Utenriksminister Knut Vollebæk: Det siste møtet i utvalget fant sted 25. mai i år. Jeg vil derfor gjerne benytte anledningen til å samle opp trådene fra dette møtet. Siri Frost Sterri og Marit Nybakk stilte spørsmål om henholdsvis vurdering av nye EF-rettsakter om plantevernmidler og Datatilsynets rolle i forbindelse med oppgaver knyttet til EFs personverndirektiv. Disse spørsmålene er besvart i brev som ble oversendt fredag i forrige uke. Grete Knudsens spørsmål i spørretimen 12. mai om barnematdirektivet og forekomsten av vitamin D-mangel hos enkelte barn i Norge ble besvart skriftlig i går.
På EØS-komiteens møte 24. september forventes alle de 110 rettsaktene som er omtalt i kommentert liste, å komme opp til beslutning.
Rettsaktene er mange, men i hovedsak tekniske. Jeg vil derfor begrense meg til å kommentere to av områdene som rettsaktene dekker, forbrukervern og fôrvarer. Beslutningen om å innlemme Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/27/EF om forbrukervern i EØSavtalen er den eneste beslutningen som krever forbehold om Stortingets samtykke. Direktivet vil kunne kreve endringer i markedsføringsloven. I tråd med det eksisterende nordiske lovsamarbeidet på dette området er det etablert en nordisk samarbeidsgruppe for gjennomføringen av direktivet. Proposisjon om innhenting av samtykke vil bli fremmet i løpet av høsten. Rettsaktene om fôrvarer omhandler godkjenning og kontroll av tilsetningsstoffer og virksomheter som handler med tilsetningsstoffer. En del av tilsetningsstoffene som omfattes, faller i gruppen antibiotika, koksidiostatika og vekstfremmere, hvor Norge har unntak fra EFs regelverk og derfor fortsatt vil kunne beholde nasjonal lovgivning. Prinsippene for kontroll på fôrvareområdet tilsvarer i hovedsak de prinsippene som har vært benyttet av norske myndigheter.
Kontrollen vil derfor ikke bli svekket som følge av at direktivene innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Forslag til endring av gjeldende forskrifter som følge av de nye direktivene har vært på høring hos berørte instanser, som ikke har hatt noen merknader. EØSutvalget har fått oversendt foreløpig utkast til dagsorden for EØSkomiteens møte, og dagsordenen inneholder kjente punkter som jeg føler at det ikke er så mye nytt å informere om, bortsett fra da det spørsmålet som ble reist om punkt 7, om fjernsyn uten grenser. Bare for kort å kommentere det, så gjelder det alkoholreklame. Jeg kan ikke nok om det her, men jeg skal gjerne sende over en skriftlig redegjørelse for det.
Når det gjelder det andre spørsmålet, fra Marit Nybakk, om maksimumsgrenser for dioksin i fôrvarer er dette spørsmålet tatt opp på bakgrunn av svindelaffæren i Belgia, der mineralolje ble tilsatt dyrefôr, og kommisjonen er nå i ferd med å vurdere nye grenseverdier for dioksin og stoffer det vil være forbudt å tilsette fôrvarer. Det er sammenfallende interesser mellom Norge, Island og flere av EUs medlemsland i denne saken.
EUs faste komite for husdyrernæring behandlet på møte i juli d.å. forslag til nye grenseverdier for tillatte mengder dioksin i fôrvarer og i råstoffer til fôr. Norge og Island deltar på disse møtene i henhold til EØS-avtalen. Like før møtet fremmet kommisjonen et revidert forslag til betydelig reduserte grenseverdier som allerede på forrige møte vakte betydelig motstand blant flere av EUs medlemsland. Det var dermed ikke grunnlag for å legge forslaget fram for avstemning. Saken kommer opp igjen på komiteens neste møte - som er nå. Kommisjonens seneste forslag til grenseverdi, nemlig 2000 pg/kg, er altfor lavt og vil bl.a. utelukke fiskeoljer og fiskemel som tilsetninger i fôrstoffer. Disse produktene har vanligvis et høyere naturlig innhold av dioksin enn fôrvarer fra landbruket.
Regjeringen legger særlig vekt på å opprettholde strenge krav til matkvalitet. Det er derfor prisverdig at kommisjonen har satt dioksininnholdet i fôrvarer på dagsordenen. Dette er en viktig sak, men det må ikke trekkes forhastede konklusjoner. Det dreier seg om menneskers og dyrs helse så vel som viktige næringsinteresser bl.a. for alle de nordiske land. Beslutning om grenseverdier bør derfor baseres på et grundig vitenskapelig materiale der alle forhold er belyst. Fra norsk side har vi bidratt med utfyllende dokumentasjon som er oversendt EU.
Saken bør vurderes av kommisjonens relevante rådgivende, vitenskapelige komiteer slik at beslutningen kan tas i mars 2000 da revisjon av direktivet skal finne sted.
Siri Frost Sterri (H): Jeg er glad for denne redegjørelsen. Jeg forstår det slik at det her er papirer underveis i systemet - jeg hørte snakk om at noen redegjørelser skulle vært sendt i forrige uke. Jeg har ikke mottatt noe ennå, men det betyr vel at det er underveis, forhåpentligvis, når det gjelder oppfølgingen av forrige møte. Ellers, bare for å være sikker på at jeg oppfattet utenriksministeren rett: Jeg forstår det da slik at det som har med sammenslåingen av Telenor og Telia, ikke er det som skjuler seg bak det punktet på EØS-møtet, men at det allikevel vil bli fulgt opp på den måten at vi får en orientering om i hvilken grad man her kan vise til en rettsakt fra EU som igjen faktisk vil kunne gi Sverige medhold i et krav om reforhandlinger. Jeg er veldig usikker på om det er noe man påberoper seg uten at det er realiteter i det.
Utenriksminister Knut Vollebæk: For det første beklager jeg jo veldig at det er så sen postgang fra UD at det ikke kommer hit på fire dager, men her er altså en kopi av brevet, og så får vi da håpe at dette brevet kan finnes - jeg skal få lov til å overrekke det høytidelig etterpå.
Jeg er ikke sikker på om jeg skjønner spørsmålet. Det jeg hadde tenkt å redegjøre for, var det som er dagsordenspunkt 7, nemlig dette spørsmålet om alkoholreklame i fjernsyn. Men når det gjelder det spørsmålet som Siri Frost Sterri nå reiser, lurer jeg nesten på, leder, om jeg på samme måte som dere kan be om et skriftlig svar fra meg, kan be om skriftlig spørsmål, for da kan jeg lettere besvare det på en skikkelig måte.
Siri Frost Sterri (H): Bare for å replisere. Jeg har ikke behov for noen nærmere redegjørelse for det man rent faktisk skal drøfte under det punktet. Det var mer et spørsmål om Telianor-saken jeg var opptatt av.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Ja vel. Men da får jeg et skriftlig spørsmål.
Marit Nybakk (A): Jeg må si at jeg har i utgangspunktet stor forståelse for kommisjonens vurdering av dioksin etter situasjonen i Belgia. Men det er vel slik, hvis jeg nå forstår det som står i Aftenposten riktig, at dette også finnes naturlig i en del typer kjøtt og fisk, særlig når det gjelder sjømat, og at det kan få store konsekvenser for norsk fiskeeksport, slik at man søker å holde en balansegang her som ikke rammer norsk fiskeeksport for mye, og jeg forutsetter og har tiltro til at Regjeringen følger denne saken nøye.
Så har jeg et spørsmål, til sidene 24 og 25 i de utsendte papirene om rettsaktene, og det dreier seg da om sinkbacitracin og koksidiostatika - jeg blir snart ekspert på disse stoffene! Vi er litt usikre på hva det betyr det som står der om sinkbacitracin.
La meg først få understreke at det er fremmet et Dokument nr. 8-forslag om sinkbacitracin, som ikke er lagt fram i salen ennå, men som ble lagt inn til Stortingets kontor 18. juni som flertallsforslag. Det som da står i det avsnittet på side 25, betyr det at man, altså står det der at man har forlenget godkjenningen av sinkbacitracin i EU fram til 30. november 1999, eller er det en feilskriving, eller er det noe annet som står der? Det er litt viktig for oss å få greie på. Det andre er at jeg vil gjerne fortsatt ha bekreftet det som står under merknadene, nemlig at for både antibiotika og koksidiostatika kan Norge i henhold til EØS-avtalen opprettholde nasjonal lovgivning, slik at behandling eventuelt i Stortinget, behandling av forskriftsform fra Regjeringens side kan når det gjelder de to stoffene foregå uavhengig av det som kommisjonsdirektivet måtte inneholde eller måtte beslutte, og uansett hva EU gjør. Det er jo en rettssak på gang mellom EU og norske bedrifter i denne saken, så det var bl.a. årsaken til at vi var interessert i å vite om det er en feilskriving som står på side 25, eller om det skal være det som står der, nemlig 1996. For det har jo vært godkjent etter 1996 i EU, dette stoffet.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Når det gjelder dette med at vi har rett til å ha vår nasjonale lovgivning, så er det riktig - vi er altså ikke bundet av dette. Jeg skal ikke påstå at jeg er veldig forutseende, men jeg har også prøvd å få en gjennomgang av det som står på side 25 i dag, og jeg må si at jeg skjønner det fortsatt ikke! Hvis jeg skal få lov til å fortelle representanten Nybakk det jeg er blitt sagt at jeg skal fortelle, så håper jeg at hun forstår det bedre enn meg. På side 24 og for så vidt inn på side 25 i kommentert liste omtales et kommisjonsdirektiv fra oktober 1995 - 95/55/EF - om tilsetningsstoffer i fôrvarer som forlenger godkjenningsperioden for bl.a. antibiotikumet sinkbacitracin til 30. november 1996. Som utvalget er kjent med, vedtok EUs landbruksministre den 14. desember i fjor et forbud mot bruk av dette og tre andre antibiotika som tilsetningsstoffer i fôr. Direktivet som omtales i kommentert liste, er derfor forbigått av senere hendelser når det gjelder bruk av sinkbacitracin som tilsetningsstoff i fôr. Hvis jeg forstår dette riktig, er dette forbigått - altså «overtaken by events». Derfor er det ikke feilskrift - det skal stå 1996, men nye vedtak har gjort at dette ikke lenger er relevant.
Marit Nybakk (A): Jeg forstod det, jeg!
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg skal ta et kurs hos deg!
Leiaren: Eg føreset at ingen andre blandar seg inn i den diskusjonen.
- Da trur eg at vi fekk med oss Eventuelt-sakene under sak nr. 1, og fleire har ikkje bede om ordet.
Møtet slutt kl. 17.40.