Leiaren: Eg gir ordet til utanriksministeren.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Før jeg beskriver de beslutningene som forventes tatt på EØS-komiteens møte 28. november, vil jeg gjerne orientere kort om status for tre EØS-relaterte saker: Differensiert arbeidsgiveravgift, tilslutning til EUs legemiddelordning og EØS-rådets møte 25. november.

Når det gjelder arbeidsgiveravgiften, vedtok EFTAs overvåkingsorgan - ESA - onsdag 19. november 1997 å åpne formell saksgang mot Norge. ESA har over lengre tid vurdert den norske ordningen og fastholder sitt tidligere syn om at hovedtrekkene i den differensierte arbeidsgiveravgiften kan fortsette, men at Norge må foreta visse endringer for at ordningen ikke skal rammes av statsstøttereglene i EØS-avtalen.

Allerede 14. mai dette år offentliggjorde ESA sitt forslag til såkalt formalstjenlige tiltak. Innholdet i det vedtaket som ble meddelt denne uke, kommer således ikke som noen overraskelse. Dersom ESAs forslag til endringer i den differensierte arbeidsgiveravgiften følges, vil en rekke bedrifter og næringer i Distrikts-Norge måtte betale avgift etter høyeste sats på 14,1 pst. Det gjelder skipsbygging, kraftforsyning, petroleumsvirksomheten, enkelte bergverksbedrifter, én stålbedrift, telekommunikasjonsbedrifter, lastebiltransportselskaper med mer enn 50 ansatte, og finansielle foretak som driver internasjonal virksomhet.

Endringene som ble foreslått fra ESA, vil innebære en avgiftsøkning i størrelsesordenen 6 pst., dvs. 285-360 mill. kr, av den samlede avgiftsreduksjonen på 5 milliarder kr.

I brev av 11. juli 1997 avviste Norge ESAs forslag til endringer av ordningen. Hovedbegrunnelsen for dette var at ordningen er en del av det alminnelige skatte- og avgiftssystemet i Norge, og dermed ikke omfattes av EØS-avtalen. Regjeringen Jagland orienterte Stortingets EØS-utvalg om sitt syn på saken i møte 20. mai 1997. Det var tverrpolitisk enighet om dette synet.

Norge vil nå bli invitert til å uttale seg i saken - før ESA fatter endelig vedtak. Dette vil trolig ikke skje før på forsommeren 1998. Dersom Norge ikke retter seg etter et slikt vedtak, kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen. Et eventuelt vedtak i EFTA-domstolen er folkerettslig bindende for Norge.

Regjeringen vil nå vurdere ESAs syn og gå nøye gjennom saken før den avgir sin uttalelse til ESA. Regjeringens utgangspunkt er at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig og treffsikkert distriktspolitisk virkemiddel som det vil være viktig å opprettholde. Stortinget vil på egnet måte bli holdt løpende orientert om utviklingen i saken og Regjeringens opplegg for videre håndtering.

Så til spørsmålet om EFTA/EØS-landenes deltakelse i EUs godkjenningsordning for legemidler. Man er meget nær et utkast til EØSkomite- beslutning i saken. Den forrige regjeringen, ved utenriksminister og helseminister, orienterte dette utvalget om denne saken i april i år.

Bakgrunnen for forhandlingene om en avtale med EU er at EU 1. januar 1995 innførte en ny godkjenningsordning for legemidler. Etter at Sverige og Finland ble medlem av EU er det tidligere nære nordiske samarbeid om utveksling av vitenskapelige rapporter opphørt. Island og Norge har dermed ikke lenger tilgang til viktig informasjon om f.eks. nye legemidler det er søkt om godkjenning for, begrunnelse for at legemidler eventuelt ikke godkjennes, og opplysninger om bivirkninger. Deltakelse i EUs godkjenningsordning vil rette opp disse forhold. Regjeringen vil holde nær kontakt med Stortinget i finaliseringen av dette arbeidet.

På dagsordenen for EØS-rådets møte førstkommende tirsdag står bl.a. fremdriftsrapporten fra EØS-komiteen, resolusjoner fra parlamentarikerkomiteen for EØS, EØS-avtalens funksjon, viktige forslag til rettsakter og europeisk integrasjon og regionale spørsmål, herunder sysselsetting. Når det gjelder EØS-komiteen, er det verdt å merke seg at forbedringer i beslutningsprosessen har resultert i økende beslutningstakt, og at EFTA-siden har oppnådd deltakelse i flere komiteer under kommisjonen i løpet av året. Flere av sakene har stått på dagsordenen i lengre tid. Det gjelder bl.a. veterinære regler og deltakelse i EUs godkjenningssystem for legemidler. Dette er saker som jeg enten har omtalt, eller som Stortinget er godt orientert om. Jeg går derfor ikke nærmere inn på disse i denne sammenheng.

Resolusjonene fra parlamentarikerkomiteen om informasjonssamfunnet og EØS og en felles europeisk transportpolitikk vil bli tatt til etterretning. Fra norsk side vil vi fremme våre synspunkter både på forslaget til gassmarkedsdirektiv og direktiv om rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser. Dette er også saker der Stortingets organer tør være vel kjent med norske synspunkter, og som det hersker bred politisk enighet om i dette hus.

Når det gjelder EU-utvidelsen, vil EFTA-siden benytte anledningen til å støtte opp om prosessen og minne om behovet for å vurdere virkningene på EØS-avtalen. EU-siden vil bli bedt om å informere om det nylig avholdte ekstraordinære rådsmøtet om sysselsetting, og EFTA-siden vil påpeke våre felles interesser, noe som også ble understreket på et felles EU- og EFTA-finansministermøte nylig.

Alle de 25 rettsaktene og beslutningen om EFTA-/EØS-landenes deltakelse i Fellesskapets program for datautveksling mellom myndighetene forventes å komme opp på EØS-komiteens møte den 31. oktober, bortsett fra forordning (EF) 522/96 om økologiske landbruksprodukter, omtalt på side 1 i listen. Det er under vurdering o direktivet om energieffektiviseringskrav til kjøleskap og frysere krever lovvedtak, eller om det kan gjennomføres ved forskrift med hjemmel i lov om merking av forbruksvarer. Direktivet medfører også etter alt å dømme årlige kostnader i forbindelse med den tilsynsordningen som forutsettes etablert. Det vil derfor bli tatt forbehold om Stortingets samtykke til beslutningen om å innlemme direktivet i EØS-avtalen.

Tre av rettsaktene om næringsmidler, på sidene 1-3 i listen, endrer rettsakter som allerede er en del av EØS-avtalen, og har ingen konsekvenser av betydning for Norge. De kan gjennomføres ved forskrifter. Den fjerde rettsakten om aromastoff til bruk i næringsmidler fastsetter en fremgangsmåte for utarbeidelse av en liste over aromastoff som skal tillates brukt. Det vil også fra norsk side bli innlevert en liste over aromastoffer som ønskes innlemmet på den endelige listen. Forordningen får således pr. i dag ingen umiddelbare konsekvenser for bruk av aromastoffer i næringsmidler. Den vil kunne gjennomføres ved forskrift.

De fire neste rettsaktene om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, på sidene 3-7 i listen, innfører maksimumsgrenser for diverse stoffer som vi i dag ikke har slike grenser for, og innebærer altså strengere regler for restmengder av disse stoffene i næringsmidler.

De seks neste rettsaktene om henholdsvis klassifisering, emballering og merking av farlige stoffer, database- og identifikasjonssystem for emballasje, krystallglass og alkoholsterke drikker, er av administrativ praktisk eller teknisk karakter og vil ikke bli kommentert nærmere.

Direktivet om energieffektiviseringskrav til elektriske kjøleskap og frysere fastsetter minimumskrav til energiøkonomisering for slike apparater. Det utfyller energimerkeordningen, som er en del av EØS avtalen. Det gir forbrukerne mulighet til å bidra til energisparing ved å velge de mest energiøkonomiske apparatene. Som nevnt innledningsvis vil innlemmelsen av direktivet etter alt å dømme kreve Stortingets samtykke, og det vil derfor bli tatt forbehold om dette i EØS-komiteen.

Rekommandasjonen på trygdeområdet anbefaler samtykke til at en arbeidssøker som har krav på stønad, kan reise til andre EØS-land for å søke jobb og motta stønaden der straks vedkommende er blitt arbeidsløs, uten å måtte vente i fire uker. Den krever ingen endringer i norsk rett.

Rettsaktene om vilkår for adgang til åpne telenett har vært omtalt flere ganger tidligere i utvalget. Den harmoniserer vilkårene for åpen og effektiv tilgang til, og bruk av, det faste offentlige telenettet og offentlige teletjenester. Den medfører ingen endringer i forhold til norsk rett.

Rettsakten om kontroll med risikoen for større uhell med farlige stoffer oppdaterer gjeldende direktiv på området, også kalt Sevesodirektivet, som følge av de erfaringer som hittil er gjort med dette direktivet.

Rettsaktene om opphevelse av tekniske hindringer for handel med vin er av teknisk karakter. I tillegg til de syv rettsaktene på dette området som ble omtalt på sidene 14-16 i listen, har vi nettopp fått beskjed om at ytterligere to rettsakter på dette området vil bli inkludert i EØSkomiteens beslutning. Det dreier seg om to forordninger som er av tilsvarende art og innhold som de øvrige syv på dette området.

EFTA-/EØS-landenes deltakelse i Fellesskapets program for datautveksling mellom myndighetene tar sikte på utbygging av telematikkløsninger som skal støtte informasjonsutveksling på områder som faller inn under EØS-avtalen. Deltakelse innebærer økonomiske forpliktelser for Norge på om lag 3,2 millioner norske kroner i 1997.

Dette dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. Programmet utløper i 1997. Programmet påregnes videreført på ad-hoc basis, og EFTA-/EØSlandene vil delta på uformell basis inntil det foreligger formelt vedtak om videreføring av programmet og deltakelse i dette.

Avslutningsvis noen få ord om handel med landbruksprodukter innen rammen av EØS-avtalen. Dette dreier seg både om bearbeidede landbruksprodukter - den såkalte Protokoll 3 til EØS-avtalen - og handel med basislandbruksprodukter på grunnlag av avtalens artikkel 19. Når det gjelder disse forhandlingsprosessene, tar jeg sikte på at utvalget gis en egen orientering på et forestående møte.

Leiaren: Skal vi vere samde om at vi tar rettsaktene først og dei andre sakene etterpå?

Er det nokon som har noko på rettsaktene?

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg har mer et prinsipielt spørsmål. Det gjelder vin. Det er jo et landbruksprodukt, og for så vidt er det holdt utenfor EØS-avtalen, bortsett fra akkurat det som gjelder Vinmonopolet. Her er det en rekke forordninger som er vedtatt delvis med hjemmel i artikkel 43 i Romatraktaten, som jo er under landbrukskapitlet, felles landbrukspolitikk.

Jeg vil bare spørre om utenriksministeren kunne gi en liten orientering om årsaken til at produkter som relaterer seg til felles landbruksmarked, er dukket opp i EØS-avtalen. - Det er kanskje litt vanskelig ....

Utenriksminister Knut Vollebæk: Nå blir det spurt litt vanskelig.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Kanskje ved en annen anledning?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Kan jeg få lov til å komme tilbake til det? Hvis det er mulig, skal jeg gjerne ta en orientering om det senere, på neste møte.

Leiaren: Då var det ikkje meir på rettsaktene. Skal vi då snu bunken og gå tilbake til det som utanriksministeren opna med?