1.1 Ombudsnemndas formål og mandat

Ombudsnemnda skal verne om rettighetene og interessene til Forsvarets personell, herunder Forsvarets veteraner, og skal samtidig medvirke til å effektivisere Forsvaret.

1.2 Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036: Forsvarsløftet

1.2.1 Forsvarsløftet er sentralt i Ombudsnemndas arbeid

Store deler av Ombudsnemndas virksomhet og arbeid i 2025 har knyttet seg til gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren, «Forsvarsløftet». Forsvarsløftet er en historisk stor satsing på Forsvaret, som skyldes den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og Forsvarets tilstand.

Gjennomføringen av Forsvarsløftet, slik at Stortingets vilje om økt forsvarsevne blir realisert, treffer Ombudsnemndas formål og mandat i sin kjerne.

1.2.2 Den kommende personelløkningen forplikter

En betydelig personelløkning er ett av grepene som tas i Forsvarsløftet. Ombudsnemnda mener at nødvendig logistikk og støttefunksjoner må være på plass forut for personelløkningen – ikke etter.

Ombudsnemnda er meget bekymret for Forsvarets evne til å få dette til tidsnok.

• Når det gjelder forlegninger og sosiale bygg, viser Ombudsnemnda til eksempelet fra Jørstadmoen leir som forsvarsombudet omtaler i sitt forord.

• Et annet eksempel på en omstendelig del av personellforvaltningen i Forsvaret, som Ombudsnemnda hører mye om i sin utadrettede virksomhet, er regimet knyttet til sikkerhetsklareringer. Nemnda ønsker økt fokus på dette og planlegger et møte, seminar e.l. for å belyse situasjonen ytterligere.

• Et tredje behov soldatene forteller Ombudsnemnda om, er bedre kunnskaper innen krigens folkerett. Nemnda synes det er positivt at Forsvarets reviderte manual for krigens folkerett er kommet ut, og at forsvarssjefen har besluttet å styrke utdanningen i krigens folkerett for vernepliktige.

• Det er fremdeles et urovekkende stort antall personer som opplever seg utsatt for mobbing og, spesielt, seksuell trakassering i Forsvaret. I lys av dette er Ombudsnemnda bekymret for den kommende personellveksten.

Forsvarsløftet handler om å styrke forsvarsevnen. Ombudsnemnda vil peke på at ivaretagelse av personellet henger sammen med forsvarsviljen. Nemnda mener at forsvarsvilje er en nødvendig forutsetning for forsvarsevne.

1.2.3 Forsvarsledelsens kommunikasjon rundt Forsvarsløftet

Ombudsnemnda mener at kommunikasjonsarbeidet i forsvarssektoren aldri har vært viktigere eller mer krevende enn det er nå.

For det første er kommunikasjonsarbeidet krevende på grunn av en viktig og prinsipiell avveining mellom diskusjon og åpenhet, som demokratiet er avhengig av, på den ene siden, og militært hierarki og effektivitet, som både gjennomføringen av Forsvarsløftet og forsvarsevnen er avhengig av, på den andre siden.

For det andre foregår kommunikasjonen og ordskiftet om Forsvarsløftet og Forsvaret på mange arenaer. Sosiale medier legger til rette for rask meningsutveksling mer enn presisjon i innholdet. Det skiller seg fra oppslag i redaktørstyrte medier og omhyggelig utformede leserinnlegg i fagtidsskrifter.

Med den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen som bakteppe får utspill fra den politiske og militære ledelsen av Forsvaret (forsvarssektoren) en grad av oppmerksomhet som er uten sidestykke i moderne tid.

Når forsvarsledelsen uttaler seg om Forsvarsløftet, oppfatter Ombudsnemnda at de gjør det med tanke på helheten. Det er forsvarsevnen i sin helhet som skal løftes.

Forsvarsløftet skal foregå over 12 år, gjennomføringen må være tilpasningsdyktig – ikke minst med hensyn til den teknologiske utviklingen – og det må foretas prioriteringer; alle feil og mangler kan ikke tettes umiddelbart og samtidig. Når forsvarsledelsen uttaler seg om prioriteringer, kan det gi spissede og kontroversielle overskrifter.

Ombudsnemnda har merket seg flere eksempler på at personell både i og utenfor forsvarssektoren synes det er forvirrende og uklart når forsvarssjefen knyttes til utsagn om at Forsvaret ikke skal øve mer, eller at løsningen for Forsvaret ikke er mer penger. På overflaten står slike oppslag i kontrast til oppfattelsen av et forsvarsløft. Det gir grobunn for motforestillinger.

Ombudsnemnda er enig med forsvarsledelsen i at et offentlig ordskifte om Forsvarsløftet er ønskelig, fordi det kan føre til at viktige spørsmål kommer opp i dagen. Det kan dessuten være å foretrekke fremfor motforestillinger som murrer i det stille, og som kan bli til noe mer.

På den annen side kan det være uheldig for hvordan gjennomføringen av Forsvarsløftet skjer, hvis motstridende meninger mellom forsvarsledelsen og andre militære autoritetspersoner skaper usikkerhet om hvem som vet mest og best om nå-situasjonen. Det kan gi inntrykk av splid.

Ombudsnemnda mener ikke at åpenhet og militær gjennomføringsevne nødvendigvis vil være motkrefter. Nemnda ønsker å fremheve at man ikke må undervurdere effekten som forsvarsledelsens kommunikasjon har på Forsvarets personell og samfunnet for øvrig. Forsvarsledelsen må derfor ha et bevisst forhold til kommunikasjon, særlig i en utfordrende tid som denne.

1.2.4 Arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering

Arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering er en aktuell problemstilling i Forsvarsløftet, ikke minst med tanke på den bebudede personelløkningen og en endring av soldatprofilen.

Resultatene fra den siste spørreundersøkelsen om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret forelå 20. mai 2025.

Forsvarets forskningsinstitutt, som analyserer svarene som kommer inn på spørreundersøkelsen, skriver i sin rapport at omtrent 50 pst. av kvinnelige menige og studenter og unge kvinnelige ansatte i Forsvaret og i Forsvarsmateriell oppgir å ha opplevd seksuell trakassering det siste året.

Under Ombudsnemndas tilsyn hos Forsvarsstaben 5. og 17. november 2025 ble nemnda informert om at Forsvaret opplever at arbeidet mot seksuell trakassering har effekt. Nemnda synes det er positivt at arbeidet har effekt. Når det er sagt, er antallet personer – især unge kvinner – som opplever seksuell trakassering, fremdeles for høyt.

Arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering er nærmere omtalt i punkt 3.2 i innberetningen.

1.3 Ombudsnemndas tilsyn i 2025

1.3.1 Ombudsnemnda har gjennomført tre tilsyn i 2025

Ombudsnemndas anser tilsyn som sin viktigste arbeidsform.

Ombudsnemndas tilsyn er regulert i lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret § 4. Som i 2024 har nemnda gjennomført tre tilsyn i 2025. Det ene tilsynet, om utdanningsreformen i Forsvaret, ble påbegynt i desember 2024.

Ombudsnemndas tilsyn er nærmere omtalt på side 10–13. Tilsynsrapportene og Forsvarsdepartementets uttalelse til disse er inntatt på side 25–71.

1.3.2 Tilsynet hos Forsvarets sanitet i Sessvollmoen leir

Tilsynet hos Forsvarets sanitet ble utført 19.–20. mai 2025 i Sessvollmoen leir.

I tilsynsrapporten skriver Ombudsnemnda blant annet:

«Basert på tilsynet er nemndas inntrykk at Forsvaret, per i dag, ikke har tilstrekkelig beredskap for sanitet i krig.»

Forsvarets sanitet utvikler et program for resiliens og stressmestring, blant annet med bakgrunn i erfaringer gjort fra krigen i Ukraina. Ombudsnemnda mener dette er et viktig arbeid og i kjernen av Forsvarets plikt til å ta vare på personellet.

Tilsynsrapporten ble ferdigstilt 28. oktober 2025, og Forsvarsdepartementets kommentar til rapporten forelå 24. februar 2026. Tilsynsrapporten og Forsvarsdepartementets uttalelse til den er inntatt i årsmeldingen fra side 25.

Nemnda har ikke mottatt opplysninger som tilsier at situasjonen endret seg nevneverdig mellom tilsynet i mai og ferdigstillelsen av tilsynsrapporten i oktober.

1.3.3 Tilsynet om utdanningsreformen i Forsvaret

Ombudsnemnda besluttet å gjennomføre et tilsyn av utdanningsreformen i Forsvaret. Grunnen til at Ombudsnemnda valgte å gjennomføre et tilsyn av utdanningsreformen, var at nemnda over flere år er blitt fortalt at utdanningsreformen har vært mislykket i praksis.

Misnøyen blant personell og avdelinger i Forsvaret har vært særlig stor når det gjelder «funksjonelt fravær» og hvilke konsekvenser dette medfører for avdelingen, personellet og deres sikkerhet.

Ombudsnemndas hovedkonklusjon på bakgrunn av tilsynet er at prosessen som ledet til utdanningsreformen, ikke var tilstrekkelig utredet i henhold til utredningsinstruksen.

Som hovedpunkter vil Ombudsnemnda trekke frem:

• Konsekvensene ved utdanningsreformen var ikke tilstrekkelig utredet. Daværende forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen advarte om dette, men hans oppfatning og råd ble ikke fulgt av embetsverket i Forsvarsdepartementet.

• Den betydelige kostnadsglidningen i kjølvannet av utdanningsreformen, sammenlignet med det som ble lagt frem for Stortinget, viser at den ikke var tilstrekkelig utredet.

• Under tilsynet har Ombudsnemnda gjennomgående blitt fortalt at utdanningsreformen var toppstyrt fra embetsverket i Forsvarsdepartementet, og at hensynet til økonomisk innsparing i realiteten overskygget alle andre hensyn.

Tilsynet om utdanningsreformen i Forsvaret ble påbegynt 10. desember 2024. Tilsynsrapporten ble ekspedert til Forsvarsdepartementet 29. desember 2025. Fristen for Forsvarsdepartementet til å gi sin uttalelse til tilsynsrapporten var satt til 2. mars 2026. Da denne fristen ble oversittet, ga Ombudsnemnda en tilleggsfrist med utløp 12. mars 2026. Heller ikke denne fristen ble nådd. Forsvarsdepartementets uttalelse til tilsynsrapporten er derfor ikke inkludert i årsmeldingen. Når uttalelsen fra Forsvarsdepartementet foreligger, vil den bli publisert på Ombudsnemndas nettsider. Tilsynsrapporten er gjengitt på side 39 flg. i årsmeldingen.

1.3.4 Tilsynet hos Forsvarsstaben på Akershus festning

Tilsynet hos Forsvarsstaben ble utført på Akershus festning 5. november 2025. I tillegg var hovedverneombudet og tillitsvalgte for ansatte i Forsvarsstaben invitert til Ombudsnemndas kontor for samtale om arbeidsforholdene i Forsvarsstaben 17. november 2025.

Tilsynet kretset rundt Forsvarsstabens gjennomføring av Forsvarsløftet.

Måten Forsvarsstaben har organisert arbeidet med gjennomføringen av Forsvarsløftet på, sørger for at etatene i forsvarssektoren, herunder forsvarsgrenene i Forsvaret, blir involvert rutinemessig. Gevinsten ved dette er at de som kjenner behovet best, kommer til orde. På den måten kan forsvarsledelsen ta velinformerte beslutninger om hvilke behov som skal prioriteres.

Tilsynsrapporten ble ferdigstilt 16. februar 2026. Forsvarsdepartementet uttalte i brev datert 27. februar 2026 at de tar rapporten til orientering

Ombudsnemndas hovedinntrykk på bakgrunn av tilsynet er at Forsvarsstabens gjennomføring av Forsvarsløftet skjer på en tillitvekkende måte. Prosessene sikrer at samtlige etater og driftsenheter blir hørt, slik at de som kjenner behovet best, kommer til orde, samtidig som forsvarsledelsen stilles i stand til å ta godt opplyste vurderinger av hvilke behov som skal prioriteres.

Rapporten og Forsvarsdepartementets uttalelse er inntatt på side 63 flg. i årsmeldingen.

1.4 Ombudsnemndas og forsvarsombudets møtevirksomhet i 2025

I 2025 har Ombudsnemnda avholdt tre samlinger med eksterne møtepartnere. Møtereferatene, som offentliggjøres fortløpende på nemndas nettsider, er inntatt i årsmeldingen.

I tillegg til virksomheten til Ombudsnemnda som kollegium gjennomfører forsvarsombudet egne avdelingsbesøk og møter etter fullmakt fra nemnda. Forsvarsombudets møtevirksomhet er nærmere omtalt i årsmeldingen.

Årsmeldingen redegjør nærmere for internasjonalt samarbeid.

1.5 Forsvarets veteraner

1.5.1 Ombudsnemnda arrangerte et seminar for veteraners rettsstilling

Den 23. og 24. april 2025 arrangerte Ombudsnemnda et seminar om hvorvidt det bør utredes en egen lov om veteraner i Norge. Nemnda tok opp problemstillingen første gang i årsmeldingen for 2023. Seminaret er nærmere omtalt i årsmeldingen.

I Canada og Nederland har man en egen veteranlov. Ombudene fra Canada og Nederland var invitert til seminaret for å fortelle om erfaringer de har gjort seg med sin veteranlovgivning. De var samstemte i sin anbefaling om at også Norge bør ha en egen lov om og for veteraner.

Ombudsnemnda ser positivt på signaler fra regjeringen om å begynne arbeidet med en ny veteranlov tidlig i 2026 og forventer at dette blir fulgt opp uten forsinkelser.

1.5.2 Regjeringens tiltaksplan for veteraner (2024–2028)

Ombudsnemnda omtalte regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner (2024–2028) i årsmeldingen for 2024. Nemnda mener at tiltaksplanen har mange gode tiltak.

Gjennomføringen av enkelte tiltak er forsinket. Ombudsnemnda skriver mer om dette i årsmeldingen.

1.6 Ombudsnemndas samarbeid med Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO)

TVO er en samarbeidsordning mellom soldater og Forsvarets ledelse på lokalt og sentralt nivå og med den politiske ledelsen av Forsvaret. Med sine 500 tillitsvalgte og strukturerte arbeidsform er TVO en viktig kilde for Ombudsnemndas arbeid.

Ombudsnemnda ønsker å styrke sitt samarbeid med TVO. Nemnda mener at TVOs rolle som bindeledd mellom soldatene og Forsvarets ledelse blir særlig viktig når Forsvarsløftet gjennomføres.

TVO er invitert til å gi sitt innspill til Ombudsnemndas årsmelding. Innspillet fra TVO er inntatt fra side 107 flg. i årsmeldingen. Nemnda vil gjengi noen hovedpunkter her:

• I TVOs gjeldende prinsipp-program (2025–2027) legger de særlig vekt på de vernepliktiges beredskap og forståelse av egen rolle i krise og krig.

• I 2025 var «beredskap» tema for TVOs årlige holdningsskapende kampanje, Soldataksjonen. Det var det også i 2024. I 2026 er «krigen» valgt som tema. Det er soldatene selv som velger tema for Soldataksjonen.

• I innspillet til Ombudsnemndas årsmelding skriver TVO:

«I begge tilfellene [at ‘beredskap’ og ‘krigen’ er valgt som tema for Soldataksjonen] har soldatene aktivt valgt å fokusere på Forsvarets og sitt eget kjerneoppdrag.

Gjennom aksjonen ber soldatene om et sterkere fokus på mental og fysisk robusthet, og en dypere forståelse for krigens brutalitet og de utfordringene som følger med.

Temaene som er valgt viser at soldatene selv tar sin oppgave på alvor. Samtidig synliggjør det et kritisk kompetansebehov som soldatene selv mener ikke er dekket i stor nok grad.»

«Mange soldater opplever usikkerhet rundt sin egen rolle og funksjon i en krise og krig. Selv om man har en tydelig definert stilling i fredstid, kan det være vanskelig å forstå hva denne innebærer i en krigssituasjon, uten at dette er noe soldatene trener og øver aktivt på. Utfordringen treffer soldater i hele Forsvaret, spesielt innenfor støttefunksjoner som velferd, idrett og transport.»

TVO mener at norske skoleelever bør motta obligatorisk undervisning om verneplikten:

«Sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen mener TVO at Forsvaret og staten har et særlig ansvar for å opplyse befolkningen om deres rolle i krise og krig.

Forsvarsviljen i Norge er høy, men hvis de vernepliktige ikke er klar over hva plikten betyr i praksis vil det kunne ha store konsekvenser for samfunnets og soldatenes evne til å mobilisere og stille klare til strid.»

Ombudsnemnda slutter seg til TVOs innspill til årsmeldingen.

1.7 Oppfølging av henvendelser

1.7.1 Generelt om Ombudsnemndas oppfølging av henvendelser

Ombudsnemndas kontor følger opp henvendelser gjennom telefonsamtaler, ved å ta imot saksdokumenter og ved å bidra til fremdrift og avklaring der det er mulig.

Når henvendelsen krever det, holder forsvarsombudet personlige møter med parten eller partene, på vegne av og etter stående fullmakt fra Ombudsnemnda som kollegium. Møtene finner sted enten på nemndas kontor, hos parten eller på «nøytral» grunn.

1.7.2 Forsvarets forebygging og håndtering av selvmord

I årsmeldingene for 2023 og 2024 har Ombudsnemnda skrevet om Forsvarets forebygging og håndtering av selvmord.

Forsvaret er i ferd med å ferdigstille en skriftlig prosedyre for hva militære sjefer skal foreta seg i tilfelle selvmord. Prosedyren blir trolig satt i kraft i løpet av 2026.

At det blir utarbeidet en slik prosedyre, er i tråd med Ombudsnemndas anbefaling i årsmeldingen for 2024. Nemnda synes det er positivt at det kommer en slik prosedyre. Nemnda vil holde seg orientert om prosedyren og hvordan den blir praktisert.

1.7.3 Hviletidsbestemmelser om bord på Forsvarets fartøy

Den 2. juni 2022 var Ombudsnemnda på tilsyn hos Sjøforsvaret på Haakonsvern orlogsstasjon. En av nemndas konklusjoner på bakgrunn av tilsynet var at det heftet juridiske utfordringer ved sikkerhetsstyringen i Sjøforsvaret. Det gjaldt blant annet et juridisk tomrom for hviletidsbestemmelser for personell om bord på fartøy på tokt.

I sin uttalelse til tilsynsrapporten, datert 31. oktober 2022, skrev Forsvarsdepartementet at de juridiske utfordringene ble tatt hånd om av en arbeidsgruppe, som ble nedsatt i kjølvannet av KNM «Helge Ingstad»s havari. Arbeidsgruppen hadde så langt levert tre delutredninger, blant annet om arbeids- og hviletidsbestemmelser, og var i gang med en fjerde. Nemnda ble opplyst om at arbeidet hadde høy prioritet i Forsvarsdepartementet.

Ombudsnemnda har i løpet av 2025 mottatt flere bekymringsmeldinger om at situasjonen for hvile- og arbeidstid om bord Forsvarets fartøy fremdeles er uavklart.

Av hensyn til sikkerheten til Forsvarets personell – og til sjøsikkerheten i sin alminnelighet – mener Ombudsnemnda at denne saken snarest må avgjøres av Forsvarsdepartementet.

1.7.4 Forsvarsbygg-modellen for eiendom, bygg og anlegg

I årsmeldingen for 2023 skrev Ombudsnemnda på side 3:

«Nemnda mener at

Forsvarsbygg-modellen, som innebærer at Forsvaret leier bygninger og vedlikeholdet av dem av en annen etat, er moden for revisjon.»

I årsmeldingen for 2024 omtaler Ombudsnemnda et tilsyn hos Cyberforsvaret i Jørstadmoen leir. Nemnda sluttet seg til Cyberforsvarets beskrivelse av de systematiske utfordringene som ligger i Forsvarsbygg-modellen, se årsmeldingen for 2024 side 21 og 26.

Også i 2025 har Ombudsnemnda mottatt flere henvendelser fra personell i Forsvaret som angår Forsvarsbygg-modellen. Opplysningene til nemnda kan sammenfattes slik: Samarbeidet med Forsvarsbygg lokalt er meget godt, men byggeprosessene er meget omstendelige og kostnadene meget høye.

Ombudsnemnda vil gjenta sitt budskap fra 2023: Nå som Forsvaret og forsvarsevnen skal styrkes betraktelig – og raskt – tyder mye på at Forsvarsbygg-modellen slik den fungerer i dag, er uegnet.

1.7.5 Soldatenes personlige bekledning og utrustning («PBU»)

Tillitsvalgte har informert Ombudsnemnda om at flere soldater ikke får utlevert tilstrekkelig eller riktig bekledning. I Sjøforsvaret og Luftforsvaret merkes manglene allerede på rekruttskolen, og det er også et vedvarende problem ved flere leirer i Hæren.

Artiklene som mangler, er blant annet ullbøff (som varmer hals og nakke), lue, netting (ullundertøy) og Jervenduk. Mangelen på tilstrekkelig PBU fører til at mange soldater får feil størrelse på blant annet soveposer og stridshansker. Problemet er spesielt tydelig i Nord-Norge, der værforholdene stiller strenge krav til utstyr og bekledning. Enkelte avdelinger, både i Luftforsvaret og i Hæren, har valgt å kjøpe bekledning til soldatene direkte for å bøte på manglene. De tillitsvalgte synes dette er positivt, men peker samtidig på at en slik løsning ikke sørger for kvalitetssikring av artiklene.

Ombudsnemnda mener at hensynet til soldatenes sikkerhet og helse bør veie svært tungt under gjennomføringen av Forsvarsløftet. Nemnda forstår at Forsvaret har behov for å kunne gjøre det beste ut av situasjonen slik den er, for eksempel gjennom direkte anskaffelser, når alternativet enten er at soldatene ikke får trening, eller at de skader seg. Nemnda mener at behovet for PBU er forutsigbart. Det bør ikke være nødvendig å improvisere i nevneverdig grad. I en krise- eller krigssituasjon vil forbruk og slitasje sannsynligvis øke. Tilstrekkelig lagerbeholdning for slike situasjoner vil kunne forbedre situasjonen for soldater i fredstid. Nemnda mener at Forsvarets plikt til å gi soldatene riktig PBU er særlig streng der aktiviteten og/eller klimaet innebærer høyere risiko for skade.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.