Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Merknad
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og fung. leder Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, Camilla Renate Mikkelsen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til Representantforslag 141 S (2025–2026) om bedre integrering av familieinnvandrere og Representantforslag 144 S (2025–2026) om innstramninger i familieinnvandringspolitikken.
Komiteen viser til at de to representantforslagene adresserer mange av de samme utfordringene og velger derfor å behandle disse samlet. Fra 2014 til november 2025 innvilget Utlendingsdirektoratet (UDI) familieinnvandring til 137 018 personer som kom fra områder utenfor EU/EØS.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til statsråd Kjersti Stenseng sitt svarbrev, der hun skriver at regjeringen har startet arbeidet med å skjerpe reglene for familieinnvandring og at hensynet til et regelverk som sikrer god integrering, inngår som en naturlig del av vurderingene i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at familieinnvandring er en av de største innvandringsårsakene til Norge, og at en strengere og mer bærekraftig innvandringspolitikk er avhengig av betydelige innstramminger – både i hvor mange som gis adgang til landet, og hvilke krav som stilles til dem som kommer.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at et velfungerende integreringssystem forutsetter at man evner å balansere hensynet til familieliv med hensynet til samfunnets bæreevne og den enkeltes muligheter til å lykkes i Norge.
Disse medlemmer vil understreke at Høyre lenge har arbeidet for en ansvarlig og konsekvent innvandringspolitikk som er fast i regelverket, men rettferdig i gjennomføringen. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at Høyre aktivt har fremmet konkrete forslag i Stortinget for å styrke integreringen og tydeliggjøre forventningene til dem som ønsker å bo i Norge. Høyre har blant annet fremmet forslag om innføring av en borgerkontrakt, jf. Dokument 8:90 S (2025–2026), Innst. 221 S (2025–2026), som skal tydeliggjøre de gjensidige forventningene mellom samfunnet og den enkelte innvandrer. En slik borgerkontrakt vil etter disse medlemmers syn gi et langt klarere og mer forpliktende rammeverk for familieinnvandrere enn dagens regelverk legger opp til, og disse medlemmer mener borgerkontrakten bør ses i sammenheng med de forslag som behandles i denne innstillingen.
Disse medlemmer merker seg at regjeringen nylig hevet underholdskravet fra 2,7 G til 3,2 G, men mener det er behov for å gå lenger. Disse medlemmer understreker at et høyere underholdskrav ikke bare begrenser innvandringen, men også bidrar til bedre integreringsforutsetninger ved at referansepersonen faktisk er i stand til å forsørge sin familie.
Disse medlemmer merker seg at flere av de fremlagte forslagene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet berører integreringsfremmende tiltak som disse medlemmer i stor grad er enige i. Disse medlemmer mener at integrering ikke skjer av seg selv, og at det krever tydelige forventninger, reelle forpliktelser og konkrete virkemidler fra samfunnets side.
Disse medlemmer vil understreke at en god integreringspolitikk ikke kan ses isolert fra innvandringspolitikken for øvrig. Det nytter lite å ha gode integreringstiltak dersom volumet av familieinnvandring overstiger det samfunnet har kapasitet til å integrere på en god måte. Disse medlemmer mener derfor at innstramminger i regelverket for familiegjenforening og styrkede integreringstiltak må ses som to sider av samme sak, og at begge deler er nødvendige for å lykkes med en bærekraftig innvandringspolitikk.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener den norske bosettingsmodellen basert på frivillighet for kommunene er det beste utgangspunktet for godt bosettings- og integreringsarbeid. Norge skiller seg fra andre land i nærheten med at Norge har styrt bosetning av flyktninger. I motsetning til flyktninger og asylsøkere bosettes ikke familieinnvandrere spredt i hele landet, men kan konsentreres i områder som har integreringsutfordringer fra før. Familieinnvandrere omfattes normalt heller ikke av introduksjonsprogrammet og er ofte helt prisgitt sin referanseperson for informasjon, språkopplæring og arbeid. Dette medlem mener at referansepersonen er helt sentral for å sørge for at integreringen for familiemedlemmer blir vellykket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at hele systemet hviler på at en person som får familien til Norge, skal være ansvarlig for at den integreres i det norske samfunnet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at de som får familiegjenforening, må møte et system som sørger for at de lærer norsk og får seg jobb. Derfor bør det være en plikt og rett å få blant annet norskopplæring.
Dette medlem mener at enslige mindreårige asylsøkere som får familiegjenforening, bør ses i sammenheng med kapasiteten som kommunene har til å ta imot flyktninger. I dag er det en utfordring for kommunenes kapasitet til å ta imot de som kommer på familiegjenforening i tillegg til de som kommunene allerede har tatt imot som flyktninger og asylsøkere. Derfor mener dette medlem at det må gjøres en rekke grep for å sørge for en bedre integrering av familieinnvandrere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det i dag eksisterer altfor dårlige rammer for å sørge for god integrering for familieinnvandrere, til tross for at familieinnvandrere har like stort behov for hjelp til å forstå det norske språket, systemet og samfunnet. Disse medlemmer vil derfor stille seg bak forslagene fra Senterpartiet om velkomsttilbud i kommunene, deltakelse i introduksjonsprogram, rett til norskopplæring, og å styrke tilbud som Jobbsjansen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle familieinnvandrere rett og plikt til norskopplæring.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om flere familieinnvandrere bør få tilbud om å delta i introduksjonsprogrammet etter individuell vurdering.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke Jobbsjansen og vurdere andre tiltak som kan hjelpe familieinnvandrere inn i arbeidslivet.»
«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner og sørge for at familieinnvandrere som utsettes for vold, bedre fanges opp av hjelpeapparatet.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal veileder for etablering av velkomsttilbud i kommunene til familieinnvandrere etter modell av IMDis veileder for velkomsttilbud til arbeidsinnvandrere.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det i behandlingen av familieinnvandringssaker gjøres en konkret og individuell vurdering av om referansepersonen er egnet til å sikre integrering av familieinnvandreren i det norske samfunnet. Oppfyllelse av dette vilkåret skal være avgjørende for om søknaden kan innvilges.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å oppheve unntak fra underholdskravet, herunder unntaksbestemmelsen etter utlendingsforskriften § 10-11.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere ytterligere tiltak for å sikre at familieinnvandring skjer på en måte som fremmer god integrering og gode muligheter for den enkelte, herunder nye hjemler og verktøy for kommunene til å begrense familieinnvandring i områder der det bidrar til segregering og sosiale forskjeller.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kun arbeidsinntekt og trygdeytelser som ikke er behovsprøvde, skal inngå i beregningen av underholdskravet.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nav rutinemessig bør gjennomføre kompetansekartlegging av familieinnvandrere innen gitte frister.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg svaret fra arbeids- og inkluderingsministeren angående Senterpartiets fjerde forslag i Dokument 8:141 S (2025–2026), om referansepersonen egner seg til å sikre integrering av familieinnvandreren, og avventer resultatet fra den pågående utredningen som statsråden viser til.
Disse medlemmer vil advare mot enkeltforslag som kan svekke integreringen i stedet for å styrke den. Disse medlemmer vil påpeke at forskningen på feltet viser at familiegjenforening er integreringsfremmende fordi det styrker insentivene til å lære seg språket, få seg en jobb og bli en aktiv del av samfunnet. Å øke terskelen for å få godkjent familiegjenforening, gjennom flere og høyere krav til inntekt og innføring av individuelle egnethetsvurderinger, kan dermed også øke terskelen for integrering, i tillegg til å være svært ressurskrevende for et allerede presset system. Disse medlemmer vil også understreke at det er den norske staten som har ansvaret for å sørge for god integrering, ikke innvandrere som selv er i en integreringsprosess og får familien sin til Norge gjennom innvilget familiegjenforening.
Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets forslag trekker innvandrings- og integreringsarbeidet i feil retning og støtter ingen av partiets forslag.
Familiegjenforening for enslige mindreårige asylsøkere
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bemerker at enslige mindreårige som er over 16 år og som ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, ikke gis opphold som flyktning, men de kan gis en tidsbegrenset oppholdstillatelse som ikke danner grunnlag for familieinnvandring, jf. utlendingsforskriften § 8-8.
Disse medlemmer viser til at enslige mindreårige som har fått beskyttelse i Norge fordi de risikerer forfølgelse eller umenneskelig behandling om de returnerer til hjemlandet, ikke kan henvises til å utøve familielivet sitt der. Menneskerettighetene setter derfor visse grenser for hvor langt man kan gå i å stramme inn regelverket om familiegjenforening mellom foreldre og barn med beskyttelse i Norge. Samtidig kan ikke norske myndigheter ta imot flere familiegjenforente enn samfunnet og kommunene klarer å integrere, og regjeringen arbeider allerede med innstramningstiltak. Disse medlemmer viser til at det allerede er innført enkelte innstramninger i regelverket om familiegjenforening mellom barn som har fått beskyttelse i Norge, og barnets foreldre og søsken (utlendingsloven § 43).
Disse medlemmer viser til at regjeringen har flere forslag til innstramninger i arbeid, med sikte på å snart legge fram en lovproposisjon. Hvorvidt det er rom for ytterligere innstramninger, må vurderes opp mot Norges menneskerettslige forpliktelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens asylsystem bidrar til at familier fra ikke-vestlige land sender sine barn på livsfarlige reiser over Middelhavet med sikte på å få innvilget opphold i et europeisk land, for deretter å få innvilget familiegjenforening for resten av familien. Disse medlemmer mener at slike handlinger ikke skal belønnes, og mener at det å stanse all familiegjenforening for enslige mindreårige asylsøkere vil være et viktig tiltak for å forhindre denne formen for mishandling av barn.
I 2025 var det minst 7 667 mennesker som mistet livet på migrasjonsreiser, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Dette er svært bekymringsfulle tall som tydelig viser at altfor mange land i Europa fører en asylpolitikk som i praksis oppfordrer til farlige reiser som kan risikere tap av menneskeliv.
På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å stanse all familiegjenforening for enslige mindreårige asylsøkere.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere og familiegjenforening krever særskilt oppmerksomhet. Disse medlemmer mener det bør gjøres til hovedregelen at enslige mindreårige asylsøkere ikke gis rett til familiegjenforening.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør at hovedregelen blir at enslige mindreårige asylsøkere ikke får familiegjenforening.»
Disse medlemmer mener videre at det bør vurderes alderskrav for retten til familiegjenforening mellom barn og foreldre, og vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak der dette vurderes nærmere.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak der den vurderer alderskrav for rett til familiegjenforening mellom barn og foreldre.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter hverken forslagene, premissene eller retorikken forslagsstillerne fremsetter. Disse medlemmer viser til at det i dagens lovverk er strenge regler og krav til søknad om familiegjenforening, og at særlig mange barn opplever prosessen som nærmest umulig innenfor de eksisterende fristene.
Disse medlemmer deler Redd Barnas syn i skriftlig innspill til komiteen, og mener at fremfor å frata enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger muligheten til å få familiegjenforening bør det sees på tiltak som styrker oppfølgingen og tilretteleggingen av systemet for familiegjenforening.
Disse medlemmer viser til at Norge gjentatte ganger har fått kraftig kritikk fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som påpeker at «det er uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge».
Familiegjenforening for personer med midlertidig opphold
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener forslaget kan ha en negativ påvirkning for å rekruttere ønsket arbeidskraft fra utlandet. Disse medlemmer mener også at forslaget er problematisk med tanke på Norges menneskerettslige forpliktelser, og da særlig Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Disse medlemmer mener det også kan få negativ effekter for integreringen å måtte vente flere år på gjenforening med sin nærmeste familie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at flyktninger med midlertidig oppholdstillatelse ikke skal ha rett til familiegjenforening. I utgangspunktet skal alle flyktninger bosettes med midlertidig oppholdstillatelse. Fremskrittspartiet er tydelig på at alle flyktninger skal reise tilbake til sitt hjemland når grunnlaget for beskyttelse er opphørt. Det vil derfor etter disse medlemmers syn være uheldig å innvilge familiegjenforening for flyktninger med midlertidig opphold, da dette kan motvirke intensjonen om hjemreise.
På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å stanse all familiegjenforening for personer som har midlertidig opphold.»
Innskjerping av vilkårene for familieinnvandring
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen som en del av oppfølgingen av sin plan for Norge allerede er i gang med å skjerpe reglene for familieinnvandring, og flere av tiltakene som representantene foreslår, inngår naturlig i de vurderinger Justis- og beredskapsdepartementet nå gjør seg. På det nåværende tidspunkt er det for tidlig å konkludere mht. nøyaktig hvilke tiltak regjeringen vil fremme for Stortinget.
Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med innstramninger i regelverket er flere forhold som må vurderes nærmere (jf. også utredningsinstruksen), herunder prinsipielle spørsmål tiltakene reiser samt positive og negative virkninger av tiltakene. Blant annet står retten til respekt for familieliv sterkt i menneskerettighetene, og de menneskerettslige implikasjonene må vurderes nøye. Disse medlemmer viser videre til at det må sikres at tiltakene er målrettede og treffsikre og ikke skaper unødig merarbeid for utlendingsforvaltningen i form av mer skjønnsutøvelse og komplisert regelverk – uten at tiltaket har den ønskede effekten.
Disse medlemmer viser til at når det gjelder forslaget om å innføre obligatorisk DNA-test i familieinnvandringssaker, kan utlendingsmyndighetene i dag pålegge både barnet og det antatte familiemedlemmet å avlegge biologisk prøve for DNA-analyse, når dette er nødvendig for å fastslå en familierelasjon. Disse medlemmer mener det fremstår som lite hensiktsmessig å gjennomføre tids- og ressurskrevende DNA-analyser dersom det ikke er grunn til å tvile på familierelasjonen.
Disse medlemmer påpeker at når det gjelder forslaget om at i alle familieinnvandringssaker må referansepersonen ha arbeidet i Norge i til sammen fire år, så må referansepersonen i dag ha arbeidet eller tatt utdanning på heltid i Norge i til sammen fire år før tillatelse i familieetablering kan gis dersom referansepersonen har (midlertidig eller permanent) oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse eller på grunnlag av familieinnvandring. Disse medlemmer mener kravet ikke bør utvides til å gjelde alle familieinnvandringssaker, da det er ressurskrevende for utlendingsforvaltningen, samtidig som det har begrenset effekt ved siden av underholdskravet. Referansepersonen må i praksis dokumentere aktivitet over flere år også for å oppfylle underholdskravet.
Disse medlemmer viser til at underholdskravet ble hevet fra 2,7 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) til 3,2 G fra 1. februar 2025. Endringen ble gjort for i større grad å sikre at partene kan forsørge seg selv samt å bidra til en kontrollert og bærekraftig innvandring til Norge.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i sin plan for Norge fastslår at skjerping av vilkårene for familieinnvandring skal være blant de tre temaene som prioriteres høyest i arbeidet for en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Disse medlemmer viser til at vurdering av endringer i underholdskravet for familieinnvandring inngår i dette. På nåværende tidspunkt er det for tidlig å konkludere mht. hvor mye underholdskravet ev. bør heves, og om det er behov for å gjøre ytterligere innstramninger i kravet.
Disse medlemmer mener at når det gjerder forslaget om begrensning i ytelser som inngår i beregning av underholdskravet, så vil forslaget ramme enkeltpersoner uforholdsmessig hardt, herunder varig uføre, kvinner i fødselspermisjon med opptjent rett til fødselspenger og personer som studerer for bedre kvalifisering til arbeidslivet. Disse medlemmer understreker at ytelser etter sosialtjenesteloven og introduksjonsstønad ikke medregnes etter dagens regelverk.
Disse medlemmer viser til at når det gjelder forslaget om at underholdskravet må være oppfylt i de fire siste kalenderårene før søknad om familieinnvandring kan innvilges, så må referansepersonen i dag etter utlendingsloven § 40 a ha arbeidet eller tatt utdanning på heltid i Norge i til sammen fire år før tillatelse til familieetablering kan gis. Vilkårene gjelder dersom referansepersonen har oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse eller på grunnlag av familieinnvandring. Disse medlemmer oppfatter at dette er samme målgruppe som forslagsstillerne ønsker å treffe med sitt forslag.
Disse medlemmer viser til at Justis- og beredskapsdepartementet 19. januar d.å. sendte på høring et forslag om at fireårskravet kan anses oppfylt dersom referansepersonen har hatt en inntekt tilsvarende underholdskravet i ett eller flere av årene vedkommende har bodd i Norge, som et alternativ til dagens krav om arbeid/utdanning. Hvert år med slik inntekt teller altså som et år med arbeid/utdanning ved beregning av fireårskravet. Disse medlemmer mener gjeldende fireårskrav ivaretar de samme integreringshensynene som representantene ønsker å ivareta med sitt forslag, og at det ikke er behov for å erstatte kravet til arbeid/utdanning med et krav om at underholdskravet må være oppfylt de fire siste kalenderårene. Disse medlemmer mener videre det ville være uforholdsmessig strengt, siden det i mange tilfeller vil ta tid før referansepersonen får en tilstrekkelig høy lønn til å oppfylle underholdskravet. Ventetiden for familieetableringen ville derfor i praksis kunne strekke seg over langt flere enn fire år.
Disse medlemmer viser til at når det gjelder forslaget om å innføre krav om fire års oppfyllelse av underholdskravet i familiegjenforeningssaker, mener disse medlemmer tilsvarende – at dette vil være et uforholdsmessig krav å stille. Det vil være svært inngripende å innføre fireårskrav for allerede etablerte familier før de kan fortsette familielivet sitt i Norge. Dette gjelder ikke minst når målgruppen for kravet er personer som har fått oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse, hvor de fleste ikke vil kunne velge å utøve familielivet sitt i et annet land enn Norge.
Disse medlemmer viser til at når det gjelder forslaget om å vurdere å oppheve unntak fra underholdskravet, så inneholder regelverket flere unntak for å motvirke uheldige konsekvenser, f.eks. for studenter eller personer med høy formue, hvor de hensynene representantene begrunner forslaget med, ikke gjør seg gjeldende. Disse medlemmer viser videre til at unntaksbestemmelsene i utlendingsforskriften § 10-11 praktiseres strengt, og bare er ment som en snever unntaksbestemmelse som skal fange opp helt spesielle tilfeller hvor det vil være klart urimelig å avslå en søknad. Disse medlemmer mener det er nødvendig å ha en sikkerhetsventil i regelverket på et område som er så avgjørende for enkeltpersoner som familieinnvandring er.
Disse medlemmer viser til at når det gjeler forslaget om underholdskrav uten unntak for flyktninger ved familiegjenforening, så må hensynet til at flyktninger ikke har mulighet til å utøve familieliv i sitt hjemland, veies opp mot de samfunnsmessige hensynene. Disse medlemmer mener dagens situasjon ikke tilsier at det innføres slike tiltak som foreslås.
Disse medlemmer viser til at statsråden har initiert endringer i utlendingsloven som innebærer at en forelder ikke lenger kan søke familiegjenforening med mindreårige barn med beskyttelse i Norge dersom ektefellen (barnets andre forelder) allerede er i Norge. I slike situasjoner må det søkes om familiegjenforening med den andre forelderen, og de alminnelige vilkårene etter utlendingsloven § 40 og 41 gjelder, herunder krav om sikret underhold.
Disse medlemmer viser til at når det gjelder forslaget om plettfri vandel hos søker og referansepersonen, så kan en utlending i dag nektes tillatelse dersom det blant annet foreligger grunnlag for utvisning. Disse medlemmer viser for øvrig til bestemmelse om avslag på familieetablering dersom det er mest sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at familiegjenforeningen til Norge har vært svært høy de siste årene. Fra november 2014 til november 2025 har UDI innvilget 137 018 søknader om familiegjenforening for personer utenfor EU/EØS. Disse medlemmer mener at dette antallet er altfor høyt, sett i forhold til hvor mange som har søkt om beskyttelse i Norge.
Disse medlemmer mener at dagens krav for å få innvilget familiegjenforening er altfor løse. Dagens underholdskrav ligger på 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og ligger langt under det nivået man anser som en nødvendig inntekt for å kunne forsørge seg selv i Norge. Dersom man tar utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett for en husholdning på en mann og en kvinne i alderen 31–50 år med to barn i alderen 6–9 år, og samtidig legger ved en gjennomsnittlig månedsleie i Oslo på 21 450 kroner, betyr det at man har årlige livsoppholdsutgifter på over 660 000 kroner. Disse medlemmer mener derfor at dagens underholdskrav ikke samsvarer med behovet for å kunne forsørge seg selv og en eventuell familie.
I tillegg mener disse medlemmer at det er for dårlig kontroll på om det i realiteten er familiære tilknytninger mellom søkeren og de familiegjenforente. Det å innføre DNA-testing vil gi bedre grunnlag for å fastslå at det er reelle familiære tilknytninger, og sikre at familieinnvandringen er forbeholdt ektefelle og egne barn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som stiller krav om at i alle familieinnvandringssaker må referansepersonen ha jobbet i Norge i til sammen fire år.»
«Stortinget ber regjeringen øke underholdskravet for familiegjenforente fra minst 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden til minst 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å begrense familiegjenforening til å gjelde ektefelle og egne barn under 15 år.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å innføre obligatorisk DNA-test ved alle familieinnvandringsaker.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige overføringer, med unntak av alderspensjon, ikke skal inngå som del av beregningen av underholdskravet for familiegjenforening.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for å innføre underholdskrav uten unntaksordninger for flyktninger ved all familiegjenforening.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter hverken forslagene, premissene eller retorikken forslagsstillerne fremsetter. Disse medlemmer mener de kravene som i dag gjelder for familieinnvandring, er strenge, og at de i mange tilfeller skaper store hindringer for særlig flyktningers muligheter til å søke om familiegjenforening. Disse medlemmer understreker at retten til familieliv er en universal menneskerettighet, og at Norge bør etterstrebe å sikre at denne retten reelt sett eksisterer også for mennesker som kommer til Norge som flyktninger.
Disse medlemmer mener underholdskravet for å kunne søke om familiegjenforening eller familieetablering i dag ligger på et urimelig høyt nivå. Disse medlemmer viser til at underholdskravet på 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden er høyere enn det mange helt vanlige lønnsmottakere har i årslønn.
Disse medlemmer viser til at Norge gjentatte ganger har fått kraftig kritikk fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som påpeker at «det er uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge». Dette vil ramme skjevt og særlig gå ut over lavtlønte, unge og kvinner. Slike krav kan føre til langvarig familieseparasjon, økt utrygghet og i noen tilfeller forsterkede avhengighets- og maktforhold.
Innføre flere integreringstiltak
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at man allerede har et integreringskrav i kravet om fire års arbeid og utdanning for referansepersoner i familieetableringssaker. For å sikre en mer bærekraftig innvandring og bedre integrering kan det likevel være aktuelt å vurdere ytterligere integreringskrav for både søker og referansepersonen. Justis- og beredskapsdepartementet utreder bl.a. om det bør stilles krav til kunnskap i norsk som vilkår for familieinnvandring.
Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet for 2026 styrket Jobbsjansen med 23 mill. kroner. Økningen gir over 100 flere innvandrerkvinner muligheten til å komme ut i arbeid og selvforsørgelse.
Disse medlemmer viser til at når det gjelder andre tiltak som kan hjelpe familieinnvandrere inn i arbeidslivet, så har familiegjenforente til flyktninger som har mindre enn fem års botid når det søkes om familiegjenforening, allerede rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Familiegjenforente til flyktninger har også rett og plikt til å delta i opplæring til norsk og samfunnskunnskap.
Disse medlemmer viser til at regjeringen fra 2026 etablerer en forsøksordning med å tilby introduksjonsprogram til kvinner som har familieinnvandret med norske og nordiske borgere og personer med permanent oppholdstillatelse. Disse medlemmer viser videre til at ordningen skal evalueres og at når resultatene av følgeevalueringen foreligger, så vil regjeringen vurdere om ordningen gjøres permanent.
Disse medlemmer bemerker at regjeringen de siste årene har økt bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, noe som er viktig for å inkludere flere i arbeidslivet. Disse medlemmer viser også til at regjeringen i januar sendte ny integreringsstønad på høring med mål om at flere med fluktbakgrunn kommer i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det hver eneste dag foregår viktig integreringsarbeid i kommunene og i lokalsamfunnene rundt omkring i Norge. Disse medlemmer mener at det er viktig å styrke integreringspolitikken og integreringsarbeidet i Norge, fremfor å svekke det, slik noen partier gir uttrykk for med sin politikk. Disse medlemmer støtter forslaget om at regjeringen skal vurdere å gi alle som kommer til Norge på familieinnvandring tilbud om å delta i introduksjonsprogrammet etter en individuell vurdering, og å gi alle familieinnvandrere rett og plikt til norskopplæring.
Disse medlemmer mener videre at det er viktig at det finnes et system som fanger opp og ivaretar de som kommer til Norge gjennom familieinnvandring, enten det er familiegjenforening eller familieetablering. Disse medlemmer viser til at det allerede finnes muligheter for et velkomsttilbud i kommunene for mennesker som kommer til Norge som arbeidsinnvandrere. Disse medlemmer støtter forslaget om å utarbeide en nasjonal veileder for etablering av et velkomsttilbud i kommunene til familieinnvandrere.
Styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner ved familieinnvandring
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tiltak 61 i «Opptrappingsplanen mot vold og overgrep og vold i nære relasjoner (2024–2028)», hvor det fremgår at regjeringen vil styrke informasjonen om rettigheter og hjelpetilbud for voldsutsatte til personer som kommer til Norge i familieinnvandring. Som en oppfølging av dette tiltaket er det etablert et prosjekt («INFOVOLD: Bedre informasjon – raskere vei til hjelp») ledet av Fafo. Prosjektet skal utvikle målrettede informasjonstiltak om rettigheter og hjelpetilbud til familiegjenforente som opplever vold og sosial negativ kontroll. Prosjektet avsluttes i november 2026.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er blant innvandrerbefolkningen at det foregår mest vold i nære relasjoner. Dette skyldes etter disse medlemmers syn en ukultur bestående av negativ sosial kontroll, æreskrenkelse og æresmotivert vold. Dette er alvorlige samfunnsproblemer som krever særskilte tiltak for å sikre at innvandrerkvinner kan leve et trygt og fritt liv i Norge.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å motvirke negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Deriblant forslag om å forby hijab på barn i barnehage og grunnskole. Samfunnet har et særskilt ansvar å sørge for at barn og unge vokser opp i trygge omgivelser i Norge, men dessverre opplever altfor mange innvandrerbarn en hverdag preget av frykt, tvang og kontroll som ikke er forenelig med norske verdier.
Disse medlemmer viser også til tall fra krisesentrene som viser at det er flere med innvandrerbakgrunn som oppsøker hjelp fra krisesentrene enn etniske nordmenn. Dette viser også tydelig at vold i nære relasjoner er mer utbredt blant innvandrere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at personer som flykter fra religioner og kulturer som er preget av undertrykkelse, et dårlig kvinnesyn og mangel på respekt for den enkeltes frihet og rett til privatliv, ikke skal møte de samme verdiene de har flyktet fra når de kommer til Norge.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stille krav om plettfri vandel hos både søker og referanseperson i alle familieinnvandringssaker og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag som sikrer dette.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne understreker at vold i nære relasjoner og partnervold er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Tall fra NKVTS viser at én av ti kvinner har vært utsatt fra alvorlig fysisk vold fra partner, og at én av tjue kvinner har opplevd voldtekt av partner med makt eller tvang. Disse medlemmer vil også understreke at partnervold og vold i nære relasjoner, i tillegg til fysisk og seksuell vold, også omfatter psykisk og økonomisk vold. Funnene til NKVTS viser også en tydelig sammenheng mellom vold, og psykisk helse, og understreker at de som har opplevd vold også har høyere nivåer av angst, depresjon og posttraumatisk stress.
Disse medlemmer viser til at særlig kvinner som kommer til Norge gjennom familieetablering, er sårbare. Personer som kommer til Norge gjennom familieetablering, er ikke alltid omfattet av introduksjonsprogrammet, med rett og plikt til deltakelse, og vil derfor være helt avhengige av referansepersonen for hjelp og støtte til språkopplæring, informasjon om rettigheter og muligheter til å etablere trygge nettverk i Norge. Disse medlemmer viser til utlendingsloven § 53 bokstav b som lyder:
«En utlending som har oppholdstillatelse etter § 40 eller § 41, skal etter søknad gis ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag dersom samlivet er opphørt, og det er grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet eller av andre medlemmer av samme husstand, eller av svigerfamilie.»
Disse medlemmer viser til at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i sin rapport Mellom vold og opphold uttrykker bekymring for at UDI virker å tolke mishandlingsbegrepet i utlendingsloven for strengt, noe som kan medføre at Norge ikke i tilstrekkelig grad beskytter kvinner uten selvstendig oppholdstillatelse mot vold i nære relasjoner.
Disse medlemmer understreker viktigheten av å beskytte personer som kommer til Norge på familieetablering, og at det er nødvendig å se på hvordan samfunnet bedre kan styrke oppfølgingen og beskyttelsen av disse. Dette må sees i sammenheng med samfunnets forpliktelse til å forebygge og forhindre at vold i nære relasjoner og partnervold finner sted.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man bedre kan styrke oppfølging og beskyttelse av personer som kommer til Norge gjennom familieetablering. En slik utredning skal særlig vurdere tiltak som kan avdekke og forhindre mønster der én og samme person gjentatte ganger inngår ekteskap med personer fra utlandet som senere brytes etter vold i nære relasjoner, og hvordan myndighetene bedre kan følge opp og beskytte personer som kommer til Norge gjennom familieetablering, gjennom bedre informasjon om rettigheter og tilgang til hjelpeapparat.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at familieinnvandrere som utsettes for vold i nære relasjoner, raskt gis selvstendig oppholdsgrunnlag, informasjon om rettigheter og tilgang til relevante hjelpetiltak.»
Innføre tak på antall henteekteskap – karanteneordning
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Justis- og beredskapsdepartements vurdering av disse problemstillingene i oppfølging av tiltak 6 i Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemleste for 2017–2020 (Retten til å bestemme over eget liv). Disse medlemmer påpeker at kartleggingen viste at en svært liten andel hadde vært referansepersoner for ektefelle/samboer mer enn én gang. I de få aktuelle tilfellene gikk det lang tid mellom hvert ekteskap, og følgelig var det liten grunn til å iverksette tiltak, som ville berøre svært få personer, og som samtidig økte kostnader til saksbehandling.
Disse medlemmer mener det er svært alvorlig når personer som kommer til Norge i familieinnvandring blir utsatt for vold i nære relasjoner. Disse medlemmer understreker at søknad om oppholdstillatelse i saker om familieetablering kan avslås dersom det er mest sannsynlig at søkeren vil bli mishandlet eller grovt utnyttet, og at vandelsopplysninger kan benyttes for å vurdere om det er sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet ved å etablere familieliv i Norge.
Disse medlemmer viser for øvrig til statsrådenes svarbrev.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i Norge er forbudt med tvangsekteskap, og at det i enkelte innvandrermiljøer er vanlig å gjennomføre såkalte henteekteskap, hvor man gifter seg med personer i hjemlandet, for så å søke familiegjenforening til Norge. Disse medlemmer mener at det må strammes inn på denne praksisen.
Disse medlemmer mener at praksisen i enkelte kulturer med henteekteskap bidrar til å svekke integreringen i Norge. Når personer gang på gang henter ektefeller fra utlandet, gir dette store utfordringer for kommunene som får større press på velferdstilbud og sosiale ytelser. Disse medlemmer viser til at familiegjenforente, herunder ektefeller, i utgangspunktet ikke har en rett eller plikt til å gjennomføre introduksjonsprogrammet. Det betyr at for hvert henteekteskap som inngås, blir også integreringen svekket. Norge trenger flere i arbeid, og ikke flere sosialhjelpsmottakere.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at en person fratas retten til nytt henteekteskap dersom vedkommende er dømt for mishandling av tidligere ektefelle.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å innføre en karanteneordning ved gjentatte henteekteskap.»
Komiteens medlemmer Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette et tak på antall henteekteskap en person kan gjennomføre, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag som sikrer dette.»