5.1 Sammendrag

Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Banken skal sikre prisstabilitet, finansiell stabilitet, merverdi i kapitalforvaltningen og bidra til robuste og effektive betalingssystem og finansmarkeder. Norges Bank forvalter egne valutareserver og statens pensjonsfond utland på vegne av staten. Det viktigste virkemiddelet i utøvelsen av pengepolitikken er styringsrenten. Kapittelet inneholder departementets vurdering av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken i 2025.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er en pågående evaluering av Norges Banks operative mandat for pengepolitikken, og komiteen har tidligere støttet dette. Komiteen har merket seg at dagens inflasjonsmål er det samme som for landene rundt oss, men at det kan være til dels betydelige variasjoner i komponentene som utgjør tallgrunnlaget for landenes inflasjonsmål. Komiteen mener derfor det kan være klokt at man foretar en vurdering av valg av prisindeks, i forbindelse med det pågående arbeidet knyttet til Norges Banks operative mandat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Norges Banks rolle, men er opptatt av at det er en større åpenhet og etterprøvbarhet i pengepolitikken som føres. I en tid der endringer skjer raskt og får direkte konsekvenser for hverdagsøkonomien til folk, er det viktig at styringsrentevurderinger kommuniseres tydeligere.

Disse medlemmer vil fremheve at det til enhver tid er gode, forutsigbare og trygge rammer for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland og at dette forvaltes ut fra finansielle vurderinger og ikke brukes som et politisk virkemiddel.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å vurdere hvordan hensynet til sysselsetting og produksjon kan likestilles med inflasjonsmålet i Norges Banks mandat og utrede hvordan hensynet til grønn omstilling, i lys av de økonomiske utfordringene man står ovenfor nå og i årene fremover, kan inkluderes i mandatet.»

Disse medlemmer viser til LO sitt høringssvar og mener Finansmarkedsmeldingen 2026 i for liten grad belyser konsekvensene av dagens pengepolitikk for sysselsetting og arbeidsmarked. Disse medlemmer viser til at LO i sitt høringssvar mener at sysselsettingsutfordringene er bredere enn det som kommer fram i meldingen, og viser spesielt til hvordan departementet forklarer økningen i AKU-ledigheten. AKU-ledigheten måler personer som aktivt søker arbeid og er tilgjengelige for jobb, og tallene viser også en tydelig økning blant unge som søker fulltidsarbeid, samt blant nyutdannede som ikke kommer inn i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser videre til at ledigheten også har økt blant personer i alderen 25–39 år, noe som tyder på at arbeidsmarkedet generelt er i ferd med å svekkes. Etter disse medlemmers syn er dette særlig relevant for pengepolitikken fordi høy rente virker dempende på aktivitet og sysselsetting. Disse medlemmer støtter ikke en økonomisk politikk der økt arbeidsledighet brukes som virkemiddel for å få inflasjonen ned, og vil understreke at høy sysselsetting fortsatt må være et overordnet mål for den økonomiske politikken.

Disse medlemmer støtter derfor en evaluering av Norges Banks mandat og vil understreke betydningen av demokratisk forankring og bred tillit til pengepolitikken. Disse medlemmer viser til at norsk økonomi skiller seg fra mange andre land gjennom sterke institusjoner i arbeidslivet, særlig frontfagsmodellen, som bidrar til å holde lønns- og prisveksten stabil og redusere risikoen for varig høy inflasjon, jf. NOU 2023:30. Etter disse medlemmers syn må slike særtrekk tillegges større vekt både når pengepolitikken utformes og når Norges Bank vurderer hvordan renteendringer vil påvirke økonomien.

Disse medlemmer imøteser en debatt om Norges Banks mandat. Disse medlemmer mener at Norges Banks rentehevinger er feil medisin når inflasjonen er importert gjennom et kostnadssjokk som kommer utenfra, slik man så med krigen i Ukraina og nå krigen i Iran og stenging av Hormuzstredet. Disse medlemmer mener at konsekvensen har blitt høyere arbeidsløshet enn nødvendig, og at en av presiseringene i dagens mandat bør være at hensynet til sysselsetting og produksjon likestilles til målet om prisstabilitet.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at pengepolitikken i større grad må ta hensyn til hvordan renter påvirker arbeidsmarkedet, forskjeller og økonomisk trygghet for folk. Målet må være å få kontroll på inflasjonen med lavest mulig kostnader i form av arbeidsledighet og økte økonomiske forskjeller.

Disse medlemmer mener det er behov for å se hvordan grønn omstilling kan være en del av mandatet for pengepolitikken.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre omstilling til nullutslippssamfunnet til del av formålet til Norges Bank.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at den offentlige debatten om rentepolitikken har vært betydelig i de siste årene. Disse medlemmer viser til at det i etterkant av oljeskattepakken fra 2020 har vært svært høye investeringer på norsk sokkel som følge av de ekstraordinært gode skattevilkårene for petroleumsbransjen. Konsekvensen av investeringsnivået på sokkelen har vært at presset i norsk økonomi og dermed behovet for høyere rente har økt. Disse medlemmer vil påpeke at dette først og fremst rammer den belånt delen av befolkningen samt de delene av næringslivet som har stor eksponering mot rentenivået, som for eksempel byggebransjen. Det er med forundring disse medlemmer registrerer at regjeringens petroleumspolitikk står i direkte motstrid til dens uttalte ønske om lavere renter. Det synes å være slik at regjeringen lever helt fint med at kostnadene ved de høye investeringene i petroleumssektoren skal tas av dem med boliglån, og av øvrig næringsliv.

Komiteens medlem fra Rødt imøteser en debatt om Norges Banks mandat. Dette medlem mener at Norges Bank har ført en for aggressiv rentepolitikk de siste årene, og at mandatet bør endres. Dette medlem mener at konsekvensen har blitt høyere arbeidsløshet enn nødvendig, og at en av presiseringene i dagens mandat bør være at hensynet til sysselsetting vektlegges tyngre relativt til målet om prisstabilitet. Rentesettingen bør også i større grad se bort fra prisvekst som stammer fra utenlandske kostnadssjokk, for å unngå at norske husholdninger og bedrifter ikke får store renteøkninger på toppen av importert prisvekst.