Innledning

Barne- og familiedepartementet fremmer i proposisjonen forslag til lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven).

De fleste barn og unge i Norge har gode oppvekstvilkår. Samtidig viser ulike undersøkelser og statistikk fra politi og barnevern at en god del barn i Norge blir utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Vold og overgrep mot barn er alvorlig kriminalitet og et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem.

Regjeringen har etablert den foreslåtte undersøkelsesordningen i Statens helsetilsyn (Helsetilsynet). Rammene for Helsetilsynets arbeid vil fremgå av lovforslaget.

Etableringen av en undersøkelsesordning er et av flere tiltak som inngår i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Formålet med å etablere en undersøkelsesordning i Helsetilsynet er å bidra til å identifisere systemsvikt og lærings- og forbedringspunkter i offentlige virksomheters arbeid for å forebygge drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Gjennom undersøkelse av alvorlige saker skal Helsetilsynet særlig avklare om det foreligger svikt eller andre kritikkverdige forhold på systemnivå i en eller flere offentlige virksomheter og i samhandlingen mellom offentlige virksomheter. Undersøkelsesordningen må ses i sammenheng med regjeringens helhetlige innsats for å forebygge vold og overgrep mot barn.

Undersøkelsesordningen blir en ny oppgave i Helsetilsynets ordinære ansvarsportefølje, og er altså ikke et eget rettssubjekt eller organ plassert i Helsetilsynet. Undersøkelse av saker etter lovforslaget krever andre tilnærminger og metoder enn tilsynsoppgaver.

Lovforslaget inneholder blant annet bestemmelser om formål, hvilke saker som kan undersøkes, oppgaver, meldeplikt for politiet og statsforvalteren, tilgang til opplysninger, taushetsplikt, supplerende rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger, samt et forbud mot at opplysninger Helsetilsynet mottar, kan brukes som bevis i senere straffesaker og forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver. Det foreslås å lovfeste at Helsetilsynet ikke kan instrueres i faglige spørsmål i sitt arbeid etter denne loven.

Loven søker å balansere flere prinsipielt viktige hensyn. På den ene siden hensynet som ligger til grunn for lovens formål om å bidra til å identifisere systemsvikt og lærings- og forbedringspunkter i offentlige virksomheters arbeid for å forebygge drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Dette er et formål av stor samfunnsmessig betydning. For å bidra til å oppnå dette formålet er det viktig at Helsetilsynet har de nødvendige rettslige virkemidlene, blant annet at de gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger. På den annen side er staten forpliktet til å ivareta andre viktige rettsstatsprinsipper nedfelt i Grunnloven og menneskerettskonvensjoner, som blant annet vernet mot selvinkriminering, vernet mot at lover gis tilbakevirkende kraft, retten til privatliv og prinsippet om uskyldspresumsjonen. Lovforslaget bygger på avveininger mellom disse prinsipielt viktige hensynene, og gir bestemmelser for å verne om de ulike hensynene og begrense inngrepet i rettighetene. For å verne personopplysningene etter overlevering til Helsetilsynet foreslås regler om taushetsplikt for de som utfører tjeneste eller arbeid for Helsetilsynet etter denne loven, krav til anonymisering av Helsetilsynets rapporter og forbud mot bruk av opplysningene i en senere straffesak.

Lovforslaget inneholder de mest nødvendige bestemmelsene for oppstart av arbeidet. Siden ordningen er ny, mener departementet den må få virke i praksis før det vurderes om det eventuelt er behov for ytterligere regulering. Departementet vil derfor evaluere undersøkelsesordningen etter at den har vært virksom i noen år.

Lovforslaget ble sendt på høring 20. desember 2024 med høringsfrist 31. januar 2025. Høringsuttalelsene er nærmere omtalt i proposisjonen.

Departementet og Sametinget har hatt konsultasjon om lovforslaget. Det ble oppnådd enighet og omtale av samiske rettigheter er innarbeidet i proposisjonen.

Komiteens behandling

Komiteen inviterte til skriftlig høring med frist 25. november 2025. Ved fristens utløp hadde komiteen mottatt 18 høringsuttalelser.

Komiteen ba i brev av 3. februar 2026 om lovteknisk bistand fra Barne- og familiedepartementet for å kunne foreta enkelte endringer i lovforslaget i proposisjonen. Departementets svarbrev av 3. mars 2026 er vedlagt innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil, og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at formålet med lovforslaget er å etablere et rettslig rammeverk for en undersøkelsesordning i Statens helsetilsyn. Ordningen er opprettet som en del av opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Undersøkelsesordningen skal avdekke systemsvikt og forbedringspunkter i offentlige virksomheters arbeid for å forebygge alvorlige hendelser mot barn.

Komiteen viser til at lovforslaget blant annet regulerer hvilke saker som kan undersøkes, hvordan undersøkelsene skal gjennomføres, og hvilke plikter offentlige myndigheter har til å gi opplysninger og melde fra om aktuelle saker. Det foreslås også bestemmelser om taushetsplikt, behandling av personopplysninger, barns rett til medvirkning, samt begrensninger i bruk av informasjon i straffesaker.

Lovforslaget er en oppfølging av NOU 2017:12 Svikt og svik, hvor utvalgets flertall anbefalte en permanent undersøkelsesordning for alvorlige saker som berører barn. Komiteen viser til at departementet har hentet erfaringer fra Sverige og ordninger som Partnerdrapskommisjonen og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen viser til å ha mottatt 18 høringsinnspill fra blant annet offentlige instanser, fagmiljøer og brukerorganisasjoner.

Komiteen mener det er på høy tid at det etableres en undersøkelsesordning for offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn, som oppfølging av tilrådingene i NOU 2017:12 Svikt og svik og som varslet i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Videre er det et gjennomgående trekk at tjeneste- eller tilsynsapparat ikke lærer av de mest alvorlige sakene, og at systemsvikt er gjentagende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at flertallet har vært tydelige på at undersøkelsesordningen ikke burde legges til Helsetilsynet, men at det burde vært vurdert å utvide mandatet til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) til også å favne barnevoldsundersøkelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i Innst. 14 S (2025–2026) som omtaler dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg at flere av høringsinstansene, blant annet Fellesorganisasjonen, vektlegger de samme bekymringer, og mener UKOM burde fått utvidet sitt mandat, og at det ville være mer hensiktsmessig å ha en permanent kommisjon som undersøker saker gjennom hele året. Fellesorganisasjonen trekker også frem viktigheten av et regelverk som best mulig støtter opp om oppdraget, og av at UKOM har et slikt regelverk. Flertallet aksepterer at det ikke er flertall for dette i Stortinget, men vil likevel mene at det er uheldig at regjeringen går imot de tydelige anbefalingene fra Barnevoldsutvalget om å opprette en uavhengig og sanksjonsfri kommisjon.

Hvem kan melde

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen ikke velger å innføre en generell meldeordning som gir privatpersoner rett eller plikt til å melde inn saker. Flertallet viser til at flere av høringsinstansene, blant annet Barneombudet, problematiserer dette og mener at barn selv, pårørende og ansatte i ulike offentlige organer bør ha mulighet til å melde inn saker. Flertallet viser til at en tilsvarende ordning ser ut til å fungere bra for Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, jf. § 7 andre ledd i lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, som uttrykkelig slår fast at pasienter, brukere eller nærmeste pårørende kan varsle undersøkelseskommisjonen om hendelser.

Flertallet mener adgangen til å melde inn saker til undersøkelsesordningen bør være bredere, og forventer at regjeringen vurderer dette når loven skal evalueres første gang.

Oppstart av undersøkelse

Komiteen har merket seg at de fleste høringsinstanser som Barneombudet, Fellesorganisasjonen, Unicef Norge, Landsforeningen for barnevernsbarn og Statens helsetilsyn v/NUBA (Nasjonal enhet for undersøkelse av svikt mot barn) mener det er viktig at undersøkelser starter tidlig, for med det å ha best mulige forutsetninger for å avdekke systemsvikt og hente ut forbedringspunkter. Komiteen viser til statsråden sitt svarbrev om lovteknisk bistand.

Komiteen er av den oppfatning at det å kunne starte en undersøkelse tidligere vil være til barnets beste. I sitt svarbrev presenterer statsråden to forslag til hvordan en undersøkelse kan starte tidligere. Komiteen mener at det må gis en mer generell åpning i loven for at en undersøkelse kan igangsettes før saken er rettskraftig avgjort eller henlagt. Komiteen mener dette forslaget best ivaretar innspillene fra høringen.

Komiteen viser til at statsråden foreslår et tydeligere skjæringspunkt for når en undersøkelse kan starte, og at et slikt skjæringspunkt bør være når påtalespørsmålet er avgjort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til svarbrevet om lovteknisk bistand fra statsråden. Flertallet viser til at det var viktig for komiteen å skjerpe forslaget fra regjeringen, og mener det er positivt at det nå foreligger forslag som i stor grad sammenfaller med komiteens ønsker.

Det er riktig slik statsråden skriver i svarbrevet, at komiteen ønsket en løsning som gjør det mulig å igangsette undersøkelser tidligere enn hva regjeringen la opp til i proposisjonens forslag til § 4.

Flertallet mener dette vil kunne bidra til å avdekke systemsvikt tidlig, og at viktig lærings- og forbedringsarbeid igangsettes raskere. Flertallet merker seg særlig at den enheten i Helsetilsynet som er etablert for å ivareta barnevoldsundersøkelser, tydelig har løftet frem behovet for at undersøkelser igangsettes tidligere enn opprinnelig foreslått av regjeringen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Barnevoldsundersøkelsesloven § 4 andre ledd skal lyde:

Undersøkelse av saker som etterforskes av politiet, kan først skje når påtalespørsmålet er avgjort, med mindre påtalemyndigheten samtykker til at undersøkelse av en sak kan starte tidligere. Påtalemyndigheten kan beslutte at undersøkelsen likevel må utsettes dersom hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør det nødvendig.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det foreslåtte skjæringspunktet vil innebære at politiets melding etter § 7 tredje ledd må gis når påtalespørsmålet er avgjort.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Barnevoldsundersøkelsesloven § 7 skal lyde:

§ 7 Melding til Statens helsetilsyn

Politiet skal gi melding til Statens helsetilsyn om alle saker som nevnt i § 4 første ledd bokstav a og b. I tillegg kan politiet melde om saker som nevnt i § 4 første ledd bokstav c. Meldingen skal inneholde en kort omtale av hva saken gjelder, hvilke straffebud saken gjelder, og hvordan påtalespørsmålet er avgjort.

Statsforvalteren skal gi melding til Statens helsetilsyn om saker som nevnt i § 4 første ledd bokstav c og d. Meldingen skal inneholde en kort omtale av hva saken gjelder.

Melding etter første ledd gis når påtalespørsmålet er avgjort. Påtalemyndigheten kan beslutte at melding skal gis på et tidligere tidspunkt. Henlagte saker kan bare meldes inn dersom påtalemyndigheten anser at det er klar sannsynlighetsovervekt for at et barn er utsatt for lovbrudd som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c.

Meldingen etter andre ledd skal gis når en tilsynssak er ferdigbehandlet av statsforvalteren.

Departementet kan gi forskrift om meldeplikt etter denne paragrafen.»

Hvilke saker kan Statens helsetilsyn undersøke

Komiteen viser til høringsuttalelse fra Unicef Norge som mener at NUBA må gis adgang til å ta opp saker på eget initiativ, både for å sikre reell uavhengighet og læringsmandat.

Komiteen viser til at tilsynet skal undersøke de mest alvorlige sakene som gjelder, drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Det må legges til grunn at det foreligger gode grunner dersom politi eller statsforvalter beslutter å ikke etterforske eller føre tilsyn med en sak. Komiteen anerkjenner at dersom en åpner for at Statens helsetilsyn kan ta opp saker på eget initiativ, vil dette kunne føre til et bredere tilfang av saker. Flere høringsinstanser peker på at mange alvorlige saker ikke blir meldt inn eller fanget opp. Komiteen mener derfor at man, ved å gi Statens helsetilsyn en egen initiativrett, bedre vil kunne ivareta barns rettigheter. Komiteen understreker at en egen initiativrett til Statens helsetilsyn betinger at det foreligger en berettiget mistanke om systemsvikt før man starter undersøkelser.

Komiteen viser videre til brevet fra statsråden og komiteens ønske om å gi Statens helsetilsyn hjemmel til å ta opp saker på eget initiativ.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Barnevoldsundersøkelsesloven § 5 fjerde ledd skal lyde:

Statens helsetilsyn skal innenfor rammene av § 4 selv avgjøre hvilke saker som skal undersøkes, tidspunktet for og omfanget av undersøkelsen samt hvordan den skal gjennomføres. Statens helsetilsyn kan innenfor rammene av § 4 undersøke saker av eget tiltak. Statens helsetilsyn kan ikke instrueres i faglige spørsmål i sitt arbeid etter denne loven.»

Underretning og mulighet til å uttale seg

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn skal underrette berørte personer og offentlige virksomheter, samt andre som kan bidra til å opplyse saken, så langt dette er mulig. Komiteen mener det er viktig å sikre at påtalemyndigheten involveres i spørsmålet om underretning, og at det gir en åpning for at en underretning skal utsettes eller unnlates.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Barnevoldsundersøkelsesloven § 8 første ledd tredje punktum skal lyde:

Påtalemyndigheten kan beslutte at underretning skal utsettes eller unnlates dersom hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør det nødvendig.»

Tiltak for å fremskaffe opplysninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, registrerer at statsråden i sitt brev om lovteknisk bistand viser til behovet for endringer i lovforslaget § 9 tredje ledd om utlån av straffesaksdokumenter. Det er i dag snevre regler om hvem som kan gis innsyn i straffesaksdokumenter. Dette begrunnes med at man ønsker å hindre de uheldige konsekvensene ved at disse deles med andre enn de involverte. Flertallet viser til at statsråden anser det som forsvarlig at man kan åpne for unntak fra dette i konkrete saker, etter beslutning fra påtalemyndigheten.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til statsrådens svarbrev om lovteknisk bistand til komiteen. Dette flertallet kan forstå statsrådens problematisering vedrørende deling av straffesaksdokumenter før en sak er rettskraftig avgjort, men dette flertallet mener at utlån av slike dokumenter til et statlig tilsynsorgan ikke vil utgjøre en omfattende spredning av dokumenter slik statsråden frykter. Dette flertallet forutsetter at man har gode rutiner og prosesser vedrørende utlån av slike dokumenter, slik at dette ikke utgjør en risiko for verken straffeprosessen eller annet.

Dette flertallet vil understreke at § 9 ikke skal benyttes aktivt som en hindring for deling av dokumenter, men snarere utgjøre en sikkerhetsventil dersom det er særlige grunner for at påtalemyndighetene ikke bør dele.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Barnevoldsundersøkelsesloven § 9 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Dersom saken er rettskraftig avgjort eller endelig henlagt, skal politiet etter anmodning låne ut straffesakens dokumenter til Statens helsetilsyn. Påtalemyndigheten kan beslutte at Statens helsetilsyn likevel kan få innsyn på et tidligere tidspunkt med mindre hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør det utilrådelig.

Tredje ledd gjelder ikke materiale som er underlagt formålsbegrensninger etter straffeprosessloven § 216 i, jf. § 215 a fjerde ledd tredje punktum, § 216 m sjette ledd, § 216 o femte ledd første punktum og § 222 d femte ledd andre punktum. Statens helsetilsyn skal ikke motta saksopplysninger som er unntatt fra innsyn etter straffeprosessloven § 242 a, eller som er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen. Statens helsetilsyn skal ikke motta dokumenter som inneholder opplysninger som kan føre til at identiteten til vitner som har forklart seg anonymt, jf. straffeprosessloven § 130 a eller § 234 a, blir kjent for Statens helsetilsyn.

Proposisjonens lovforslag § 9 fjerde og femte ledd blir femte og sjette ledd.»

Evaluering

Komiteen viser til at regjeringen er tydelig på at ordningen skal evalueres. Komiteen mener dette er avgjørende for å sikre at ordningen fungerer i henhold til intensjonen. Før ordningen evalueres, må det foreligge et tilstrekkelig grunnlag for å høste erfaringer.

Komiteen mener at evalueringen spesielt må se på tolkningen av § 4 om omsorgssvikt. Flere høringsinstanser har pekt på en bekymring over at tolkningen av denne paragrafen er for snever, samtidig kan en bredere tolkning av denne paragrafen utfordre hensikten med ordningen, og føre til økt tilfang av saker.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barnevoldsundersøkelsesloven og dens formål evalueres. Evalueringen skal gjennomføres når det foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å høste erfaringer av lovens virkning, fortrinnsvis tre år etter ikrafttredelse av loven. Det bør blant annet vurderes om tolkningen av § 4, som omhandler omsorgssvikt, er for snever. Stortinget ber regjeringen orientere Stortinget om resultatene av evalueringen på egnet måte.»