1.1 Sammendrag

Regjeringen legger her frem den årlige meldingen til Stortinget om finansmarkedene. Kapittel 2 redegjør for regjeringens arbeid med å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for finansnæringen. Kapittel 3 gjennomgår utsiktene for finansiell stabilitet. Kapittel 4 fokuserer på markedsstruktur i ulike deler av finansmarkedene samt kapitaltilgang for husholdninger og bedrifter. I tråd med sentralbankloven § 1-8 redegjør Finansdepartementet i kapittel 5 for virksomheten til Norges Bank i 2025. Norges Banks årsrapport følger som utrykt vedlegg til meldingen. Kapittel 6, 7 og 8 gir oversikt over virksomheten til henholdsvis Finanstilsynet, Folketrygdfondet og Det internasjonale valutafondet (IMF) i 2025. Hvert år legger regjeringen også frem en egen melding for Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at komiteen avholdt åpen høring 8. mai 2026, der sentralbanksjef Ida Wolden Bache var særskilt invitert for å redegjøre for utøvelsen av pengepolitikken. Referatet fra høringen med sentralbanksjefen er lagt ved denne innstillingen.

Komiteen viser ellers til at det gjennom høringsrunden har kommet muntlige og skriftlige innspill fra 16 ulike organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen det siste året har styrket finansnæringens rammevilkår gjennom blant annet endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto for å motvirke dobbeltbeskatning. Videre har regjeringen pålagt Finanstilsynet et oppdrag om å drive forenklingsarbeid for næringen. I tråd med ønsket fra finansnæringen har regjeringen økt tempoet for innlemming av EU/EØS-regelverk, med sikte på regelverksharmonisering og like konkurransevilkår. Regjeringen har økt grensen for innbetaling til IPS og fått på plass et nytt rammeverk for folkefinansiering. Disse medlemmer merker seg ellers at nye beregninger som fremkommer i finansmarkedsmeldingen, viser at merverdiavgiftsunntaket for finansnæringen nå er beregnet til å utgjøre om lag 19,8 mrd. kroner, mens finansskatten som ble innført av Solberg-regjeringen for å kompensere for dette unntaket, er anslått til å utgjøre 6,7 mrd. kroner i påløpte skatteinntekter i 2025. Dette utgjør nå en differanse på 13,1 mrd. kroner i næringens favør.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i finansmarkedsmeldingen varsler at man for inneværende år arbeider med flere forenklingsprosesser for finansnæringen, blant annet innen bærekraftsrapportering, EUs «Listing Act», åpning for årsberetning og årsregnskap på engelsk og referanseverdiforordningen. Regjeringen arbeider videre med inntektsdelingsavtaler for fondsnæringen, fondsstrukturer med variabel kapital og valutasikring av andelsklasser. Disse medlemmer merker seg at regjeringen nylig har varslet en omlegging av Investinor, slik at selskapet kan benytte midler som er avsatt til direkteinvesteringer, til å investere i fond, samtidig som Investinor nå gis anledning til å investere i fond-i-fond-konstruksjoner sammen med private investorer, inkludert forsikrings- og livselskaper. Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å utarbeide en systematisk oversikt over tilgangen til kapital for oppstarts- og vekstbedriftene i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter å prioritere arbeidet med å legge til rette for en konkurransekraftig finansnæring i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener finansmarkedsmeldingen er en god beskrivelse av status, men den mangler klare ambisjoner og tydelige grep for å et bedre finansmarked. Disse medlemmer mener markedet og situasjonen i verden forsterker behovet for å bygge norsk konkurransekraft, sikre mer innovasjon og mer verdiskaping. Disse medlemmer ønsker mer offensive mål og tiltak enn det som legges frem i meldingen.

Disse medlemmer vil understreke behovet for at finanspolitikken i større grad legger til rette for økt verdiskaping, konkurransekraft og effektivitet i finansnæringen. Disse medlemmer mener meldingen i for liten grad problematiserer hvordan økende regulering og byråkrati påvirker norske aktørers konkurranseevne.

Disse medlemmer mener meldingen bærer for mye preg av reguleringer som begrenser fremfor å øke konkurransekraften i næringen.