Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til Dokument 5 (2025–2026) Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret.

Komiteen vil understreke viktigheten av Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret (Ombudsnemnda) og deres funksjon. Ombudsnemnda og forsvarsombudet gjør etter komiteens syn en svært viktig jobb.

En urolig verden med en mer spent sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge stiller store krav til Forsvarets personell, og etter komiteens syn er det viktig at en da har ordninger og systemer som ivaretar og verner interessene til personellet.

Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om en kraftig opptrapping av Forsvaret gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) – Forsvarsløftet. En slik opptrapping er krevende for alle parter, og Ombudsnemnda har her en svært viktig rolle fremover, for å sikre at Stortingets intensjoner og personellets interesse blir ivaretatt. Komiteen viser til at en slik opptrapping vil kreve en vesentlig personelløkning.

Komiteen vil påpeke at en større satsing på Forsvaret – med vesentlig personelløkning – er utfordrende når det gjelder eiendom, bygg og anlegg, og har merket seg eksempelet Ombudsnemnda viser til angående mangelfulle idretts- og velferdsfasiliteter i Jørstadmoen leir. Komiteen forutsetter at å få lukket denne type avvik, både på Jørstadmoen og andre steder, har høy prioritet i Forsvarsdepartementet.

Komiteen registrerer at Ombudsnemnda tar opp forhold tilknyttet sikkerhetsklareringer. Dette er et tema som er tatt opp en rekke ganger, og komiteen har merket seg at nemnda vil jobbe videre med dette. Komiteen forutsetter at Forsvarsdepartementet har merket seg dette og bidrar til å finne løsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at ombudsnemnda er «meget bekymret» for Forsvarets evne til å tidsnok få på plass logistikk og støttefunksjoner nødvendige for å møte personelløkningen i Forsvarsløftet. Blant en rekke konkrete utfordringer nemnda i denne sammenheng peker på, er «regimet knyttet til sikkerhetsklareringer», en tematikk nemnda ønsker økt fokus på og planlegger å løfte i tiden som kommer.

Flertallet viser til at det de siste årene har vært en rekke mediesaker omhandlende et sikkerhetsklareringsregime som vanskelig kan kalles annet enn kronisk sendrektig. Blant annet hadde VG i 2025 en artikkelserie omhandlende praksisen med såkalt «sen fordeling» i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), en praksis som har medført betydelige negative konsekvenser for et betydelig antall vernepliktige.

Flertallet viser videre til at EOS-utvalget siden 2011 i årsmeldinger til Stortinget har påpekt den lange saksbehandlingstiden i klareringssaker. I utvalgets årsmelding til Stortinget for 2024 (Dokument 7 (2024–2025)) het det at

«Den lange saksbehandlingstiden bidrar etter utvalgets vurdering til å undergrave tilliten til klareringssystemet.»

Og at

«Utvalget mener den vedvarende lange saksbehandlingstiden er en sak som bør behandles av Stortinget, jf. EOS-kontrolloven § 17 fjerde ledd nr. 7.»

Flertallet viser til at Stortinget fulgte opp utvalgets bekymring ved å fatte følgende enstemmige vedtak (Innst. 393 S (2024–2025) til Dokument 7 (2024–2025)):

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.»

Flertallet viser til at det til tross for dette vedtaket framkommer i EOS-utvalgets årsmelding for 2025 at saksbehandlingstiden i FSAs klareringssaker har gått opp sammenlignet med året før, noe som etter utvalgets vurdering er «uakseptabelt». Flertallet stiller seg bak denne vurderingen.

Flertallet viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) og Meld. St. 4 (2025–2026) viser til Stortingets vedtak og informerer om at vedtaket er under oppfølging, samt at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet er i gang med «eit arbeid med å modernisere klareringsinstituttet til eit system rusta for fremtida».

Flertallet merker seg videre at regjeringen i Prop. 76 L (2025–2026), foreslår en omfattende omorganisering av klareringsmyndigheten, men at proposisjonen ikke omtaler saksbehandlingstidene i klareringssaker eller hvilken effekt den foreslåtte omorganiseringen vil kunne ha for disse. Flertallet er derfor, i likhet med blant andre Norsk Tjenestemannslag (NTL) og YS Stat i høringssvar til regjeringen, bekymret for at omorganiseringen tvert imot vil kunne føre til en forlengelse av allerede uakseptabelt lange saksbehandlingstider, all den tid regjeringen ikke foreslår å bevilge økte ressurser til saksbehandling i klareringssaker.

Flertallet vil understreke viktigheten av at Forsvarsdepartementet tar både kritikken EOS-utvalget gjennom en årrekke har kommet med, og den sterke bekymringen forsvarsombudet nå uttrykker, på det høyeste alvor. Flertallet viser videre til Innst. 353 L (2025–2026). Flertallet forventer at Forsvarsdepartementet snarest følger opp Stortingets vedtak om å innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.

Komiteen registrerer det Ombudsnemnda tar opp når det gjelder behovet for bedre kunnskaper innen krigens folkerett. Komiteen vil videre understreke viktigheten av å motarbeide mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Komiteen finner det bekymringsfullt at det fortsatt er et stort antall personer som opplever mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering forsterkes. Skal en lykkes med å få et bedre forsvar, må personellet som tjenestegjør der, etter komiteens syn være sikre og trygge i tjenesten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at forsvarsombudet viser til at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) oppgir at

«[…] omtrent 50 % av kvinnelige menige og studenter og unge kvinnelige ansatte i Forsvaret og i Forsvarsmateriell oppgir å ha opplevd seksuell trakassering det siste året.»

Disse medlemmer mener det høye tallet understreker viktigheten av at det iverksettes nødvendige tiltak for å redusere forekomsten av seksuell trakassering. Etter disse medlemmers syn er dette av høy viktighet ikke bare for den enkelte som utsettes for denne typen adferd, men også for at forsvarssektoren som helhet skal evne å rekruttere og beholde kompetansen som er nødvendig for å kunne gjennomføre den styrkingen av forsvarsevnen som Stortinget har vedtatt i langtidsplanen for forsvaret. Disse medlemmer mener arbeidet mot seksuell trakassering må ha høy prioritet.

Komiteen har merket seg det Ombudsnemnda skriver etter gjennomførte tilsyn, og forutsetter at Forsvarsdepartementet følger opp det nemnda her tar opp. Spesielt vil komiteen påpeke det nemnda skriver etter gjennomført tilsyn hos Forsvarets sanitet:

«Basert på tilsynet er nemndas inntrykk at Forsvaret, per i dag, ikke har tilstrekkelig beredskap for sanitet i krig.»

Komiteen har videre merket seg det forsvarsministeren skriver i brev av 24. februar 2026 angående dette tilsynet hos Forsvarets sanitet, og forutsetter at det arbeides videre med dette.

Komiteen har med interesse merket seg det Ombudsnemnda tar opp når det gjelder utdanningsreformen i Forsvaret, og når det gjelder Forsvarsbygg-modellen for eiendom, bygg og anlegg. Dette er store og prinsipielle spørsmål, og det er etter komiteens syn viktig at også regjeringen og Stortinget går inn i disse problemstillingene.

Komiteen har merket seg det Ombudsnemnda tar opp når det gjelder forebygging og håndtering av selvmord, hviletidsbestemmelser om bord på Forsvarets fartøy, soldatenes bekledning og utrusting og arbeidet med å styrke anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av Forsvarets veteraner.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg Ombudsnemndas kommentarer om at det er flere eksempler på at personell både i og utenfor forsvarssektoren som synes det er forvirrende og uklart når forsvarssjefen knyttes til utsagn om at Forsvaret ikke skal øve mer, eller at løsningen for Forsvaret ikke er mer penger. Dette gir grobunn for motforestillinger og gjenspeiler ikke personellets oppfatning av hverdagen. Forsvarsledelsen må derfor som Ombudsnemnda skriver, ha et bevisst forhold til kommunikasjon. Disse medlemmer ser på dette som en grunnleggende utfordring.

Disse medlemmer noterer seg med stor interesse Ombudsnemndas kommentarer omkring tilsynet av utdanningsreformen i Forsvaret. Disse medlemmer merker seg særlig at utdanningsreformen ble gjennomført uten at konsekvensene var utredet skikkelig, og at man ikke forholdt seg til utredningsinstruksen. Det er særlig prosessene i Forsvarsdepartementet som Ombudsnemnda peker på. Hovedmotivet var å spare penger, og dette overskygget nær sagt alt annet. Disse medlemmer leser Ombudsnemnda slik at utdanningsreformens hovedmotiv med andre ord ikke var å styrke forsvarsevnen. Det skjedde en uforutsett kostandsglidning (til andre deler av Forsvaret) da utdanningsreformen var gjennomført, slik at resultatet av reformen trolig er blitt noe annet enn hva Stortinget var forespeilet av Forsvarsdepartementet. Ombudsnemnda trekker frem funksjonelt fravær som en uheldig konsekvens av utdanningsreformen. Funksjonelt fravær går ut på at man ikke erstattes i stillingen sin i avdeling mens man tar utdanning. Disse medlemmer vil understreke alvorligheten når Ombudsnemnda peker på at flere avdelinger har sett seg nødt til å etablere tilleggsutdanninger og økt kursaktivitet, for å kompensere for endringer i grunnutdanningen som utdanningsreformen etablerte.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Forsvarsdepartementet ikke viser Ombudsnemnda den respekt den fortjener ved at de oversitter tilsvarsfristen to ganger og ikke evner å svare slik at deres tilsvar kan bli inkludert i Ombudsnemndas årsrapport.

Disse medlemmer noterer seg at Forsvarsbygg er en gjenganger i Ombudsnemndas arbeid. I 2025 har Ombudsnemnda mottatt en rekke henvendelser som angår Forsvarsbygg, som i korthet går ut på at samarbeidet lokalt går bra, men at byggeprosessene er omstendelige og kostnadene meget høye. Disse medlemmer vil med stor tydelighet understreke det budskapet Ombudsnemnda kom med allerede i 2023:

«Nå som Forsvaret og forsvarsevnen skal styrkes betraktelig – og raskt – tyder mye på at Forsvarsbyggmodellen slik den fungere i dag, er uegnet.»

Når Ombudsnemnda må adressere Forsvarsbygg også i rapporten for 2025, er disse medlemmer av den oppfatning at Forsvarsdepartementet ikke har tatt tak i denne saken slik de burde.

Disse medlemmer vil understreke at det er sterkt kritikkverdig at flere soldater ikke får utlevert tilstrekkelig eller riktig bekledning. Mangel på tilstrekkelig personlig bekledning og utrustning (PBU) har ført til at mange soldater får feil størrelse, og at flere avdelinger har gått til innkjøp av PBU ved bruk av driftsmidler. Disse medlemmer støtter fullt ut Ombudsnemndas syn på at det er Forsvarets plikt å gi soldatene riktig PBU.

Disse medlemmer har spesielt merket seg Ombudsnemndas tilsyn ved Forsvarets sanitet (FSAN), hvor det etter disse medlemmers syn er kritikkverdig at de tillitsvalgte for de ansatte hevder at FSAN som arbeidsgiver ikke forholder seg til sentrale avtaler som regulerer arbeidsforhold. Når hovedverneombudet under tilsynet mener at arbeidsmiljøutvalget ved FSAN «har vært et supperåd der ingen er forberedt», og i tillegg uttaler at de ansatte ved FSAN «er slitne og drittlei av omorganiseringer», er dette etter disse medlemmers syn et tydelig tegn på ledelsesutfordringer som Forsvaret og særlig FSAN burde ta på alvor. Disse medlemmer merker seg at fagavdelingen ved FSAN opplyser at de er «i startgropa» når det gjelder å innarbeide erfaringer fra Ukraina. Disse medlemmer undres over at dette arbeidet ikke har blitt prioritert og igangsatt på et tidligere tidspunkt.