Statsråd Frank Bakke-Jensen: Takk for invitasjonen. Dette er et utvalg jeg har besøkt mest som spesielt interessert fra næringskomiteen, men det er et kjent og viktig arbeid.

En viktig sak om dagen, er brexit, der det nesten hver dag kommer nye opplysninger og ny informasjon i saken. Sist hadde vi talen til statsminister Theresa May den 17. januar, som hadde et klart budskap: Storbritannia skal ikke lenger være medlem av det indre marked fordi det ikke er forenlig med målsettingen om å begrense arbeidsinnvandring fra EU – ei heller ønsket om ikke lenger å være underlagt EU-domstolens myndighet.

I stedet ønsker May å forhandle fram en avtale som gir mest mulig adgang til EUs indre marked. En uke senere avgjorde britisk høyesterett at den britiske regjeringen må ha parlamentets tilslutning før den aktiverer Lisboa-traktatens artikkel 50. Det anses uansett som lite sannsynlig at parlamentet vil se bort fra resultatet i folkeavstemningen. Vi vet også nå at parlamentet behandler denne saken fra 7.–8. mars.

Statsministeren, finansministeren, utenriksministeren og jeg selv møtte EUs forhandlingsleder, Michel Barnier, den 25. januar her i Oslo. Barnier understreket at vi står overfor to faser når det gjelder utmeldingsprosessen mellom Storbritannia og EU: Den første er utmeldingsforhandlingene, det vil si selve «skilsmissen», og den andre er den framtidige avtalen med Storbritannia når de ikke lenger er medlem av EU. For EU er prioritet nr. én å få til en «ryddig skilsmisse» før man begynner å forhandle den nye avtalen.

EU-27 vil i utmeldingsforhandlingene først ha særlig fokus på borgernes rettigheter. Det er et spørsmål om hva som skal skje med EU-borgere som jobber i Storbritannia og vice versa. Det er også for oss et viktig spørsmål hva som vil skje med norske borgere som jobber i Storbritannia og vice versa. Det andre er budsjettmessige forpliktelser for Storbritannia, og det tredje er grensespørsmål, herunder grensen mot Irland. I tillegg vil man kunne drøfte overgangsordninger fram mot en ny avtale. Barnier understreket derfor at det ikke ville være realistisk å ha en ny avtale på plass samtidig med utmeldingsavtalen, slik som May-regjeringen ønsker.

Barnier la videre vekt på at EU ønsker en så god avtale som mulig for begge parter. Samtidig var han tydelig på at det ikke vil være mulig for Storbritannia å få like god adgang til EUs indre marked som det landet har i dag, når de vil ut av det regelverksbaserte samarbeidet og begrense fri bevegelse.

Barnier understreket også at ivaretakelsen av EØS-avtalen er svært viktig også for EU. EU ønsker derfor å ha en tett dialog med Norge i de kommende forhandlingene.

Når Storbritannia går ut av det indre marked, vil det bety en innskrenking av den friheten våre to lands borgere har i dag. Målet fra norsk side vil uansett være å forhandle en bilateral handelsavtale, som gir et så tett handelspolitisk samarbeid som overhodet mulig mellom våre to land.

Vi må også se på hvordan det utenriks- og sikkerhetsmessige samarbeidet kan videreføres og styrkes, ikke minst når det gjelder viktige spørsmål som f.eks. bekjempelse av terror.

Vi står klar til å diskutere vårt framtidige samarbeid med britene så snart forholdene ligger til rette for det. Britene deler denne oppfatningen. Vi er også enig med britene om at denne dialogen må skje i nær kontakt med EU, særlig når det gjelder løsninger i spørsmål knyttet til det indre marked – og dermed EØS.

Så til arbeidsprogrammet for 2017. Vi er særdeles fornøyd med at vi i dag kan legge fram regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU for 2017. Arbeidsprogrammet viser våre hovedprioriteringer og viktigste saker. Det viser også vårt arbeid med å fremme norske syn i utviklingen av europeisk politikk og regelverk før det vedtas i EU. Arbeidsprorammet bygger på de fem satsingsområdene i regjeringens EU-strategi.

Regjeringen er opptatt av at vi utnytter vår deltakelse i EUs programmer for forskning og innovasjon, utdanning og kultur på best mulig måte. Vi vil gjøre vårt for at norske miljøer når opp i konkurransen om midlene. Vi vil benytte midtveisevalueringen av Erasmus+ til å fremme synspunkter på utviklingen av neste programperiode etter 2020.

Kunnskapsdepartementet har laget et utkast til norsk innspill til utvikling av det neste rammeprogrammet i EU. Programmet bør, som Horisont 2020, bidra til en styrket forskningsbase i Europa, og å sette oss i stand til å møte store samfunnsutfordringer og å gi økt industriell konkurransekraft.

For oss er det viktig at forskning og innovasjon bidrar inn mot de utfordringer og muligheter som Europa står overfor, som behovet for et grønt skifte og omstilling, digitalisering og blå vekst.

Regjeringen støtter EUs strategi for et mer velfungerende indre marked. Vi følger løpende opp tiltakene nasjonalt og overfor EU, i form av innspill til relevante saker. Også når det gjelder det digitale indre markedet, følger regjeringen de pågående prosessene i EU tett og vil bidra aktivt med forslag og synspunkter i tråd med våre interesser.

Kommisjonen la 10. januar i år fram forslagspakken under strategien for det digitale indre marked. I pakken inngår en melding om dataøkonomien, som drøfter hvordan EU kan forbedre og klargjøre rammevilkårene for selskaper som lagrer, behandler og handler med data.

Pakken inneholder forslag til ny kommunikasjonvern-forordning, som skal sikre konsistens med personvernforordningen fra 2016. Den skal også sørge for at like krav til sikkerhet og konfidensialitet gjelder for nye aktører som WhatsApp og Skype, på samme måte som for de tradisjonelle ekomtilbyderne.

Norge har sterke interesser knyttet til utviklingen av det indre energimarkedet. Regjeringen vil videreføre den tette dialogen med EUs institusjoner og medlemsland om utviklingen av energiunionen. Det er i norsk interesse at energimarkedene fungerer godt, og at infrastrukturen for gass og elektrisitet i EU forbedres. Dialogen med EU knyttet til en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene for 2030, videreføres i 2017.

Regjeringen fortsetter samarbeidet med EU om bedre regelverksutforming. Jeg kan her nevne at Norge er invitert til å delta på et møte i REFIT-plattformen, en gruppe satt ned for å foreslå effektivisering og forenkling av regelverk. Dette møtet er i mars, og det er en del av EUs forenklingsprogram.

Når det gjelder Schengen-notatbasen, er jeg glad for å kunne orientere dere om at den offentlige delen av Schengen-notatbasen ble gjort tilgjengelig før jul. Et Schengen-notat er et dokument med informasjon om Schengen-relevant regelverk som vurderes innlemmet i norsk rett. Notatbasen inneholder også andre regelverksforslag, relatert til videreutvikling av Dublin-samarbeidet. Dette vil etter hvert utgjøre et godt verktøy for statsforvaltningen i arbeidet med EU-regelverk på justis- og innenriksområdet. Det arbeides med nye notater. Den offentlige delen av disse notatene vil gjøres tilgjengelig fortløpende på regjeringen.no.

På mandag var jeg på besøk på Island. Der hadde jeg gode samtaler med den nye islandske utenriksministeren, Gudlaugur Tor Tordarson, i Reykjavik. Vi var enige om at EØS-avtalen er svært viktig for våre to land, og at vi som EØS/EFTA-partnere må gjøre vår del for at avtalen skal fungere.

Etterslepet av rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen, er for høyt. Den siste oversikten viser et etterslep på 579 rettsakter. Det er viktig å få etterslepet ned for å få et ensartet indre marked i hele EØS-området. Det betyr mye for norsk næringsliv og norske aktører. Jeg er derfor veldig tilfreds med at den nye islandske regjeringen raskt fikk besluttet at de trekker islandske krav om tilpasninger til EUs økologiregelverk, slik vi fra norsk side gjorde i høst. Det betyr at vi nå kan innlemme regelverket i EØS-avtalen.

Som dere er godt kjent med, har eksportører av norsk økologisk laks møtt problemer i EU som følge av at regelverket ikke er innlemmet. Det haster med å få dette på plass. Vi venter en rask avklaring fra EU-siden og vil deretter kunne innlemme regelverket, trolig gjennom en skriftlig prosedyre. Kommentert liste av aktuelle rettsakter – 41 i tallet – vil bli sendt dere senest én uke før et vedtak. Jeg ber om forståelse for denne framgangsmåten.

Vi mener det er viktig for norsk sjømatnæring at denne saken, som har måttet ligge og vente så lenge, nå kommer på plass så raskt som mulig. Vi er derfor glad for at vi fikk de avklaringene vi trengte med den nye islandske regjeringen.

Den femte forhandlingsrunden i artikkel 19-forhandlingene finner sted i dag i Brussel. Jeg kan ikke gå nærmere inn på substansen i dagens møte, men håper på fortsatt framgang. En endelig avtale vil bli forelagt Stortinget.

Jeg vil også omtale en annen sentral sak, nemlig den såkalte verftssaken. I brev av 20. januar 2017 svarte regjeringen på ESASs åpningsbrev om verftssaken. Svaret til ESA tar som utgangspunkt at det er partene selv som må finne fram til en løsning i saken, på grunnlag av sine tariffavtaler. For å legge til rette for en slik prosess har arbeids- og sosialministeren hatt tett dialog med NHO og LO om oppfølging av ESAs åpningsbrev. Målsettingen er å finne solide løsninger som ivaretar de ulike hensynene i saken på en god måte. Det forventes at ESA vil akseptere denne framgangsmåten, selv om en endelig avklaring vil ligge noe fram i tid. Regjeringen vil dessuten vurdere løpende om det er nødvendig å ta mer aktive skritt for å sikre en effektiv løsning.

Jeg vil så kort redegjøre for status i arbeidet med gjennomføringen av prosedyreforordningen i EØS-avtalen. Forordningen trådte i kraft i EU i august 2013. Den fastsetter kommisjonens kompetanse i håndhevingen av statsstøttereglene, herunder til å innhente opplysninger direkte fra foretak og ilegge bøter eller tvangsmulkt.

Forordningen er EØS-relevant og sentral for å sikre en ensartet håndheving av statsstøtteregelverket i EU- og EFTA-pilaren. Ved en innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen uten tilpasninger forutsettes håndhevingskompetansen etter forordningen lagt til EFTAs overvåkingsorgan, ESA. De har da ansvaret for å håndheve statsstøtteregelverket i EFTA-landene.

Norge valgte å fremme forslag overfor EU om en tilpasningstekst til forordningen, slik at den formelle bøteleggingskompetansen i statsstøttesaker legges til et nasjonalt organ istedenfor ESA. De øvrige EFTA-landene sluttet seg til dette forslaget.

EU besluttet i desember 2016 å avvise den foreslåtte tilpasningsteksten. EU viser til at håndhevelsen av statsstøtteregelverket i henhold til EØS-avtalen er lagt til kommisjonen og ESA eksklusivt, og at avtalen ikke gir nasjonale myndigheter noen håndhevingskompetanse på statsstøtteområdet.

I lys av tilbakemeldingen fra EU vil regjeringen nå vurdere hvordan saken skal håndteres videre. Saken vil bli forelagt Stortinget.

Så til kontroversene rundt snøkrabbefangst. Etter Havrettskonvensjonen artikkel 77 har Norge som kyststat enerett til å forvalte og utnytte naturressurser på norsk sokkel. Dette inkluderer fangst av snøkrabbe. All snøkrabbefangst på norsk sokkel forutsetter etter havretten et eksplisitt samtykke fra Norge. Utgangspunktet er at fangst av snøkrabbe er forbudt, men det kan på nærmere vilkår gis dispensasjon. De fartøyene som har fått dispensasjon, må bl.a. rapportere om fangstene for å bedre kunnskapsgrunnlaget om arten.

EU har vedtatt en forordning som tilsynelatende gir enkelte medlemsstater anledning til å utstede lisenser for snøkrabbefangst på norsk sokkel. Dette gjøres uten eksplisitt samtykke fra Norge og er derfor i strid med havretten.

I den grad EU eller dets medlemsstater utsteder lisenser, protesterer vi tydelig mot det. Fartøy som driver ulovlig fangst, blir oppbrakt av Kystvakten og straffeforfulgt. Vi ser alvorlig på brudd på norske suverene rettigheter på sokkelen.

Svalbardtraktaten er ikke relevant for snøkrabbefangst på sokkelen. Men EU, og enkelte av dets medlemsstater, mener Svalbardtraktatens likebehandlingsregler om fiske gjelder for snøkrabbefangst på sokkelen rundt Svalbard. Norge mener det følger av traktatens klare ordlyd, forhandlingshistorikk og alminnelige regler om traktattolkning at reglene som påberopes, kun gjelder i territorialfarvannet, det vil si ut til 12 nautiske mil. Norge har uansett enekompetanse til å regulere fangsten, også i områder der Svalbardtraktatens likebehandlingregler gjelder.

16. januar ble et latvisk fartøy, «Senator», oppbrakt av Kystvakten for mistanke om ulovlig fiske etter snøkrabbe på norsk sokkel utenfor Svalbard. Saken følges opp av politiet og påtalemyndigheten, som andre saker om ulovlig fiske.

Vi er i dialog med EU om snøkrabbefangst. Både fiskeriministeren og jeg tok opp saken med EUs fiskerikommissær, Karmenu Vella, da han nylig besøkte Tromsø på Arctic Frontiers. Utenriksministeren tok også opp saken med EUs høyrerepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, Federica Mogherini, den 30. januar.

Dersom EU-fartøy ønsker å fangste snøkrabbe på norsk sokkel, må dette baseres på en kvotebytteavtale mellom EU og Norge, på samme måte som for annet fiske som Norge har eksklusive rettigheter til. Vi har tilbudt EU en slik avtale, som jeg forstår de for tiden vurderer nærmere. Fra norsk side er vi forhandlingsvillige, men vi vil aldri fire på viktige prinsipielle spørsmål når det gjelder Norges rett til å regulere utnyttelsen av ressursene på norsk sokkel.

Så litt om status i forhandlingene om nye EØS-midler. Vi har allerede, som dere sikkert har fått med dere, signert avtaler om bruken av nye EØS-midler med Romania, Slovakia og Bulgaria.

I dag signeres rammeavtalene med Malta, i forbindelse med statsministerens besøk. Malta er det minste av våre mottakerland med en samlet tildeling på 8 millioner euro. Vår ambisjon er å ferdigstille alle forhandlingene innen utgangen av 2017. Jeg vil derfor holde Stortinget oppdatert om framgangen i forhandlingene.

Marianne Aasen (A): Jeg har to spørsmål. Det første handler om Norges forhold til Storbritannia etter brexit. Ministeren viste til dette med bilateral handelsavtale. Har det førsteprioritet for Norge, eller er det en avtale med EFTA som har førsteprioritet?

Det andre spørsmålet mitt handler om forskningspolitikken og Horisont 2020, hvor det nå er ulike synspunkter på hvordan oppfølgerprogrammet skal være. Konflikten vil nok handle litt om det er de store universitetene, den frie forskningen, grunnforskning, «science», «excellent science» som skal vektlegges, eller om man skal tenke mer innovasjon, bedrifter, den type forskning – understøtte der. Har regjeringen tatt stilling til vektleggingen knyttet til akkurat det?

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for orienteringen.

Jeg har et spørsmål knyttet til forhandlingene om EØS-midler og utviklingen i Polen, som viser en del bekymringsfulle trekk. Polen er et viktig samarbeidsland for Norge, de er mottaker av den største andelen av EØS-midlene. Like før jul kom meldingene om massedemonstrasjoner, særlig i Warszawa, etter at den polske regjeringen hadde besluttet å stenge media ute fra parlamentet, nasjonalforsamlingen. Vi vet at det er viktig å ha et godt bilateralt forhold mellom Norge og Polen, men samtidig er hensynet til demokratiutviklingen viktig. Er dette et forhold som man fra norsk side tar opp med polske myndigheter i den løpende dialogen, og på hvilken måte?

Dag Terje Andersen (A): Takk for gjennomgangen.

Spørsmålet gjelder for så vidt verftssaken og oppfølging av den. Vi har tidligere fått forsikringer fra fagstatsråden på området om at det skal være god dialog med partene i den saken, og det tror vi er den riktige måten å løse det på. Likevel kan det i media framstå som om enkelte av partene er mer konfronterende enn det andre er. I den grad man kunne si noe mer om den dialogen som kan bidra til å løse utfordringen, ville det vært fint.

Én ting er å løse verftenes situasjon, som jo er utgangspunktet for saken, men dette har stor betydning for bygg- og anleggssektoren som har en annen tradisjon enn verftene. I forlengelsen av det fikk vi forrige gang vi var her, en forsikring når det gjelder diskusjonen om gjennomføring av utstasjoneringsdirektivet, om at regjeringa står på det som er en felles nordisk holdning, at utstasjonerte arbeidere skal ha rett til lokale lønns- og arbeidsvilkår. I den sammenhengen er verftssaken interessant fordi den handler om definisjon av lønns- og arbeidsvilkår. Det er det verftssaken handler om. Så hvis statsråden kunne gi en orientering om hvorvidt vi, i forbindelse med vår påvirkning på gjennomføringsdirektivet for utstasjoneringen, har en posisjon som innbefatter det som vi normalt i Norge tenker som en del av lønns- og arbeidsvilkår, f.eks. det å reise til og fra hjemmet, ville det vært fint, for de sakene henger som sagt sammen når det gjelder definisjon av hva lønns- og arbeidsvilkår er.

Elisabeth Vik Aspaker (H): Det ene spørsmålet er knyttet til Barniers besøk i Norge. Når EU er så tydelig på at det ikke er mulig å forhandle to parallelle avtaler, det vil si at man har den framtidige avtalen på plass når ut-avtalen er en realitet, ligger det da i kortene at det kommer en overgangsordning, og i så fall har man noen formening om hvorvidt det er avtaler som EFTA/EØS-landene kan knytte seg til?

Det andre spørsmålet er knyttet til Island. Island har jo vært en hodepine, og det har ikke vært vårt inntrykk at man har prioritert EØS-arbeidet særlig, i hvert fall ikke den forrige regjeringen. Spørsmålet mitt er: Har man fått inntrykk av at den nye regjeringen på Island faktisk vil gi prioritet til EØS-arbeidet, slik at vi kan få ned dette etterslepet som dessverre har økt og ikke minsket, slik som vi har hatt ambisjoner om?

Kåre Simensen (A): Jeg vil først takke for en god redegjørelse.

Jeg har lyst til å ta opp den aktuelle saken om Svalbard, for den synes jeg er ganske utfordrende. Den utfordrer oss på mange måter. For det første er ikke fisk en del av EØS-avtalen. Samtidig har vi Svalbardtraktaten, og vi har et norsk kontinentalt farvann, og så har vi også utfordringer med ikke-diskriminering, at man ikke kan gjøre forskjell på norske og andre aktører. Hvordan møter EU den utfordringen, i og med at fisk ikke er en del av EØS-avtalen? Går de på Svalbard og Svalbardtraktaten, eller møter vi dem i en forhandlingssituasjon med motargumenter om at fisk ikke er en del av EØS-avtalen?

Så synes jeg for øvrig at dere har vært veldig raskt på banen, og at man skal kjøre en hard linje. Det er jeg enig i.

Per-Olaf Lundteigen (Sp): Takk for orienteringen.

Det gjelder verftssaken som er en utrolig krevende sak, og som har, som Dag Terje Andersen sa, konsekvenser langt utover verftene.

Jeg har tre spørsmål: Regjeringa har svart at partene sjøl skal prøve å bidra her. Kunne statsråden si noe om hvilke ulike prinsipielle løsninger – hvilke ulike prinsipielle løsninger – som en kan se i saken?

Punkt to: Statsråden sa at en forventet at ESA ville akseptere den framgangsmåten. Kan statsråden utdype det litt?

Det tredje er: Sjøl om resultatet vil ligge noe fram i tid, kan statsråden si noe om tidsperspektivet i saken?

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Når det gjelder prioriteringer for brexit, er det i utgangspunktet mange løsninger som er lagt på bordet. Det ene er å forhandle en avtale i EFTA-4. Det andre er å forhandle en avtale i EFTA-3, altså EØS-samarbeidet. En annen mulighet er å kunne forhandle noe der og så holde andre ting utenfor og forhandle det som selvstandig land. Vi holder alle mulighetene åpne, og grunnen til det er at nesten for hver dag kommer det nye spørsmål på bordet som gjør at man egentlig blir klar over kompleksiteten i saken. Også på britisk side ser vi nå at man plutselig kommer til en erkjennelse av at dette er komplekst.

Fra britisk side har man i utgangspunktet sagt at den prosedyren som er lagt fram fra EU i dag, der man skal forhandle en skilsmisse og så være klar til å forhandle neste avtale, ikke er slik man ser på det. Fra britisk side ser man for seg at man skal kunne starte å forhandle begge avtalene samtidig. Der fikk vi en reversering fra den britiske finansministeren som i møte med EUs finansministre sa at de forholdt seg til den prosedyren som var lagt, og de avtalene man tidligere har inngått. Det å binde seg til en løsning nå vil være ganske vanskelig. Vi har veldig god kontakt med EU, ved Michel Barnier. Han er veldig opptatt av at EØS skal være en viktig samtalepartner. Han var ganske klar. Han sa at første prioritet for EU er EU-medlemslandene, naturlig nok. Andre prioritet for EU er landene i EØS-samarbeidet, for det er de tetteste samarbeidspartnerne. Tredje prioritet og nedover blir land som nå skal forsøke å få seg en annen avtale. Det er ganske åpenbart at det tette samarbeidet vi har med EU, skal vi pleie, samtidig som vi vet at Storbritannia er en av våre viktigste samtalepartnere. Da har vi den gode kontakten, med de kontaktene vi har der, og så får vi posisjonere oss, slik at vi er helt sikker på at vi ivaretar norske interesser, først og fremst, på best mulig måte i framtida. Å låse seg til et løp nå tror jeg er litt for prematurt, all den tid at ting endrer seg så fort.

Når det gjelder Horisont 2020, har Kunnskapsdepartementet laget et utkast til et første norske innspill til utviklingen i det neste rammeprogrammet. Det er ikke helt ferdig ennå. Et hovedinnspill fra Norge vil være at også neste rammeprogram bør dekke forskning og innovasjon. Men akkurat når det gjelder prioritering og vektlegging, må jeg få lov til å komme tilbake, ta en konsultasjon med kunnskapsministeren og så komme tilbake og spesifisere det mer, hvis det er ønskelig.

Da tar jeg verftssaken siden det var flere spørsmål om den. Grunnen til at vi ser det som viktig og riktig å la partene i arbeidslivet løse den saken, er at den er tariffavhengig, den går inn på tariffavtalene. Dette er arbeidsministerens felt, så det er hun som holder i tømmene, men hun har hatt veldig god kontakt og dialog med begge partene i arbeidslivet for å finne en konstruktiv løsning. Det er det som gjør at vi har stått på overfor EU og ESA og sagt at vi trenger mer tid. For oss er det viktig at det er partene i arbeidslivet som ser på denne saken, og vi vil da legge trykk på at vi skal få den nødvendige tid for å løse den, all den tid tariffspørsmålet i Norge også er styrt av tid avhengig av når man forhandler de forskjellige sakene.

Når det gjelder det andre direktivet: Jeg kan dessverre ikke sakene så godt at jeg kan kommentere likheten mellom hvor de ligger. Det må jeg få lov til å komme tilbake til. Men i prinsippet har vi sagt at for oss er det viktig at partene i arbeidslivet løser dette. Vi har allerede en ferdig kalender i Norge for når vi forhandler slike saker, og derfor har vi sagt til ESA og varslet EU at vi vil gjerne følge den normale prosedyren i Norge og ha den tida vi trenger for å løse de sakene. – Jeg håper det var dekkende for Lundteigens spørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Ja, det var et beskjedent svar, men sånn er vel livet.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Jeg vet ikke om jeg hadde klart å fylle opp slik at du var fornøyd, sånn som jeg kjenner deg – men det er så.

Til den islandske regjeringen og EØS-implementering: Ja, vi opplever en islandsk regjering som er fremoverlent. De legger stor vekt på at EØS-avtalen er viktig. De legger stor vekt på at EØS-samarbeidet er viktig, og de er helt tydelig på at dette samarbeidet blir viktigere akkurat nå, med brexit og med så stor uro i Europa.

Samtidig er det slik at når de tok økologidirektivet så raskt, var det fordi de så at dette var viktig, ikke primært for norsk havbruk, men for havbruksinteressene på Island, som også ser for seg at de kan «brande» en islandsk øko-laks, og det kan bli et godt betalt produkt – økt verdiskaping for Island.

Så er dette forretningsfolk som også ser at det kan være problematisk. De er åpne om at det er ting som kan være problematisk. Finans blir problematisk for dem. De har en helt annen inngang enn oss til innskuddsgarantispørsmålet, der de ser for seg at for høye krav vil være veldig vanskelig for Island å dekke. De har også en annen inngang til GMO bl.a., der de sier at vi spiser jo stort sett bare amerikansk frokost på Island, så hvis EU tror at vi skal begynne å renske bort honey-puff, big-puff og small-puff og puff fra den islandske kjøpmannen, tar dere feil. Det er åpenbare utfordringer også i framtida når det gjelder det, men de mener at dette er ting man må løse.

Vi hadde også et møte med representanter for utenriks- og forsvarskomiteen der oppe. Der er det noen gamle politikere, men også noen helt nye politikere. Jeg tok meg den frihet å invitere dem til Norge for å besøke utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget. Det hadde de veldig lyst til, for å lære om politikken og for å samarbeide bedre. De synes Norge er det mest naturlige landet å reise til. – Herved er beskjeden overbrakt, og når kontakten kommer, håper jeg dere er åpen mot dem. Det er mange spennende politikere der oppe.

Så til Svalbard: Det er veldig komplekst. Det første argumentet vårt er at uavhengig av om parter i EU viser til EØS-avtalen, eller om de viser til Svalbardtraktaten, eller om de viser til havrettstraktaten, er det ingen av de traktatene som gir en tredjepart rett til å utløse lisenser i et norsk fiskeri. Det er faktisk det første svaret vårt – at uavhengig av hva man peker på, kan man ikke dele ut lisenser i et norsk fiskeri. Det forutsetter at vi har gjort en avtale om kvotebytte, slik vi er vant til å gjøre. Det er det første svaret vårt.

Så problematiserer vi hvordan vi leser Svalbardtraktaten, i de fora hvor det tas opp, og så problematiserer vi hvordan vi forstår kyststats- og sokkeljurisdiksjon i de fora der det kommer opp. Men EU er jo ikke konsistent i sin argumentasjon. De har i utgangspunktet sett en løsning, og det å utlyse lisenser i et fiskeri som flere land har rettighetene i, har de ikke dekning for etter noen av avtalene, etter vårt syn.

Så til Polen: Det er problematisk med EØS-midlene overfor en del av landene i EU. Jeg trenger ikke holde hemmelig at Ungarn og Polen har vært en utfordring. Jeg møtte den ungarske utenriksministeren i Tromsø under Arctic Frontiers. Han var veldig klar på at dette skal de løse, de skjønner vårt syn på det. Vi legger fram samme konsistente syn overfor Polen om at disse midlene bruker vi for å løfte det sivile samfunn, og det er helt klart slik at vi skal ha hånd om hvem som skal få, og hvem som skal forvalte midlene. Det er det giverlandene som styrer. Det er ikke et indre anliggende, som det har vært hevdet fra Polen og Ungarn tidligere.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Da har dere en mulighet til å by dem på frokost når de kommer nedover, til et frokostmøte.