Leiaren: Eg gir ordet til utanriksministeren.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg vil bare aller først få vise til et spørsmål som ble stilt til meg i EØS-utvalgets møte den 21. november av representanten Fridtjof Frank Gundersen om begrunnelsen for at regler om tekniske krav til produksjon og markedsføring av vin er inntatt i EØS-avtalens protokoll 47, til tross for at EØS-avtalen ikke regulerer handel med vin. Dessverre har det tatt litt tid å besvare dette brevet. Det beklager jeg, men nå er det besvart - og det skal foreligge her både i original og kopier.

Da går jeg videre til det vi skulle snakke om i dag. Men før jeg beskriver de beslutningene som forventes tatt på EØS-komiteens møte den 12. desember, vil jeg gjerne orientere kort om status for tre EØSrelaterte saker, nemlig: Forslag til gassmarkedsdirektiv, forslag til direktiv om patentering av bioteknologiske oppfinnelser og EFTAdomstolens tolkningsuttalelse av 3. desember i år i saken mellom Fridtjof Frank Gundersen og Oslo kommune om lovligheten av forbudet mot å selge vin i butikker.

Når det gjelder gassmarkedsdirektivet, vil Regjeringen nå nøye studere utkastet til direktiv som det er oppnådd politisk enighet om i EUs energirådsmøte 8. desember. Direktivteksten vil gjennomgås med sikte på å vurdere forholdet mellom direktivet og de norske systemene for nasjonal ressursforvaltning.

Det britiske kompromissforslaget vedrørende avgrensning av direktivets virkefelt innebærer at ilandføringsrør ikke regnes under transmisjonsvirksomhet, altså at systemet for ilandføringsrørledninger ikke vil være omfattet av direktivet. Dette er i samsvar med norsk syn.

Samtidig åpner imidlertid forslaget for tredjepartsadgang til rørene på bestemte vilkår. Dette er Norge i utgangspunktet skeptisk til, men nærmere regler for denne tredjepartsadgangen vil besluttes av nasjonalstatene i henhold til subsidiaritetsprinsippet. Dette er positivt. Selv om direktivet ikke fullt ut skulle ivareta våre interesser, legger Regjeringen vekt på at våre hovedinnvendinger til en viss grad er imøtekommet.

Regjeringen vil legge stor vekt på overlegningene med EU-siden i tiden fremover, bl.a. i EØS-komiteen, for å drøfte ulike sider av direktivet slik det nå vil bli utformet.

På grunnlag av den politiske enigheten fattes det i EUs råd et foreløpig vedtak. Dette oversendes til sistegangsbehandling i Europaparlamentet. Det betyr at endelig vedtak i EU først kan fattes om tre-seks måneder. Først da vil vedtaket formelt oversendes Norge og EFTA-siden for vurdering av mulig innlemmelse i EØS-avtalen. Dette betyr at formell vurdering i EØS-komiteen vil finne sted tidligst våren 1998, alternativt annet halvår neste år.

På grunnlag av en grundig vurdering av den politiske enigheten fra EU-rådet vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget på et egnet tidspunkt med en redegjørelse for direktivforslaget slik det nå foreligger.

Som alle sikkert kjenner til, har det i lang tid pågått et arbeid i EU med sikte på å harmonisere lovgivningen i EUs medlemsland når det gjelder patentering av bioteknologiske oppfinnelser. Et første utkast til direktiv ble fremlagt av EU-kommisjonen allerede i 1988. Dette ble imidlertid forkastet av Europaparlamentet i mars 1995. I desember 1995 fremmet kommisjonen et nytt direktivforslag.

Europaparlamentet behandlet direktivforslaget i juli i år. Selv om parlamentet hadde en del forslag til presiseringer av direktivets anvendelsesområde, gav det i hovedsak sin tilslutning til innholdet. Den 29. august vedtok kommisjonen et revidert direktivforslag, der nesten alle endringsforslagene fra Europaparlamentet ble innarbeidet. Det reviderte direktivforslaget ble deretter oversendt rådet for behandling.

EUs råd oppnådde tilstrekkelig politisk oppslutning om innholdet i direktivforslaget på sitt møte 27. november. Det foregår nå en prosess i rådet for å forberede den endelige teksten til rådets felles holdning, dvs. rådets formelle stillingtagen til kommisjonens direktivforslag.

Etter at rådet har vedtatt sin felles holdning, skal Europaparlamentet ta stilling til denne. Dersom parlamentet slutter seg til den felles holdning, vedtas direktivet deretter av rådet. Slik det nå ser ut, kan direktivet antas vedtatt en gang i løpet av første halvår 1998. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å si noe mer eksakt om tidspunktet.

I løpet av prosessen i EU fra det første direktivforslaget ble fremsatt til det foreliggende forslaget, har etiske hensyn kommet mer i forgrunnen. Det foreliggende forslaget tar således større hensyn til etiske problemstillinger enn hva som var tilfelle med tidligere utkast, og fastslår bl.a. at det skal nedsettes en etisk komite som skal kunne uttale seg om alle bioteknologiske spørsmål.

Det foreliggende direktivforslaget er imidlertid på enkelte sentrale punkter ikke i samsvar med den norske patentloven og de prinsipper for patentering på bioteknologiområdet som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 8 og St.meld nr. 36 for 1990-91, og stortingsvedtak i tilknytning til disse.

Direktivforslaget åpner eksempelvis for patentering av dyr og planter, unntatt dyreraser og plantesorter som sådanne, og for patentering av metoder for fremstilling av dyr og planter. Direktivforslaget åpner også for at naturlig forekommende biologisk materiale skal kunne patenteres når de alminnelige patenteringsvilkår om nyhet m.v. er oppfylt. Dette er ikke i samsvar med gjeldende norsk lovgivning på området, noe som er fremført en rekke ganger i EØS-sammenheng, og som jeg selv understreket senest i EØS-rådets møte den 25. november i år.

Med utgangspunkt i det som nå kan forventes å bli den endelige direktivteksten, vil Regjeringen foreta en grundig vurdering av alle sider ved direktivet. Utgangspunktet for en slik vurdering fra norsk side vil være gjeldende norsk lovgivning og praksis. I denne prosessen vil Regjeringen selvsagt også holde Stortinget løpende orientert. Så til EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i saken mellom Fridtjof Frank Gundersen og Oslo kommune, som gjelder spørsmålet om det ved detaljomsetningen foreligger ulovlig forskjellsbehandling av produktene rødvin, hvitvin og rosévin til fordel for øl. Jeg ønsker ikke å prosedere en sak som verserer for en norsk domstol. Siden saken berører noe som for Regjeringen er et viktig element i norsk alkoholpolitikk, finner jeg det likevel riktig å referere kort til hva EFTA-domstolen har uttalt i saken.

Uttalelsen ble avgitt onsdag 3. desember. EFTA-domstolen konkluderte med at EØS-avtalens artikkel 16, om tilpasning av statlige handelsmonopoler for å fjerne forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet med hensyn til vilkår for forsyning og avsetning, ikke utelukker at rødvin, hvitvin og rosévin som inneholder over 4,75 volumprosent alkohol, bare kan selges på Vinmonopolet, mens øl med et alkoholinnhold på mindre enn 4,75 volumprosent alkohol kan selges utenfor Vinmonopolet. Dette er i tråd med den forståelse både den forrige og den nåværende regjering har lagt til grunn for systemet for detaljomsetning av ulike typer alkoholholdige drikkevarer.

I tillegg til dette uttalte domstolen også at det norske skillet mellom vin eller vinprodukter som inneholder mellom 2,5 og 4,75 volumprosent alkohol, som bare kan selges på Vinmonopolet, og øl med samme alkoholinnhold, som bare selges utenfor Vinmonopolet, kan lede til en forskjellsbehandling i strid med den tidligere omtalte EØS-avtalens artikkel 16. I mangel av utførlig forklaring av bakgrunnen for denne ulike behandlingen av produkter med samme alkoholstyrke tok imidlertid ikke EFTA-domstolen endelig stilling til om dette ville være i strid med EØSavtalen.

Den tok av samme grunn heller ikke stilling til om en eventuell slik forskjellsbehandling kunne rettferdiggjøres av helse- og alkoholpolitiske grunner. Dette vil det eventuelt være opp til Oslo byrett å ta stilling til i saken mellom Oslo kommune og Gundersen.

Så til rettsaktene. Alle de 16 rettsaktene som ble beskrevet i kommentert liste oversendt Stortinget i brev av 2. desember og faks av 3. desember i år, forventes å komme opp til beslutning i EØS-komiteen den 12. desember i år. I tillegg forventes EØS-komiteen å ta beslutning om forlengelse av syvende skipsbyggingsdirektiv. Ingen av beslutningene krever lov- eller annet stortingsvedtak.

EØS-komiteen vil i år for første gang ta over 100 beslutninger i løpet av ett kalenderår. Medregnet de rettsaktene som forventes vedtatt 12. desember, er det i 1997 innlemmet 142 rettsakter i EØS-avtalen.

Beslutningstakten har dermed økt, og EØS-komiteen er i større grad enn før i stand til å ivareta en av sine viktigste oppgaver; å sikre rettssikkerhet og ensartethet ved å treffe beslutninger om nye eller endrede EØS-regler så nær som mulig i tid etter at EU har vedtatt tilsvarende nye eller endrede regler. Selv om beslutningstakten øker, fortsetter EFTA-/EØSlandene å foreta grundig og selvstendig vurdering av EØS-relevansen og innholdet i de rettsakter som EU foreslår og siden vedtar, før disse besluttes innlemmet i EØS-avtalen.

De tre rettsaktene om telekommunikasjonstjenester innebærer endringer i adgangen til å yte slike tjenester som allerede er vedtatt i Stortinget og gjennomført i norske forskrifter. Jeg finner derfor ikke grunn til å omtale disse nærmere. Rettsaktene ble sist omtalt i EØSutvalget i oktober, men på grunn av uforutsett forsinkelse på EU-siden ble de utsatt fra EØS-komiteens møte samme måned.

Rettsaktene på sidene 1-2 og 5-8 i kommentert liste om alkoholsterke drikker og opphevelse av tekniske hindringer for handel med vin er av teknisk karakter og vil ikke bli omtalt nærmere.

Resolusjonen på sidene 2-3 i listen oppsummerer initiativ og utfordringer på det informasjonsteknologiske området og fastsetter prioriterte tiltak og andre tiltak som bør iverksettes. Den gir også enkelte anvisninger på videre arbeid med spørsmål i forbindelse med informasjonssamfunnet. Blant de prioriterte tiltak finner jeg grunn til å nevne oppmuntring av etablering, vekst og utvikling av innovative virksomheter og små og mellomstore bedrifter innenfor informasjonsteknologi, og forbedring av offentlige tjenester gjennom økt bruk av informasjonsteknologi. Blant de øvrige tiltakene anser jeg det å skulle se nærmere på problemene knyttet til formidling av skadelig og ulovlig innhold over elektroniske nett som noe av det viktigste.

Resolusjonen er i overensstemmelse med norsk politikk på dette området. Norske myndigheter har allerede iverksatt disse og flere av de andre tiltakene som resolusjonen angir som prioriterte. Resolusjonen er ikke rettslig bindende og medfører verken behov for lov- eller forskriftsendringer.

Rettsakten på side 3 i listen forlenger eksisterende gruppeunntak fra forbudet mot konkurransevridende samarbeid mellom to eller flere foretak. Gruppeunntakene gjelder spesialiseringsavtaler og avtaler om forskning og utvikling. De forlenges til 31. desember 2000. Forlengelsen vil bli gjennomført i norsk rett ved forskriftsendring.

Forlengelsen av det omtalte syvende skipsbyggingsdirektiv er nevnt på side 4 i listen. Direktivet utløper 31. desember i år og forlenges til og med 31. desember neste år i påvente av at OECD-avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien trer i kraft, eller at et nytt skipsbyggingsregime vedtas i EU og eventuelt innlemmes i EØSavtalen.

Ettersom forlengelsen først ventes vedtatt i EU etter EØSkomiteens møte den 12. desember, vil EØS-komiteens beslutning om forlengelse enten bli vedtatt ad referendum i påvente av EUs tilsvarende beslutning, eller ved skriftlig prosedyre etter at beslutningen om forlengelse er tatt i EU. Forlengelsen vil bli gjennomført ved forskrift.

Rettsakten på sidene 4-5 i listen om regler for støtte til stålindustrien opphever gjeldende regler om regionalstøtte til visse områder i EU, åpner for økt støtte til lukking av virksomheter, oppdaterer reglene om støtte til miljøtiltak, forskning og utvikling, og skjerper innrapporteringsplikten for å øke kontrollen med omgåelser. De nye reglene vil ikke medføre nye begrensninger i muligheten til å motta støtte for de to norske bedriftene som omfattes av regelverket.

Leiaren: Vi startar med det siste, dei kommenterte rettsaktene.

Er det nokon som har kommentarar til dei før vi går tilbake til dei andre sakene? - Det er det ikkje.

Er det kommetarar på dei andre sakene?