Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg hadde tenkt å nevne begge de to tingene. Vi har ikke så veldig mye mer enn prosedyrer å komme med, men i tillegg til det kunne jeg også tenke meg at vi drøftet et forslag fra representanten Grete Knudsen som hun tok opp på EFTAmøtet i Reykjavik om mulighetene for at norske parlamentarikere kom med inngrep overfor Europaparlamentets medlemmer når det gjelder saker som angår Norge, på et tidligere tidspunkt enn det man gjør i dag. Da begynner jeg med rettsaktene.

Det er 28 rettsakter, fordelt på 20 EØS-komitebeslutninger som forventes å bli innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 26. juni. Av disse er det tre ikke-bindende rettsakter, nemlig to resolusjoner og én rekommandasjon. Antallet må fra vår side anses som tilfredsstillende med tanke på innhenting av det såkalte etterslepet, dvs. rettsakter som er vedtatt i EU, men som ennå ikke er innlemmet i EØSavtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen. Ingen av beslutningene krever at det tas forbehold om Stortingets samtykke.

Når det gjelder det såkalte etterslepet, er vi blitt oppmerksom på at vår egen oversettelseskapasitet ikke er tilstrekkelig, og at noen beslutninger i EØS-komiteen av denne grunn har måttet utsettes. Jeg har derfor besluttet å foreta interne omdisponeringer i Utenriksdepartementet, slik at vi fra norsk side til enhver tid skal ha en oversettelseskapasitet tilpasset behovene i EØS-prosessen.

Fem av rettsaktene ble omtalt på møtet med EØS-utvalget 14. mai og vil derfor ikke bli omtalt i dag. Det gjelder de tre forordningene om trygd på sidene 11-14, beslutningen om forsikring på side 14 og rekommandasjonen om elektroniske betalingsmiddel på side 15.

Det er denne gang to rettsakter som innebærer tekniske endringer med hensyn til kjøretøy. Den første rettsakten vil bli gjennomført ved endring av kjøretøyforskriften, mens kravene i den andre allerede er gjennomført og utelukkende vil kreve at det tas inn en henvisning i kjøretøyforskriften.

Den første rettsakten om kjøretøyer på side 1 er et ledd i arbeidet med å harmonisere på europeisk nivå de tekniske krav til motorvogner. Rettsakten muliggjør derfor såkalt typegodkjenning av tyngre kjøretøyer basert på spesifikke krav og prosedyrer for slik godkjenning. Den andre rettsakten om kjøretøyer innebærer bl.a. at typegodkjenning av visse innretninger og instrumenter gjøres egnet for databehandling, og at kravene blir i samsvar med de tilsvarende krav i standarder som er utarbeidet av FNs økonomiske kommisjon for Europa, ECE. Ingen av rettsaktene vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Rettsakten om energimerking av oppvaskmaskiner på side 2 føyer seg inn i rekken av rettsakter om energimerking der siktemålet er at forbrukerne skal benytte husholdningsmaskiner med lavt energiforbruk. Rettsakten vil bli gjennomført ved forskrift.

Rettsakten om elektrisk utstyr på side 3 oppdaterer listen over harmoniserte standarder som skal følges for å øke sikkerheten ved elektrisk utstyr. Standardene er allerede innarbeidet i Norge, men listen over harmoniserte standarder i vedlegget til forskriften må endres.

Rettsakten om næringsmidler på side 3 fastsetter klarere retningslinjer for testing av plastmaterialer o.l. som brukes til pakking av mat. Formålet er å bedre kontrollmulighetene for å sikre at slikt materiale ikke tas opp i matvarer. Rettsakten vil kreve forskriftsendring.

Den neste rettsakten på sidene 3 og 4 gjelder krav i forbindelse med økologisk produksjon av næringsmidler. Rettsakten innebærer endringer med hensyn til hvilke typer gjødsel og jordforbedringsmidler som kan brukes og hvilke stoffer som tillates brukt i enkelte sammenhenger. Blant annet tilføyes kompostert husholdningsavfall i listen over gjødsel og jordforbedringsmidler. Dette anses som positivt av norske myndigheter, og grensen fastsatt for innhold av tungmetaller er svært streng. Grenseverdien for innhold av krom VI (krom seks) i husholdningsavfall er fastsatt til null. Norge må også som følge av forordningen senke grenseverdien for innholdet av krom VI i skinn /pels.

Dette er gunstig av hensyn til miljøet, men har i dagens situasjon begrensede konsekvenser fordi slike produkter brukes i lite omfang i økologisk landbruk. Rettsakten tillater bruk av enkelte plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge. Dette endrer imidlertid ikke dagens situasjon for Norges vedkommende. Forbudet mot bruk av disse plantevernmidlene vil bli videreført fordi Norge i henhold til EØSavtalen har adgang til selv å regulere hvilke plantevernmidler som kan brukes i Norge. Rettsakten vil bli gjennomført ved en henvisning i forskriften. Driftsreglene for Debio, som er det utøvende kontrollorgan for økologisk landbruk, vil også måtte endres i tråd med rettsakten. Sett under ett representerer forordningen strengere miljøkrav enn i dag. Norge vil kunne tilpasse seg disse kravene uten at det anses problematisk.

På området informasjonsteknologi, telekommunikasjoner og databehandling vil det bli innlemmet i alt 11 kommisjonsvedtak. De første åtte vedtakene, samt det siste vedtaket på side 10 fastsetter felles tekniske forskrifter for etablering av en felleseuropeisk sertifiseringsordning som vil sikre fri omsetning av godkjente teleterminaler. Vedtak 96/629 og 96/630 på sidene 8 og 9 fastsetter henholdsvis telefonikrav og tilknytningskrav til mobiltelefoner som skal tilknyttes det offentlige, felleseuropeiske landmobile telekommunikasjonsnettet, GSM. Vedtakene vil bli gjennomført som forskrift og vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Rådsresolusjonen på side 10 gjelder forvaltningssamarbeid for å sikre en effektiv gjennomføring av det indre marked, med særlig vekt på etablering av nasjonale kontaktpunkter som skal bistå bedrifter og enkeltpersoner. Norske kontaktpunkter er oppnevnt. Disse er meddelt kommisjonen.

På byggevareområdet er det denne gangen én rettsakt, omtalt på sidene 10 og 11. Vedtaket gjelder mandat til utarbeiding av tekniske spesifikasjoner for armerings- og spennstål for betong. Vedtaket har vært forelagt EUs faste byggeutvalg der Norge deltar, og vil ikke kreve endringer i norsk regelverk på området.

Rådsresolusjonen om videreutvikling av teletjenester på sidene 15 og 16 gir bl.a. uttrykk for at brukerne så snart som mulig bør gis mulighet til selv å velge mellom flere tilbydere av offentlige telefontjenester ved å slå et fast nummer før det ordinære telefonnummeret, og at muligheten til å beholde telefonnummeret, f.eks. ved flytting til et annet distrikt, ved bytte av tilbyder og ved endring av tjenester, bør utvides så snart som mulig. Det er dette som på fagspråket kalles nummerportabilitet. Resolusjonens innhold er innarbeidet i et forslag til rettsakt, direktiv, som forventes vedtatt i EU på et senere tidspunkt. Som kjent er en resolusjon ikke rettslig bindende. Resolusjonens innhold er godt i samsvar med norske tiltak og planer på området.

De tre rettsaktene om vin på sidene 16 og 17 gjelder krav i forbindelse med vinproduksjon. Produksjon av denne type vin rettsaktene gjelder, finnes ikke i Norge, og kravene er derfor relevante bare ved kontroll av importert vin. Rettsaktene vil bli gjennomført ved en henvisning i forskriften.

Det var rettsaktene.

Leiaren: Ja takk.

Er det merknader til rettsaktene?

Siri Frost Sterri (H): Jeg har et spørsmål knyttet til to av disse sakene.

For det første gjelder det rådsresolusjon 396 Y på side 10. I departementalt språk benyttes dette med «økonomiske» eller «administrative» konsekvenser for Norge. Når det gjelder disse kontaktpunktene, er hensikten å lette kommunikasjonen i forhold til enkeltpersoner og bedrifter. Jeg er nysgjerrig på hvordan man fra norsk side sikrer seg at man oppnår hensikten, nemlig å lette kontakten, sørge for at det blir enklere for bedrifter å få informasjon gjennom det man nå gjør. Det er det ene.

Det andre er et spørsmål knyttet til rådsforordningen på sidene 12 og 13. Jeg lurer på om endringen her innebærer at vi heretter kan slippe disse årlige skjemaene til norske trygdekontorer som stemples for godkjenning ved behandling i utlandet. Det er en tungvint prosess, og de færreste husker på å fornye dette eller har det i orden. Er det den typen ting man nå kan klare å gjøre enklere?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Når det gjelder det første spørsmålet, vil jeg tro at det som blir viktig nå, er at man legger til rette slik at det blir tilgang på alt det som finnes av informasjon fra EUs side.

Vi har Odin i Utenriksdepartementet, hvor de ulike direktiver, vedtak og resolusjoner legges ut. Som jeg nevnte i mitt innlegg, har vi hatt et problem når det gjelder oversettelseskapasitet. Det ble jeg bl.a. gjort oppmerksom på av EFTAs generalsekretær da vi var på møte i Luxembourg i forrige uke. Jeg har etter det sett på saken og bestemt at vi skal omorganisere litt eller omprioritere noe, slik at vi får en større oversettelseskapasitet. Det vil bety at de ulike regelverk og forordninger raskere vil kunne oversettes og bli gjort tilgjengelig for norske brukere som trenger det. Og så må dette gjøres kjent. Det er vel den måten jeg kan se at vi kan gjøre dette på.

Når det gjelder spørsmålet om å slippe denne stemplingen som representanten Frost Sterri var inne på, slutter jeg meg til det ønsket. Men jeg vet faktisk ikke om det er det det her gjelder. Nå skal jeg se om noen andre vet det og henvender meg til embetsmennene. Her står det at det nåværende krav til trygdeskjema endres ikke, men vil lette informasjonsflyten gjennom elektronisk data. Jeg vet ikke om det hjelper oss som må stemple, men det er mulig at det hjelper noen andre som har mer faglige behov for den typen informasjon. Hvis man skal til utlandet, må man fortsatt - dessverre - stemple.

Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg har et spørsmål for å få klarlagt noe som står på side 4 - utenriksministeren var også inne på det i sin redegjørelse - om at Norge i henhold til EØS-avtalen har adgang til selv å regulere hvilke plantevernmidler som kan brukes i Norge. Det er et viktig prinsipp. Gjelder det absolutt alle former for plantevernmidler mot - skal vi si - insekter og sykdommer på planter, i den forstand at Norge til enhver tid, når som helst, selv kan sette grensen for hvilke midler som kan brukes i Norge og sette begrensninger i forhold til f.eks. en utvidet liste, slik det nå faktisk foreslås fra EUs side?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Min forståelse av dette er at det er riktig det som står her, at vi selv kan regulere dette. Men når representanten Jakobsen blir så veldig absolutt og omfattende, blir jeg redd for å svare et klart ja, så jeg vil gjerne gå tilbake og undersøke om det medfører riktighet, og så skal jeg rapportere tilbake.

Leiaren: Fleire har ikkje kommentarar til rettsaktene.

Dette med oversettingskapasiteten er ei sak som har dukka opp frå tid til anna, og med det opplegget som Regjeringa her presenterer, er det vel ingen grunn til å ha merknader til det. Det kan frå tid til anna synest som «anstaltmakeri» å krevje oversetting, men på den andre sida gjeld det her anten lover eller reglar som skal innførast i norsk lov, og då er det ein føresetnad at dei finst på norsk for dei som blir omfatta av dette, men også for oss, og det har Regjeringa tenkt å leggje til grunn - berre for å ha nemnt det også i dette møtet.

Då går vi over til Eventuelt.

Stortinget.no

Europautvalget - EØS-utvalet måndag 15. juni 1998 kl. 15:15

Sak nr. 1