Utenriksminister Knut Vollebæk: På EØS-komiteens møte 26. februar forventes det å bli fattet 12 beslutninger. Beslutningen om endring av protokoll 4 om opprinnelsesregler, som er omtalt på sidene 6 og 7 i kommentert liste, er utsatt av tekniske grunner.
Åtte av beslutningene innlemmer 11 rettsakter i EØS-avtalen. Tre av beslutningene gjelder EFTA/EØS-landenes deltakelse i Fellesskapsprogrammene om energiøkonomisering, såkalte ALTENER II, europeisk frivillighetstjeneste og en utvekslingsordning for offentlig ansatte - Karolus. De to førstnevnte programmene stod også på dagsordenen for EØS-komiteens møte i desember og er å betrakte som klarert fra utvalgets side. Jeg vil derfor ikke omtale dem nærmere her.
Den siste beslutningen som skal tas i EØS-komiteen, gjelder deltakelse i det femte rammeprogram for forskning og utvikling. Det ser nå ut til å være gode sjanser for at denne vil kunne tas førstkommende fredag, ettersom Ministerrådets juridiske tjeneste har kommet til at den kan godkjennes med kvalifisert flertall. COREPER godkjente således beslutningen mot Spanias stemme den 11. februar, og Ministerrådet forventes å gjøre det samme i dag.
Programmet er omtalt på sidene 7 og 8 i kommentert liste. Det viderefører og fornyer EUs eksisterende forskningssamarbeid, som Norge deltar i. Norges Forskningsråd la i februar 1998 fram en evaluering av den norske deltakelsen som viste at den norske deltakelsen var god, og at norske forskningsmiljøer har mottatt prosjektmidler fra EU på nivå med den norske kontingenten.
Stortinget vedtok 20. april i fjor å be Regjeringen om å legge til rette for norsk deltakelse i programmet. I statsbudsjettet for 1999 er det derfor avsatt midler til norsk deltakelse. Programmets overordnede målsettinger er å fremme sysselsetting og livskvalitet. Programmet er fortsatt næringsrettet, men mer samfunnsorientert enn foregående rammeprogram, og har også sterkere fokus på likestilling, etiske og miljømessige prinsipper.
Forskningsområdene i programmet er av sentral interesse for Norge og i tråd med forskningspolitiske prioriteringer som Regjeringen drøfter i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om forskning. Beslutning om deltakelse i dette programmet vil bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke som følge av forpliktelsen til å bidra økonomisk til programmet fram til år 2002.
Så til rettsaktene og det gjenværende programmet.
Kommisjonsdirektivet som omtales på side 1 i kommentert liste, skjerper kravene til bremseanlegg ved bl.a. å utvide kravet om ABSbremser til bl.a. å gjelde alle busser samt alle lastebiler og tilhengere over 3,5 tonn. Det medfører ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.
Kommisjonsdirektiv 98/14/EF, omtalt på sidene 1 og 2, tar sikte på å bedre prosedyrene for typegodkjenning av motorkjøretøyer og gjøre det lettere å ta i bruk kjøretøyer ved bl.a. å forbedre retningslinjene for produksjonskontroll og harmonisere prosedyrene. Den norske kjøretøyforskriften må endres, og registreringsrutiner må oppgraderes i tråd med direktivet.
Kommisjonsdirektiv 98/11/EF, omtalt på sidene 2 og 3, angir hvilke lamper som skal omfattes av energimerkedirektivet, som er en del av EØS-avtalen. Det fastsetter også hvilke opplysninger om energiforbruk som skal gis, og hvordan energimerket og opplysningsskjemaet skal utformes. Det vil kunne bidra til å fremme økt energieffektivitet og sikre forbrukerne økt informasjon. Direktivet vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrifter om energimerking.
De to kommisjonsdirektivene om kosmetiske produkter på sidene 2 og 3 endrer listene i rådsdirektiv 76/768/EØF over stoffene som er forbudt i kosmetiske produkter, og stoffene som er tillatt på visse vilkår. Rådsdirektivet er en del av EØS-avtalen. Årsaken til endringene er nye vurderinger av helserisiko, og det baserer seg på faglige vurderinger. Hvilke stoffer det gjelder, er angitt i kommentert liste.
Kommisjonsvedtaket som er omtalt på side 4, fastsetter formatet på og innholdet av europeiske tekniske godkjenninger for byggevarer. Slike godkjenninger utstedes for byggevarer som ikke er basert på en europeisk standard, og stiller krav til hvordan produktet skal innlemmes i selve byggverket. Det er alt innarbeidet i norsk regelverk.
På side 5 omtales rådsdirektiv 97/11/EF, som endrer direktiv 85/337/EØF om vurdering av miljøkonsekvenser av visse offentlige og private prosjekter. Direktivet er en del av EØS-avtalen. Endringene omfatter bl.a. innføring av bestemmelser i tråd med FN-konvensjonen om utredning av tiltak som kan ha grenseoverskridende virkninger, og kriterier for hvilke prosjekter som skal konsekvensutredes. Disse endringene medfører behov for endringer i gjeldende forskrift om konsekvensutredninger. Endringsdirektivet skjerper også krav til innholdet i utredningen, offentliggjøring av informasjon og sammenhengen mellom utredningen og beslutningen om tiltaket. Disse endringene er det allerede tatt hensyn til i gjeldende regelverk.
Kommisjonsvedtaket på side 6 fastsetter miljøkriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerket til oppvaskmaskiner. Kriteriene for noen funksjoner er strengere enn for det nordiske miljømerket «Svanen», for andre funksjoner like, mindre strenge eller ikke direkte sammenlignbare. Det kan derfor ikke trekkes noen entydig konklusjon om at det ene av de to merkene totalt sett har strengere kriterier for oppvaskmaskiner. Vedtaket får ingen konsekvenser for de nordiske kriteriene. Produsenter kan velge å søke om tildeling av ett eller begge miljømerker for oppvaskmaskiner som selges i Norge.
På sidene 10 og 11 omtales EFTA/EØS-landenes deltakelse i Fellesskapets utvekslingsordning for offentlig ansatte. Ordningen omfatter offentlig ansatte embets- og tjenestemenn som arbeider med gjennomføring av regelverket for det indre marked, og målsettingen er å lette samarbeidet mellom medlemslandenes nasjonale myndigheter på dette området. Deltakelse i utvekslingsordningen medfører ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.
De tre siste rettsaktene på sidene 11 og 12 gjelder opphevelse av tekniske hindringer for handel med vin. De vil bli gjennomført i gjeldende norsk forskrift ved henvisning til forordningene.
Jeg vet ikke om jeg skal stoppe der, og så ta spørsmålet om forslag til endringer i EØS-utvalgets arbeidsmåte etterpå, som et svar på det brevet vi har fått fra utvalgets leder.
Fung. leder: Jeg tror at vi gjør unna disse tingene nå, når det er redegjort for det. Jeg vil gjerne spørre utvalgets medlemmer om det er kommentarer til noe av dette.
Kristin Halvorsen (SV): Det gjelder det som dreier seg om femte rammeprogram. Det blir lagt fram som sak for Stortinget, gjør det ikke det? Spørsmålsstillingen når det gjelder EURATOM, er en sak som vi godt kunne tenke oss ikke bare ble banket igjennom her, og siden dette fordrer bevilgninger fra Stortinget, regner jeg med at det er en sak som det går an å gå inn i når den eventuelt kommer til Stortinget. Jeg vil bare spørre om det..
Så lurer jeg på noe av det som dreier seg om kosmetiske produkter. Bestemmelsene går litt begge veier - det er en del innskjerping på disse tjærestoffene som lyder fornuftig. Men har Norge oppfatninger om andre stoffer - for meg er det umulig å si det som står her - for når det gjelder dem, er det jo snakk om en liberalisering?.
Hvordan er vurderingen av disse stoffene?
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg fikk egentlig svar på det første spørsmålet, og det var i forlengelsen av det også Kristin Halvorsen sa - det som går på de kosmetiske stoffene. Det står ikke her, men det ble presisert av utenriksministeren i omtalen at en her fulgte det prinsippet som har vært knesatt tidligere, nemlig at en i denne type spørsmål om godkjenning av tilsettingsstoffer følger de faglige anbefalinger som ble gitt. Det ble presisert av utenriksministeren.
Jeg har et spørsmål som går mer på formaliteter, og det er sikkert en veldig enkel forklaring på det, men jeg synes det er noe som er litt overraskende. Det går på sakene på sidene 9 og 10. Norges bidrag når det gjelder den første saken vil være på 4,5 mill. kr i 1999, og i den andre saken er det et spørsmål om et beløp på 3,2 mill. kr. Er det ting som allerede er lagt inn i og bevilget i budsjettet for 1999? Det står her at i og med at dette «ikke får konsekvenser utover statsbudsjettet for 1999» er et forbehold om Stortingets samtykke ikke nødvendig. Betyr det at dette er forhold som allerede er lagt inn og godkjent og vedtatt av Stortinget i de respektive budsjett?
Marit Nybakk (A): Jeg har ikke noe spørsmål, men en kommentar.
Det er både i disse rettsaktene og i en del tidligere ganske mange forbedringer knyttet til forbrukervern. Disse forbedringene kan synes små og uinteressante når vi går igjennom dem - det er veldig mye tekniske ting. Men hvis man summerer dem opp, innebærer disse rettsaktene - så vidt vi kan se - en betydelig forbedring når det gjelder forbrukervern i Norge, og også miljømerking. Det kunne kanskje være en tanke på et eller annet tidspunkt å få en total oversikt over de endringene som er skjedd på dette feltet.
Utenriksminister Knut Vollebæk: For å begynne med det siste: Vi skal absolutt se på det og lage en oversikt som viser konsekvensene av de endringene som er foretatt.
Hvis jeg da får fortsette bakfra, så til spørsmålet fra Johan J. Jakobsen om deltakelse i handlingsprogrammet for europeisk frivillighetstjeneste for unge. Det er lagt inn i budsjettet for 1999. Det er grunnen til at det ikke får noen konsekvenser.
Til både Jakobsen og Halvorsen: Det er foretatt faglige vurderinger av stoffene, og det er Statens legemiddeltilsyn som foretar disse vurderingene. Vi baserer oss på de rådene som kommer derfra.
Når det gjelder rammeprogrammet, vil det bli lagt fram som egen proposisjon.
Fung. leder: Da er det ikke flere som har tegnet seg til dette.