Utenriksminister Bjørn Tore Godal: 19 av de 24 rettsaktene som ble omsendt i denne såkalte kommenterte liste i forrige uke, antas å komme opp på EØS-komiteens møte 26. september. De fire rettsaktene på telekommunikasjonsområdet som er omtalt på sidene 6-9 i lista, og rettsakten på luftfartsområdet på side 11 i lista utsettes av tekniske grunner. Det er for så vidt da noen færre saker å forholde seg til. Det betyr ikke at vi ikke er mottakelige for kommentarer på det, men de kommer ikke til behandling på det førstkommende møtet. Det ligger også an til at EØS-komiteen vil ta beslutning om EFTA/EØS-landenes deltakelse i programmet om forebygging av narkotikamisbruk og endring av lista i protokoll 30 til EØS-avtalen om de elementer i EUs statistikkprogram som er relevante i det statistiske programmet for EØS. Deltakelsen i det programmet medfører økonomiske forpliktelser utover inneværende år, og beslutningen må derfor seinere forelegges Stortinget for samtykke til godkjenning. Vi vil derfor fra norsk side ta forbehold om slikt samtykke i EØS-komiteen, og derfor fremme proposisjon om slikt samtykke.

Som opplyst i den kommenterte listen, er det under vurderingen av forordningen om maritim kabotasje, altså intern sjøfart i EØSområdet, på grunn av den særskilte gjennomføringsforpliktelsen på forordninger en diskusjon om vi formelt må gjennomføre det ved lov eller forskrift. Det vil derfor i EØS-komiteen bli tatt forbehold om Stortingets samtykke til beslutningen om innlemmelse av denne forordningen i EØS-avtalen, med mindre det forut for møtet i EØSkomiteen er endelig avklart at forordningen vil kunne gjennomføres ved forskrift. Det arbeidet pågår for fullt. Er det en forskrift, oppfatter vi det som kurant. Med lovendringsbehov tar vi forbehold om Stortingets godkjennelse. Jeg skal komme tilbake til selve saken siden.

Før jeg går løs på de enkelte rettsakter vil jeg kort si noe om oppfølgingen av Stortingets beslutning av 20. mai i år om å be Regjeringen arbeide aktivt i EFTA for å få innført offentlige innsynsregler i EFTAs overvåkingsorgan ESA. Vedtaket fulgte opp forslaget som ble fremmet av Stortingets næringskomite ved behandlingen av Dokument nr. 8:60 for 1996-97 om opprettelse av en støtteordning for små og mellomstore bedrifters prosesskostnader ved søksmål i forbindelse med brudd på EØS-avtalen. ESA etablerte regler for dokumentinnsyn allerede i 1996 som en direkte følge av norsk oppfordring. I henhold til disse reglene som jeg har med meg kopier av i engelsk versjon, kan enhver be om innsyn i dokumenter som befinner seg hos ESA. Rettesnoren også her er størst mulig åpenhet. Anmodninger skal besvares seinest innen to uker. Den avgjøres i første omgang av direktøren eller det kollegiemedlemmet som er ansvarlig for det aktuelle området. Dersom innsyn gis, kan dokumentet enten sendes den som har bedt om innsyn, eller gjøres tilgjengelig for gjennomsyn hos ESA. Dersom innsyn ikke gis, kan beslutningen klages inn for ESA som kollegium. Innsyn gis ikke dersom det kan skade offentlige interesser, personvernet, forretningshemmeligheter, ESAs økonomiforvaltning, ønsket om konfidensiell behandling fra den person eller det foretak som har gitt opplysningene, eller ESAs fortrolige interne behandling av en sak. Dette høres omfattende ut, men unntakene tilsvarer i stor grad unntakene i norsk offentlighetslov, og det er det ESA også opererer etter.

Så til den enkelte rettsakt. Jeg tar ikke alle fordi vi oppfatter det slik at det er ganske mange tekniske ting i dagens liste.

De tre første rettsaktene på sidene 1-2 i lista omhandler alle tekniske krav til ulike deler av motorkjøretøyer. La meg si det sånn: Alle rettsaktene medfører økt trafikksikkerhet, og vi synes derfor dette er greie forslag.

Rettsakten om næringsmidler på side 3 i lista innfører krav om at næringsstoffer som inneholder søtstoffer, skal merkes med opplysninger om dette. Den regulerer ikke typer eller mengder søtstoffer som skal tillates brukt i næringsmidler. Rettsakten vil bli gjennomført ved forskrift.

Så er det vel noen som er viktigere. Rettsaktene om kosmetikk, som er omtalt på sidene 3 og 4, innfører forbud mot det nå tillatte UVfilteret urocansyre og innfører analysemetoder for identifikasjon og bestemmelser av enkelte stoffer i kosmetiske produkter. Forbudet mot urocansyre, som jeg går ut fra at alle vet alt om fra før, kommer etter ønske fra tilsynsmyndighetene både i Norge og i de fleste EU-land som følge av dette stoffets innvirkning på immunsystemet i sollys. Det er med andre ord påvist negative virkninger. Analysemetodene som foreskrives, gjør det teknisk mulig å sjekke med sikkerhet om grensene for innholdet av slike stoffer i kosmetiske produkter er overholdt. Begge rettsaktene vil bli gjennomført ved forskrift, og vi ser dette som nyttige innskjerpinger.

Jeg hopper over kommisjonsvedtakene om visse byggevarer, rettsakten om personlig verneutstyr og rettsakten om støtte til transport, det siste er omtalt på sidene 9 og 10 i lista, fordi vi oppfatter dette som meget tekniske forhold, hvorav de fleste ikke har - tror vi - spesiell interesse i EØS-utvalget uansett den betydning det har på det enkelte fagområdet.

Men så til forordningen på side 10 i lista om adgangen til å yte tjenester innen sjøtransport i medlemsstatene, såkalt maritim kabotasje, altså skipsfart mellom havner innen det enkelte land i EØS-området. Det har, som kjent, ut fra mange møter tidligere i EØS-utvalget vært en lenge etterlengtet rettsakt blant EØS-komiteens beslutninger. Det har hatt støtte fra EU-parlamentet og kommisjonen på det, men har ikke hatt gjennomslag for det i EU før nå i det siste. Vi har sett den som EØSrelevant siden avtalens ikrafttreden fordi vi selvsagt her har tjenester å tilby. Det ser nå ut til at dette endelig vil bli innlemmet i EØS-avtalen, slik at NOR-skip vil få markedsadgang til medlemslandenes kystfart i EU-området. Vi reiste det allerede i EØS-forhandlingene, men uten å lykkes. Kystfarten i Norge er allerede åpen for utenlandske skip. NIS-skip har, som kjent, ikke adgang til norsk kystfart og vil heller ikke få adgang til kystfarten i de øvrige EØS-land. Her er det en parallell. Forordningen medfører ikke behov for materielle endringer i norsk rett, men som jeg nevnte innledningsvis, må vi gjennomføre den ved lov eller forskrift, og om det kreves lov, kommer vi tilbake til Stortinget.

Så er det de tre rettsaktene på sidene 11-13 som alle omhandler miljø, som vi i all hovedsak også ser på som tekniske og faglige justeringer som jeg ikke bruker mer tid på nå hvis det ikke er interesse for det. Det samme gjelder endringen i protokoll 30 om statistikk og statistikksamarbeidet hvor fem nye elementer tas inn i EØS-samarbeidet om statistikk, uten at det har økonomiske eller administrative konsekvenser eller medfører behov for lov- eller forskriftsendring.

På side 14, som er det siste i lista, omtales EFTA/EØS-landenes deltakelse i Fellesskapets handlingsprogram for forebygging av narkotikamisbruk, som jeg derimot mener er et sentralt politisk felt. Programmet er i samsvar med norsk politikk på dette området og vil innebære en årlig kostnad for Norge på 650 mill. norske kroner. Som nevnt innledningsvis, vil vi derfor ta forbehold om Stortingets samtykke i EØS-komiteen og seinere fremme proposisjon om innhenting av slikt samtykke.

Leiaren: Så skal vi få merknader til dei enkelte rettsaktene. Skal vi først ta telekommunikasjon som ikkje står på dagsordenen, men er det nokon som har merknader til direktiva om telekommunikasjon og liberalisering?

Kaci Kullmann Five (H): Det var i grunnen der vi hadde både noen spørsmål og merknader. I og med at dette er relativt tekniske ting kan jeg lage det som et brev som sendes til utenriksministeren.

Et av hovedspørsmålene går på det endringsdirektivet der man sier at det legges særskilte forpliktelser på aktører med markedsmakt og forholdet der til Telenor. Jeg refererer til et oppslag i Dagens Næringsliv i går eller i forgårs, der ulike operatører i telemarkedet hevder at Telenor dikterer betingelsene og stiller for sterke krav overfor operatører som skal inngå avtaler om samtrafikk. Det er en del ting tilknyttet dette som gjør at vi finner grunn til å spørre om dette er tilfellet, og hvis det stilles slike krav fra Telenors side, om de er i overensstemmelse med direktivet. Jeg skal sende det umiddelbart etter møtet.

Leiaren: Då er det ikkje fleire som har merknader til dette med telekommunikasjon.

Vi går då vidare.

Kaci Kullmann Five (H): Det var dette med maritim kabotasje. Det er veldig gledelig hvis vi nå får adgang til kystfarten dog bare for NOR-skip. Danskene har, som det står her, gitt skip registrert i DIS adgang til dansk kystfart. Jeg mener å huske å ha sett i norske aviser muligens en spekulasjon eller en melding om at man på norsk side vurderte å gjøre noe lignende, så jeg spør: Gjør man det?

Einar Steensnæs (KrF): Det var noe av det samme som Kaci Kullmann Five nå spurte om. Det er en sammenslåing av NOR og NIS som er diskutert, og det var noe mer enn en spekulasjon, det var et ønske, og hvordan vil en i så fall forholde seg til dette direktivet. Så et spørsmål som er mer teknisk. Det ble sagt at det ble tatt forbehold med hensyn til hvordan dette skal ordnes, i lov eller forskrift. Jeg går ut fra at forbeholdet er rent formelt i forhold til Stortinget som lovgivende organ, at det ikke ligger noen andre forbehold i dette.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er et formelt forbehold.

Når det gjelder NOR og NIS, foreligger det verken hos oss eller i Næringsdepartementet, som nå har skipsfarten, planer om den endringen som representanten Kullmann Five spør om. Dette er et politisk infisert spørsmål, for å si det sånn - det husker jeg selv, som gammel skipsfartsminister. Forholdet mellom adgang til norsk skipsfart for NOR og NIS griper jo rett inn i den debatten vi hadde i sin tid om hvor konkurransevilkårene skal ligge, også utfra hensynet til norske sjøfolk, som som kjent er underlagt andre lønnsbestemmelser og delvis et annet avtaleverk enn det vi har for NIS-flåten. Der har Regjeringen, i de dager som gjenstår, ingen planer.

Det er vel det som det ble spurt om. Vi ser en parallell i dette. Vi mener vi ikke kan forlange fri tilgang for NIS-skip i øvrige EØS-land når de ikke har adgang i vår egen skipsfart. Det finner vi utidig å be om.

Leiaren: Ingen fleire på desse sakene.

Eg vil nemne telekommunikasjon fordi det av og til er litt usikkert om vi ser på det som har passert på denne måten, som behandla eller ikkje behandla. Nå har Høgre varsla eit brev om dette, så det vil kome opp igjen på neste møte.

Da går vi til sak nr. 2, som er Eventuelt, altså i utgangspunktet dagsorden for EØS-komiteen. Det er nemnt ein del saker i utgangspunktet - veterinærsakene som er inne på dagsordenen, og i tillegg gassdirektiv og Schengen.