Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg hadde egentlig tenkt å berøre gassmarkedsdirektivet i dette første innlegget også, så jeg kan jo for så vidt kommentere det du spurte om her.

Som jeg nevnte i mitt innlegg på EØS-utvalgets møte 16. november, fikk kommisjonen den 26. oktober overlevert et utkast til EØS-komitebeslutning om gassmarkedsdirektivet, der det ble anmodet om en tre års overgangsperiode for Norge regnet fra 10. august 2000. I et brev av 17. november til olje- og energiministeren har kommisjonen gitt et negativt svar på anmodningen om en slik overgangsperiode. Ifølge kommisjonens syn er det fra norsk side ikke begrunnet at et treårig unntak fra direktivets bestemmelser er den minst restriktive måte å ivareta norske forvaltningshensyn på. Det vedgås imidlertid at Norge kan trenge noe tid på å gjennomføre direktivet i sin nasjonale lovgivning, og det foreslår en ny runde med embetsdrøftinger for å komme fram til en løsning.

I den videre håndteringen av saken vil vi derfor videreføre drøftinger med kommisjonen om hvordan norsk gassforvaltning best kan tilpasses direktivets bestemmelser. Vi vil så måtte vurdere situasjonen på det grunnlaget. Under enhver omstendighet vil vi i den tid som står til rådighet, arbeide aktivt for å ivareta norske ressursforvaltningshensyn. Dette er en sak av stor økonomisk betydning for Norge, og Regjeringen har under hele prosessen hatt nettopp dette for øye.

Når det så gjelder det som stod i Dagens Næringsliv, om at vi angivelig skal ha satset på å føre en litt oppholdende strid om patentdirektivet istedenfor gassdirektivet, er det tatt ut av luften. Jeg kan overhodet ikke forstå at det går an å framsette en slik påstand. Forholdet er at det har vært nødvendig å gi prioritet til alle de direktivene vi har hatt oppe her gang på gang, det gjelder både gassmarkedsdirektivet, tilsetningsstoffdirektivene og patentdirektivet. Men når det gjelder patentdirektivet, er situasjonen den at kun fire EU-land har gjennomført direktivet, og ett EU-land har anlagt ugyldighetssøksmål for EFdomstolen, som for øvrig også er støttet av Italia. Derfor er denne saken mindre akutt. Vi har da en løpende dialog med kommisjonen og sentrale EU-medlemsland når det gjelder dette patentdirektivet, og vi har holdt komiteen her nøye orientert om det. Den saken er altså mindre akutt for oss enn gassmarkedsdirektivet, som vi er helt avhengig av å kunne få framdrift i. Det er bakgrunnen for håndteringen av disse to sakene.

Jeg nevnte i forrige møte rapporten fra embetsverksgruppen for EUs patentdirektiv, som omhandler tiltak som kan imøtekomme innvendingene mot direktivet. Rapporten er nå offentlig tilgjengelig. Regjeringen vil vurdere oppfølgingen av rapporten og har således foreløpig ikke tatt standpunkt til eventuell innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Vi vil fortsette å konsultere sentrale EU-land, og også eventuelt kommisjonen, med sikte på at direktivet ikke settes på EØSkomiteens dagsorden før Nederlands ugyldighetssøksmål for EFdomstolen er avgjort. Dersom en dom i saken trekker ut i tid, må vi imidlertid være forberedt på at direktivet kan bli satt på EØS-komiteens dagsorden før avgjørelse i saken foreligger. Det kan vi komme tilbake til i så tilfelle.

Denne månedens kommenterte liste omhandler seks rettsakter og en endring av protokoll 4 om opprinnelsesregler. Ingen beslutning vil kreve forbehold om Stortingets samtykke.

Lederen: Takk utenriksminister. Er det kommentarer til dette?

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Det gjelder dette patentdirektivet. Det er vel slik at det er en viss implementerings- eller innlemmelsesfrist – det er det jo vanligvis for disse direktivene. Er det da underforstått at dette søksmålet skal ha en oppsettende virkning på denne fristen, eller er ikke det spørsmålet avgjort?

Kjell Magne Bondevik (KrF): Bare litt tilbake til det utenriksministeren sa om gassmarkedsdirektivet: Det som også fremgikk av den artikkelen – uten at vi dermed tar det for god fisk – var at det angivelig skal ha vært interessemotsetninger og en for dårlig koordinering mellom Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet i arbeidet for norske interesser når det gjelder en overgangsordning. Jeg vil bare ha utenriksministerens kommentar til det, siden det er satt fram som en påstand her.

Det er jo selvsagt viktig i arbeidet for våre nasjonale interesser at de involverte departementene er samkjørt, og at UD har koordingeringsansvaret. Jeg vil gjerne be utenriksministeren om å kommentere det.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Etter at disse direktivene ble tatt opp i EØS-rådet – det er jo der EFTA og EU formelt sett møtes – og Chris Patten der påpekte alle de direktivene som ikke var gjennomført, måtte vi foreta en vurdering av hele situasjonen. Man kunne ikke overse at det faktisk ble tatt opp i EØS-rådet. Vi hadde jo da, som jeg redegjorde for her i utvalget, fått høre klart fra vedkommende kommissær i EU at vi ikke ville få overgangsperiode i det hele tatt. Da måtte vi vurdere om vi skulle stå på de fem år som var satt fram som krav, eller om vi skulle redusere det noe. Vi måtte også vurdere hvordan vi skulle gå fram videre, om man skulle fortsette med de embetsdrøftinger som hadde pågått i årevis, og som ikke hadde ført til noe som helst, eller om man da skulle legge på bordet et politisk initiativ, à la det jeg presenterte her i EØS-utvalget, som altså gikk ut på at man var villig til å implementere vedtaket med en overgangstid på tre år.

Det var det selvfølgelig en viss diskusjon om mellom de to departementene. Men det kom et klart råd fra vår ambassadør i Brussel om at hvis man fortsatte med embetsdrøftinger på dette uten å vise vilje til noe fleksibilitet, ville vi kunne stå uten noe som helst til slutt. Regjeringen valgte da å høre på vår sendemann i Brussel og hans meget klare råd om at vi nå måtte legge et klart initiativ på bordet med en overgangstid på tre år og drøfte saken ut fra det. Jeg kan si at det har vært en viss diskusjon om hva slags strategi vi skulle velge, men etter det har det, meg bekjent, ikke vært noen form for diskusjon eller koordineringsansvar mellom departementene.

Så til spørsmålet fra Fridtjof Frank Gundersen. Dette at saken er brakt inn for domstolen, har ikke noen oppsettende virkning for fristen. Fristen gjelder, men vi anser at vi har større fleksibilitet her, fordi det er så få land som har gjennomført direktivet, det er bare fire land. Men det er klart at vi ville komme i nøyaktig samme situasjon når det gjelder gassmarkedsdirektivet, hvis alle EU-land hadde gjennomført det.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg vil bare få en forsikring i forhold til disse sakene. Jeg forstår at det i Regjeringen er enighet mellom de to departementene om den videre strategi for gassmarkedsdirektivet og om hva Norges posisjon fortsatt er. Er det noen signaler fra EU hva gjelder en overgangsordning på tre år? Er det en posisjon en har forlatt?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Vi kan ikke si at vi har forlatt den posisjonen. Man kaller det nå ikke lenger «overgangsperiode» men «tilpasningsperiode», av hensyn til at man har sagt nei til alle overgangsperioder for medlemslandene. Man anser det da for å være vanskelig å lage en overgangsperiode for et land som ikke er medlem av EU. Derfor kaller man det tilpasningsperiode, og det er nå man drøfter hvordan den tilpasningsperioden skal være, og vi går konkret inn i det.

Lederen: Bare et spørsmål fra min side også. Regjeringen kom i EØS-komiteen med melding om at en overgangsperiode på fem år ikke ville kunne la seg fremforhandle og bad da om å få prøve en ny posisjon, nemlig tre år. Og det er det siste som Stortinget har hørt om Regjeringens posisjon, så jeg går ut fra at dersom det skulle være aktuelt å frafalle også denne posisjonen, vil Regjeringen, som sist, komme til Stortinget for å drøfte dette.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Hvis periodens lengde blir annerledes, vil vi gjøre det. Det som jeg nå redegjorde for, er at vi kaller det noe annet. Vi kaller det en tilpasningsperiode, og det er konkrete tilpasninger til direktivet vi nå drøfter og hvordan det skal foregå. Selvfølgelig kommer jeg tilbake til det. Men jeg kan si at saken er meget vanskelig, og jeg tror at vi kanskje har skjøvet den for lenge foran oss. Når dette til slutt endte med at det ble tatt opp i EØS-rådet, har vi kommet i en vanskelig situasjon. Og det tror jeg vi skal lære av til senere:

Det å bringe saker så langt at de blir tatt opp i EØS-rådet, det skal man ta meget alvorlig. Det er det eneste stedet der EFTA og EU møtes formelt, og hvis man driver det så langt at ting blir tatt opp der, er vi kommet til et punkt da man ikke lenger kan skyve ting foran seg, fordi dette dreier seg om avtalefestede forhold, og det må man ta meget alvorlig.

Lederen: Er det andre spørsmål? Det er vel ikke noe å tilføye i forhold til det jeg hadde meldt opp, det ble vel tatt opp nå under sak nr. 1.

Da er vi ferdig med sak nr. 1.

Vi går til punkt nr. 2, Eventuelt.