Notat fra Stortingets utredningsseksjon

Komiteen vil videre vise til Stortingets utredningsseksjon som på oppdrag fra saksordfører har utarbeidet et notat av 16. april 2026 om maktutredningen i Danmark og eventuelt andre land. Nedenfor gjengis deler av notatet komiteen mener kan være av særskilt interesse.

Komiteen viser til at oppsummeringen i notatet viser at de foreløpige resultatene av maktutredningen i Danmark peker på et gjennomgående trekk: Demokratiets institusjoner fungerer fortsatt godt, men preges av økende sårbarhet knyttet til ulikhet i politisk deltakelse, sentralisering av beslutningsmakt, press på den offentlige samtalen og forskyvninger av makt til aktører utenfor de nasjonale demokratiske kontrollmekanismene, herunder internasjonale institusjoner og teknologiselskaper. Spenningen mellom effektiv styring (handlekraft) og demokratisk kvalitet (faglig og godt utredet beslutningsgrunnlag), særlig i parlamentarisk arbeid og forvaltning, fremstår som et sentralt tema.

De svenske demokratiutredningene (2000 og 2015/2016) utfyller dette bildet ved å dokumentere at demokratiet står sterkt, men at politisk deltakelse og innflytelse i økende grad er sosialt skjevt fordelt. Samlet gir de danske og svenske erfaringene innspill til et norsk mandat der viktige stikkord er maktfordeling og styring, deltakelse og representasjon, tillit, medieutvikling, forvaltningens rolle, digitalisering og teknologisk utvikling samt høyt tempo.

Folketingets vedtak om Magtutredningen 2.0

Folketingets enstemmige vedtak fra 6. april 2021 lød:

«Folketinget noterer, at der blev udtrykt et ønske fra Folketingets partier om en opdateret magtudredning under debatten af beslutningsforslaget B 138 4. juni sidste år. På den baggrund skal der udarbejdes en ny magtudredning, og Folketinget pålægger ministeren […] at indkalde Folketingets partier til drøftelse af kommissorium og finansiering for det pågældende arbejde og med henblik på igangsættelse heraf inden kalenderårets udgang.»

I september 2022 inngikk alle partiene avtale om «Kommissorium for opdatering af magtudredningen». Avtalen fastsatte temaer for forskningsprosjektet, organisering, formidling og rapportering samt finansiering. Avtalen var ikke oppe til votering. Prosjektet har en tidsramme på ca. fem år og et budsjett på 41,6 mill. danske kroner.

Komiteen har videre mottatt et svarbrev fra digitaliserings- og forvaltningsministeren vedrørende Dokument 8:143 S (2025–2026) – representantforslaget om en ny makt- og demokratiutredning. Statsråden trekker blant annet frem at

«Representantene reiser et viktig og aktuelt spørsmål: om tiden nå er moden for å igangsette en ny, bred utredning av makt og demokrati i Norge».

Samtidig påpeker statsråden at

«det er samtidig viktig å ta i betraktning at det allerede foreligger omfattende forskning og utredningsarbeid på flere av temaene representantforslaget løfter frem. For å nevne noen, gir Tilstandsanalysen for det norske demokratiet (TiNDe) et oppdatert og omfattende helhetsbilde av det norske demokratiet både, nasjonalt, regionalt og lokalt, og dette forskningsarbeidet er pågående.»

Statsråden peker på at det samlede kunnskapsgrunnlaget er betydelig, og at det bør vurderes om en ny, bred maktutredning vil tilføre avgjørende ny innsikt, eller om et mer avgrenset mandat og spissede utredningsløp kan være like hensiktsmessig. En sentral problemstilling er dermed hva en ny utredning skal bidra med, og hva som eventuelt mangler i dagens kunnskapsbilde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil også trekke frem at statsråden skriver at spørsmålet om en ny makt- og demokratiutredning bør vurderes i lys av både formål, omfang og ressursbehov. En eventuell beslutning om en ny makt- og demokratiutredning handler også om ressursbruk og kapasitet i en tid hvor mange sektorer står ovenfor store oppgaver og stramme budsjetter. Statsråden vil derfor ikke nå anbefale en bestemt modell, men legger til grunn Stortingets videre behandling.

Disse medlemmer vil også understreke at kostnadene til en ny makt- og demokratiutredning bør sees i sammenheng med nytteverdi, og spesielt sett i lys av at det kontinuerlig forskes på slike tema. Stortinget står også ovenfor store fremtidige investeringer, blant annet innen forsvarssektoren, økende offentlig pengebruk som ofte gir for dårlige resultater i forhold til kostnadene, også i forhold til andre sammenlignbare land, økte renter, og krevende tider for folk flest økonomisk. Dette tilsier at andre oppgaver bør prioriteres nå selv om temaene er viktige.

Disse medlemmer vil avslutningsvis vise til at Stortinget har behandlet Innst. 160 S (2025–2026) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av en granskningskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene. Det kommende arbeidet til den uavhengige granskningskommisjonen, jf. føringer fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 160 S (2025–2026), skal gå helt tilbake til prosessen som ledet frem til Oslo-avtalen i 1993. Tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner skal undersøkes, men også kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten.

Det kan påregnes at viktig informasjon vil tilflyte etter at dette arbeidet er levert til Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter ikke representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at makt- og demokratiutredninger har en lang tradisjon i Norge, og at tidligere utredninger har bidratt vesentlig til kunnskapsutvikling, offentlig debatt og politikkutforming. Disse medlemmer deler forslagsstillernes vurdering av at samfunnsutviklingen de siste tiårene – preget av digitalisering, internasjonalisering, endringer i arbeidslivet og medielandskapet – gjør det relevant å stille grunnleggende spørsmål om folkestyrets vilkår i vår tid.

I tråd med statsrådens vurderinger mener disse medlemmer at en sentral problemstilling vil være hva en ny utredning skal bidra med, sett i sammenheng med et allerede betydelig kunnskapsgrunnlag på flere av temaene representantene løfter frem. Disse medlemmer viser til at en ny makt- og demokratiutredning kan ha ulike mål, slik som bred samfunnsanalyse, å være beslutningsgrunnlag for politiske reformer eller som bidrag til en bred offentlig samtale. Formålet med en slik utredning vil ha betydning for både mandat, organisering og tidsramme.

Samlet sett mener disse medlemmer at representantforslaget reiser viktige og legitime problemstillinger om folkestyrets vilkår i en tid preget av rask samfunnsendring. Disse medlemmer vil understreke betydningen av grundig behandling og bred politisk forankring av spørsmål knyttet til en slik utrednings formål, omfang og organisering.

Disse medlemmer viser til statsrådens kostnadsanslag om at en maktutredning vil koste i størrelsesorden 70–90 mill. kroner. Et slikt arbeid er derfor også et prioriteringsspørsmål og må sees i en større sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er på høy tid med en ny makt- og demokratiutredning. Hovedmålsetningen for en slik utredning bør være å utarbeide et kunnskapsbasert grunnlag for en bred offentlig debatt om hvordan det norske folkestyret best kan forsvares, forsterkes og fornyes for framtida. Utredningens målgruppe vil således ikke først og fremst være akademia, men beslutningstakere, interesseorganisasjoner og folk flest.

Disse medlemmer viser til at representantforslaget fra Rødt omtaler seks sentrale samfunnsområder som siden tusenårsskiftet har gjennomgått betydelige endringer og derfor bør belyses og gjøres til gjenstand for økt offentlig debatt. Disse seks er: 1. Maktbalansen mellom partene i arbeidslivet, 2. Internasjonalisering og rettsliggjøring, 3. Demokratiets svekkede stiling globalt og trusselen fra autoritære bevegelser, 4. Pengebidrag til de politiske partiene og lobbybransjens fremvekst, 5. Digitalisering, sosiale medier og desinformasjon, 6. Økt økonomisk ulikhet og konsentrasjon av økonomisk makt.

Disse medlemmer viser videre til at forslaget støttes av en rekke organisasjoner i arbeidslivet, herunder LO, YS, Spekter, Unio og Norsk Journalistlag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter forslaget fra Rødt. Dette medlem mener en ny makt- og demokratiutredning bør fokusere på det som er nytt. Siden siste maktutredning (1998–2003) har verden gjennomgått en rekke utviklinger som forskyver maktforholdene, også i det norske samfunnet. Tilnærmingen til arbeidet med en ny makt- og demokratiutredning bør være effektiv og målrettet, slik at kostnadene holdes nede uten å gå på bekostning av kvalitet og dybde. Det bør gjøres en sammenstilling av oppdatert kunnskap på tradisjonelle områder, og kunnskapshull som er viktige for de problemstillingene som er nye siden 2003 bør prioriteres. Nettverksorganiseringen var en suksessfaktor for den forrige maktutredningen – denne bør videreføres. Tidshorisonten for en makt- og demokratiutredning bør være 2–3 år.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samråd med partigruppene på Stortinget nedsette et utvalg til å gjennomføre en ny makt- og demokratiutredning. Utredningen skal belyse hvordan vilkårene for det norske folkestyret har endret seg siden årtusenskiftet.»