Etter riksrevisjonsloven § 1-3 andre ledd kan Stortinget i særlige tilfeller pålegge Riksrevisjonen å iverksette bestemte revisjoner.

Ved brev 22. oktober 2025 til statsministeren, utenriksministeren og næringsministeren innledet komiteen undersøkelse om regjeringsapparatets håndtering av Telenors virksomhet i Myanmar. Etter påfølgende korrespondanse besluttet komiteen 16. desember 2025 å åpne kontrollsak, jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd, andre punktum. Komiteen meddelte beslutningen til utenriksministeren og næringsministeren i brev 17. desember 2025. For øvrig vises det til komiteens samlede korrespondanse i saken, som også er vedlagt innstillingen:

• 22. oktober 2025: Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til statsministeren, utenriksministeren og næringsministeren

• 20. november 2025: Svarbrev fra statsministeren, utenriksministeren og næringsministeren

• 26. november 2025: Oppfølgingsbrev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til statsministeren, utenriksministeren og næringsministeren

• 3. desember 2025: Svarbrev fra statsministeren, utenriksministeren og næringsministeren

• 16. desember 2025: Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til næringsministeren

• 13. januar 2026: Svarbrev fra næringsministeren

Herværende innstilling avgis til Stortinget om en del av kontrollsaken komiteen har til behandling, jf. Stortingets forretningsorden § 31 fjerde ledd annet punktum. Det vises til komiteens anmodning til Stortingets presidentskap om å gi to innstillinger i saken i brev 10. mars 2026, og presidentskapets samtykke til dette i brev 13. mars 2026.

Kontrollsaken er ikke ferdigbehandlet i komiteen med denne innstillingen, men vil bli fulgt opp med en endelig innstilling til Stortinget etter at Riksrevisjonens rapport foreligger, forutsatt at Stortinget treffer vedtak i samsvar med komiteens tilråding.

Saken gjelder statens forvaltning av sitt eierskap i Telenor ASA i tilknytning til selskapets virksomhet i Myanmar i perioden 2013–2022. Selskapet fikk tildelt mobillisens i 2013 etter at Myanmar åpnet telekommarkedet for utenlandske aktører, og startet kommersiell drift i 2014 gjennom det heleide datterselskapet Telenor Myanmar Limited. På tidspunktet for etableringen var teledekningen i landet lav, og virksomheten bidro til en omfattende utbygging av mobilnett og økt tilgang til digitale tjenester i befolkningen.

Fra etableringen ble virksomheten drevet innenfor et regulatorisk regime med betydelig statlig kontroll, og selskapet mottok blant annet pålegg fra myndighetene om nedstengning av nett og blokkering av tjenester i enkelte regioner.

Situasjonen endret seg imidlertid vesentlig som følge av militærkuppet 1. februar 2021. Teleoperatørene i landet, herunder Telenor Myanmar Limited, ble pålagt omfattende restriksjoner, inkludert nedstengning av mobil- og internettjenester samt pålagt krav om utlevering av kommunikasjonsdata og tilrettelegging for overvåkning.

I juli 2021 kunngjorde Telenor ASA at selskapet ville avvikle virksomheten i Myanmar. I 2022 solgte Telenor ASA samtlige aksjer i Telenor Myanmar Limited til det libanesiske selskapet M1 Group, som videreførte virksomheten under nytt navn, og med lokale medeiere. Med dette avsluttet Telenor ASA sitt engasjement i landet.

Staten er majoritetseier i Telenor ASA, og eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet. Saken reiser spørsmål om statens eierskapsutøvelse i en situasjon preget av betydelig politisk risiko og alvorlige menneskerettslige utfordringer.