Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven som sikrer tydelige og obligatoriske krav til dokumentert HMS-opplæring for ledere med personalansvar, og komme tilbake til Stortinget innen november 2026.

2. Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak for å styrke bedriftshelsetjenestens uavhengighet, kompetanse og tilgjengelighet, inkludert krav om at ansatte, verneombud og tillitsvalgte kan kontakte bedriftshelsetjenesten direkte uten godkjenning fra arbeidsgiver i spørsmål om arbeidsmiljø og helserelaterte forhold.

3. Stortinget ber regjeringen følge opp kvinnearbeidshelseutvalgets anbefaling om en nasjonal arbeidsmiljøstrategi der kvinnearbeidshelse er en del av satsingen, og komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2026.

4. Stortinget ber regjeringen styrke Navs sykefraværsoppfølging og øke kapasiteten for saksbehandling av sykepengesøknader, med mål om redusert saksbehandlingstid og tettere individuell oppfølging.

5. Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på helseeffektene av kombinert og akkumulert belastning, på tvers av bransjer og kjønn, slik kvinnearbeidshelseutvalget anbefalte, for å sikre kunnskapsbaserte tiltak mot sykefravær på tvers av bransjer.

6. Stortinget ber regjeringen utrede omfang og konsekvenser av bestridelser av sykemeldinger, hvilke konsekvenser det fører til for de rammede, og i hvilke bedrifter og bransjer bestridelser hyppigst skjer, og på bakgrunn av dette fremme forslag til nødvendige tiltak for å begrense urimelige bestridelser.

7. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å snu bevisbyrden til arbeidsgiver når sykemelding blir bestridt.

8. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å pålegge arbeidsgivere ansvaret for å forskuttere utbetaling av sykepenger og sikre arbeidsgivere raskere refusjon fra Nav.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 24. februar 2026 om statsrådens vurdering av representantforslaget. Statsrådens svarbrev av 11. mars 2026 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet for skriftlig høring. Komiteen mottok ti innspill.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Morten Sandanger, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Andersen, Kristin Løvaas Gjerde, Bjørnar Laabak og Sebastian Saltrø Ytrevik, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til Representantforslag 125 S (2025–2026) fra Sosialistisk Venstreparti om å kutte sykefravær, ikke sykelønn.

Komiteen viser til at det er en felles ambisjon i Norge om å redusere sykefraværet og beholde flere i arbeidslivet. Etter flere år med sterk vekst viste 2025 det laveste nivået for sykefravær på tre år, og det ble redusert med 2,7 pst. til 6,57 pst.

Komiteen viser til at det for perioden 2025–2028 er inngått en avtale om arbeidet med et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Avtalens mål er en forsterket innsats for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet, og for 2025–2026 er partene enige om en bred kunnskapsinnhenting. Deretter vil partene bruke 2027 og 2028 på å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle tiltak. Partene viser til at eventuelle endringer i avtalen må baseres på brede forlik.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at full lønn under sykdom er en grunnleggende del av tryggheten for norske arbeidstakere. Da sykelønnsordningen ble innført i 1978 var det tverrpolitisk enighet om ordningen, og siden da har ordningen vært en sentral del av sikkerhetsnettet i velferdsstaten. Disse medlemmer understreker viktigheten av å sikre dagens ordning med full lønn under sykdom for alle arbeidstakere, og vil advare om konsekvensene av å fjerne en slik grunnleggende rettighet.

Disse medlemmer viser videre til at det er viktig å sikre et arbeidsliv som gjør at flere kan stå i jobb og oppleve et arbeidsmiljø som fremmer god arbeidshelse. Derfor er det avgjørende med et systematisk og forebyggende arbeidsmiljøarbeid på hver enkelt arbeidsplass som bidrar til at flere kan stå i jobb med den helsa de har. Her spiller også ledere og arbeidsgivere en særlig viktig rolle for å forebygge sykefravær på sine arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at statsråden i anledning kvinnedagen lanserte at regjeringen vil følge opp anbefalingene fra kvinnearbeidshelseutvalget og legge frem en nasjonal arbeidsmiljøstrategi. Partene i arbeidslivet er invitert inn i arbeidet, og vil rette en særlig innsats mot kvinnedominerte yrker som særlig er utsatt for høy belastning og sterke, psykososiale krav. Dette vil være et viktig ledd i arbeidet for å styrke arbeidshelsen og fremme et likestilt arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til at forslaget om forskuttering av sykepenger er en del av lønnsoppgjøret som nå pågår mellom partene i arbeidslivet, og mener det er naturlig at et slikt spørsmål avgjøres i disse forhandlingene.

Disse medlemmer viser til en rekke forslag fremmet av Fremskrittspartiet i denne innstillingen og vil generelt understreke at regjeringen arbeider systematisk med tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Dette inkluderer blant annet at regjeringen i sin plan for Norge har som ambisjon å gjennomgå allmennlegetjenestens rolle i å redusere sykefravær, gi raskere avklaringer, bidra til flere graderte sykemeldinger og tett, tverrfaglig oppfølging. Samtidig vil disse medlemmer også understreke behovet for raskere helsehjelp for dem som har behov for det, og det generelle arbeidet for et tryggere arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt er samtidig opptatt av å kartlegge utviklingen av bestridelser av sykemeldinger, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge utviklingen i omfanget av bestridelser av sykemeldinger, og i hvilke bedrifter og bransjer bestridelser hyppigst skjer, med mål om å forhindre at bestridelse av sykemelding blir misbrukt.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal gjennomgå Nav. Ekspertgruppen skal evaluere og foreslå hvordan Nav bør organiseres fremover, både for å levere bedre tjenester og få flere i jobb. En viktig del av dette arbeidet blir å vurdere hvordan flere kan delta i arbeidslivet med den helsa de har, og hvordan Nav kan styrke sitt arbeid med oppfølging av sykemeldte.

Disse medlemmer viser videre til avtalen om et inkluderende arbeidsliv mellom partene. Her er det bestemt at det for perioden 2025–2026 skal foregå en bred kunnskapsinnhenting om sykefravær, og videre at det skal iverksettes nye tiltak fra 2027–2028. Ytterligere tiltak bør derfor avventes til den større gjennomgangen og arbeidet som skal påbegynnes mellom partene i arbeidslivet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at behovet for handling er akutt, og at arbeidsfolk som i dag står uten sykepenger, ikke kan vente på arbeidet til en ny ekspertgruppe. At regjeringen viser til en pågående gjennomgang av Navs organisering, endrer ikke det faktum at systemet allerede i dag svikter i sin mest grunnleggende oppgave: å sikre rettidig utbetaling av lovfestede ytelser til syke arbeidstakere.

Etter dette medlems syn dreier dette seg ikke om uavklarte faglige spørsmål, men om manglende kapasitet, for lange saksbehandlingstider og utilstrekkelig oppfølging. Dette er forhold Stortinget allerede har kunnskap om. Når mennesker med vanlige inntekter må låne penger for å betale husleie og regninger mens de venter på sykepenger, er ikke svaret flere utredninger, men konkrete tiltak.

Dette medlem vil derfor påpeke at styrking av Navs saksbehandlingskapasitet og sykefraværsoppfølging er nødvendige grep som kan og bør gjennomføres uavhengig av arbeidet i en ekspertgruppe. Arbeidsfolk har ikke behov for flere analyser av kjent praksis, men for at velferdsordningene faktisk fungerer når sykdom rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler ambisjonen om å redusere sykefraværet og styrke et inkluderende arbeidsliv. Samtidig er det avgjørende at tiltakene er kunnskapsbaserte, treffsikre og ikke påfører virksomhetene unødvendig byråkrati om svekker mulighetene for god oppfølging i praksis. Disse medlemmer vil videre knytte noen merknader til de enkelte forslagene i representantforslaget og viser til sine merknader under de enkelte forslagene bak i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre deler forslagsstillernes ambisjon om å redusere sykefraværet og styrke et inkluderende arbeidsliv. Samtidig er det avgjørende at tiltakene er kunnskapsbaserte, treffsikre og ikke påfører virksomhetene unødvendig merarbeid. Disse medlemmer viser til at Høyre vinteren 2026 inviterte alle partiene på Stortinget til samtaler med mål om et bredt forlik rundt sykelønnsordningen.

Disse medlemmer mener sykelønnsordningen må sees i helhet og alle sider ved den bør diskuteres. Norge har verdens mest generøse sykelønnsordning samtidig som en har verdens høyeste sykefravær. De siste 20 årene har partene i arbeidslivet arbeidet med tiltak for å få ned sykefraværet gjennom IA-avtalen (avtalen om inkluderende arbeidsliv) uten at det har bidratt til at sykefraværet har gått ned – heller tvert imot. Disse medlemmer mener derfor alle sider ved sykelønnsordningen bør diskuteres og at man nå må ta ansvar for dette politisk.

Disse medlemmer viser til at partiene på Stortinget også tidligere har funnet sammen i brede forlik, blant annet innenfor pensjon og i langtidsplanen for Forsvaret. På samme måte bør det også være rom for å finne løsninger for å få ned sykefraværet betydelig uten å utelukke noen tiltak. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ingen av forslagene i foreliggende sak og ønsker isteden samtaler med mål om et forlik der ulike tiltak kan tas i betraktning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil advare mot at svikten i Nav og manglende politisk vilje til å sikre velfungerende velferdsordninger brukes som argument for å svekke selve sykelønnsordningen slik partiet Høyre har tatt til orde for. Kritikk av ordningen bygger ofte på en generell mistillit til arbeidsfolk. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at sykelønnsordningen ble etablert med bred politisk oppslutning, og at daværende Høyre-leder Jo Benkow allerede i 1977 understreket at formålet var å sikre full inntektsdekning ved sykdom for alle som lever av sitt arbeid.

Disse medlemmer viser videre til Ebba Wergelands dokumentasjon av at sykefraværet i Norge i dag ikke er høyere enn da sykelønnsordningen ble innført, til tross for at landet har blitt betydelig rikere. Forsøk på å svekke ordningen vil etter disse medlemmers syn ikke redusere sykefraværet, men heller bidra til økt sosial ulikhet.

Disse medlemmer finner det uakseptabelt at arbeidstakere i 2026 må låne penger for å dekke livsnødvendige utgifter mens de venter på ytelser de har rett på, samtidig som kritikken rettes mot dem som blir syke. Kampen for anstendig lønn, en fungerende velferd, herunder Nav-forvaltning, og et sterkt vern om sykelønnsordningen må ses i sammenheng.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn advare mot ethvert forsøk på å svekke sykelønnsordningen, direkte eller indirekte, og understreker statens ansvar for å sikre at rettigheter ikke bare er formelt forankret, men også fungerer reelt for arbeidsfolk når behovet oppstår.

Disse medlemmer mener sykefraværet i Norge er for høyt i noen sektorer. Disse medlemmer mener debatten om sykefravær blitt snevret inn til å handle om enkeltmenneskets plikt til å møte på jobb, også når man er syk. Det systematiske arbeidet for å forebygge sykefravær er nedprioritert. Disse medlemmer viser til at forskning viser at seks av ti arbeidsgivere ikke gjennomfører systematisk kartlegging av risiko på arbeidsplassen. Når én av tre blir syke av forhold på jobben, er det arbeidsmiljøet som må styrkes. Likevel retter forslagene fra høyresiden seg mot den enkelte arbeidstaker, i stedet for mot de forholdene som faktisk gjør folk syke. Ingen blir friskere av å få mindre i lønn når alvorlig sykdom rammer.

Disse medlemmer viser til at det fra fagbevegelsen og tillitsvalgte kommer tydelige beskrivelser av et skjevt maktforhold i arbeidslivet. Virksomheter som lytter til ansatte og jobber systematisk, får ned sykefraværet. Der arbeidsgiver ikke involverer de ansatte eller unnlater å bruke trepartssamarbeidet, er historiene helt annerledes: Der ser man at det er manglende tilrettelegging, manglende oppfølging og arbeidsmiljø som gjør folk syke.

Disse medlemmer viser til at LO-kongressen i 2025 vedtok at arbeidsgivers mulighet til å bestride sykemeldinger må innskrenkes. I tillegg har fagbevegelsen løftet frem behovet for å sikre arbeidstakere inntekt i pågående tvister. Når arbeidsgiver bestrider en sykemelding, blir arbeidsfolk stående uten inntekt i flere måneder mens saken behandles. Fagbevegelsen har også pekt på at bevisbyrden ved bestridelse må ligge på arbeidsgiver, og at uriktige eller grunnløse bestridelser må få tydelige konsekvenser. Dette er avgjørende for å hindre at arbeidsgivere misbruker et virkemiddel som i dag kan få svært alvorlige følger for syke arbeidsfolk.

Disse medlemmer mener denne saken illustrerer et større problem. Sykefraværsarbeidet i Norge bærer preg av et ansvarsvakuum. Utvalg og offentlige utredninger har lenge pekt på behovet for systematisk og kunnskapsbasert oppfølging, men i praksis faller ansvaret mellom arbeidsgiver og et Nav som ikke har kapasitet. Resultatet er at det er arbeidsfolk som tar byrden og betaler en høy pris.

Disse medlemmer mener at det gjennom IA-avtalen tilbys gode kurs, veiledning og verktøy. Disse ressursene når i hovedsak arbeidsplasser som allerede har kapasitet og kunnskap til å jobbe systematisk. Arbeidsgivere har klare lovpålagte plikter. De skal kartlegge restarbeidsevne, lage oppfølgingsplaner og sørge for tilrettelegging. Likevel viser erfaringene fra tillitsvalgte at disse pliktene altfor sjelden følges opp. Regelverket gir stor frihet til arbeidsgiver, og det finnes ingen nedre standard for hva som er godt nok.

Disse medlemmer mener at når kvaliteten på oppfølgingen avhenger av en engasjert leder og lokal kultur, ender ansvaret for raskere tilbakeføring i arbeid i realiteten hos arbeidstakere selv og ikke hos dem som kontrollerer arbeidsmiljøet, bemanningen og organiseringen av arbeidet. Dette står i sterk kontrast til partenes felles erkjennelse av at arbeidsmiljøet er en avgjørende faktor for sykefravær.

Disse medlemmer mener at dagens innstrammingsdebatt ikke treffer problemet. Å stille strengere krav til syke arbeidsfolk hjelper ikke dersom partene rundt dem svikter. Det er arbeidsgiver og staten som sitter med ressursene til å forebygge sykefravær, og det er der kravene må skjerpes. Dagens regelverk for sykefravær mangler mekanismer som sikrer at arbeidsgivere og Nav følger opp like systematisk som det som forventes av arbeidstakerne.

Disse medlemmer viser til sine forslag til anmodningsvedtak under.