Innledning

Det følger av Stortingets forretningsorden § 19 at Stortinget kan nedsette en granskingskommisjon til å klarlegge eller vurdere et tidligere faktisk begivenhetsforløp. Det følger videre av bestemmelsen at Stortinget fastsetter kommisjonens mandat og de videre prosedyrene for dens arbeid.

Ved behandlingen av Innst. 160 S (2025–2026) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av en uavhengig granskingskommisjon, med mandat, navn og sammensetning, for å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene 17. mars 2026 traff Stortinget følgende vedtak, nr. 555 og 556:

«Stortinget ber presidentskapet legge frem forslag for Stortinget om oppnevning av en uavhengig granskingskommisjon, med mandat, navn og sammensetning, for å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene.»

«Stortinget ber presidentskapet om å legge frem lovforslag for Stortinget med nødvendige bestemmelser om granskingskommisjonens arbeid, saksbehandling og informasjonstilgang.»

I denne innstillingen legger presidentskapet frem forslag til oppfølging av vedtak nr. 555. I tråd med forutsetningene i Innst. 160 S (2025–2026) er forslag til mandat, navn og sammensetning utarbeidet i samråd med partigruppene på Stortinget.

Presidentskapet vil komme tilbake til Stortinget med en egen innstilling med lovforslag som gir nødvendige bestemmelser om granskingskommisjonens arbeid, saksbehandling og informasjonstilgang. Et utkast til lovforslag vil først bli lagt ut for offentlig høring.

Forslag til mandat

I Innst. 160 S (2025–2026) har kontroll- og konstitusjonskomiteen gitt nærmere føringer for mandatets innhold. Det heter i innstillingen:

«Komiteen vil overlate til Stortingets presidentskap, i samråd med partigruppene, å utarbeide forslag til Stortinget om granskingskommisjonens endelige mandat, men forutsetter at granskingskommisjonens hovedoppgave skal være å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene. Formålet skal være å sikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring for å bedre norske myndigheters integritet og åpenhet og gjøre utenrikstjenesten bedre, mer effektiv og mer målrettet. Herunder skal følgende inngå i mandatet:

• Relasjoner mellom Jeffrey Epstein og hans nettverk og nåværende eller tidligere norske politikere, embetsmenn, statsansatte og andre med tilknytning til norske myndigheter, for eksempel mottakere av offentlige tilskudd.

• Konsekvenser for norske interesser og sikkerhet, herunder om bindinger, nettverk eller informasjonsutveksling kan ha påvirket Norges utenrikspolitiske prioriteringer eller skapt sårbarheter for press eller påvirkning.

• Norges kampanjer for topposisjoner i internasjonale organisasjoner.

• Forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært engasjert.

• Tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner.

• Kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten, herunder håndtering av habilitetsregler, arkivrutiner og personellsikkerhet.

• Tidsavgrensningen for undersøkelsen bør overlates til kommisjonen selv, ut fra hva den mener er relevant og hensiktsmessig, men den skal omfatte prosessen som ledet frem til Oslo-avtalen i 1993, og derav følgende forhold.

• Granskingskommisjonen bør på grunnlag av sine funn gi anbefalinger og foreslå tiltak.

Komiteen mener at granskingskommisjonens anbefalinger og forslag til tiltak særlig bør ta sikte på å forebygge mot identifisert risiko, samt styrke åpenhet, kontroll, integritet og tillit i utenrikstjenesten og forvaltningen for øvrig.

Komiteen mener at mandatet bør utformes med nok fleksibilitet til at det i rimelig utstrekning gir kommisjonen mulighet til å forfølge relevante spor og problemstillinger som kommer frem underveis i granskingsarbeidet. Samtidig ser komiteen at det kan fremkomme nye opplysninger og problemstillinger som likevel kan nødvendiggjøre utvidelser eller tilføyelser til mandatet. Komiteen viser blant annet til at det på nåværende tidspunkt er uvisst om det amerikanske justisdepartementet vil offentliggjøre ytterligere informasjon i saken, og når dette i så fall vil skje. I tillegg kan det fremkomme ny og vesentlig informasjon gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saken og pågående politietterforskninger, og gjennom undersøkelser og etterforskninger i andre land. Etter komiteens syn tilsier dette at det i oppnevningen av granskingskommisjonen skal tas forbehold om utvidelser av eller tilføyelser i mandatet, og at det i så fall vil bli gitt nødvendige fristutsettelser for arbeidet. Herunder bør det også åpnes for at kommisjonen kan avgi delrapporter til Stortinget hvis den finner det hensiktsmessig. Ved behov for endringer i mandatet underveis i arbeidet forutsetter komiteen at endringene vedtas av Stortinget etter forslag fra Stortingets presidentskap, som innhenter uttalelse fra kontroll- og konstitusjonskomiteen før innstillingen avgis.

Komiteen viser til at en granskingskommisjon skal klarlegge eller vurdere et tidligere faktisk begivenhetsforløp, og at mandatet kun bør åpne for «en vurdering av ansvarsforhold» i den utstrekning Stortinget har behov for bistand til dette, jf. Stortingets forretningsorden § 19 første ledd. Denne avgrensningen følger av at regjeringen og statsrådene er ansvarlige overfor Stortinget, og at det derfor er Stortinget selv som må vurdere det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret, på grunnlag av de faktiske forhold som fremkommer i granskingskommisjonens rapport. Komiteen mener at dette er en konstitusjonelt svært viktig rollefordeling mellom granskingskommisjonen og Stortinget, som må opprettholdes i gjennomføringen av granskingen. Komiteen vil understreke at dette ikke begrenser kommisjonens adgang til å vurdere om det foreligger lovbrudd, herunder også menneskehandel, brudd på interne regler og retningslinjer eller andre kritikkverdige eller alminnelige ansvarsbetingende forhold i forvaltningen. Kommisjonen skal likevel ikke ta stilling til rettslig ansvar for enkeltpersoner. Forklaringer avgitt under forklaringsplikt skal ikke offentliggjøres.»

Etter å ha konsultert partigruppene på Stortinget foreslår presidentskapet at kommisjonen gis følgende mandat:

«1. Innledning

Stortinget besluttet 17. mars 2026 at det skal oppnevnes en granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene, jf. Stortingets forretningsorden § 19 og Innst. 160 S (2025–2026) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Stortinget ba samtidig Stortingets presidentskap om å fremme forslag til Stortinget om en egen lov om granskingskommisjonen, som blant annet vil regulere habilitet, tilgang til og håndtering av informasjon, offentlighet og arkivering, sikkerhetsmessige forhold samt prosessuelle rettigheter for personer som berøres av granskingen. Dette vil bli fulgt opp i en egen innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap, jf. Stortingets forretningsorden § 19 tredje og fjerde ledd.

2. Bakgrunn for oppnevning av granskingskommisjon

Det amerikanske justisdepartementet offentliggjorde i slutten av januar 2026 dokumenter og informasjon vedrørende den avdøde Jeffrey Epstein. I det offentliggjorte materialet har det fremkommet opplysninger om personer med nåværende eller tidligere tilknytning til regjeringen og forvaltningen samt opplysninger om andre aktørers intensjoner og mål overfor norske institusjoner og myndigheter.

Opplysningene som har fremkommet, reiser spørsmål om blant annet mulig misbruk av høytstående offentlige stillinger og verv, norske myndighetspersoners mulige utveksling av informasjon, tjenester og kontakter i lukkede nettverk med antidemokratiske eller kriminelle elementer, myndighetspersoners eksponering for påvirkningsfare og mulige skadevirkninger for norske interesser, mulig kritikkverdig forvaltning av offentlige midler samt hvorvidt dette har blitt muliggjort gjennom manglende kontroll og ukultur i forvaltningen, og særlig i utenrikstjenesten.

3. Formål og gjenstand for undersøkelsene

Granskingskommisjonens hovedoppgave er å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene. Formålet skal være å sikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring, for å bedre norske myndigheters integritet og åpenhet, og gjøre utenrikstjenesten bedre, mer effektiv og mer målrettet.

Granskingskommisjonens undersøkelser skal i hvert fall inkludere følgende forhold:

• Relasjoner mellom Jeffrey Epstein og hans nettverk og nåværende eller tidligere norske politikere, embetsmenn, statsansatte og andre med tilknytning til norske myndigheter, for eksempel mottakere av offentlige tilskudd.

• Konsekvenser for norske interesser og sikkerhet, herunder om bindinger, nettverk eller informasjonsutveksling kan ha påvirket Norges utenrikspolitiske prioriteringer eller skapt sårbarheter for press eller påvirkning.

• Norges kampanjer for topposisjoner i internasjonale organisasjoner.

• Forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært engasjert.

• Tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner.

• Kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten, herunder håndtering av habilitetsregler, arkivrutiner og personellsikkerhet.

Kommisjonen vurderer selv tidsavgrensningen for undersøkelsene ut fra hva den mener er relevant og hensiktsmessig, men den skal omfatte prosessen som ledet frem til Oslo-avtalen i 1993 og derav følgende forhold.

Kommisjonen kan, innenfor formålet med undersøkelsene, forfølge relevante spor og problemstillinger som kommer frem underveis i granskingsarbeidet.

Granskingskommisjonen skal på grunnlag av sine funn gi anbefalinger og foreslå tiltak. Kommisjonens anbefalinger og forslag til tiltak skal særlig ta sikte på å forebygge mot identifisert risiko samt styrke åpenhet, kontroll, integritet og tillit i utenrikstjenesten og forvaltningen for øvrig.

4. Avgrensning mot ansvarsforhold

Granskingskommisjonen skal klarlegge eller vurdere tidligere faktiske begivenhetsforløp. Kommisjonen kan også vurdere om det har skjedd lovbrudd, herunder også menneskehandel, eller andre former for brudd på regler eller retningslinjer, eller andre kritikkverdige forhold. Kommisjonen skal likevel ikke ta stilling til rettslig ansvar for enkeltpersoner.

Gjennom dialog med politiet og påtalemyndigheten skal granskingskommisjonen påse at informasjonsinnhentingen og kommisjonens arbeid ellers ikke skader eller vanskeliggjør etterforskningsarbeidet der.

5. Kommisjonens arbeid

Granskingskommisjonen skal utføre sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. Innenfor rammene av mandatet og bestemmelsene i egen lov for granskingskommisjonen som vil bli vedtatt av Stortinget, avgjør granskingskommisjonen selv hvordan granskingen skal gjennomføres. Kommisjonen skal sikre at kontradiksjon, rettssikkerhet og etterprøvbarhet ivaretas i arbeidet.

De nødvendige midler til kommisjonens arbeid bevilges over statsbudsjettet, og tildeles kommisjonen av Stortinget. Kommisjonen utpeker selv sitt sekretariat, som skal være særskilt og kun ledes av og rapportere til kommisjonen, og avgjør hvilket annet behov den har for bistand.

6. Tilgang til taushetsbelagt informasjon m.m.

Som det fremgår i punkt 1, vil det bli fremmet forslag til Stortinget om en egen lov om granskingskommisjonen. Offentleglova og arkivloven skal gjelde med de særlige tilpasninger som er nødvendige for kommisjonens arbeid. For kommisjonsmedlemmene og alle som utfører arbeid eller tjeneste for kommisjonen, skal det gjelde et skjerpet habilitetskrav basert på domstolloven §§ 106 og 108.

Med utgangspunkt i premissene som er lagt i Innst. 160 S (2025–2026) skal kommisjonen innenfor sitt undersøkelsesmandat få tilgang på alle relevante opplysninger, uten hinder av lov-, instruks- eller avtalebestemt taushetsplikt. Det inkluderer sikkerhetsgradert og beskyttet informasjon, og kommisjonen skal være underlagt relevante bestemmelser i sikkerhetsloven for sin behandling av slik informasjon.

Offentlige myndigheter forutsettes å stille til rådighet for kommisjonen alle opplysninger som kommisjonen anser kan være av interesse for saken. Stortinget ber videre regjeringen bruke den kompetanse den har etter gjeldende lovgivning og vil få etter særloven til å frita nåværende og tidligere statsansatte for taushetsplikt overfor kommisjonen.

Med hjemmel i særloven skal kommisjonen kunne pålegge enkeltpersoner forklaringsplikt.

7. Endringer i mandatet

Dersom det fremkommer nye opplysninger eller problemstillinger som tilsier det, kan Stortinget beslutte utvidelser eller tilføyelser til mandatet. Granskingskommisjonen kan også ta initiativ til endringer, presiseringer eller avklaring av avgrensninger i mandatet.

Det kan vise seg å være behov for det for eksempel hvis det amerikanske justisdepartementet offentliggjør ytterligere informasjon i saken, eller det fremkommer ny og vesentlig informasjon gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteens pågående undersøkelser vedrørende kritikkverdige forhold i utenrikstjenesten, politietterforskninger eller undersøkelser og etterforskninger i andre land.

Det vil ved slike endringer vurderes om det er behov for å gi fristutsettelser for kommisjonens arbeid.

8. Frist, delrapporter og offentlighet

Kommisjonen starter sin gransking så snart som mulig, og skal avgi endelig rapport til Stortinget innen 31. januar 2028. Kommisjonen kan avgi delrapporter til Stortinget hvis den finner det hensiktsmessig.

Kommisjonens rapporter skal være offentlige, med mindre særlige hensyn tilsier at de helt eller delvis bør være taushetsbelagte, jf. Stortingets forretningsorden § 19 siste ledd.»

Presidentskapet har i forslaget til mandat søkt å ivareta både de forhold som er omtalt i kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling, og mottatte innspill fra partigruppene. Videre er det tatt utgangspunkt i reguleringen i Stortingets forretningsorden § 19. Presidentskapet viser til at mandatet må ses i sammenheng med særloven som vil inneholde bestemmelser om granskingskommisjonens arbeid, saksbehandling og informasjonstilgang.

Presidentskapet mener det er viktig med et bredt mandat som dekker de norske forbindelsene til det som fremkommer i Epstein-dokumentene, og relaterte forhold. Kommisjonen vil i særloven få de nødvendige hjemler for informasjonsinnhentingen sin, inkludert en adgang til å pålegge enkeltpersoner forklaringsplikt. Det er også viktig med stor frihet for kommisjonen til å forfølge relevante spor og problemstillinger som kommer frem underveis i granskingsarbeidet.

Presidentskapet vil samtidig understreke at kommisjonens arbeid skal skje på en betryggende og korrekt måte. Kontradiksjon, rettssikkerhet og etterprøvbarhet skal ivaretas, og personer som berøres av granskingen skal sikres de prosessuelle rettigheter som særloven og lovgivningen ellers stiller opp.

Presidentskapet vil også fremheve formålet som er angitt i forslaget til mandat, som er å sikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring, for å bedre norske myndigheters integritet og åpenhet, og gjøre utenrikstjenesten bedre, mer effektiv og mer målrettet. I tillegg til å få klarhet i faktiske forhold er det viktig at kommisjonens arbeid bidrar til forbedringer for fremtiden.

Presidentskapet mener en frist for kommisjonens arbeid til 31. januar 2028 vil være tilstrekkelig til at kommisjonen kan gjøre et grundig arbeid, samtidig som det ikke bør gå for lang tid før det foreligger en rapport som grunnlag for politisk behandling og forbedringer.

Forslag til navn og sammensetning

I Innst. 160 S (2025–2026) har kontroll- og konstitusjonskomiteen gitt nærmere føringer for granskingskommisjonens sammensetning:

«Komiteen viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, der det heter at en granskingskommisjon skal bestå av personer med ’nødvendig faglig kompetanse og integritet’. I samsvar med tidligere praksis, og i lys av tilgjengelige administrative ressurser, vil komiteen overlate til Stortingets presidentskap, i samråd med partigruppene, å legge frem forslag for Stortinget om oppnevning av medlemmer til granskingskommisjonen. Komiteen mener likevel at følgende må ivaretas ved sammensetningen av kommisjonen:

• Relevant fagbakgrunn, eksempelvis jus, økonomi, revisjon, samfunnsvitenskap og sikkerhet eller etterretning. Det bør også være medlemmer som har erfaring med granskingsarbeid eller etterforskning, og som har god kjennskap til offentlig forvaltning. Hensyntatt at kommisjonen har vidtrekkende fullmakter til å ta forklaringer fra enkeltpersoner, må kommisjonen eller dens sekretariat ha erfaring med opptak av forklaringer.

• Det bør vurderes om kommisjonen skal ha ett eller to medlemmer med relevant fagbakgrunn og erfaring fra et av de andre skandinaviske landene.

• Av hensyn til fremdriften bør det vurderes om det er behov for at granskingskommisjonens leder og eventuelt ytterligere medlemmer engasjeres på fulltid. I alle tilfeller bør det legges til rette for at kommisjonens leder og medlemmer er tett involvert i det løpende arbeidet.

• Medlemmene bør ikke ha nåværende eller tidligere partipolitisk tilknytning. De bør heller ikke ha tilknytning til den norske utenrikstjenesten eller andre institusjoner og virksomheter som kan bli direkte berørt av granskingen.

• Kommisjonen må sikres nødvendige ressurser, herunder et fulltidsarbeidende sekretariat, og den må kunne engasjere ytterligere nødvendig bistand der dette er nødvendig for granskingsarbeidet. Kommisjonen selv tar den endelige avgjørelsen ved ansettelse av sekretariat.

For granskingskommisjoner oppnevnt av Stortinget gjelder i utgangspunktet ikke habilitetsreglene i forvaltningsloven, slik de gjør for granskingskommisjoner oppnevnt av forvaltningen. Komiteen forutsetter imidlertid at det i særlov for granskingskommisjonen eller i Stortingets oppnevningsvedtak fastsettes krav både til medlemmenes og sekretariatets habilitet. Komiteen ser at dette er en sak med potensielt store forgreninger i statsapparatet, samtidig som tilliten til granskingskommisjonens upartiskhet og objektivitet er helt avgjørende. Av den grunn mener komiteen at det må legges til grunn et skjerpet habilitetskrav basert på domstolloven §§ 106 og 108, men med den tilpasning at der loven omtaler ’part’, så skal dette omfatte enhver som får sitt forhold undersøkt av kommisjonen. Komiteen viser til at et tilsvarende skjerpet habilitetskrav blant annet også gjelder for Sivilombudet, jf. sivilombudsloven § 23 og Dokument 21 (2020–2021) s. 128. For spørsmål om habilitet som oppstår underveis i arbeidet, er det kommisjonen selv som avgjør habilitetsspørsmål.

Komiteen anser det som nærliggende at kommisjonens undersøkelse vil kunne omfatte opplysninger som er graderte etter sikkerhetsloven, og mener derfor at det må påses at det foreslås medlemmer og ansettes sekretariatet som har eller kan få nødvendig sikkerhetsklarering.»

Etter å ha konsultert partigruppene på Stortinget, foreslår presidentskapet at utvalget gis følgende sammensetning:

Amund Djuve, leder

Kjersti Buun Nygaard, nestleder

Hugo-A. B. Munthe Kaas

Pia Therese Jansen

Sunniva Engh

Axel Wernhoff

Toril Johansson

Presidentskapet har tatt utgangspunkt i kontroll- og konstitusjonskomiteens betraktninger om kompetanse, uavhengighet og sammensetning som er gjengitt ovenfor. Det er gjort grundige undersøkelser for å sikre at kommisjonens medlemmer oppfyller de strenge kravene til habilitet, integritet og uavhengighet.

Presidentskapet har søkt å oppnå en samlet kompetanseprofil på medlemmene som i størst mulig grad ivaretar relevant og nødvendig kompetanse for kommisjonens arbeid. Kommisjonen vil også få et sekretariat med flere personer med relevant fagkompetanse, og som vil kunne utfylle kommisjonsmedlemmenes bakgrunn og erfaring. Det er ønskelig at kommisjonen utgjør et effektivt arbeidsfellesskap, slik at antallet medlemmer er begrenset til syv.

Presidentskapet innstiller på Amund Djuve (f. 1963) som leder. Han er i dag rådgiver i DN Media Group, og tidligere sjefredaktør og administrerende direktør i Dagens Næringsliv samt konsernsjef i DN Media Group. Djuve har også vært økonomiredaktør i NRK og sjefredaktør og daglig leder i finanstjenesten TDN Finans. Han er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole.

Presidentskapet har lagt vekt på at Djuve har omfattende ledererfaring fra en undersøkende og kritisk virksomhet. Det er også av betydning at han som leder i en større mediebedrift har en innsikt i samfunn, politiske miljø og institusjoner som vil være nyttig som leder av kommisjonen. Presidentskapet mener det også er viktig med en leder som har god forståelse for behovet for åpenhet og størst mulig grad av offentlighet om kommisjonens arbeid.

Presidentskapet viser til at kommisjonen vil få omfattende fullmakter til informasjonsinnhenting i en egen særlov. Det har blant annet derfor vært viktig å sikre tung juridisk kompetanse i kommisjonen. Presidentskapet innstiller på Kjersti Buun Nygaard (f. 1971) som nestleder. Hun er lagmann (avdelingsleder) i Borgarting lagmannsrett. Hun har vært lagdommer siden 2014. Tidligere har hun blant annet vært ass. direktør i Høyesterett, og nestleder i utredningsenheten samme sted.

Presidentskapet innstiller også på en granskingsadvokat i kommisjonen. Hugo-A. B. Munthe Kaas (f. 1980) er advokat og partner i DLA Piper advokatfirma. Han leder firmaets kompetansegruppe for compliance og risikostyring og har bred erfaring innen corporate compliance, ESG og gransking. Videre driver han rådgivning innen internasjonal handel, økonomiske sanksjoner, menneskerettigheter, åpenhetsloven, sikkerhetsloven (FDI), anti-korrupsjon, eksportkontroll og anti-hvitvasking.

Presidentskapet har også prioritert å få med flere andre kompetanseprofiler og perspektiver i kommisjonen. Pia Therese Jansen (f. 1975) har bakgrunn fra sikkerhet og etterretning. Hun har doktorgrad i International relations, og jobber som Leading Advisor Security i Equinor. Hun har også en førsteamanuensis II-stilling på Politihøgskolen, hvor hun forsker på og underviser i etterretning. Tidligere har Jansen ledet 25. juni-utvalget og jobbet på Forsvarets høgskole.

Presidentskapet mener det er viktig for kommisjonen med innsikt i utenriks- og bistandspolitikk. Sunniva Engh (f. 1974) som er professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo, har i sitt forskningsarbeid hatt fokus på blant annet norsk og nordisk utenrikspolitikk og internasjonalt engasjement, ideen om «den nordiske modellen» i internasjonal politikk, og bistands- og utviklingshistorie med vekt på befolkningspolitikk og global helse.

Presidentskapet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i sin innstilling uttaler at det bør vurderes om kommisjonen skal ha ett eller to medlemmer med relevant fagbakgrunn og erfaring fra et av de andre skandinaviske landene. Presidentskapet legger til grunn at det ikke er aktuelt med et kommisjonsmedlem med bakgrunn fra norsk utenrikstjeneste, siden utenrikstjenesten vil være en sentral del av kommisjonens mandat og det er viktig med uavhengighet i den forbindelse.

Presidentskapet mener derfor at det kan være en fordel med et kommisjonsmedlem med bakgrunn fra utenrikstjenesten i et av våre naboland. Axel Wernhoff (f. 1958) har lang erfaring fra svensk utenrikstjeneste, blant annet som Sveriges arktiske ambassadør, ambassadør til NATO-delegasjonen i Brussel, ambassadør til Norge og generalkonsul i Jerusalem. Han er i dag seniorrådgiver i SOFF (Säkerhets- och försvarsföretagen). Wernhoff er siviløkonom og fil.kand. (idéhistorie/litteratur).

Presidentskapet mener det samtidig er viktig at kommisjonen har et medlem med inngående kjennskap til norsk forvaltningskultur og strukturer. Toril Johansson (f. 1954) er tidligere ekspedisjonssjef i Universitets- og høgskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Hun har også vært studiedirektør ved Universitetet i Oslo. Hun var medlem av Koronakommisjonen. Johansson er cand.philol. i historie.

Presidentskapet viser til at kommisjonens arbeid vil strekke seg over tid, og det må tas høyde for at kommisjonsmedlemmer vil kunne be seg løst fra vervet underveis i arbeidet for eksempel som følge av sykdom eller andre personlige forhold. Det foreslås derfor at presidentskapet gis fullmakt til å løse kommisjonsmedlemmer fra vervet og til å oppnevne nye medlemmer i deres sted. Det forutsettes at navn på nye medlemmer avklares med partigruppene på Stortinget.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det fremgår av Innst. 160 S (2025–2026) at kommisjonen må sikres nødvendige ressurser, herunder et fulltidsarbeidende sekretariat, og den må kunne engasjere ytterligere nødvendig bistand der dette er nødvendig for granskingsarbeidet. Det fremgår videre at kommisjonen selv tar den endelige avgjørelsen ved ansettelse av sekretariat. Et nærmere budsjettanslag for kommisjonens arbeid må utarbeides i samråd med kommisjonen når den har trådt i funksjon.

Forslag til oppstartsbevilgning til kommisjonens arbeid vil bli foreslått under kap. 41 Stortinget, post 01 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2026. Bevilgninger for senere år vil bli innarbeidet i de årlige statsbudsjettene.

Det foreslås at Stortingets presidentskap gis fullmakt til å fastsette lønn-eller godtgjørelse til kommisjonens medlemmer. Utgangspunktet er at det gis godtgjørelse etter medgått tid, men for kommisjonsmedlemmer engasjert på full tid eller med en fast stillingsbrøk vil det i stedet kunne være aktuelt å utbetale en fast lønn.