I
Det oppnevnes en kommisjon for å undersøke forhold
som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene
med mandat som følger:
1. Innledning
Stortinget besluttet 17. mars 2026 at det skal
oppnevnes en granskingskommisjon for å undersøke forhold som har
blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene,
jf. Stortingets forretningsorden § 19 og Innst. 160 S (2025–2026)
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Stortinget ba samtidig Stortingets presidentskap om
å fremme forslag til Stortinget om en egen lov om granskingskommisjonen,
som blant annet vil regulere habilitet, tilgang til og håndtering
av informasjon, offentlighet og arkivering, sikkerhetsmessige forhold samt
prosessuelle rettigheter for personer som berøres av granskingen.
Dette vil bli fulgt opp i en egen innstilling til Stortinget fra
Stortingets presidentskap, jf. Stortingets forretningsorden § 19
tredje og fjerde ledd.
2. Bakgrunn for oppnevning
av granskingskommisjon
Det amerikanske justisdepartementet offentliggjorde
i slutten av januar 2026 dokumenter og informasjon vedrørende den
avdøde Jeffrey Epstein. I det offentliggjorte materialet har det
fremkommet opplysninger om personer med nåværende eller tidligere
tilknytning til regjeringen og forvaltningen samt opplysninger om andre
aktørers intensjoner og mål overfor norske institusjoner og myndigheter.
Opplysningene som har fremkommet, reiser spørsmål
om blant annet mulig misbruk av høytstående offentlige stillinger
og verv, norske myndighetspersoners mulige utveksling av informasjon,
tjenester og kontakter i lukkede nettverk med antidemokratiske eller
kriminelle elementer, myndighetspersoners eksponering for påvirkningsfare
og mulige skadevirkninger for norske interesser, mulig kritikkverdig
forvaltning av offentlige midler samt hvorvidt dette har blitt muliggjort
gjennom manglende kontroll og ukultur i forvaltningen, og særlig
i utenrikstjenesten.
3. Formål og gjenstand
for undersøkelsene
Granskingskommisjonens hovedoppgave er å undersøke
forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen
av Epstein-dokumentene. Formålet skal være å sikre et avklart faktisk grunnlag
for forståelse og læring, for å bedre norske myndigheters integritet
og åpenhet, og gjøre utenrikstjenesten bedre, mer effektiv og mer
målrettet.
Granskingskommisjonens undersøkelser skal i hvert
fall inkludere følgende forhold:
-
Relasjoner mellom
Jeffrey Epstein og hans nettverk og nåværende eller tidligere norske
politikere, embetsmenn, statsansatte og andre med tilknytning til
norske myndigheter, for eksempel mottakere av offentlige tilskudd.
-
Konsekvenser for norske interesser og sikkerhet, herunder
om bindinger, nettverk eller informasjonsutveksling kan ha påvirket
Norges utenrikspolitiske prioriteringer eller skapt sårbarheter
for press eller påvirkning.
-
Norges kampanjer for topposisjoner i internasjonale
organisasjoner.
-
Forholdet mellom norske myndigheter og
eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært
engasjert.
-
Tildeling og bruk av bistandsmidler og
andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner.
-
Kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer
i utenrikstjenesten, herunder håndtering av habilitetsregler, arkivrutiner
og personellsikkerhet.
Kommisjonen vurderer selv tidsavgrensningen
for undersøkelsene ut fra hva den mener er relevant og hensiktsmessig,
men den skal omfatte prosessen som ledet frem til Oslo-avtalen i
1993 og derav følgende forhold.
Kommisjonen kan, innenfor formålet med undersøkelsene,
forfølge relevante spor og problemstillinger som kommer frem underveis
i granskingsarbeidet.
Granskingskommisjonen skal på grunnlag av sine funn
gi anbefalinger og foreslå tiltak. Kommisjonens anbefalinger og
forslag til tiltak skal særlig ta sikte på å forebygge mot identifisert
risiko samt styrke åpenhet, kontroll, integritet og tillit i utenrikstjenesten
og forvaltningen for øvrig.
4. Avgrensning mot
ansvarsforhold
Granskingskommisjonen skal klarlegge eller vurdere
tidligere faktiske begivenhetsforløp. Kommisjonen kan også vurdere
om det har skjedd lovbrudd, herunder også menneskehandel, eller
andre former for brudd på regler eller retningslinjer, eller andre
kritikkverdige forhold. Kommisjonen skal likevel ikke ta stilling
til rettslig ansvar for enkeltpersoner.
Gjennom dialog med politiet og påtalemyndigheten
skal granskingskommisjonen påse at informasjonsinnhentingen og kommisjonens
arbeid ellers ikke skader eller vanskeliggjør etterforskningsarbeidet
der.
5. Kommisjonens arbeid
Granskingskommisjonen skal utføre sitt verv
selvstendig og uavhengig av Stortinget. Innenfor rammene av mandatet
og bestemmelsene i egen lov for granskingskommisjonen som vil bli
vedtatt av Stortinget, avgjør granskingskommisjonen selv hvordan
granskingen skal gjennomføres. Kommisjonen skal sikre at kontradiksjon,
rettssikkerhet og etterprøvbarhet ivaretas i arbeidet.
De nødvendige midler til kommisjonens arbeid
bevilges over statsbudsjettet, og tildeles kommisjonen av Stortinget.
Kommisjonen utpeker selv sitt sekretariat, som skal være særskilt
og kun ledes av og rapportere til kommisjonen, og avgjør hvilket
annet behov den har for bistand.
6. Tilgang til taushetsbelagt
informasjon m.m.
Som det fremgår i punkt 1, vil det bli fremmet
forslag til Stortinget om en egen lov om granskingskommisjonen.
Offentleglova og arkivloven skal gjelde med de særlige tilpasninger
som er nødvendige for kommisjonens arbeid. For kommisjonsmedlemmene
og alle som utfører arbeid eller tjeneste for kommisjonen, skal
det gjelde et skjerpet habilitetskrav basert på domstolloven §§ 106
og 108.
Med utgangspunkt i premissene som er lagt i
Innst. 160 S (2025–2026) skal kommisjonen innenfor sitt undersøkelsesmandat
få tilgang på alle relevante opplysninger, uten hinder av lov-,
instruks- eller avtalebestemt taushetsplikt. Det inkluderer sikkerhetsgradert
og beskyttet informasjon, og kommisjonen skal være underlagt relevante
bestemmelser i sikkerhetsloven for sin behandling av slik informasjon.
Offentlige myndigheter forutsettes å stille
til rådighet for kommisjonen alle opplysninger som kommisjonen anser
kan være av interesse for saken. Stortinget ber videre regjeringen
bruke den kompetanse den har etter gjeldende lovgivning og vil få
etter særloven til å frita nåværende og tidligere statsansatte for
taushetsplikt overfor kommisjonen.
Med hjemmel i særloven skal kommisjonen kunne pålegge
enkeltpersoner forklaringsplikt.
7. Endringer i mandatet
Dersom det fremkommer nye opplysninger eller problemstillinger
som tilsier det, kan Stortinget beslutte utvidelser eller tilføyelser
til mandatet. Granskingskommisjonen kan også ta initiativ til endringer,
presiseringer eller avklaring av avgrensninger i mandatet.
Det kan vise seg å være behov for det for eksempel hvis
det amerikanske justisdepartementet offentliggjør ytterligere informasjon
i saken, eller det fremkommer ny og vesentlig informasjon gjennom
kontroll- og konstitusjonskomiteens pågående undersøkelser vedrørende
kritikkverdige forhold i utenrikstjenesten, politietterforskninger
eller undersøkelser og etterforskninger i andre land.
Det vil ved slike endringer vurderes om det
er behov for å gi fristutsettelser for kommisjonens arbeid.
8. Frist, delrapporter
og offentlighet
Kommisjonen starter sin gransking så snart som mulig,
og skal avgi endelig rapport til Stortinget innen 31. januar 2028.
Kommisjonen kan avgi delrapporter til Stortinget hvis den finner
det hensiktsmessig.
Kommisjonens rapporter skal være offentlige,
med mindre særlige hensyn tilsier at de helt eller delvis bør være
taushetsbelagte, jf. Stortingets forretningsorden § 19 siste ledd.