Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til komiteens korrespondanse med statsministeren, utenriksministeren og næringsministeren, herunder mottatte redegjørelser og dokumenter vedrørende regjeringsapparatets håndtering av Telenors virksomhet i Myanmar.

Komiteen mener at saken reiser prinsipielle problemstillinger om statlig eierskap i selskaper som opererer i høyrisikomarkeder, herunder om aktsomhetsvurderinger og forholdet mellom forretningsmessige hensyn, sikkerhet for ansatte og ivaretakelse av lokalbefolkningens menneskerettigheter.

Komiteen har gjennomgått redegjørelsene og dokumentene som er mottatt fra statsministeren, utenriksministeren og næringsministeren, og mener at saken bør opplyses ytterligere. Herunder har komiteen merket seg at næringsministeren så langt ikke har utlevert eierdialogen mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Telenor ASA, som etter komiteens syn kan være sentrale dokumenter ettersom de kan inneholde informasjon som komiteen bør kjenne til. Komiteen viser til at det er en klar forventning fra Stortinget om at komiteen mottar de dokumenter som komiteen anser nødvendige for sin undersøkelse, jf. Innst. 143 S (2021–2022) s. 23-24 og Dokument 21 (2020–2021) s. 25. Etter komiteens syn kan dette også omfatte eierdialogen mellom departement og selskap der denne er avgjørende for sakens opplysning. Når komiteen ikke forfølger dette videre, er det fordi komiteen ut fra en samlet vurdering av saken og de spørsmål den reiser, mener at den best egnede fremgangsmåten for å få opplyst saken for komiteens videre behandling, vil være at Stortinget ber Riksrevisjonen om bistand. På grunnlag av det som så langt har fremkommet, ser komiteen at det gjenstår behov for videre undersøkelser og at saken reiser komplekse spørsmål.

Komiteen viser til at Stortinget i «særlige tilfeller» kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang bestemte revisjoner, jf. riksrevisjonsloven § 1-3 andre ledd. I samme bestemmelse fremgår det at Stortinget likevel ikke kan instruere om hvordan, eller etter hvilke kriterier, revisjonen skal utføres. Dette er et uttrykk for at Riksrevisjonen er uavhengig i sin virksomhet, også der en revisjon utføres etter pålegg fra Stortinget. I forlengelsen av dette viser komiteen til at Stortinget må bruke instruksjonsretten med varsomhet, og på en måte som ikke er egnet til å skape tvil om Riksrevisjonens uavhengighet, jf. Innst. 41 L (2024–2025) punkt 4.2.3.

Komiteen viser til at revisjon av statens eierstyring er blant Riksrevisjonens lovbestemte oppgaver, jf. riksrevisjonsloven § 5-2, og at saken reiser alvorlige spørsmål om hvordan staten har opptrådt som majoritetseier i Telenor ASA i tilknytning til selskapets virksomhet i Myanmar. Komiteen mener at det foreligger et særskilt behov for videre undersøkelser i saken, som krever den fagkompetansen, undersøkelsesmetodikken og de ressursene og virkemidlene som Riksrevisjonen besitter.

Komiteen vil avgi sin endelige innstilling i saken når Riksrevisjonens rapport foreligger, på grunnlag av Riksrevisjonens funn og vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til brevene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til næringsministeren, og svarbrevene fra næringsministeren. Komiteen har enstemmig bedt om innsyn i dokumentasjon om eierskapsdialogen mellom departementet og Telenor. Disse medlemmer er overrasket over at næringsministeren gjentatte ganger avslår komiteens anmodning om innsyn.

Disse medlemmer viser til at det er vanlig praksis at komiteen, med visse unntak, mottar dokumenter som er unntatt offentlighet. Stortingets innsynsrett er hjemlet i Grunnloven § 75 f, og omfatter alle dokumenter. Komiteen bør få innsyn i samsvar med dette. Det er høyst uvanlig at en statsråd nekter innsyn, med begrunnelse om at dokumentene er unntatt offentlighet. Komiteen mottar ofte slike dokumenter, og har rutiner for slikt.

Disse medlemmer viser også til at komiteen har en høy terskel for å be om innsyn. Samtidig omhandler saken mulige brudd på menneskerettigheter og statsrådens plikt etter Grunnloven § 92 til å respektere og sikre menneskerettighetene. Denne grunnlovsplikten vil potensielt også gjelde statens eierskapsforvaltning av et norsk selskap som kan bli innblandet i brudd på menneskerettigheter i et annet land.

Disse medlemmer merker seg at næringsministeren forsøker å hindre at alle opplysninger kommer til komiteen, og forutsetter derfor at næringsministeren er godt kjent med alle detaljer i eierskapsdialogen og vil kunne holdes ansvarlig for hele denne dialogen i detalj.