Leiaren: Under Eventuelt har vi fått eit lite knippe av saker. Det er saker som ikkje er nemnde blant rettsaktene, men som ein ventar kjem opp i EØS-komiteens møte. Vi har to spørsmål frå Siri Frost Sterri - det eine på ei konkret sak, Kellogg, det andre er framdrifta på eit knippe saker. Eg gir ordet til utanriksministeren for å sortere.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg skal prøve å sortere.

Først må jeg få lov til bare å si noe om den skriftlige informasjonen om EØS-relevante rettsakter som er under vurdering.

Slik som det nå er, får Stortinget to ganger i året oversendt informasjon om forslag til rettsakter eller vedtatte rettsakter som antas å være EØS-relevante og derfor vurderes med henblikk på innlemmelse i avtalen. Forslag til rettsakter er slike som kommisjonen har fremmet, men som rådet og eventuelt Europaparlamentet ennå ikke har tatt stilling til. De vil erfaringsmessig av og til bli endret, men EFTA/EØS-landene anser det som nyttig å vurdere dem allerede i forslagsfasen. Rettsakter som er vedtatt, plikter EFTA-siden å behandle raskt med sikte på innlemmelse, for å sikre et til enhver tid mest mulig enhetlig felles regelverk i EØS-området.

Stortinget fikk sist oversendt informasjon om slike rettsakter i januar i år. En oppdatert versjon av de to dokumentene er snart sluttført og vil forhåpentligvis bli oversendt allerede i neste uke.

I listen over vedtatte rettsakter vil man finne til sammen ca. 150 rettsakter, hvorav halvparten ikke tidligere er omtalt. I listen over forslag vil man finne til sammen ca. 120 rettsakter. I overkant av en tredjedel av disse er nye forslag som er kommet til, og som ikke tidligere er omtalt.

Felles for begge listene er at den største enkeltgruppen forslag gjelder det frie varebytte, og er ledd i harmoniseringen av medlemslandenes lovgivning med hensyn til tekniske handelshindre.

Så til de ulike direktiver og spørsmål. Lederen spurte innledningsvis om det var særskilte saker som forventes å komme opp på møtet i EØS-komiteen utover den tradisjonelle dagsorden som utvalget er kjent med. Så vidt jeg kan se på det nåværende tidspunkt, skulle det ikke være det, og det skulle derfor ikke være behov for å komme tilbake til utvalget før møtet i EØS-komiteen den 25. september.

Når det gjelder de ulike spørsmålene som Siri Frost Sterri har tatt opp, kan jeg kanskje først nevne veterinæravtalen, altså behandlingen av revidert vedlegg 1. Det er ikke naturlig å gå inn på selve substansen i avtalen. Det vil vi kunne gjøre senere når Stortinget får seg forelagt en egen proposisjon for dette formål. Men når det gjelder fremdriftsplanen, kan jeg nevne følgende:

EØS-komiteen traff i sitt møte 17. juli 1998 beslutning om revisjon av EØS-avtalens vedlegg 1, kapittel 1, veterinære forhold, den såkalte veterinæravtalen. Beslutningen ble truffet med forbehold om Stortingets samtykke. Stortingsproposisjon om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning er under utarbeidelse. Proposisjonen vil bli fremlagt i oktober. Det reviderte vedlegg 1 vil, med Stortingets samtykke, tre i kraft 1. januar 1999.

Når det gjelder Kellogg-saken, har jeg fått beskjed om at jeg ikke kan gi en fyllestgjørende redegjørelse for den i dag. Jeg vil derfor foreslå at det gis en orientering om saken på utvalgets neste møte, som er fastsatt til 22. oktober, hvis det er akseptabelt.

Når det gjelder tidsperspektivet for en del av de andre vanskelige sakene, er ikke Regjeringen ferdig med sin vurdering av gassmarkedsdirektivet. Det er derfor ikke mulig å si nøyaktig når Regjeringen vil orientere Stortinget, men det kan bli i inneværende sesjon.

Når det gjelder patentdirektivet, kan jeg vise til redegjørelsen jeg holdt i forrige sesjon på en interpellasjon fra John Dale. Direktivet vil som kjent bli sendt på en bred høring. Mot denne bakgrunn vil det være naturlig at Regjeringen orienterer Stortinget etter at høringen er avsluttet. Med det nødvendige forbehold tilsier vel det at saken kommer til Stortinget eller her i EØS-utvalget enten sent i inneværende sesjon eller i vårsesjonen 1999.

Når det gjelder tilsettingsstoffer, regner jeg med at Regjeringen vil orientere utvalget på et av de kommende møter. Jeg vil tro at vi kommer tilbake til det på neste møte. På oktobermøtet vil vi altså orientere om tilsettingsstoffer.

Siri Frost Sterri (H): Nå var jeg kanskje upresis, men det skyldes at møtelederen er veldig effektiv, for jeg fikk i og for seg ikke muligheten til å signalisere hva jeg var ute etter i Kellogg-saken. Jeg forventer heller ikke, så lenge jeg tar det over bordet her, at utenriksministeren skal kunne gi noen redegjørelse nå. Men det hadde vært litt interessant å få en redegjørelse i neste møte, også på bakgrunn av at det er sendt et skriftlig svar på spørsmål fra Ansgar Gabrielsen i juni.

Dagfinn Høybråten har svart på det. Og så har vi fått pressemeldingen hvor Kellogg har brakt hele spørsmålet om vitamintilsetting inn for ESA.

Det kunne være interessant og nyttig ut fra at dette også på en måte har å gjøre med hele sekken av tilsettingsstoffer, barnematdirektivet osv., å få en liten gjennomgang.

Det eneste jeg kanskje savnet i utenriksministerens redegjørelse, var spørsmålet om Schengen, om hvor langt man er kommet rett og slett.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Når det gjelder Schengen, regner vi med å starte forhandlinger nå i september - jeg må bare snu meg for å se om vi har noen dato for forhandlingene - den 29., så vidt jeg forstår.

Når det gjelder fristen for godkjennelse av mandatet, ble det en skriftlig prosedyre i EU på grunn av at EU-ministrene ikke greide å fatte vedtak i sitt siste møte før sommerferien. Der gikk fristen ut helt i slutten av august, så vidt jeg husker. Det mandatutkastet som EU har lagt fram, ble godkjent, og dermed gir det mulighet til å begynne nå i september.

I prinsippet skal vi ikke kjenne til så veldig mye av mandatet. Nå har vi visse informasjoner som tyder på at mandatet ikke ser så aller verst ut. Men det er klart at dette er et mandat, og vi må jo se til at vi bare tar de interessene vi har, nettopp om deltakelse på alle nivåer, som har vært noe av vårt anliggende.

Det er for tidlig nå å si noe om hvor raskt forhandlingene kan gå. Men man tar sikte på å gjøre dette så raskt som mulig, muligens allerede i inneværende år. Målsettingen er å komme fram til et resultat i inneværende år.

Nå har det vært sagt at Schengen innlemmes i EU allerede fra nyttår. Det er ikke riktig. Schengen vil tre i kraft en måned etter at det er ratifisert av alle medlemsland. Om man regner med at Frankrike ikke vil fatte vedtak før utpå våren, er det min forståelse at det er snakk om aprilmai- juni som et mer realistisk tidspunkt. Det er iallfall ikke aktuelt med 1. januar.

Leiaren: Når det gjeld den bunken av saker som var nemnd først på den skriftlege informasjonen av potensielle EØS-saker og EØSkomite- saker, er den typen dokumentasjon som Utanriksdepartementet legg opp til, særdeles nyttig, og det er derfor svært positivt at det blir ført vidare og sannsynlegvis utvikla vidare.

Når det gjeld dei aktuelle sakene, er både Schengen og veterinærsaka, i tillegg til naturlegvis å vere ei plenumsak for Stortinget i utgangspunktet, også traktatsaker som, dersom det er behov for vidare rådføring på sjølve forhandlinga av traktaten, anten vil vere i plenum eller i den utvida. Så det kjem vi heilt sikkert tilbake til.

Når det gjeld veterinærsaka, nemner utanriksministeren at det blir førebudd ein proposisjon til Stortinget. Det er for så vidt ikkje eit spørsmål direkte, men meir eit spørsmål om det er ein proposisjon eller fleire. Det er to sider av denne veterinærsaka. Den eine er den traktatmessige sida, den andre er dei nasjonale tiltaka som eventuelt skal gjennomførast, eg hadde nær sagt som ein konsekvens av veterinæravtala. Då har det noko å seie for Stortinget reint praktisk om alt dette kjem i ein bunke, eller om det blir splitta opp, slik at ein får eit ratifikasjonsdokument og eit dokument som inneheld gjennomføring av nasjonale tiltak. Det har vi tid til å kome tilbake til seinare, men det er eit spørsmål som iallfall har stor praktisk verdi, om det ikkje har direkte politisk verdi. Det er vanskeleg å skilje enkelte gonger.

Eg berre ber om at det blir tenkt igjennom den praktiske handteringa av det.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Helt til slutt. Det har i avisene i sommer vært en omtale av et mulig EØS-direktorat. Jeg vet ikke om det er interessant for utvalget, men jeg bare nevner det helt til slutt, for dette skyldes noe av det vi har snakket om her tidligere, nemlig at vi er opptatt av hvordan EØS-arbeidet fungerer, at dette skal fungere rasjonelt og effektivt, og spørsmålet om informasjon er også viktig. Det gjelder, som bl.a. lederen var inne på nå, informasjon i forhold til Stortinget og også i forhold til forvaltningen og allmennheten. Det er bakgrunnen for at vi i lys av de erfaringene vi har så langt, vurderer om det bør iverksettes tiltak for ytterligere å forbedre EØS-arbeidet. Et viktig forhold i denne sammenheng mener vi er dette med informasjon, kommunikasjon og tilgjengelighet, kanskje ikke minst det siste. Derfor har jeg satt i gang - foreløpig internt - et arbeid i Utenriksdepartementet for å se nærmere på disse problemstillingene. Når dette arbeidet er kommet noe lenger, kunne jeg tenke meg å orientere utvalget om det, men foreløpig er det, som sagt, et rent internt arbeid. Jeg regner med at det interne arbeidet vil være ferdig ved årsskiftet, så da kan vi muligens komme tilbake til dette.

Jeg vil også nevne at når det gjelder dette med informasjon og kontakt, vil det finne sted et møte i Utenriksdepartementet 22. september, hvor et ca. tyvetalls organisasjoner er innkalt for å drøfte nettopp de frivillige organisasjonenes arbeid i forbindelse med EØS-arbeidet.

Leiaren: Ja takk. Fleire har ikkje bedt om ordet, og møtet er slutt.

Møtet slutt kl. 14.05.