
Fung.
leder: Takk. Da er det Otterstad, deretter Henriksen.
Audun
Otterstad (A): Takk til EØS-ministeren for redegjørelsen.
Mitt spørsmål vedrører EUs klimamål
og ETS. Det er jo vesentlige endringer fra kommisjonen la fram sitt
utkast til det ble behandlet i komiteen i parlamentet og i selve parlamentet.
Hvilke innspill har regjeringen og ministeren hatt, og hva har man
foretatt seg fra man sendte det skriftlige innspillet i 2015 og
til trilogforhandlingene nå starter?
Per
Rune Henriksen (A): Først har jeg bare en kommentar som handler
om EU-parlamentet. Det er klart at om ikke de uttrykker det som
blir den offisielle linjen fra EU, er det i tiltagende grad viktig
å følge med på hva som skjer i parlamentet. Når det gjelder ETS,
har parlamentet kommet med ett synspunkt inn i trilogforhandlingene
som er svært dårlig for norsk industri, og som vi er bekymret for.
Det samme gjelder også nå Arktis-rapporten, som vi ser. Det vil
skape et politisk press som er uønsket, sett fra vår side.
Det jeg ville spørre om, er under
overskriften felles oppnåelse av klimamål, hvor jeg bare vil gi
uttrykk for at når vi i utgangspunktet sa at vi mente det var riktig
å gå for en felles oppnåelse av våre klimamålsettinger sammen med
EU, var det i første omgang ut fra tanken om at dette skulle gjøres
gjennom bilateral avtale. Siden har vi også gitt vår tilslutning
til at dette kunne jobbes fram som en protokoll 31-sak. Dette ser
ut til å gå trått – det kan vi se ut ifra NTB-meldinger osv. Så
jeg ville gjerne hatt en litt grundigere redegjørelse av hvordan
stoda er når det gjelder disse tingene.
Det som gjør oss svært bekymret
nå, er, som jeg nevnte tidligere, dette «governance»-direktivet
som følger med som en ikke ubetydelig nisse på lasset, hvis vi går
inn på de linjene som EU nå fører, hvor vi kan bli utsatt for en særdeles
rigid oppfølging fra EUs side på noe som skal være en norsk klimapolitikk.
Jeg vil bare signalisere at vi begynner å bli veldig usikre på om
det er riktig å gå sammen med EU på disse klimamålene, ut ifra det
som ligger på bordet, og ut ifra det vi kan se av signaler i offentligheten
på at kommisjonen insisterer på at dette skal inn som en del av
EØS-avtalen.
Liv
Signe Navarsete (Sp): Eg vil fortsetje der føregåande talar
slapp. Eg meiner – og Senterpartiet meiner – det er uakseptabelt
at klimaforpliktingane skal inn som ein del av EØS-avtalen. Me meiner
det heller ikkje er i tråd med det som regjeringa har opplyst Stortinget
om, for det me fekk opplyst våren 2015, var fyrst at det skulle vere
ein bilateral avtale, og så kom vel etter kvart, ut på hausten,
den saka om protokoll 31-løysing. Så det er heilt nødvendig å rydde
opp i dette, og at Stortinget får den nødvendige informasjonen om
kva som eigentleg skjer.
Så til ei anna sak som går føre
seg, og det er artikkel 19-forhandlingane. Eg ser i den informasjonen
me har fått, at det har vore møte og skal vere møte snart. Men det
er veldig vanskeleg å få innsyn i noko som helst, bortsett frå at me
les om sterk kritikk av det norske tollvernet i Europaparlamentet.
Kan statsråden seie litt om kva EU sine krav er, og ikkje minst
kva tid ein forventar at dei avtaleforhandlingane skal vere avslutta,
og at ein kjem til Stortinget med noko? Eg vil gjerne seie at eg
synest det er uhaldbart at det på viktige område er så lukka, at
Stortinget på ingen måte får moglegheit til å få innblikk i noko
av det som skjer – men det har vel òg vore hevda før ifrå denne
plassen.
Ola
Elvestuen (V): Jeg skal være kort. Men siden det kom opp
– det gjelder altså klimamålene og reduksjonene – vil jeg gjerne
si at vi mener det er veldig viktig at vi klarer å gjøre dette og
få til en enighet sammen med EU. Vi har jo uttrykt tidligere at
vi mener også at dette gjerne kan ligge innenfor EØS-avtalen. Det
er absolutt den raskeste måten å få på plass en avtale på, og også
å få framdrift i arbeidet.
Elisabeth
Vik Aspaker (H): Jeg har et spørsmål til ministeren om økologiregelverket
og Island. Er det problemer når det gjelder substans og tilpasninger,
eller er det rett og slett bare slik at ikke møtekalenderen på Island er
kjapp nok?
Fung.
leder: Jeg har et par kommentarer – eller spørsmål – om brexit.
Det ene gjelder borgernes rettigheter.
Jeg vil tro at det er bred enighet i Stortinget om at jo mer vi
kan fortsette som før når det gjelder fri bevegelse og rettigheter,
jo bedre er det med hensyn til både nordmenn i Storbritannia og omvendt.
Men jeg vil tro at regjeringen – jeg ber ikke om svar på det nå
– må foreta en vurdering av hvordan man skal oppnå det, hvor trygdeforordninger
og sånt skal forankres, og at det også må avklares her i huset.
Så jeg bare ber om at det er med, for det er sannsynligvis dette
som kommer først på bordet i forhandlingene, hvis man skal tolke
det som kommer av signaler.
Det andre gjelder et eventuelt ønske
fra Storbritannia om å komme tilbake til EFTA. Det tror jeg er et
spørsmål som ikke kan tas over bordet i Europautvalget. De politiske
realitetene er nok sånn at det ikke er lett å stå med foten i døren
for Storbritannia, men jeg tror vi allikevel må ha en litt grundig
vurdering. Nå er det sannsynlig at vi skal forhandle med EU først,
så det er vel et par år til vi eventuelt er i den situasjonen. Det
er greit å ha en åpen innstilling, men jeg vil bare varsle om at
jeg tror det krever en litt grundig gjennomgang.
Når det gjelder fiskerisamarbeidet,
kan det jo hende at det er Skottland vi må snakke med, og ikke bare
Storbritannia.
Da er det ikke flere som har bedt
om ordet – jo, Tina Bru, vær så god.
Tina
Bru (H): Jeg bare lurer på noe når det gjelder dette med
petroleumsvirksomhet i Arktis. Statsråden sa at det jobbes for å
få til et nødvendig flertall for at dette ikke skal bli vedtatt.
Mitt spørsmål er da: Er det reell fare for at det blir vedtatt?
Altså: Hvor hardt må man jobbe for å få dette nødvendige flertallet?
Dersom det blir vedtatt – jeg hører jo at man sier at dette ikke
er EUs arktispolitikk – hvor stor er sjansen for at det etter hvert
vil bli EUs arktispolitikk? Og hva vil det egentlig bety, konsekvensmessig?
Statsråd
Frank Bakke-Jensen: Når det gjelder EUs klimamål og ETS og
hvilke posisjoner, er det forhandlinger som ligger under klima-
og miljøministeren, så vi har ikke sittet så tett på dem. Det enkle
budskapet er at vi følger stort sett EU på de posisjonene de har.
Og på det som for oss er den utsatte delen, som er kraftkrevende
industri, jobber vi for at det skal være et nasjonalt regime på
det området.
Til Henriksen og Navarsete, om protokoll
31: Det er vårt uttalte mål at avtalen om felles oppfyllelse inngås innenfor
rammen av EØS-avtalens protokoll 31, om samarbeidet utenfor de fire
frihetene. Det er det vi nå jobber for. Så registrerer jeg at det
kommer signaler fra forskjellige om hva man egentlig vil, men det
er det vi har med til bordet.
Til Navarsetes spørsmål om artikkel 19: Vi
forhandler. Med forhandlinger er det sånn at vi kan nok ikke ta
med mer hit enn å si at vi har vårt mandat. Forhandlingene går bredt.
Vi håper at vi skal klare å få en avtale rimelig raskt. Det er vel
omtrent det samme som vi har sagt helt siden vi startet med de forhandlingene.
Men dette er forhandlinger av en slik art at det ikke kan forhandles
verken i media eller offentlig. Så der kommer vi tilbake så snart
vi vet noe mer.
Når det gjelder økonomidirektivet,
holdt jeg for første gang på å bli tatt i å feilinformere Stortinget.
Det var veldig fint at jeg ble spurt en gang til. Det som har vært
saken, er at den islandske regjeringen sa at ok, dette kan vi ordne
på denne måten. Det var litt for lettvint i forhold til parlamentet,
så de ble bedt om å stoppe. Nå er de tingene på plass. Det er i
orden, og det vil bli tatt inn på møtet i EØS-komiteen 17. mars
– fikk jeg på lappen over skulderen. Der berget de en statsråd,
og det er jo hyggelig.
Så kan vi ta det som har vært gjort
når det gjelder Arktis og kommisjonen. Dette er en resolusjon som
må vedtas. Vi har vært der med en statsråd. Vi har fremmet vårt
syn, og vi har jobbet gjennom de to grupperingene i EU-parlamentet.
Vi har jobbet gjennom EPP med våre folk og fremmet vårt syn. Arbeiderpartiet
har jobbet gjennom Jonas Gahr Støre med sine folk, så vi har informert
om det. Hvis det blir vedtatt, vil det etter min vurdering bli brukt
på to måter. For det første vil det bli brukt av enkelte som at
dette er EUs syn, hvilket det ikke er, men kommunikativt vil det være
det. I Norge vil det bli brukt av mange slik at nå har man gjort
et vedtak i EU med et forbud, at hele verden, til og med EU, er
imot det vi skal holde på med. Det er i utgangspunktet de store
problemene. En kompliserer en debatt på en måte som jeg mener går
imot norske interesser. Det er det store problemet. Men det er ikke
vedtatt politikk, og i alle tilfeller er det budskapet vi alltid
må fortelle når vi treffer våre samarbeidspartnere i EU, at vi er
en annerledes del av Arktis. Her oppe bor det mennesker. Her er det
industri. Her utnytter vi energi. Dette har vi gjort bærekraftig
i flere hundre år, både når det gjelder fiskeri, og når det gjelder
ressurser. Men problematikken er at vi får en resolusjon, og mange
kan reise rundt og si at EU har forbudt olje- og gassutvinning i
Arktis, hvilket de ikke har gjort, men det er allikevel et utgangspunkt
som kan brukes.
Vi er optimistiske, for vi har klart
å påvirke gjennom våre kanaler, sånn at dette blir ryddet opp i
når man behandler det til uka. Det skal behandles 15.–16. mars i
parlamentet.
Når det gjelder brexit, er det en
sak der det kommer ny kunnskap på bordet hver dag for alle parter.
I EU ser man til stadighet, hver dag, at man oppdager noe nytt.
I Storbritannia registrerer man hver dag at man har oppdaget noe nytt.
Man blir klar over at det samarbeidet man har i Europa, er tett,
godt og veldig omfattende. Det tror jeg har overrasket ganske mange
av de mest høymælte brexit-forkjemperne på De britiske øyer. Det
vi har gjort, er at vi har gjort kartlegginger. I Storbritannia
skjer det også et aktivt arbeid med kartlegging. Den britiske søsterorganisasjonen
til Norsk Industri gjorde en konsekvensutredning av hva dette vil
ha å si for britisk industri, av hvilke ordninger de gjerne vil
ha. Det de skisserte, var nesten en ren EØS-avtale. Det kan være
bra for oss.
Så har den britiske næringskomiteen
gjort et vedtak om at man nå kanskje bør utrede mulighetene for
et EFTA-medlemskap for Storbritannia. Vel, det er en del av den
debatten man har på De britiske øyer. Så registrerer vi at i Nord-Irland
gjorde Sinn Fein et veldig godt valg, også fordi brexit-veien ble
en del av valgkampen i Nord-Irland. I Skottland har Uavhengighetspartiet
ikke så veldig mange saker egentlig, og de gjør det dårlig på meningsmålingene, men
vi skal ikke se bort fra at en ny uavhengighetsdebatt i Skottland
blir viktig. Forskjellen på den norske debatten og den britiske
debatten når det gjelder forholdet til EU, er at i Nord-Irland og
Skottland sier man at man vil gjerne ha et EU-medlemskap, slik at
man har en motvekt til sentralmakta i London. I Norge sier vi at
vi skal ikke ha noe EU-medlemskap fordi sentralmakta blir for stor.
Men dette er den levende debatten på De britiske øyene nå når det
gjelder brexit: Hvordan sørger vi som er litt utenfor London, for
å være sikker på at vi beholder vår råderett, hvordan skal vi organisere
oss, hvem skal vi alliere oss med? Det er den debatten som går.
Vi har en gjennomgang av hvilke avtaler som gjelder. Den dagen Storbritannia
går ut av EØS-avtalen, gjelder de gamle avtalene. Det er ikke alle
av dem, i hvert fall ikke trygdeavtalen fra 1957, selv om den ble
justert i 1990, som står helt opp til dagens standard. Så det må
nok gjøres en jobb der. Det arbeidet er vi i gang med.
Når det gjelder EFTA, har Theresa
May i utgangspunktet sagt at det er uaktuelt. Det kan jo hende det
vil bli aktuelt etter hvert. Da blir det en vurdering vi må gjøre
av hensyn til nasjonale interesser. Er vi tjent med Storbritannia
i EFTA, eller er vi ikke tjent med det? I EFTA er det jo slik at
det må være enstemmighet for å ta inn nye medlemmer. Så da har vi
god mulighet både til å gjøre de vurderingene og til å ivareta norske
interesser. Så er jeg nok helt enig i at vi antakelig kommer til
denne komiteen med mer kunnskap før det gjøres et avgjørende vedtak
her – på vegne av Storbritannia.
Fung.
leder: Det var beroligende.
Ellers må jeg få bemerke til denne
resolusjonen i parlamentet: Jeg håper statsråden har et annet forhold
til resolusjoner fra dette parlamentet.
Statsråd
Frank Bakke-Jensen: Hvis jeg kan være så frittalende, så
har jeg et veldig godt forhold til resolusjoner, men jeg mener nok
at til og med fra dette parlamentet er det forskjell på et lovvedtak
og en resolusjon.
Fung.
leder: Det er riktig.
Da er vi ferdige med sak nr. 3